Gå til innhold

Foto

Sliter litt med hva jeg skal gjøre, livet som deprimert(?)


14 svar i denne tråden

#1 AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

    Anonym bruker

  • Anonym
  • 53 820 innlegg
  •   20. desember 2010

Skrevet 10. september 2019 - 21:24

Hei. Jeg lurer på om noen har noen tips til hva jeg burde gjøre... Sliter litt med konsentrasjon og nedstemthet, som resulterer i at jeg ikke får gjort det jeg skal. Stryker mest sannsynlig i alle fagene til høsten.. (og strøk to i våres). Vet ikke om jeg bryr meg engang. Uansett, fått henvisning til psykolog, men det er ikke før om 6 måneder. (jepp, det er meg fra deppetråden) Hva skal jeg gjøre i mellomtiden?

Har prøvd å tenke opp noen alternativer...

- fortsette som nå; håpe og arbeide for at det skal bli bedre... vel, det har jeg gjort i et halvt år+ og har ikke fungert... 

- oppsøke privat psykolog - men, dyrt. 

- spørre fastlegen om midlertidig løsning; antideppresiva? bare prøve... eller andre råd...

- slutte på studiet (får jo fortsatt studielån for dette semesteret? eller for de månedene jeg har gått til nå). men må da finne en jobb, noe jeg ikke tror er lett i denne byen. Har nettopp fått én, men tror ikke jeg klarer å gjennomføre, samt er kun 15000, så rekker ikke akkurat ut høsten.. Må bli værende fordi kontrakten gjelder for ett år



Anonymous poster hash: 2829b...d29
  • 0
AnonymDiskusjon er en virtuell bruker opprettet av administratorene som alle anonymiserte innlegg kobles til i stedet for den egentlige brukeren.

#2 AnnonymG

AnnonymG

    Bruker

  • Medlemmer
  • 893 innlegg
  •   19. mars 2014

Skrevet 10. september 2019 - 21:42

I den fasen du er i nå trenger du helt sikkert hjelp fra noen. Det å være deprimert kan være vanskelig og det fornuftige kommer ofte til kort. Man burde ha gjort noe gøy, man burde stått opp tidlig, laget mat selv, truffet venner og trent. Men logikken og fornuften blir som den blir og depresjonen tar overhånd. Hvis man ikke er der at man gjør noe godt for seg selv, på tross av at man er klar over at man burde, så vil hjelp og støtte være et godt middel på veien. 

 

Privat psykolog er dyrt - men hvis det er dette som får deg opp på beina, så må man overveje om penger er verdt å ikke bli frisk.


  • 2

#3 Emancipate

Emancipate

    Bruker

  • Medlemmer
  • 13 333 innlegg
  •   22. mars 2006

Skrevet 10. september 2019 - 22:49

Hva med en app? https://www.depresjo...epresjonsappen/

Disclaimer: Jeg har ikke prøvd den selv.
  • 0

#4 Taurean

Taurean

    Bruker

  • Medlemmer
  • 5 068 innlegg
  •   14. november 2012

Skrevet 10. september 2019 - 22:51

Studerer du med noe du har interesse for? Kartlegg dine interesser. Hva ville du gjort om du hadde 100 millioner kroner? Reflektér over det spørsmålet dag etter dag, og gravitér mot det som vekker interessen din mest.

 

Så kan du også tenke sånn at hvis du studerer med noe du har interesse for, hvis du får deg jobb innen det faget innen uoverskuelig fremtid, så la oss si du tjener 400 000 i året før skatt, så skal du jobbe i ca 40 år = 16 millioner kroner gjennom et helt liv. Så du er egentlig millionær allerede, du må bare gjøre jobben først.

 

Men alt er relativt. Tenk på idrettsutøvere, de har et helt nettverk rundt seg av støtte, som får betalt bare for å holde dem på beina, på alle måter. Så da kan ett mål være å begynne å ta del i noen interesser som du gjør bare for moro skyld, for å interagére med andre, utenfor bare plikt og jobb.


  • 0

"So do you feel more vulnerable after these attacks (in France)?" Lemmy: "You've always been vulnerable, you're always gonna be vulnerable. Every day you go out the house you're vulnerable. You're inches from diving under a bus, or someone hitting you over your head for your money, you know? Nothing is safe! Everyone seems to be obsessed with safety! Well, nothing's safe, okay? Nothing. Make the most of it while you're safe, now! You won't be tomorrow, maybe.


#5 AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

    Anonym bruker

  • Anonym
  • 53 820 innlegg
  •   20. desember 2010

Skrevet 10. september 2019 - 23:03

Hva ville du gjort om du hadde 100 millioner kroner? Reflektér over det spørsmålet dag etter dag, og gravitér mot det som vekker interessen din mest.


bli værende inne alene he he... Er vel kanskje derfor man må reflektere fra dag til dag..

 

Så da kan ett mål være å begynne å ta del i noen interesser som du gjør bare for moro skyld, for å interagére med andre, utenfor bare plikt og jobb.

 

litt av problemet er at jeg føler ikke jeg har noen interesser lenger, klarer ikke fokusere på å gjøre noe for "moro skyld" i fem minutter engang.

men å prøve i fem minutter er vel bedre enn ingenting.

 

 

 

Hva med en app? https://www.depresjo...epresjonsappen/

Disclaimer: Jeg har ikke prøvd den selv.

 

Takk! kanskje jeg sjekker ut.

 

 

I den fasen du er i nå trenger du helt sikkert hjelp fra noen. Det å være deprimert kan være vanskelig og det fornuftige kommer ofte til kort. Man burde ha gjort noe gøy, man burde stått opp tidlig, laget mat selv, truffet venner og trent. Men logikken og fornuften blir som den blir og depresjonen tar overhånd. Hvis man ikke er der at man gjør noe godt for seg selv, på tross av at man er klar over at man burde, så vil hjelp og støtte være et godt middel på veien. 

 

Privat psykolog er dyrt - men hvis det er dette som får deg opp på beina, så må man overveje om penger er verdt å ikke bli frisk.

 

Ja. Får se. Kan jo eventuelt bare sjekke ut en time.... Eventuelt bare for noe veiledning til hva jeg kan gjøre mens jeg venter..



Anonymous poster hash: 2829b...d29
  • 0
AnonymDiskusjon er en virtuell bruker opprettet av administratorene som alle anonymiserte innlegg kobles til i stedet for den egentlige brukeren.

#6 AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

    Anonym bruker

  • Anonym
  • 53 820 innlegg
  •   20. desember 2010

Skrevet 10. september 2019 - 23:04

Studerer du med noe du har interesse for?

 

 

Og svaret her er nei. Kanskje? Jeg aner ikke lenger hva jeg har interesse for, dessverre



Anonymous poster hash: 2829b...d29
  • 0
AnonymDiskusjon er en virtuell bruker opprettet av administratorene som alle anonymiserte innlegg kobles til i stedet for den egentlige brukeren.

#7 Taurean

Taurean

    Bruker

  • Medlemmer
  • 5 068 innlegg
  •   14. november 2012

Skrevet 11. september 2019 - 00:40

 

bli værende inne alene he he... Er vel kanskje derfor man må reflektere fra dag til dag..

 

litt av problemet er at jeg føler ikke jeg har noen interesser lenger, klarer ikke fokusere på å gjøre noe for "moro skyld" i fem minutter engang.

men å prøve i fem minutter er vel bedre enn ingenting.

 


Anonymous poster hash: 2829b...d29

 

 

 

Og svaret her er nei. Kanskje? Jeg aner ikke lenger hva jeg har interesse for, dessverre



Anonymous poster hash: 2829b...d29

 

 

1) Ja, har du hatt noen, foreldre eller andre, som har prata litt med deg om det her? Altså livsinteresser, lidenskapelige fagområder og slike ting? Det er ofte gjerne derfor det blir depresjon, fordi man ikke har blitt inspirert av noen man bryr seg om. Har du fått noe positiv støtte opp igjennom? Det er dette man lærer om i selvledelseskurs, å inspirere -seg selv-. Det er sånn man holder seg gående. Men å lære dette når man aldri har blitt lært det, tar tid.

 

2) Jeg tenkte på det i stad, kanskje du er utbrent og trenger en skikkelig ferie? Bare reise bort til sol og bad for et par uker bare for å slippe unna plikter og ansvar for en stund?

 

3) Hva med svømming og badeland? Digg å være i vann og bare flyte rundt ^^ og svømme litt. Kanskje litt badstue. Man blir liksom renset og drenert for energi, da sover man bra etterpå.

 

For min del så kjøpte jeg meg elsparkesykkel i vår, beste investeringen jeg har gjort på veldig lenge. Er så mye lettere å komme seg ut og gjøre ting, og det er befriende å få litt vind i ansiktet også, og frisk luft. Man kan komme seg langt av gårde og utforske nye byområder, noe som er litt artig. Det fjerner stress fra daglige gjøremål, sykle og puste og pese i diesel- og ekssostøv med 10 kg varer på rygg og håndtak ^^ Nå går det mot vinter da, men hvis det er mildt (over 0 grader) så kan den brukes, hvis man kler på seg.

 

Riktig mat er viktig. Ta litt interesse i å lage grunnleggende næringsrik og velsmakende mat. Styr unna ferdigmat, det er tappet for næring og har bare kalorier, mettet fett og salt i seg. Første steg til depresjon. Lag deg fiskesuppe med grovbrød med meierismør ved siden av, en skikkelig næringsboost! Lapskausblanding 1 kg koster 20 kr, torskefilet og laksefilet dypfryst koster ca 90 kr/kg, grønnsaksbuljong, salt, pepper og dill. Kiwi er billigst.

 

Sørg for at du sover godt, at det er helt mørkt i rommet til du våkner, at det ikke er noen støy som forstyrrer søvnen. Tips er silikonbaserte ørepropper og øyemaske.


Dette innlegget har blitt redigert av Taurean: 11. september 2019 - 00:44

  • 0

"So do you feel more vulnerable after these attacks (in France)?" Lemmy: "You've always been vulnerable, you're always gonna be vulnerable. Every day you go out the house you're vulnerable. You're inches from diving under a bus, or someone hitting you over your head for your money, you know? Nothing is safe! Everyone seems to be obsessed with safety! Well, nothing's safe, okay? Nothing. Make the most of it while you're safe, now! You won't be tomorrow, maybe.


#8 dingenogdubben

dingenogdubben

    Bruker

  • Medlemmer
  • 116 innlegg
  •   5. august 2014

Skrevet 11. september 2019 - 06:23

Jeg vet ikke hvor du studerer, men ofte finnes det gratis alternativer med kort ventetid med psykolog for studenter :) 


  • 0

#9 Isbilen

Isbilen

    Bruker

  • Medlemmer
  • 22 077 innlegg
  •   30. januar 2005

Skrevet 11. september 2019 - 07:29

Studentsamskipnaden din har vel en psykolog du kan oppsøke på rimelig kort varsel? Det er ganske vanlig å bli deppet under studiene.


  • 0

#10 Seigmann99

Seigmann99

    Bruker

  • Medlemmer
  • 88 innlegg
  •   26. august 2014

Skrevet 11. september 2019 - 07:43

Her var det mange gode råd mot depresjon; det å trene godt, spise sunt (helst mye plantebasert) og sove nok (og på riktige tidspunkt) veldig viktig under en depresjon, selv om det er kanskje akkurat da at det er ekstra vanskelig å opprettholde disse vanene. Men det hjelper definitivt, det kan jeg si av egen erfaring - samme for dritt det måtte føles å skulle ta den joggeturen, så vil det hjelpe (om ikke med en gang, så i hvert fall på lang sikt). 

 

Jeg håper ikke disse rådene høres ut som mas, eller kanskje de virker ganske ubetydelige? Det kan være lett å tenke sånn under en depresjon, og ironisk nok er det nok da man trenger disse vanene som mest. Depresjon går ofte ut på at ting føles litt meningsløst, det som før hadde betydning har det ikke lenger, man har ikke noe mål/fremtidsutsikter i livet, man har rett og slett mistet kontroll over eget liv. Ta en dag av gangen, øv deg på å være til stede her og nå, fokuser på ting du kan gjøre i dag.

 

Vil også anbefale deg å prate med noen. Enten noen i familien, eller en nær venn. Ikke tenk at det blir for belastende, at de ikke tåler det, folk tåler å høre at man er deprimert. For det er kanskje det største problemet med depresjon; at man går inne med en masse tanker, som på mange måter får leve sitt eget liv i hodet ditt. 

 

Nå vil jeg også bare si at jeg selvfølgelig ikke kjenner deg, eller vet hva du går igjennom (alle opplever det jo forskjellig), men håper i hvert fall at du kjenner deg litt igjen! :)


  • 1

#11 Pliscin

Pliscin

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 050 innlegg
  •   25. november 2007

Skrevet 11. september 2019 - 07:47

Det er et vanskelig problem å forholde seg til. Noen ganger er det en selv som er problemet, andre ganger er det mijløet rundt. For det første hva tror du er årsaken? Og føler du deg bedre ved å være ute i naturen og kjenne på frihet?


  • 0

"There is a superhero in all of us, we just need the courage to put on the cape." 

- Superman


#12 diskusjon501

diskusjon501

    Bruker

  • Medlemmer
  • 56 innlegg
  •   14. juni 2019

Skrevet 11. september 2019 - 07:57

Jeg tror antidepressiva kan hjelpe mot lav interesse for ting. Har selv fått det på resept og det har hjulpet litt. Men dessverre så kom det altfor sent, skulle ha hatt det for mange år siden i skolesammenheng. Det betyr dog ikke at alt håp er ute, bare litt bittert. Så bare kjører man på videre i livet


  • 0

#13 Kovalevskaja

Kovalevskaja

    Bruker

  • Medlemmer
  • 503 innlegg
  •   5. november 2015

Skrevet 11. september 2019 - 08:24

Takk for alle svar folkens! Prøver selvfølgelig å gjøre alle de riktige tingene, men føler meg fortsatt "skrudd av". Tro meg, dette har pågått i flere og, og jeg har virkelig prøvd alt jeg kan finne på selv, derfor jeg nå har funnet ut at jeg må oppsøke profesjonell hjelp. Men siden jeg fortsatt gjør "riktige ting", så er jo det samtidig en indikasjon på at jeg ikke er deprimert?

 

 

 

Det er et vanskelig problem å forholde seg til. Noen ganger er det en selv som er problemet, andre ganger er det mijløet rundt. For det første hva tror du er årsaken? Og føler du deg bedre ved å være ute i naturen og kjenne på frihet?

 

Vel, føler ikke det er noen årsak til å føle meg slik... Trenger hjelp til å finne ut det. Eller så er det så enkelt at det bare er slik, vet ikke.

Ja, men dessverre har jeg ikke mulighet til å leve slik...

 

 

 

Jeg vet ikke hvor du studerer, men ofte finnes det gratis alternativer med kort ventetid med psykolog for studenter :)

 

 

 

Studentsamskipnaden din har vel en psykolog du kan oppsøke på rimelig kort varsel? Det er ganske vanlig å bli deppet under studiene.

 

Takk! Skal prøve å sjekke det ut.


  • 0

#14 Kovalevskaja

Kovalevskaja

    Bruker

  • Medlemmer
  • 503 innlegg
  •   5. november 2015

Skrevet 11. september 2019 - 12:59

Glemte anonym ja! Men det er ikke så farlig, er vel ca ingen som vet hvem jeg er irl uansett. Burde ikke være så ille å snakke om at man sliter psykisk uansett, men her er jeg, da.

 

Angående at man burde snakke med noen. Hva skal det bety? Jeg aner ikke hvordan jeg holder samtaler med andre mennesker lenger.. Eller, jeg snakker ganske ofte med moren min. Så jeg vet jo det. Samtalen i dag fikk en negativ slutt hvor jeg hadde at anfall på lik linje med en treåring hvor jeg klaget over hvor lei jeg er av å være her. Eller jeg sa det på en helt normal måte, bare at jeg gren. Så la jeg på. Ville sende melding og beklage at jeg er en så dårlig datter. Eller, at jeg beklager at jeg fortsetter å være en dårlig datter, men det er så vanskelig å ta livet sitt, sorry. Men hvorfor tenker jeg slik? Konstruerer jeg det bare? VIL jeg bare bli verre? Jeg vil at det skal føles reelt? Men for det meste føler jeg at jeg ikke tenker noe. Jaja, uansett. Kanskje jeg kontakter sit, men det føles så meningsløst. Jeg har ikke noe å si til noen? Men jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Men har bestilt ny time hos lege for å spørre hva jeg burde gjøre i mellomtiden. Så kanskje jeg prøver sit. 


  • 0

#15 Taurean

Taurean

    Bruker

  • Medlemmer
  • 5 068 innlegg
  •   14. november 2012

Skrevet 11. september 2019 - 13:46

Du prøver å gjøre deg kjent med, og forstå de vanskelige følelsene. Det er normalt, og en forsvarsmekanisme. Du -vil- ikke deg selv vondt, men du prøver å herde deg for å tåle det.

Det du spør om først i siste post om å snakke med andre, dreier seg bare om generell kontakt med andre mennesker. Det jeg skrev om støttenettverk; Hvis du hadde hatt flere mennesker rundt deg som bare var der for deg, for å inspirere og motivere deg, så ville du med stor sannsynlighet ikke følt deg så deprimert som du tydeligvis gjør.
  • 0

"So do you feel more vulnerable after these attacks (in France)?" Lemmy: "You've always been vulnerable, you're always gonna be vulnerable. Every day you go out the house you're vulnerable. You're inches from diving under a bus, or someone hitting you over your head for your money, you know? Nothing is safe! Everyone seems to be obsessed with safety! Well, nothing's safe, okay? Nothing. Make the most of it while you're safe, now! You won't be tomorrow, maybe.



0 bruker(e) leser denne tråden

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere