Gå til innhold

Foto

Hvordan går man frem når man skal spørre om hvorfor man ikke blir invitert?


6 svar i denne tråden

#1 AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

    Anonym bruker

  • Anonym
  • 53 560 innlegg
  •   20. desember 2010

Skrevet 14. juni 2019 - 14:35

Jeg har 2-3 nære venner, Men kjenner en god del andre folk som også er venner, Personer som jeg har kjent hele mitt liv, folk jeg har vært på fest med, turer med osv. Men nå i den siste tiden har jeg ikke blitt invitert med på ting, De har dratt på lokale "festivaler" og fester osv uten at jeg har blitt invitert.

 

en av mine nærme venner har blitt inviter via via, så det er vanskelig for vedkommende og skal dra med seg enda fler, det er jo litt begrenset hvor langt sånn "venners venner" invitasjoner kan gå, da han allerede er en av dem. 

 

Så hvorfor blir ikke jeg invitert? 

 

Hvordan skal jeg gå frem og spørre om noe slikt? Jeg vet ikke hvorfor, jeg har ikke noen følelse av at folk misliker meg, ikke blir jeg ugrei i fylla, og ikke er jeg noen snylter. jeg betaler for meg, og for andre noen ganger, Jeg har jo kjent disse menneskene lenge, skjønner ikke hvorfor jeg plutselig skal bli utelatt.

 

Jeg har jo ikke merket  noe til dette før, men når man først hører om at en gjeng skal finne på noe og du selv ikke hører noen ting så er det faktisk veldig mye mer sårt en jeg skulle tru. Det er faktisk veldig leit og sitte alene når du vet at folk du koser deg sammen med er ute og har det gøy.



Anonymous poster hash: 64009...442
  • 1
AnonymDiskusjon er en virtuell bruker opprettet av administratorene som alle anonymiserte innlegg kobles til i stedet for den egentlige brukeren.

#2 coffeee

coffeee

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 756 innlegg
  •   19. mai 2012

Skrevet 14. juni 2019 - 15:02

Spiller det noen rolle hva som er årsaken? Antakelig synes de du er for kjip, og velger ikke å invitere deg. Det betyr selvsagt ikke at du faktisk er kjip. Venner er noe som kommer og går, du bør kutte folk som behandler deg dårlig ut av livet ditt og aldri se deg tilbake. Å mase seg til å bli invitert eller å innta den offerrolle du legger opp til ved å spørre, er bare patetisk. Folk vil henge med interessante folk, som har selvtillit og ikke er patetiske. Jeg er over 30 år gammel, og de aller fleste vennene jeg har i dag hadde jeg ikke for tre år siden. De vennene jeg hadde for 5 år siden har jeg ikke nødvendigvis i dag. Hadde aldri i livet gjort meg så liten at jeg spurte noen om hvorfor de ikke ville ha meg med på noe. Kutt dem ut og få deg et liv.

Dette innlegget har blitt redigert av coffeee: 14. juni 2019 - 15:02

  • 6

#3 Kasp0me

Kasp0me

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 029 innlegg
  •   7. januar 2009

Skrevet 14. juni 2019 - 23:46

Er noe enig med deg Coffeee, men synes du ser litt hardt på "matematikken" i den sosiale formelen din. Hva med de som er følelsesfolk eller de som ikke er like kalkulerte over valg i livet? For noen er dette enkelt, for andre ikke.
Jeg er av den som kjenner meg igjen i trådstarter og skjønner sårheten. Jeg spurte en kamerat som ikke inviterte meg i bursdagsfesten sin men alle andre i "gjengen". Jeg spurte hvorfor og han sa at jeg som oftest ble midtpunktet på festene og han ønsket og være det på denne dagen. Jeg skjønte jo selvfølgelig ingenting, men lettet av svaret. Han sa også at det ikke var noe problem mellom oss, men han ville at denne dagen skulle være hans.
Greit nok tenkte jeg, litt forvirra, men ser jeg på det nå så forstår jeg det. Sosiale erfaringer kommer gjennom hele livet. 

Bare spør du! Ville jeg gjort. Da får du vertfall ro, kan hende de faktisk tror du er invitert? You never know, kan bare være en bagatell. 


  • 4

Absinthe collector / Guitarist / Drummer / Basist / Singer / Producer / Hunter / Gamer


#4 Taurean

Taurean

    Bruker

  • Medlemmer
  • 4 805 innlegg
  •   14. november 2012

Skrevet 14. juni 2019 - 23:57

Hvis det virkelig betyr noe for deg, og hvis du er 100% sikker, så send en melding der du spør direkte, genuint og ærlig hvorfor de gjør som de gjør. Da finner du ut.

 

Hadde noen jeg hang med før. Sluttstreken kom da jeg spurte dem om jeg kunne ha pc'en stående der da jeg ikke hadde noe fast sted å bo, for å henge litt der og spille av og til. De bodde et stykke unna der jeg hadde "fast" bopel. Etter 1 måned slang de en strømregning på 3600 kr på bordet, der de forlangte temmelig strengt at jeg skulle betale 1/4 (de var 3 stk i en leilighet), fordi jeg hadde hatt pc'en stående der. Sa jeg måtte tenke litt på det, "Nei, vi skal ha det nå!" Så fornærmet har jeg aldri blitt. Jeg spurte direkte og veldig ærlig til å begynne med om dette gikk greit eller om de skulle ha noe for det, plutselig får jeg den holdningen! Hvor mange watt trekker en pc og en skjerm over en måned? Bare bullshit. Jeg skulle gjerne blitt med å betale litt hvis de hadde vært ærlige da jeg tok dette opp.

 

Så man lærer om folk man kjenner over tid og man må ta sine valg. Aldri bli såret over manipulative folk.


Dette innlegget har blitt redigert av Taurean: 15. juni 2019 - 00:02

  • 3

Vi må ha en plan.

 

Spite, spite, shine your light!


#5 BuffyAnneSummers

BuffyAnneSummers

    Bruker

  • Medlemmer
  • 12 966 innlegg
  •   5. februar 2011

Skrevet 15. juni 2019 - 08:40

Hva er egentlig problemet? At de har ett vennskap som ikke inkluderer deg? På samme måte som ditt vennskap på ett personlig nivå er mellom deg og den andre personen? 

Du virker litt for eiersyk for å være ærlig. Selv da jeg var ung tenåring klarte jeg fint å dele på bestevenninna mi, null sjalusi eller tanker om at jeg ble holdt utenfor. Nå er situasjonen deres annerledes siden alle er venner, men de har også lov til å ha ett vennskap og finne på ting uten deg, og du kan finne på ting med enkeltepersoner også uten å inkludere hele gjengen hele tiden. 

Ellers åpner du opp kjeften din når de prater om gjøre ting og du får vite om det og si at du kunne tenke deg å bli med også, hvis du absolutt har lyst til å bli med. Ta ansvar for din egen deltagelse. 


Dette innlegget har blitt redigert av BuffyAnneSummers: 15. juni 2019 - 08:40

  • 1

"In a time of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act" - George Orwell


#6 BuffyAnneSummers

BuffyAnneSummers

    Bruker

  • Medlemmer
  • 12 966 innlegg
  •   5. februar 2011

Skrevet 15. juni 2019 - 08:44

Hvis det virkelig betyr noe for deg, og hvis du er 100% sikker, så send en melding der du spør direkte, genuint og ærlig hvorfor de gjør som de gjør. Da finner du ut.

 

Hadde noen jeg hang med før. Sluttstreken kom da jeg spurte dem om jeg kunne ha pc'en stående der da jeg ikke hadde noe fast sted å bo, for å henge litt der og spille av og til. De bodde et stykke unna der jeg hadde "fast" bopel. Etter 1 måned slang de en strømregning på 3600 kr på bordet, der de forlangte temmelig strengt at jeg skulle betale 1/4 (de var 3 stk i en leilighet), fordi jeg hadde hatt pc'en stående der. Sa jeg måtte tenke litt på det, "Nei, vi skal ha det nå!" Så fornærmet har jeg aldri blitt. Jeg spurte direkte og veldig ærlig til å begynne med om dette gikk greit eller om de skulle ha noe for det, plutselig får jeg den holdningen! Hvor mange watt trekker en pc og en skjerm over en måned? Bare bullshit. Jeg skulle gjerne blitt med å betale litt hvis de hadde vært ærlige da jeg tok dette opp.

 

Så man lærer om folk man kjenner over tid og man må ta sine valg. Aldri bli såret over manipulative folk.

Kan visst gøre seg merket på strømregningen, men IKKE så mye.. Snakk om under 100 kr enn 1000. Drittfolk. 


  • 1

"In a time of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act" - George Orwell


#7 Røsslyngen

Røsslyngen

    Bruker

  • Medlemmer
  • 503 innlegg
  •   14. mars 2018

Skrevet 7. juli 2019 - 00:32

Er noe enig med deg Coffeee, men synes du ser litt hardt på "matematikken" i den sosiale formelen din. Hva med de som er følelsesfolk eller de som ikke er like kalkulerte over valg i livet? For noen er dette enkelt, for andre ikke.
Jeg er av den som kjenner meg igjen i trådstarter og skjønner sårheten. Jeg spurte en kamerat som ikke inviterte meg i bursdagsfesten sin men alle andre i "gjengen". Jeg spurte hvorfor og han sa at jeg som oftest ble midtpunktet på festene og han ønsket og være det på denne dagen. Jeg skjønte jo selvfølgelig ingenting, men lettet av svaret. Han sa også at det ikke var noe problem mellom oss, men han ville at denne dagen skulle være hans.
Greit nok tenkte jeg, litt forvirra, men ser jeg på det nå så forstår jeg det. Sosiale erfaringer kommer gjennom hele livet. 

Bare spør du! Ville jeg gjort. Da får du vertfall ro, kan hende de faktisk tror du er invitert? You never know, kan bare være en bagatell. 

Enig. Spesielt om dette skjer gjentatte ganger og hvis trådstarter er den eneste som ikke blir invitert, det kan jeg forstå oppleves sårt. Jeg synes det er litt dårlig gjort å ikke være åpen om man f.eks. føler at man har gått videre (har vokst ifra hverandre) eller hvorfor man ikke har invitert noen  som det er rimelig å forvente å invitere. 


  • 1


0 bruker(e) leser denne tråden

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere