INTERVJU: – Tyskerbarnas skjebne var grusom

[Petter Lønningen]

Norsk spillstudio lot seg inspirere av Tamagotchi da de lagde dokumentarspill om tyskerbarna.

INTERVJU: – Tyskerbarnas skjebne var grusom

[gulpetter]

Skal nok ikkje sjå vekk i frå at eg kjøper dette, det virkar litt meir vaksent enn det typiske "adopter ein søt figur og pass på å mate den på rette tidspunkt"-spela.

[Erlink]

Spent på om de evner å formidle noe nytt eller evner å formidle noe på en ny måte. Klarer de det, så har dette et potensiale for å bli starten på videreutvikling av spillsjangeren. Ønsker innsatsen velkommen

[Thalboo]

En jæfli god bok da med andre ord

[Misky]

Kan jeg spørre, hvorfor akkurat denne utsatte gruppen? Man befinner seg faktisk litt på tynn is når man tar virkelige folks skjebner, og lager "tamagotchi" av dem. Selv om spillet visstnok er ment til å undervise, så kan lett slike ting bli "memes" og annet. Da lurer jeg litt på det etiske rundt det hele.

[Vice]

Definitivt et viktig tema, men for meg høres det altfor trist og mørkt ut til at jeg selv vil bruke det som underholdning. Jeg vil i utgangspunktet at spill skal være oppmuntrende. Det kom et spill for noen år siden som omhandlet det å miste et lite barn til kreftsykdom. Virket svært interessant men altfor trist til at jeg "våget" å spille det.

[Belfaborac]

Kan jeg spørre, hvorfor akkurat denne utsatte gruppen? Man befinner seg faktisk litt på tynn is når man tar virkelige folks skjebner, og lager "tamagotchi" av dem. Selv om spillet visstnok er ment til å undervise, så kan lett slike ting bli "memes" og annet. Da lurer jeg litt på det etiske rundt det hele.

 

Imidlertid kan man rette nøyaktig de samme innvendingene mot absolutt hva det skal være.  Skulle man ta denslags innvendinger inn over seg kunne man aldri lage noe spill basert på virkelige hendelser.

[Petter Lønningen]

Definitivt et viktig tema, men for meg høres det altfor trist og mørkt ut til at jeg selv vil bruke det som underholdning. Jeg vil i utgangspunktet at spill skal være oppmuntrende. Det kom et spill for noen år siden som omhandlet det å miste et lite barn til kreftsykdom. Virket svært interessant men altfor trist til at jeg "våget" å spille det.

 

Du tenker på That Dragon, Cancer? Skjønner hva du mener, jeg utsatte selv lenge å spille det. Men ga det et forsøk til slutt, og det var en rimelig sterk spillopplevelse. Det er av den typen spill som du vet vil gjøre vondt, men som du i ettertid er glad for at du har spilt.

 

Dette er ikke like mørkt, og her kan du på en måte påvirke hvordan det går i enda større grad. Kommer nok en anmeldelse rundt release!

[Misky]

 

Kan jeg spørre, hvorfor akkurat denne utsatte gruppen? Man befinner seg faktisk litt på tynn is når man tar virkelige folks skjebner, og lager "tamagotchi" av dem. Selv om spillet visstnok er ment til å undervise, så kan lett slike ting bli "memes" og annet. Da lurer jeg litt på det etiske rundt det hele.

 

Imidlertid kan man rette nøyaktig de samme innvendingene mot absolutt hva det skal være.  Skulle man ta denslags innvendinger inn over seg kunne man aldri lage noe spill basert på virkelige hendelser.

 

 

Et spill basert på virkelige hendelser er èn ting, å fremstille tyskerbarn som en tamagotchi (virtuelt kjæledyr) er kanskje noe annet? Tviler på at vi hadde fått et tilsvarende spill som f.eks het "My little Syrian Refugee", da hadde vel folk sett det problematiske rundt akkurat det fra et etisk ståsted. 

[Maabren]

Kor djupt er dette spillet, dvs kan tyskerbarnet ta sitt eget liv, skade andre, forsvare seg sjølv, rømme osv? Eller er det bare sånn light-versjon?

[RRhoads]

 

Et spill basert på virkelige hendelser er èn ting, å fremstille tyskerbarn som en tamagotchi (virtuelt kjæledyr) er kanskje noe annet? Tviler på at vi hadde fått et tilsvarende spill som f.eks het "My little Syrian Refugee", da hadde vel folk sett det problematiske rundt akkurat det fra et etisk ståsted. 

 

Nei, dette spillet fremstiller ikke barn som tamagotchis. Det bruker bare noe av den samme spillmekanikken, og er derfor inspirert av de spillene. Hvis du vil vite mer om spillet, kan du ta deg bryet med å lese artikkelen du kommenterte.

[CathInShadow]

Kan jeg spørre, hvorfor akkurat denne utsatte gruppen? Man befinner seg faktisk litt på tynn is når man tar virkelige folks skjebner, og lager "tamagotchi" av dem. Selv om spillet visstnok er ment til å undervise, så kan lett slike ting bli "memes" og annet. Da lurer jeg litt på det etiske rundt det hele.

 

Hei, jeg er en av utviklerne på spillet My Child Lebensborn.

 

Som Vice sier er dette er absolutt et følelsesladet spill som kan være vanskelig å spille. Vi håper at vi har klart å skape en opplevelse som fokuserer på de positive elementene, den innflytelsen du kan ha selv på barnet. Det å være "a force for good" når få andre er det.

 

Misky, vi har valgt denne gruppen fordi det er en del av vår egen historie. Noe som skjedde i vårt land, med våre barn og vi føler at deres historie fortjener å bli fortalt. Dette er også en tematikk som fremdeles er relevant med dagens krigsbarn-problematikk. Og som Belfaborac sier så vet vi at vi må akseptere risikoen som kommer fra å lage spill basert på virkelige hendelser.

 

Jeg skjønner absolutt skepsisen til "Tamagotchi" og denne type tematikk. Vi har vært veldig varsomme med å ikke skulle skape et spill som på noen måte bagateliserer det Lebensborn barna gikk igjennom. Vi er også i direkte kontakt med gjenlevende Lebensborn-barn, og vi har deres støtte i å fortelle historiene deres på denne måten.

 

Som RRhoads sier, så er vi blitt inspirert av sjangeren og måten den trekker spilleren inn i en omsorgsrolle.

Sjangeren i seg selv er ofte overfladisk, men den har mange uutforskede spillmekanikker.

 

Maabren lurte på dette med død i spillet. Jeg kommer ikke gå så dypt inn her på hva som skjer i spillet, det er mye tung tematikk men vi vil aldri la barnet dø. Dersom spilleren spiller uaktsomt med intensjon om å skade barnet, vil man tape som forelder.

 

Tusen takk for engasjementet rundt tematikken!

[Maabren]

 

Kan jeg spørre, hvorfor akkurat denne utsatte gruppen? Man befinner seg faktisk litt på tynn is når man tar virkelige folks skjebner, og lager "tamagotchi" av dem. Selv om spillet visstnok er ment til å undervise, så kan lett slike ting bli "memes" og annet. Da lurer jeg litt på det etiske rundt det hele.

Hei, jeg er en av utviklerne på spillet My Child Lebensborn.

 

Som Vice sier er dette er absolutt et følelsesladet spill som kan være vanskelig å spille. Vi håper at vi har klart å skape en opplevelse som fokuserer på de positive elementene, den innflytelsen du kan ha selv på barnet. Det å være "a force for good" når få andre er det.

 

Misky, vi har valgt denne gruppen fordi det er en del av vår egen historie. Noe som skjedde i vårt land, med våre barn og vi føler at deres historie fortjener å bli fortalt. Dette er også en tematikk som fremdeles er relevant med dagens krigsbarn-problematikk. Og som Belfaborac sier så vet vi at vi må akseptere risikoen som kommer fra å lage spill basert på virkelige hendelser.

 

Jeg skjønner absolutt skepsisen til "Tamagotchi" og denne type tematikk. Vi har vært veldig varsomme med å ikke skulle skape et spill som på noen måte bagateliserer det Lebensborn barna gikk igjennom. Vi er også i direkte kontakt med gjenlevende Lebensborn-barn, og vi har deres støtte i å fortelle historiene deres på denne måten.

 

Som RRhoads sier, så er vi blitt inspirert av sjangeren og måten den trekker spilleren inn i en omsorgsrolle.

Sjangeren i seg selv er ofte overfladisk, men den har mange uutforskede spillmekanikker.

 

Maabren lurte på dette med død i spillet. Jeg kommer ikke gå så dypt inn her på hva som skjer i spillet, det er mye tung tematikk men vi vil aldri la barnet dø. Dersom spilleren spiller uaktsomt med intensjon om å skade barnet, vil man tape som forelder.

 

Tusen takk for engasjementet rundt tematikken!

 

 

Tenkte ikkje at vi spillere skulle være uaktsomme med intensjon om å skade barnet. Det er vel meir realismen og kor nærme dykk legger spillet opp mot virkeligheten. Som forelder har man kanskje mislykkast i fleire tilfeller enn eg la opp til(kan tyskerbarnet ta sitt eget liv, skade andre, forsvare seg sjølv, rømme osv) sjølv om man som forelder ikkje fekk med seg det som tippa vektskåla. Mulig du gir svaret i form av at dykk fokuserer på positiv påvirkning og da gjerne ikkje lar ting skli ut.