Slik ser Elon Musk for seg at mennesker skal bo på Mars

[AfterGlow]

Glasskupler og roboter som graver gruver.

Slik ser Elon Musk for seg at mennesker skal bo på Mars

[Simen1]

Gruver/tuneller trengs for å utvinne byggematerialer, blant annet glass til kuplene, men karbonfiber-rammene må så vidt jeg skjønner fraktes fra jorda inntil videre siden det er vanskelig å produsere fra grunnen av uten et stort prosessanlegg. Gruvene vil komme godt med som beskyttende oppholdssted når det er solstormer. Gruvene vil også bidra med jordvarme og som stabilt varmelager. Regner med det kan bli ganske kaldt i glasskuplene på overflaten med mindre det brukes voldsomt med energi på oppvarming. Særlig ettersom det neppe er snakk om trippel-lag isolerruter, men enklere enkeltlags glass som kan produseres lokalt. Steinull kan antagelig produseres lokalt, i hvert fall på sikt. De fleste metaller er ganske vanskelige å lage uten god tilgang på fast karbon.

[LMH1]

Men ble det ikke tatt opp sist de vurderte å ta inn folk som skal bo på mars at de antakelig hadde ikke overlevd lengere en 20 år eller noe slik?

 

http://www.dagbladet.no/2013/12/11/nyheter/dbtv/mars/verdensrommet/30792968/

 

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/12/15/164452/mennesker-skal-leve-og-do-pa-mars-fra-2023

[Simen1]

Men ble det ikke tatt opp sist de vurderte å ta inn folk som skal bo på mars at de antakelig hadde ikke overlevd lengere en 20 år eller noe slik?

Med de så refererer du altså til Mars One, ikke SpaceX, noe som er et helt annerledes konsept. Mars One skulle bare sende en enveis "big brother kapsel" og lage TV-show av det så lenge morroa varer. Space X skal befolke planeten, bygge et bærekraftig samfunn der, med kontinuerlig toveis transport osv. Elon Musk er altså langt mer ambisiøs og har en helt annen plan både for transporten og oppholdet/bosettingen. Prosjektene er så forskjellige at den eneste fellesnevneren jeg finner er destinasjonen.

[J_Gagarin]

Har vært bekymret for Musk før, men nå er det nok i ferd med å gå HELT over styr. Ser ut som han har mistet grepet fullstendig.

[G]

Men må det ikke litt AI til og sluser eller noe sånn, tilfelle det går hull på en glassboble?

[Mathias*]

Men må det ikke litt AI til og sluser eller noe sånn, tilfelle det går hull på en glassboble?

 

Jeg antar det er ganske hardt glass :/

[G]

haha 

[nessuno]

Jeg tipper at man til slutt ender opp med mange underjordiske konstruksjoner (tunneller, haller, rom etc) pga temperatur, behov for strukturell styrke, og ikke minst stråling som Mars kan ikke beskytte noe særlig imot.

Ang materialvalget generelt sett - finnes mange store teorier om både hva skal brukes og hvordan. Nøkkelkonseptet er vel å finne NOE man kan bruke, noe indet hele tatt, så eksotiske materialer som karbonfiber o.l. må man nok vente litt med. Å sette opp en fabrikk for å produsere hva som helst (legeringer, forskjellige typer HC baserte materialer, glass etc) vil kreve at hele fabrikken sendes i deler fra jorden, for ett sted må man begynne og man kan ikke trylle frem noe da man har landet dit, ikke med det første i alle fall. Jeg tror man må nok lande 1000 tonn med all slags utstyr og materialer før man kan se noe som helst produksjon og bygging som man kan betrakte som uavhengig. Koloni er en sak som man ikke forveksle med en temporær misjon.

Å være fullstendig selvforsynt er selvfølgelig mulig, men da må enten Musk finne frem noen usedvanlig store summer selv eller så bør diverse stater hjelpe til.

 

Jeg har to ideer/teorier i denne sammenhengen og begge er nok like mye science fiction og urealistiske; enten så blir vi truet eller faktisk invadert av utenomjordiske vesener og det samler oss (alle mennesker) og da blir slike store prosjekter mulig, eller så tar man for eksempel og minker samtlige forsvarsbudsjetter i alle land med f.eks. 10% og sender disse pengene til en felles pott som da brukes til veldig spesifikke romfartsprosjekter som for eksempel kolonisering, utvikling av nye energikilder for romfart etc. Men som sagt - per dags dato sci fi alt sammen.

[Cyberper]

Jeg tipper at man til slutt ender opp med mange underjordiske konstruksjoner (tunneller, haller, rom etc) pga temperatur, behov for strukturell styrke, og ikke minst stråling som Mars kan ikke beskytte noe særlig imot.

Ang materialvalget generelt sett - finnes mange store teorier om både hva skal brukes og hvordan. Nøkkelkonseptet er vel å finne NOE man kan bruke, noe indet hele tatt, så eksotiske materialer som karbonfiber o.l. må man nok vente litt med. Å sette opp en fabrikk for å produsere hva som helst (legeringer, forskjellige typer HC baserte materialer, glass etc) vil kreve at hele fabrikken sendes i deler fra jorden, for ett sted må man begynne og man kan ikke trylle frem noe da man har landet dit, ikke med det første i alle fall. Jeg tror man må nok lande 1000 tonn med all slags utstyr og materialer før man kan se noe som helst produksjon og bygging som man kan betrakte som uavhengig. Koloni er en sak som man ikke forveksle med en temporær misjon.

Å være fullstendig selvforsynt er selvfølgelig mulig, men da må enten Musk finne frem noen usedvanlig store summer selv eller så bør diverse stater hjelpe til.

 

Jeg har to ideer/teorier i denne sammenhengen og begge er nok like mye science fiction og urealistiske; enten så blir vi truet eller faktisk invadert av utenomjordiske vesener og det samler oss (alle mennesker) og da blir slike store prosjekter mulig, eller så tar man for eksempel og minker samtlige forsvarsbudsjetter i alle land med f.eks. 10% og sender disse pengene til en felles pott som da brukes til veldig spesifikke romfartsprosjekter som for eksempel kolonisering, utvikling av nye energikilder for romfart etc. Men som sagt - per dags dato sci fi alt sammen.

 

Det som er sci-fi idag er science neste dag. Jeg har trua go Musk!

[Cyberper]

Har vært bekymret for Musk før, men nå er det nok i ferd med å gå HELT over styr. Ser ut som han har mistet grepet fullstendig.

 

Tja, han har i en alder av 40 pluss og har allerede revolusjonert romfartsindustrien og er i ferd med å revolusjonere bilindustrien totalt. Så helt på jordet er vel han ikke.

[Simen1]

nessuno: Det mest interessante i mine øyne er hvor mye man klarer å bygge med hvor lite greier fra jorda. Sand og stein er jo åpenbart lett tilgjengelige ressurser det går an å gjøre mye med. Solceller må nok bringes med, men har man sand og energi så kreves det ikke stort mer enn bare det for å lage de første keramikk-klossene og igjen kunne bygge en ovn som kan smelte glass og lage glassgjenstander i allskens former. Litt menneskelig kløkt og roboter så har vi glassproduksjonen i gang. Send en ultralett traktor og gravemaskin så har vi full bygging av tuneller og forming av landskapet også. Glass og tuneller danner grunnlaget for enkle bygninger som faktisk kan være strukturelt sterke nok til å inneholde atmosfæretrykk, beskytte mot stråling (som forsåvidt er et overdrevent problem) og legge grunnlaget for en rekke andre produksjoner. Det er egentlig utrolig mye man kan få til med begrenset utstyr. Likevel, de mest avanserte konstruksjonene som finelektronikk vil neppe la seg produsere på Mars de første tiårene.

[nessuno]

nessuno: Det mest interessante i mine øyne er hvor mye man klarer å bygge med hvor lite greier fra jorda. Sand og stein er jo åpenbart lett tilgjengelige ressurser det går an å gjøre mye med. Solceller må nok bringes med, men har man sand og energi så kreves det ikke stort mer enn bare det for å lage de første keramikk-klossene og igjen kunne bygge en ovn som kan smelte glass og lage glassgjenstander i allskens former. Litt menneskelig kløkt og roboter så har vi glassproduksjonen i gang. Send en ultralett traktor og gravemaskin så har vi full bygging av tuneller og forming av landskapet også. Glass og tuneller danner grunnlaget for enkle bygninger som faktisk kan være strukturelt sterke nok til å inneholde atmosfæretrykk, beskytte mot stråling (som forsåvidt er et overdrevent problem) og legge grunnlaget for en rekke andre produksjoner. Det er egentlig utrolig mye man kan få til med begrenset utstyr. Likevel, de mest avanserte konstruksjonene som finelektronikk vil neppe la seg produsere på Mars de første tiårene.

 

Tror du skal sette deg litt inn i hva produksjon av glass innebærer. Ikke nok med det men man trenger plast, legeringer av forskjellige typer etc. Bare disse få byggeklossene vil trenge VELDIG utviklet industri. Så kommer maskinering, raffinering etc i tillegg... og dette uten å ta i betraktning at man skal samtidig ha i det minste de aller minst spartanske boforhold for menneskene som skal leve der. Steget fra permanent etterforsynt base til selvforsynt koloni er enorm, og som jeg sa kan dette gjøres men vil kreve en flåte av raketter med last verden har ikke sett maken til, og hvor man skal skaffe penger for dette har ingen forklart. Greit nok med 200k USD i overkant optimistisk setepris, men for hvert menneske så må man nok sende noen tonn med forsyninger, og her snakker vi helt basic som mat, luft, vann, klær, medisiner etc og dette er FØR man plusser på habitat, verktøy, deler for forskjellige fabrikker etc. Dette blir e fullstendig gjennomførbar affære men igjen... hvem skal betale? Endret 26. oktober 2016 av nessuno

[ATWindsor]

 

nessuno: Det mest interessante i mine øyne er hvor mye man klarer å bygge med hvor lite greier fra jorda. Sand og stein er jo åpenbart lett tilgjengelige ressurser det går an å gjøre mye med. Solceller må nok bringes med, men har man sand og energi så kreves det ikke stort mer enn bare det for å lage de første keramikk-klossene og igjen kunne bygge en ovn som kan smelte glass og lage glassgjenstander i allskens former. Litt menneskelig kløkt og roboter så har vi glassproduksjonen i gang. Send en ultralett traktor og gravemaskin så har vi full bygging av tuneller og forming av landskapet også. Glass og tuneller danner grunnlaget for enkle bygninger som faktisk kan være strukturelt sterke nok til å inneholde atmosfæretrykk, beskytte mot stråling (som forsåvidt er et overdrevent problem) og legge grunnlaget for en rekke andre produksjoner. Det er egentlig utrolig mye man kan få til med begrenset utstyr. Likevel, de mest avanserte konstruksjonene som finelektronikk vil neppe la seg produsere på Mars de første tiårene.

Tror du skal sette deg litt inn i hva produksjon av glass innebærer. Ikke nok med det men man trenger plast, legeringer av forskjellige typer etc. Bare disse få byggeklossene vil trenge VELDIG utviklet industri. Så kommer maskinering, raffinering etc i tillegg... og dette uten å ta i betraktning at man skal samtidig ha i det minste de aller minst spartanske boforhold for menneskene som skal leve der. Steget fra permanent etterforsynt base til selvforsynt koloni er enorm, og som jeg sa kan dette gjøres men vil kreve en flåte av raketter med last verden har ikke sett maken til, og hvor man skal skaffe penger for dette har ingen forklart. Greit nok med 200k USD i overkant optimistisk setepris, men for hvert menneske så må man nok sende noen tonn med forsyninger, og her snakker vi helt basic som mat, luft, vann, klær, medisiner etc og dette er FØR man plusser på habitat, verktøy, deler for forskjellige fabrikker etc. Dette blir e fullstendig gjennomførbar affære men igjen... hvem skal betale?

 

 

Litt usikker på hva du sikter til her? Glassproduksjon i seg selv er relativt enkelt, har vært gjort i flere tusen år, og krever ikke plast.

 

AtW

[nessuno]

 

 

nessuno: Det mest interessante i mine øyne er hvor mye man klarer å bygge med hvor lite greier fra jorda. Sand og stein er jo åpenbart lett tilgjengelige ressurser det går an å gjøre mye med. Solceller må nok bringes med, men har man sand og energi så kreves det ikke stort mer enn bare det for å lage de første keramikk-klossene og igjen kunne bygge en ovn som kan smelte glass og lage glassgjenstander i allskens former. Litt menneskelig kløkt og roboter så har vi glassproduksjonen i gang. Send en ultralett traktor og gravemaskin så har vi full bygging av tuneller og forming av landskapet også. Glass og tuneller danner grunnlaget for enkle bygninger som faktisk kan være strukturelt sterke nok til å inneholde atmosfæretrykk, beskytte mot stråling (som forsåvidt er et overdrevent problem) og legge grunnlaget for en rekke andre produksjoner. Det er egentlig utrolig mye man kan få til med begrenset utstyr. Likevel, de mest avanserte konstruksjonene som finelektronikk vil neppe la seg produsere på Mars de første tiårene.

Tror du skal sette deg litt inn i hva produksjon av glass innebærer. Ikke nok med det men man trenger plast, legeringer av forskjellige typer etc. Bare disse få byggeklossene vil trenge VELDIG utviklet industri. Så kommer maskinering, raffinering etc i tillegg... og dette uten å ta i betraktning at man skal samtidig ha i det minste de aller minst spartanske boforhold for menneskene som skal leve der. Steget fra permanent etterforsynt base til selvforsynt koloni er enorm, og som jeg sa kan dette gjøres men vil kreve en flåte av raketter med last verden har ikke sett maken til, og hvor man skal skaffe penger for dette har ingen forklart. Greit nok med 200k USD i overkant optimistisk setepris, men for hvert menneske så må man nok sende noen tonn med forsyninger, og her snakker vi helt basic som mat, luft, vann, klær, medisiner etc og dette er FØR man plusser på habitat, verktøy, deler for forskjellige fabrikker etc. Dette blir e fullstendig gjennomførbar affære men igjen... hvem skal betale?

 

 

Litt usikker på hva du sikter til her? Glassproduksjon i seg selv er relativt enkelt, har vært gjort i flere tusen år, og krever ikke plast.

 

AtW

Glass er bare en del av hva man trenger. Ja, man kan finne litt sand og noe å varme den opp med og man kan få ett eller annet i "glass". Men om man skal ha noe mer en amatørmessig tull fra barneskolen må man lete etter den rette typen sand, ha maskineri til å grave det opp med, transportere, skille ut uønskede stoffer, smelte, støpe/valse/blåse det i rett form, lagre etc. Og dette vil kreve mye utstyr, arbeidere, maskineri og energi. Og dette er KUN glass det er snakk om. Eller så må et selvforsynt koloni ha plast til masse forskjellige ting, smøremidler, kjemikalier av alle typer, legeringer av forskjellige slag, mat, luft, vann etc. Hvis man snakker om selvforsynt koloni så må man snakke om produksjon fra a til å, og ikke bare si at "vi bygger alt i glass som noen roboter lager for oss". Så hele poenget mitt er at selvforsynt koloni =\= koloni med forsyninger fra jorden, uansett hvor fancy det sistnevnte er lovet til å bli. Kolonisering dreier seg ikke om noen enkle ferieturer men enveisbillett til stedet man skal leve i, helt for all overskuelig fremtid og da må man regne med å kunne overleve helt uten hjelp. Og det krever mye, veldig, veldig mye.

[Simen1]

Jeg tror du glemmer tidsperspektivet her. Det med glass er kun noe de ser for seg i første fase, altså kort tid etter at første skip lander. Komplett selvforsyning ligger selvsagt mye lengre inn i framtida. Elon estimerer det kan ta 40-100 år.

 

Glass er et glimrende materiale å starte med. Man trenger ikke et voldsomt maskineri slik du hevder, for å lage noe som duger til elementer i en kuppel som bæres av en medbrakt karbonfiber-ramme. Altså ingen selvforsynt ramme. Porøse keramiske steiner er det viktigste og tyngste man trenger for glassproduksjon og det kan man ganske enkelt lage med sand av nærmest hvilken som helst blanding av mineraler. Altså veldig enkelt. Disse steinene bruker man til å lage ovner for smelting og herding av glass. Man trenger ikke noe voldsomt til maskineri for å utvinne og sortere mineraler til glassproduksjonen. Den maskina man graver gruver med må nødvendigvis kvitte seg med det utgravde materialet på et vis og da er det naturlig å sortere nettopp dette materialet. Et lite samlebånd på et par meters lengde og 20 cm bredde er nok til å kunne sortere rundt 100 kg sand i timen, korn for korn, skytes de uønskede kornene bort ved hjelp av en rad med små trykkluftsdyser. Hvilke korn som skal sorteres ut analyseres med en enkel scannersensor som veier få gram. Hele sorteringsopplegget trenger ikke veie mer enn noen få titalls kg, men må bringes med fra jorda.

 

Gruvemaskinen vil nok veie en god del mer, kanskje noen hundre kg. På jorda er ikke vekt noen nevneverdig begrensning så her lager vi gjerne kjempedigre gruvemaskiner med vanvittige kapasiteter og vanvittig vekt bygget av stål. Gruvemaskinen for Mars vil nok bygges langt mindre i størrelse og med raskere maskineri (for å veie opp for mindre størrelse) og byggematerialet vil være karbonfiber. Derfor kan en maskin som veier adskillige tonn på jorda kunne veie noen få hundre kg på mars.

 

Glassbehandlingen etterpå trenger ikke veie særlig mye. Enkle støpeformer får holde i lange baner i starten. Det gir ikke den kvaliteten vi er vant til fra jorda, men det spiller ikke så stor rolle for de kuplene som bare skal forsyne planter med lys.

Endret 27. oktober 2016 av Simen1

[nessuno]

La meg stikke noen hull i den tynne teorien din:

 

Jeg tror du glemmer tidsperspektivet her. Det med glass er kun noe de ser for seg i første fase, altså kort tid etter at første skip lander. Komplett selvforsyning ligger selvsagt mye lengre inn i framtida. Elon estimerer det kan ta 40-100 år.

 

Nei, jeg har slettes ikke glemt noe, det jeg har er helt forgjeves forsøkt å få deg og andre til å skjønne at dette (permanent selvforsynt koloni) vil kreve my. VELDIG mye. Av bokstavelig talt alt.

Og det er ganske bra du selv nevner tidsperspektivet: så i tillegg til all utstyr, materiell og mennesker så trenger man også stor forutsigbarhet, stabilitet i finansieringen og ikke minst stabilitet i geopolitikk. Da betyr det at i løpet av de "40-100 år" (har ikke peiling hvor du tar disse tallene fra, men for argumentens del antar vi at det er et nokså realistisk tidsperiode) må man ikke bare forsyne kolonien på alle måter men man må - for sikkerhets skyld - ikke svikte kolonien i denne tiden på noe måte. Det de MÅ få, må de få. Ingen om og men. Jeg snakker om helt nødvendige forsyninger som de trenger for å bli et selvstendig koloni, altså ikke "luksusvarer" men "må-ha varer".

Altså: enorme pengesummer, nokså dekkende ressurser, og veldig lang tid.

 

 

Glass er et glimrende materiale å starte med. Man trenger ikke et voldsomt maskineri slik du hevder, for å lage noe som duger til elementer i en kuppel som bæres av en medbrakt karbonfiber-ramme. Altså ingen selvforsynt ramme.

 

Bortsett fra å være en god materiale for vanlige vinduer/drivhus her på jorden, må dette glasset på Mars også kunne isolere mot ekstrem kulde og skadelig stråling - både UV og gamma/røntgen som Mars er mye mer utsatt for. Altså må slike drivhus ha nokså tjukk glass, med isolasjon (helst noe så enkelt som flere lag glass med nøytral gass mellom de). Glasset må også slippe til en god del lys.

Så med andre ord blir det snakk om en tung konstruksjon som (hvis den blir sfærisk) vil veie ganske mye. Diverse eksotiske løsninger som karbon-rammer trenges ikke for sfæriske strukturer, det lærte romerne for lenge siden, men det som vil trenges er utstyr som kan produsere slike segmenter og ikke minst sette det på plass.

 

Porøse keramiske steiner er det viktigste og tyngste man trenger for glassproduksjon og det kan man ganske enkelt lage med sand av nærmest hvilken som helst blanding av mineraler. Altså veldig enkelt. Disse steinene bruker man til å lage ovner for smelting og herding av glass. Man trenger ikke noe voldsomt til maskineri for å utvinne og sortere mineraler til glassproduksjonen.

 

Silikatglass er det aller mest allsidige glasset man har, og den vil trenge store ovner og store maskiner for videre behandlig (for eksempel bøye den i rett form). Så noen tilfeldige mineraler vil ikke passe, og det blir heller ikke småtteri om man skal lage store glasskupler.

 

Den maskina man graver gruver med må nødvendigvis kvitte seg med det utgravde materialet på et vis og da er det naturlig å sortere nettopp dette materialet. Et lite samlebånd på et par meters lengde og 20 cm bredde er nok til å kunne sortere rundt 100 kg sand i timen, korn for korn, skytes de uønskede kornene bort ved hjelp av en rad med små trykkluftsdyser. Hvilke korn som skal sorteres ut analyseres med en enkel scannersensor som veier få gram. Hele sorteringsopplegget trenger ikke veie mer enn noen få titalls kg, men må bringes med fra jorda.

 

Dette er det beste argumentet du har hittil, men som dekker kun en del av produksjonen. Kommer tilbake til dette senere.

 

Gruvemaskinen vil nok veie en god del mer, kanskje noen hundre kg. På jorda er ikke vekt noen nevneverdig begrensning så her lager vi gjerne kjempedigre gruvemaskiner med vanvittige kapasiteter og vanvittig vekt bygget av stål. Gruvemaskinen for Mars vil nok bygges langt mindre i størrelse og med raskere maskineri (for å veie opp for mindre størrelse) og byggematerialet vil være karbonfiber. Derfor kan en maskin som veier adskillige tonn på jorda kunne veie noen få hundre kg på mars.

 

Nei. Karbon-kompositter her på Terra Firma er aller oftest - om man skal satse på kvalitet - lages av spesiallagde former karbonduk som impregneres med passende epoxy, blir presset sammen ved å enten presses i ønsket form eller ved at den pakkes i vakuumposer, for å så herdes (eller rettere sagt akselerere herding) i ovn. Mars har hverken noen naturlige forekomster av karbonfiber eller epoxy man kjenner til, og for å produsere begge trenger man hydrocarboner. De kjenner man heller ikke til der borte, så da må de synteseres. Dette kan gjøres... eller så kan man ha for eksempel samme gravemaskin i f.eks. aluminium eller titan. Begge metallene kan sveises med TIG eller elektrode, noe som vil kreve ekstremt simple redskaper. For eksempel så kan man lage en McGuyver type sveiseapparat av bilbatteri, starterkabel og elektrode. En annen god argument for maskineri eller strukturer av legeringer og ikke kompositter er at karbonkompositter tåler opp til maks belastning - så sprikker/knekker de. Metaller lar seg bøye, og gjerne bøye tilbake, sage, sveise sammen, uten noe tap av strukturell styrke. I verste fall smeltes det om til noe nytt. Karbon og andre kompositter er bruk-og-kast, og i aller beste fall downgrade-resirkulering.

"noen hundre kilo" blir det ikke, men det kan i det aller minste repareres på stedet med meget enkle midler.

Angående "med raskere maskineri" - helst ikke. De skal ikke "grave fort som F" men de skal bo der. Da bør de ikke ha maskineri som er blodtrimmet. Moderne gravemaskiner har ingen unødvendige deler, og er heller ikke "for svake" eller "for trege". De er så tunge som nødvendig, så raske som nødvendig, og så solide som nødvendig for å drive normal effektiv produksjon. Og selv da trenger en slik gravemaskin slitedeler, smøremidler, service, drivstoff/energi.

 

Glassbehandlingen etterpå trenger ikke veie særlig mye. Enkle støpeformer får holde i lange baner i starten. Det gir ikke den kvaliteten vi er vant til fra jorda, men det spiller ikke så stor rolle for de kuplene som bare skal forsyne planter med lys.

 

Glass støpes ikke i form - den bøyes i form, i alle fall da den skal til slutt bli flate, bøyde runde eller andre former. Det forutsetter maskineri som kan gjøre dette. Og så kommer polering, lagring, transport etc.

 

Vi kan egentlig diskutere dette ad nauseum, men som jeg sa - dette er ikke umulig. Nå snakker jeg om hele konseptet med kolonisering og ikke bare produksjon av glass. Men det vil kreve mye mer enn hva Musk er villig til å innrømme. Og ikke misforstå meg - jeg synes vi bør... elle faktisk skal kolonisere Mars, og bevege oss videre. Men å si at man enten "bare" sender opp noen knøttesmå habitater og lager Big Brother på Mars, eller at man "bare" lager noen stykker glass og vips så er det koloni på Mars er ren tull. Store prosjekter har aldri vært realisert med liten innsats - den eneste plassen slik skjer er med indie spill på Steam. Resten av den virkelige fysiske verden krever store penger, betydelige mengder materialer og utstyr, og når det blir såpass stort - samlet politisk vilje. Og ingen har forklart hvor noe av dette finnes ifbm kolonisering av Mars.

[Simen1]

Da tror jeg ikke du forstår hva det tidsperspektivet innebærer. Det betyr ikke at vi må mate Mars med absolutt alt i 40-100 år for deretter å stoppe alle forsyninger. Mars-samfunnet vil bygges opp gradvis slik at det blir gradvis mer selvforsynt. Først de mest krevende tingene i form av forsyninger, deretter mindre krevende saker. Noe vil fortsatt være mest lønnsomt å masseprodusere på jorda og frakte over sånn at den framtidige komplette selvforsyningen bare er et backup-apparat i tilfelle jorda masseutryddes. Tenk på det som en nødselvforsyning. Det vil ikke være sånn at en hver midlertidig svikt i oppbygningsprogrammet vil utslette det som er bygget. Tidsperspektivet 40-100 år har jeg fra Elon Musk. Det har han som kom med dette estimatet.

 

Glassigloene er ikke avhengige av strålingsbeskyttelse eller svært god isolasjon. For å ta strålingen først. Strålingen på mars er ikke verre enn at det går helt fint å leve på overflaten uten nevneverdig fare. Folk på jorda utsettes for mer stråling fra naturlig radon enkelte steder. Selv det å spise en banan utsetter en for stråling. Strålingsfaren på mars-overflaten er betydelig overdrevet.

 

Hensikten med isolasjon er å redusere energibehovet. Dårlig isolasjon er ikke supernødvendig siden det kan løses med høy energiproduksjon. Solcelleparker er nevnt som en sannsynlig energikilde, men til oppvarming kan også jordvarme og solvarmekonsentratorer benyttes. Det går også an å dekke til kuppelen med en lett varmeisolator om natta. F.eks med aluminiumsfolie-bobleplast-gardiner. Noe som ikke akkurat koster mye vekt om bord i forsyningsskipene inntil de klarer å lage noe sånt selv. Forestillingen din om at argon er absolutt nødvendig er altså sterkt overdrevet. Det er sikkert kjekt å ha, men lett å omgå på andre måter.

 

Karbonfiberrammene er nok ment for stabilitet så man slipper å lage veldig tykke glass for å få den samme stabiliteten. Rammene er nok også ment som holder for pakningsmaterialet.

 

Husk at Mars vil få en helt annen økonomi enn Jorda når det kommer til materialvalg og utstyr. Alt må tilpasses de lokale ressursene, som vil være et helt annet sett med forutsetninger enn jorda.

 

For eksempel vil det neppe bli dobbeltkrumme laminatglass der med det første. Ting vi tar for gitt på jorda kan være problematisk der. Kall det gjerne en luksusvare i Mars-sammenheng inntil samfunnet etablerer seg skikkelig. På et senere stadie når blant annet stålindustri og annen mekanisk industri blir mer utbredt vil det bli rom for å bygge store ovner og tungt maskineri for å lage dobbeltkrumme laminatglass. Men den tid den sorg. I første omgang handler det om å ta i bruk mest mulig lokale ressurser med minst mulig medbrakt utstyr.

 

Angående karbonfiber så har du fått rekkefølgen helt feil. Den første gruvemaskinen på planeten må bygges av slike lette materialer fordi de må sendes fra jorda. Høna og egget. Det trengs en hel del utvunnet materiale for å kunne lage karbonfiberproduksjon på Mars. Hydrokarboner er en av de første tingene Musk skal lage der oppe, Metan til drivstoff, fra CO2 i atmosfæren og vann i bakken. Der har du hydrokarbonet du etterlyser. Dette kan selvsagt prosesseres videre til andre hydrokarboner. Noen enklere og mindre ressurskrevende enn andre.

 

Når du snakker om andre materialer og sier at "noen hundre kilo blir det ikke" så er det nettopp grunnen til at man ikke vil velge metoden du snakker om. Gruvemaskinen vil sendes fra jorda og konstrueres så lett som over hodet mulig for det produksjonsbehovet som trengs. Da velger man heller en liten "blodtrimmet" sak enn et digert tregt treskverk. Sistnevnte vil gå ut over vektkapasiteten på andre typer forsyninger. Selvproduserte gruvemaskiner vil komme senere når det blir industrielt rom for det. Jepp, de første maskinene vil kreve forsyninger/lager av slitedeler fra jorda, inntil Mars industrielle revolusjon kommer lengre.

 

Joda, glass kan støpes og det er nok den enkleste formingsteknikken for en tidlig Marskoloni.

 

Mars vil oppleve en industriell revolusjon som går ekstremt mye fortere enn den har gjort på jorda, fordi vi allerede sitter med kunnskapen. Det er mest logistikken det står på og da gjelder det å velge smart sånn at man får mest mulig ut av hver utstyrsleveranse.

[FB.006467760]

Den mannen lever i sitt eget lille univers.