Gå til innhold

KOMMENTAR: Stadig flere eksklusive spill skader spillkulturen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men vent nå litt. Se på PS2/Xbox/Gamecube-æraen. Og så se på hvordan ting er nå. Det er betydelig færre eksklusive spill nå enn det var på den tida.

Du måtte ha en PS2 for å spille Shadow of the Colossus. Du måtte ha en Xbox for å spille Halo. Du måtte ha en Gamecube for å spille Wind Waker.

Eksklusivitet er sjeldnere og sjeldnere, ikke motsatt. Og det mangler såvisst ikke på felles spillkulturelle referanser fra PS2- tida. Eller fra SEGA/Nintendo-krigen for den slags skyld, tvert imot.

Endret av RadJostein
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Spillekslusiver er noe dritt som ikke gavner kundene, det er jeg helt enig i, og forhåpentligvis er dette dødskramper fra propritære plattformer mer enn en trend som er i oppgang, men jeg er ikke enig i premisssene i artikkelen:

 

"Spillkulturen er under press. Konkurransen i markedet er beinhard og de økonomiske marginene blir stadig trangere. Det er derfor både Sony og Microsoft selger sine konsoller med tap."

 

Er kulturen under press? Økonomisk er den større en noen gang, utvalgsmessig er det større en noengang, spillkulturen virker mer vital enn noensinne.

 

"Og er det én bransjetrend de fleste har fått med seg i løpet av de siste årene, så er det at stadig flere spillserier fra tredjepartsutviklere ender opp som eksklusive titler."

 

Som nevnt over, jeg ser ikke dette, ekslusiver er mye mindre vanlig enn før (på konsoller og i betydningen som brukt her, dvs ekslusive "med vilje", pga det enorme utvalget så gis det ut tusenvis av ekslusive spill i året på PC), multiplats er det nye og vanlige. 

 

AtW

Lenke til kommentar

Men vent nå litt. Se på PS2/Xbox/Gamecube-æraen. Og så se på hvordan ting er nå. Det er betydelig færre eksklusive spill nå enn det var på den tida.

 

Du måtte ha en PS2 for å spille Shadow of the Colossus. Du måtte ha en Xbox for å spille Halo. Du måtte ha en Gamecube for å spille Wind Waker.

 

Eksklusivitet er sjeldnere og sjeldnere, ikke motsatt.

 

Tror også det er mindre eksklusive spill.

Først er platformene veldig like, det koster lite å lage muiltiplatform. Tidligere var det så store forskjeller at du skjelden kunne porte direkte.

 

Spill er mye dyrere og utvikle men et populært spill kan tjene inn mange milliarder.

Dette gjør det veldig lønnsomt å utvikle for flere plattformer, det gjør det også veldig kostbart å kjøpe eksklusivitet, det blir dyrest for den svakeste parten, utvikler vil ha kompensert for det tapte salget.

Lenke til kommentar

I dag er det da vanligst at alt kommer ut til alt, og det kommer nok ikke til å bli verre med dagens konsollgenerasjon som er likere PC og hverandre enn noengang før. Er nok derfor gigantene kaprer tidligere flerkonsolltitler i første omgang, og derfor vi reagerer så negativt når det skjer. Bortsett fra eksklusivene som alltid har vært eksklusive, og som vi har oversikt over når vi velger plattform, er vi jo vant til å få spille det vi vil på konsollene våre.

Lenke til kommentar

Det er da den motsatte trenden som gjør seg gjeldende nå og det har aldri vært mer multiplattform enn i dag. De fleste spill kommer ut på både PS4, Xbone og PC, det eneste unntaket er Nintendo, men de ekskluderer seg selv med sære hardware-valg.  Til og med JRPGene, som med få unntak har holdt seg på konsollene, begynner å tikke inn på Steam og GoG i økende antall. Mange spill blir i tillegg gitt ut på forrige generasjons konsoller i tillegg til nåværende, og mange titler til de nåværende konsollene er remakes fra de forrige.

 

Fordelen med denne trenden - altså den motsatte av hva som problematiseres i artikkelen - er at flest mulig får tilgang til flest mulig spill. Bakdelen er at det blir liten vits i å eie mer enn en plattform, at spillene i mindre grad kan skreddersys for hardwaren til en spesifikk plattform og at det lages færre nye titler; man gjør i stedet en remaster av noe fra forrige generasjon.

 

Selv synes jeg at de radikalt forskjellige spillbiblioteken til f.eks. SNES og Megadrive på 90-tallet var noe av det som gjorde det interessant å være gamer på den tiden. Kjøpte man en ny konsoll fikk man plutselig tilgang til masse nye spill. I dag er det nesten ikke vits å eie verken PS4 eller Xbone hvis man har en PC med Steam, og Nintendos konsoller er kun for å spille Mario og Zelda.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og hvis Nintendos neste konsoll ikke blir en braksuksess, er det grunn til å tro at de går i Segas fotspor. Da er den siste store eksklusiviteten død og begravet. 

Vi kan vel heller si at så få eksklusiver er et problem for gigantene, siden de mangler lokkemidler. Det er tydelig at de selv oppfatter det slik, ellers hadde de ikke kjøpt seg eneretter.

Lenke til kommentar

Men vent nå litt. Se på PS2/Xbox/Gamecube-æraen. Og så se på hvordan ting er nå. Det er betydelig færre eksklusive spill nå enn det var på den tida.

 

Du måtte ha en PS2 for å spille Shadow of the Colossus. Du måtte ha en Xbox for å spille Halo. Du måtte ha en Gamecube for å spille Wind Waker.

 

Eksklusivitet er sjeldnere og sjeldnere, ikke motsatt. Og det mangler såvisst ikke på felles spillkulturelle referanser fra PS2- tida. Eller fra SEGA/Nintendo-krigen for den slags skyld, tvert imot.

 

Hei!

 

Før var det flere rene eksklusive titler til hver enkelt konsoll, men da var det også som regel én konsoll som dominerte markedet fullstendig. Det gjorde at vi fikk en spillkanon. Den trenden ble brutt med den syvende generasjonen; vi er altfor tidlig i nåværende generasjon til at vi kan spå hvordan det vil si ut til slutt. Dette sammenfalt med at flere utviklere satset på å lage spill for flere plattformer. Det var de rett og slett nødt til for å overleve.

 

Det utvikles(!) færre eksklusive tredjepartsspill, og både Microsoft- og Sony-sjefene har sagt at det ikke er en bærekraftig måte å drive på. Men likevel opplever vi at populære serier som før var felles, nå låses av - helt eller delvis - til bestemte konsoller eller forhandlere. Også nye titler er også stadig oftere underlagt slike føringer. Når jeg spiller Evolve, er det sannsynligvis et ganske annet Evolve enn det du spiller. Min versjon av Assassin's Creed: Syndicate har flere oppdrag enn Xbox One-versjonen. Til gjengjeld må jeg vente i ett helt år på å få spille Rise Of The Tomb Raider. Og med mindre du har PC eller PS4, kan du bare glemme å spille Street Fighter V. Sony snappet opp store deler av Destinys "The Dark Below", Da EA slapp DA:Inquisition-utvidelsen "Jaws of Hakkon" ville de ikke si noe som helst om når den kom til Sonys maskiner. Phil Spencer sier riktignok at det ville vært ødeleggende for Minecraft-miljøet å låse spillet til Microsoft-økosystemet, men samtidig påpeker han at de store mulighetene for spillets videre liv ligger i å kunne ha tilgang til den samme versjonen på alle foretrukne plattformer. I det mistenker mange at det ligger et ønske om en felles versjon for PC/Windows Phone/Xbox/Hololens.

 

Både Microsoft- og Sony-sjefene har sagt at eksklusive spill er det som de skal satse mest på fremover. Hvor mye av det som egentlig betyr oppkjøp av gamle, populære IP-er kontra nye, egenutviklede spill, kan bare tiden vise. Men akkurat nå går mange glipp av hele eller deler av spill. Dersom den trenden får fortsette, risikerer vi at vår felles spillhukommelse blir veldig fragmentert. Det gjør at spillernes felles, kulturelle identitet i enda større grad enn nå vil preges av spill på andre plattformer enn de dyre konsollene.

 

Krysser selvfølgelig fingrene for at det motsatte skjer.

Lenke til kommentar

"hele spillmarkedet endret seg; det handler ikke lenger om Sony mot Microsoft mot Nintendo, men et møljeslagsmål mellom smarttelefoner, smart-TV-er, nettbrett og konsoller."

 

selv om jeg er enig i at komnsollekslusiver er negativt er det dette sitatet jeg reagerer på. før ps4 og xbone kom så trodde folk at konsollæraen var over fordi mobile plattformer hadde kapra så mye av spillerne, det de ikke innså var at konsoller og mobiler ikke spiser av samme kake, det er såvidt jeg vet ingen som dropper å spille på konsoll fordi de skal spille mobilspill, det mobilspillene har gjort er å gjøre spill til en ting man kan gjøre når man har litt tid innimellom og det har skapt nye "light spillere" av folk som ikke spilte før, disse "light spillerne" ville nok aldri ha investert i konsoll eller spill pc uansett.

Lenke til kommentar

Spillekslusiver er noe dritt som ikke gavner kundene, det er jeg helt enig i, og forhåpentligvis er dette dødskramper fra propritære plattformer mer enn en trend som er i oppgang, men jeg er ikke enig i premisssene i artikkelen:

 

"Spillkulturen er under press. Konkurransen i markedet er beinhard og de økonomiske marginene blir stadig trangere. Det er derfor både Sony og Microsoft selger sine konsoller med tap."

 

Er kulturen under press? Økonomisk er den større en noen gang, utvalgsmessig er det større en noengang, spillkulturen virker mer vital enn noensinne.

 

"Og er det én bransjetrend de fleste har fått med seg i løpet av de siste årene, så er det at stadig flere spillserier fra tredjepartsutviklere ender opp som eksklusive titler."

 

Som nevnt over, jeg ser ikke dette, ekslusiver er mye mindre vanlig enn før (på konsoller og i betydningen som brukt her, dvs ekslusive "med vilje", pga det enorme utvalget så gis det ut tusenvis av ekslusive spill i året på PC), multiplats er det nye og vanlige. 

 

AtW

 

Hei! Skal forsøke å svare så godt jeg kan punktvis.

 

Spillkulturen er under press, ja. Det handler ikke om økonomi eller hva slags spill som lages. Det handler heller ikke om utbredelse. Jeg mener heller som kultur i sosiologisk forstand. Før var spillkulturen en ganske snever subkultur, men i løpet av de siste årene har den begynt å favne mye videre enn tidligere. Jeg ser på det som positivt, men tror også at kulturen endrer seg på en annen måte enn tidligere. Det er det jeg mener med press.

 

Med spillkultur mener jeg den felles identiteten du og jeg og alle som spiller har. Det som gjør en kultur sterk, er at vi har en fellesskapsfølelse og har mange av de samme erfaringene. Det gjør oss mer like, om du følger meg. På 80- og 90-tallet spilte de aller fleste innen spillkulturen i hovedsak de samme spillene, og som regel på den ene plattformen som dominerte fullstendig. I forrige spillgenerasjon forsvant derimot hegemoniet, og da dukket det opp et nytt behov for å gi spillerne noe ekstra - noe eksklusivt - for å få spillerne til å velge en bestemt konsoll. Det har ført til at DLC-sirkuset har løpt løpsk (se på Evolve), og at en del stortitler som før var å finne på alle plattformer nå i det siste har endt opp som eksklusive titler, enten permanent eller på tidsbegrenset basis.

 

Dette handler ikke så mye om hvor mange spill som blir eksklusive, som hvilke spill som gjør det. At selveste Street Fighter ikke er å oppdrive på Xbox One, gjør at serien kan miste sin innflytelse og utbredelse. Slike ting gjør at vi blir litt fattigere som et kulturelt fellesskap.

Lenke til kommentar

Hei!

 

Før var det flere rene eksklusive titler til hver enkelt konsoll, men da var det også som regel én konsoll som dominerte markedet fullstendig. Det gjorde at vi fikk en spillkanon. Den trenden ble brutt med den syvende generasjonen; vi er altfor tidlig i nåværende generasjon til at vi kan spå hvordan det vil si ut til slutt. Dette sammenfalt med at flere utviklere satset på å lage spill for flere plattformer. Det var de rett og slett nødt til for å overleve.

 

Det utvikles(!) færre eksklusive tredjepartsspill, og både Microsoft- og Sony-sjefene har sagt at det ikke er en bærekraftig måte å drive på. Men likevel opplever vi at populære serier som før var felles, nå låses av - helt eller delvis - til bestemte konsoller eller forhandlere. Også nye titler er også stadig oftere underlagt slike føringer. Når jeg spiller Evolve, er det sannsynligvis et ganske annet Evolve enn det du spiller. Min versjon av Assassin's Creed: Syndicate har flere oppdrag enn Xbox One-versjonen. Til gjengjeld må jeg vente i ett helt år på å få spille Rise Of The Tomb Raider. Og med mindre du har PC eller PS4, kan du bare glemme å spille Street Fighter V. Sony snappet opp store deler av Destinys "The Dark Below", Da EA slapp DA:Inquisition-utvidelsen "Jaws of Hakkon" ville de ikke si noe som helst om når den kom til Sonys maskiner. Phil Spencer sier riktignok at det ville vært ødeleggende for Minecraft-miljøet å låse spillet til Microsoft-økosystemet, men samtidig påpeker han at de store mulighetene for spillets videre liv ligger i å kunne ha tilgang til den samme versjonen på alle foretrukne plattformer. I det mistenker mange at det ligger et ønske om en felles versjon for PC/Windows Phone/Xbox/Hololens.

 

Både Microsoft- og Sony-sjefene har sagt at eksklusive spill er det som de skal satse mest på fremover. Hvor mye av det som egentlig betyr oppkjøp av gamle, populære IP-er kontra nye, egenutviklede spill, kan bare tiden vise. Men akkurat nå går mange glipp av hele eller deler av spill. Dersom den trenden får fortsette, risikerer vi at vår felles spillhukommelse blir veldig fragmentert. Det gjør at spillernes felles, kulturelle identitet i enda større grad enn nå vil preges av spill på andre plattformer enn de dyre konsollene.

 

Krysser selvfølgelig fingrene for at det motsatte skjer.

 

Hei og takk for svar.

 

Jeg mener allikevel at analysen din ikke er helt riktig. Ting går i en helt annen retning slik jeg ser det. Serier som før folk assosierte 100% med Playstation har kommet til både PC og Xbox. Final Fantasy, Metal Gear, Grand Theft Auto...

 

Rise of the Tomb Raider må nesten betraktes som et slags crazy unntak snarere enn et symptom på noe.

Lenke til kommentar

Fallout 4, Metal Gear Solid V, Call of Duty: Black Ops III, Assassin’s Creed Syndicate, Batman: Arkham Knight, Need For Speed

Halo 5, Super Mario Maker, Uncharted: The Nathan Drake Collection

..er mange spill blitt såpass kompliserte

Haha, takk for en god latter.

 

Og hva er egentlig problemet med eksklusive AAA-spill? At Sony og MS kappes om å grave sin egen grav er utelukkende positivt.

 

Det blir også helt merkelig å lese en artikkel som sammenligner en helt ny gruppe av spillere som bare er opptatt av de nyeste "awesomebutton"-spillene med en snever gruppe som er opptatt av spillkultur. PC-plattformen er mer levende enn noen gang, og mangfoldet og interessen er større en noen gang. Det som skjer på konsollmarkedet er det ingen som er interesserte i spill som bryr seg om uansett. Er det så farlig om AAA-generasjonen får spille et spill mindre eller ikke pga eksklusivitet? Etter at det første sinnet har lagt seg tror jeg ikke de bryr seg så mye selv engang. De kan jo uansett se filmen på YouTube.

Lenke til kommentar

Jimmy sketchen var veldig bra :) Ser på streams selv fra tid til tid og vet hvor teit det egentlig er. Referansen til quarters på den lokale video Arcade sitter også godt til en old fart som meg selv. Ah good times, så en person runde hele metal slug en gang, det var epic på den tiden ingen hadde penger eller skills til å komme til slutten :D

Lenke til kommentar

"hele spillmarkedet endret seg; det handler ikke lenger om Sony mot Microsoft mot Nintendo, men et møljeslagsmål mellom smarttelefoner, smart-TV-er, nettbrett og konsoller."

 

selv om jeg er enig i at komnsollekslusiver er negativt er det dette sitatet jeg reagerer på. før ps4 og xbone kom så trodde folk at konsollæraen var over fordi mobile plattformer hadde kapra så mye av spillerne, det de ikke innså var at konsoller og mobiler ikke spiser av samme kake, det er såvidt jeg vet ingen som dropper å spille på konsoll fordi de skal spille mobilspill, det mobilspillene har gjort er å gjøre spill til en ting man kan gjøre når man har litt tid innimellom og det har skapt nye "light spillere" av folk som ikke spilte før, disse "light spillerne" ville nok aldri ha investert i konsoll eller spill pc uansett.

 

Hei! Skjønner hva du mener, og er til dels enig. Konsollsalget går fremdeles godt, og kommer nok til å gjøre det lenge. Dette handlet mer om at spill som fenomen - og dermed også kulturen - ikke lenger defineres av noen få aktører. Spillkulturen har vokst og blitt mye, mye større enn før, men konsollenes posisjon har ikke vokst proporsjonalt. Altså spiller de tradisjonelle konsollene en mindre rolle for hva som er spillkultur nå enn før. Og når vi snakker om spill med andre som spiller, er det ofte mer interessant å snakke om spill vi begge har spilt og har erfaringer fra. Tesen er altså at de stadig mer oppfinnsomme måtene man låser av hele eller deler av innholdet i konsollspillene til bestemte konsoller eller forhandlere, bidrar til at konsollspill blir gradvis mindre relevant når vi snakker om spillkultur. For å sette det fryktelig på spissen: Ville for eksempel Citizen Kane blitt en like stor klassiker dersom deler av handlingen endret seg alt etter om du så filmen på kino, DVD eller Netflix?

 

Ellers er jeg for øvrig veldig enig med deg i det du sier om lightgamere, men kan ikke se at dette strider med premisset for teksten.

Lenke til kommentar

Det kan godt være at vi får færre felles referanser, men jeg tror egentlig ikke det skyldes eksklusive titler. Jeg tror heller det skyldes at spillbransjen er blitt så forbanna stor at få enkeltspill blir så populære at deender opp med å gjennomsyre populærkulturen.

 

Folk har rett og slett ikke tid til å spille størsteparten av de store spillene som kommer ut, så selv en stor suksess blir spilt av et mindretall av spillerne. Jeg prøver å spille mest mulig av det jeg interesserer meg for, men jeg innser også at selv med venner som er spillinteresserte så er det ikke så lett å finne felles referanser, fordi det er begrenset hvor stor grad vi får spilt de samme spillene.

 

Du har noen unntak, WoW (som jeg for øvrig ikke har spilt, med den konsekvens at det er utrolig mange vitser som flyr rett over hodet på meg) har for eksempel klart å brenne seg ettertrykkelig inn i populærkulturen.

 

For 10-20 år siden så var det mange færre spill som kom ut i løpet av et år, og de virkelig gode titlene som kom ut fikk et helt annet gjennomslag (målt i andel av de som faktisk har spill som hobby). Alle vennene mine som hadde tilgang på PC i barneskolen spilte Civilization. Mens nå, av en gjeng på et titalls spillinteresserte venner så er det sjelden at mer enn to-tre stykker faktisk har tid til og interesse av å spille den siste releasen som fenget min interesse.

Endret av Sutekh
Lenke til kommentar

 

Fordelen med denne trenden - altså den motsatte av hva som problematiseres i artikkelen - er at flest mulig får tilgang til flest mulig spill. Bakdelen er at det blir liten vits i å eie mer enn en plattform, at spillene i mindre grad kan skreddersys for hardwaren til en spesifikk plattform og at det lages færre nye titler; man gjør i stedet en remaster av noe fra forrige generasjon.

 

Selv synes jeg at de radikalt forskjellige spillbiblioteken til f.eks. SNES og Megadrive på 90-tallet var noe av det som gjorde det interessant å være gamer på den tiden. Kjøpte man en ny konsoll fikk man plutselig tilgang til masse nye spill. I dag er det nesten ikke vits å eie verken PS4 eller Xbone hvis man har en PC med Steam, og Nintendos konsoller er kun for å spille Mario og Zelda.

 

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan det er en fordel å ha flere bokser? Hadde du likte det om man delte det opp i xbox-one a og xbox-one-b og ga ut annenhvert spill til plattformen til a og b?

 

AtW

Lenke til kommentar

Syns artikkelen er på bærtur. Det einaste som er negativt rundt eksklusive spill i dag er multispill som blir gjort om til eksklusive eller tidseksklusive spill, dvs at man pisser på deler av fanbasen som har gjort spillserien mulig. Slike holdninger i spillbransjen ser eg ingen grunn for å støtte opp, så som spill som Bayonetta 2, Rise of the Tomb Raider og Street Fighter V.

 

Elles er spillkulturen i sin utvikling blitt utvanna til å fevne om alle former for spillere. Premissane er forandra for alltid og det som var kommer ikkje tilbake. Synd at MS har rota det slik til for seg sjølv med XO. Nå spørs det om Windows som spillplatform vil misse enda fleire spillere.

Lenke til kommentar

Syns artikkelen er på bærtur. Det einaste som er negativt rundt eksklusive spill i dag er multispill som blir gjort om til eksklusive eller tidseksklusive spill, dvs at man pisser på deler av fanbasen som har gjort spillserien mulig. Slike holdninger i spillbransjen ser eg ingen grunn for å støtte opp, så som spill som Bayonetta 2, Rise of the Tomb Raider og Street Fighter V.

 

Elles er spillkulturen i sin utvikling blitt utvanna til å fevne om alle former for spillere. Premissane er forandra for alltid og det som var kommer ikkje tilbake. Synd at MS har rota det slik til for seg sjølv med XO. Nå spørs det om Windows som spillplatform vil misse enda fleire spillere.

 

Bayonetta 2 hadde aldri skjedd hvis ikke Nintendo finansierte utviklinga. Og det solgte dårlig. Jeg syns det var fabelaktig men tviler på vi noen gang får se en 3-er så der kan du se at boikotten din hjalp. Kanskje ikke på måten du ønska, men allikevel. Trist.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...