Denne transistoren består av kun ett molekyl og enkeltatomer

[AfterGlow]

Forskere fremstilte ekstremt liten transistor.

Denne transistoren består av kun ett molekyl og enkeltatomer

[funkweb]

Transitor, er ikke det en sånn av og på bryter?

[G]

Jo i prinsippet. Men det er en strømstyrt av/på bryter.

 

I den vanligste typen transistor så vil strømmen som gir bryterfunksjonen flyte sammen med den strømmen som du åpner for. Men styringstrømmen er "mikroskopisk" mye mindre enn strømflyten som du åpner slusene for.

 

Begrepet vanligst er selvfølgelig svært relativt. Men, jeg tenker selvfølgelig en del på den enkle transistoren som man lærer "først om" på skolebenken.

 

Transistorens styrestrøm kan bli for stor, og da tar transistoren skade, det må derfor reguleres i forkant eller etterkant av transistoren, siden strømflyten kan bremses på et av disse stedene. Om man regulerer det på "utgangsstrømmen" vil man følgelig også bremse på flyten av strøm som helhetsmessig flyter igjennom slusene også. Kanskje det i noen/mange situasjoner ikke er ønskelig.

 

Det er selvfølgelig en fin balansegang mellom strømkilde (-forsyning) og reguleringer. Det krever ihvertfall bittelitt planlegging selv med en så enkel krets.

 

 

 

 

Enkelt:

 

Med et valgt sett reguleringer i krets:

 

 

 

 

Denne var ganske flott illustrert også:

Endret 26. juli 2015 av G

[FrihetensRegn]

Og hvor mange nm er denne transistoren på?

[Burgomatic]

Jeg merket meg at illustrajonene til G viser både elektronstrømretning og konvensjonell strømretning.

Elektronstrømretning (fra minus til pluss) er fysisk sett den mest riktige å bruke, men mange vil nok synes det er mer forståelig å bruke konvensjonell strømretning (fra pluss til minus).

Endret 26. juli 2015 av Burgomatic

[G]

@FrihetensRegn:

Du virker å være litt lat.

Kan du ikke forsøke å regne litt på det selv?

 

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=atom%20size

 

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=how%20small%20is%20an%20atom

 

 

 

Jeg merket meg at illustrajonene til G viser både elektronstrømretning og konvensjonell strømretning.

Elektronstrømretning (fra minus til pluss) er fysisk sett den mest riktige å bruke, men mange vil nok synes det er mer forståelig å bruke konvensjonell strømretning (fra pluss til minus).

 

 

Strømretningen kan i aller høyeste grad ha betydning, men veldig ofte så blir den mindre vesentlig da det som oftest er at forholdene ligger til rette for at strømmen kan i det hele tatt flyte som betyr mest.

 

I elektronikk så får den straks betydning, for det er litt kjedelig å levere ut et produkt som ikke er gjennomført, og som er dødt pga. at man har feilet.

 

Jordfeil i elektriske anlegg kan også plutselig virke inn på strømretning, da det er forskjellen i mellom potensialer som betyr mest, ikke nødvendigvis polariteten. Mulig at setningen kunne vært formulert bedre..

 

Og det finnes helt sikkert like gode eksempler utover de to nevnte (elektronikk eller jordfeil).

Endret 26. juli 2015 av G

[FrihetensRegn]

Atomenes størrelse korrelerer ikke direkte til transistorens størrelse. Vi vet heller ikke størrelsen på molekylet. Så vi kan kun komme frem til en omtrentlig størrelse når vi vet at ett indium-atom er 0.22nm stort.

[8igby]

Angående "transistor er en bryter": En transistor er egentlig en kran, der man kan justere hvor mye strøm som går mellom to noder ved å justere en strøm til en tredje node. I digitalteknikk brukes kun "helt stengt" og "helt åpen"- posisjonene til kranen, og da får man bryterlignende funksjonalitet.