NASA skal utforske fjern måne med ubåt

[AfterGlow]

Vil dykke ned i «havet» til en av Saturns måner.

NASA skal utforske fjern måne med ubåt

[Twinflower]

Med et så langt prosjektforløp, når bestemmer man seg for hvilken teknologi man skal benytte?

Sensorer etc vil utvikle seg enormt over 25 år, og det kan jo kanskje være ergelig at det hele tiden dukker opp noe nytt og bedre under prosjektfasen.

[Gjest Slettet-XHLacM]

Med et så langt prosjektforløp, når bestemmer man seg for hvilken teknologi man skal benytte?

Sensorer etc vil utvikle seg enormt over 25 år, og det kan jo kanskje være ergelig at det hele tiden dukker opp noe nytt og bedre under prosjektfasen.

De kan jobbe med de autonome styringssystemene og kontrollalgoritmene, som vil ta lang tid å utvikle, og bytte ut sensorene etter hvert som nye blir utviklet.

Endret 11. juli 2015 av Slettet-XHLacM

[Dubious]

Så når oljen tar slutt på jorden så kan vi starte med utvinning på Saturn?

[G]

Dersom de ikke erstatter oksygen med noe annet reaktivt i forbrenningsprosessen, så ser ihvertfall jeg for meg en fattig atmosfære å puste i (etterhvert som drivrakettene "stikker" av med det). Samt, om man brenner alt det der brennstoffet som dere ser for dere at vi kan høste fra Titan, så vil atmosfæren her bli veldig forurenset, og vi får mer karbon her enn hva vi er vant med.

 

Spørs om de ikke må lage kolonier andre steder som de kan eksperimentere på, istedetfor her hjemme.

Endret 11. juli 2015 av G

[Simen1]

Ser for meg at det blir røyking forbudt på dekk

 

Men over til noe seriøst, hadde det vært en idé å utstyre denne månen med en romheis så man kan pumpe opp metan og fylle tanken når man skal reise videre utover? (Må selvsagt ha nok oksygen med seg eller en annen plass å fylle det). Med en tyngdekraft som er 1/7 av jordas bør vel det være litt mindre vanskelig enn her på jorda.

[nessuno]

Ser for meg at det blir røyking forbudt på dekk

 

Men over til noe seriøst, hadde det vært en idé å utstyre denne månen med en romheis så man kan pumpe opp metan og fylle tanken når man skal reise videre utover? (Må selvsagt ha nok oksygen med seg eller en annen plass å fylle det). Med en tyngdekraft som er 1/7 av jordas bør vel det være litt mindre vanskelig enn her på jorda.

 

Får inderlig håpe at i 2040 man har gått over til kjernekraft. Å reise selv innen vår egen solsystem på kjemisk energi er som å sende en skilpadde på gåtur fra Tromsø til Beijing.

[Deimos_Anomaly]

Med et så langt prosjektforløp, når bestemmer man seg for hvilken teknologi man skal benytte?

Sensorer etc vil utvikle seg enormt over 25 år, og det kan jo kanskje være ergelig at det hele tiden dukker opp noe nytt og bedre under prosjektfasen.

En av folkene bak Rosetta / Philae ble spurt et lignende spørsmål under ett foredrag ved NTNU og det han sa var at mye av utstyret var spesialutviklet for sonden og oppdraget den skulle utføre. Det var vanskelig å tenke seg noe han i dag mente burde være med. En litt bedre sensor eller et kamera med litt bedre oppløsning vil generelt ikke være avgjørende for oppdraget og for hva en sonde kan finne ut om objektet den besøker. Når man skal reise lenge gjennom rommet for så å besøke et ekstremt ugjestmildt miljø er det mange andre faktorer som spiller inn enn "mest mulig high-tech".

På et punkt i utviklingen så må man bare bestemme seg for hvilken teknologi man får plass til og så må dette settes i produksjon. Jeg regner med at det må noe helt nytt og revolusjonerende til, noe som gjør at man kan finne ut helt nye ting, for å utsette et sånt prosjekt.

[Twinflower]

 

Med et så langt prosjektforløp, når bestemmer man seg for hvilken teknologi man skal benytte?

Sensorer etc vil utvikle seg enormt over 25 år, og det kan jo kanskje være ergelig at det hele tiden dukker opp noe nytt og bedre under prosjektfasen.

De kan jobbe med de autonome styringssystemene og kontrollalgoritmene, som vil ta lang tid å utvikle, og bytte ut sensorene etter hvert som nye blir utviklet.

 

 

Nei, de kan ikke bytte ut sensorene etterhvert som nye blir utviklet.

Testingen de skal gjennomgå er ikke akkurat gjort på et par år når noe skal sendes ut i verdensrommet.

 

En kollega av meg har en sønn som studerer romteknologi på Imperical College i London, og det han sa var at absolutt alt som skal ut i verdensrommet, det være seg programkode eller komponenter, skal være så enkel og robust som overhodet mulig.

Koden trimmes og trimmes til den ikke kan gjøres kortere. Samtidig lages det flest mulig individuelle chiper som gjør sin ene, enkle oppgave. (Ingen SoC her altså).

Signaler man i landindustrien ville sendt på en serielinje eller buss sendes hardwiret, osv.

 

I tillegg skal alt, absolutt alt, ha en backup-funksjon. Hvis en kondensator i en sensor tar kvelden, så skal kretsen fremdeles fungere.

Filosofien er at alt kan gå galt, men systemet må allikevel fungere. Et romfartsprosjekt har gjerne pågått over flere tiår og kostet titalls milliarder av dollar og er fullstendig utilgjengelig når det sendes ut i solsystemet.

 

Og når man først snakker om komponenter, så er du kanskje kjent med at komponenter til flyindustrien har en rimelig rigid rating. Hver skru og mutter skal kunne spores til en testet batch på ganske få enheter osv.

For romfartsindustrien er denne ratingen langt villere. Noe så enkelt som renhetsgraden i kopperen blir sporet opp slik at man vet at signaler i kopperledere ikke blir forringet, strømførende ledere ikke blir varmere enn er beregnet til eller at kopperkordeler ikke får tretthetsbrudd.

 

Jeg skjønner godt at et slikt stort prosjekt vil ta 25 år

[Twinflower]

 

Med et så langt prosjektforløp, når bestemmer man seg for hvilken teknologi man skal benytte?

Sensorer etc vil utvikle seg enormt over 25 år, og det kan jo kanskje være ergelig at det hele tiden dukker opp noe nytt og bedre under prosjektfasen.

 

På et punkt i utviklingen så må man bare bestemme seg for hvilken teknologi man får plass til og så må dette settes i produksjon. Jeg regner med at det må noe helt nytt og revolusjonerende til, noe som gjør at man kan finne ut helt nye ting, for å utsette et sånt prosjekt.

 

 

Jupp, det er akkurat dette jeg hadde i tankene.

 

Jeg tror at komponentvalg er noe som blir fortatt relativt tidlig i prosjektfasen ettersom hele designet av fartøyet baserer seg på hvor og hvordan komponenter er plassert og festet, samt deres vekt, størrelse, tilkoblinger etc.

 

Og jeg tror det kan komme flere revolusjonerende nyheter på dette markedet i løpet av 25 år. Bare se hvordan vår teknologiske hverdag har forandret seg siden 1990

[Deimos_Anomaly]

 

Ser for meg at det blir røyking forbudt på dekk

 

Men over til noe seriøst, hadde det vært en idé å utstyre denne månen med en romheis så man kan pumpe opp metan og fylle tanken når man skal reise videre utover? (Må selvsagt ha nok oksygen med seg eller en annen plass å fylle det). Med en tyngdekraft som er 1/7 av jordas bør vel det være litt mindre vanskelig enn her på jorda.

Får inderlig håpe at i 2040 man har gått over til kjernekraft. Å reise selv innen vår egen solsystem på kjemisk energi er som å sende en skilpadde på gåtur fra Tromsø til Beijing.

 

Det er ikke sånn at man bare kan putte inn en kjernereaktor i en rakett og håpe at det går fremover (oppover). 

Ione-motorer har store begrensninger med rå kraft og kan ikke erstatte en konvensjonell rakett på større fartøy. Det er heller ikke noe som tyder på en stor endring innen 2040. Rent elektrisk fremdrift er fortsatt teoretisk og i beste fall på et ekstremt tidlig lab-stadie.

 

Angående romheis på Titan, så vil det vel være mindre effektivt å ta turen innom Titan enn å bare reise dit man skal i utgangspunktet. I tillegg vil man måtte bruke drivstoff for å bremse ned og gå inn i bane rundt Titan. Da spørs det om det er hensiktsmessig å dimensjonere raketten for dette, spesielt siden man må ha med nok oksygen. Å sikte seg inn på et spesielt objekt i solsystemet vil også kunne ta unødvendig lang tid avhengig av posisjonen til objektet og utgangspunktet (jorden), og ikke minst den endelige destinasjonen.

Har man teknologien til å lage en romheis bør denne bygges her på jorden siden det er herfra vi drar. Når man først er i bane spiller ikke gravitasjonen til objektet man er i bane rundt like mye for videre ferd.

Endret 11. juli 2015 av Deimos_Anomaly

[Toast Is Pimp!]

Det var mye informasjon foredragsleseren prøvde og få med seg i videoen.

 

Feks at Titan roterer så sakte rundt at havet som sonden skal plasseres i har fri sikt mot sola i lengere tid, dermed fri signalbane mot jorda. Dermed er 2040 en framtidig dato der alt klaffer pluss at sonden er ferdiglagd.

 

Skulle gjerne ha sett et mer langvarig foredragsvideo der mye mer er forklart. Foredragsleseren prøvde sitt beste.

Endret 11. juli 2015 av Toast Is Pimp!

[sinnaelgen]

 

 

Med et så langt prosjektforløp, når bestemmer man seg for hvilken teknologi man skal benytte?

Sensorer etc vil utvikle seg enormt over 25 år, og det kan jo kanskje være ergelig at det hele tiden dukker opp noe nytt og bedre under prosjektfasen.

De kan jobbe med de autonome styringssystemene og kontrollalgoritmene, som vil ta lang tid å utvikle, og bytte ut sensorene etter hvert som nye blir utviklet.

 

 

Nei, de kan ikke bytte ut sensorene etterhvert som nye blir utviklet.

Testingen de skal gjennomgå er ikke akkurat gjort på et par år når noe skal sendes ut i verdensrommet.

 

En kollega av meg har en sønn som studerer romteknologi på Imperical College i London, og det han sa var at absolutt alt som skal ut i verdensrommet, det være seg programkode eller komponenter, skal være så enkel og robust som overhodet mulig.

Koden trimmes og trimmes til den ikke kan gjøres kortere. Samtidig lages det flest mulig individuelle chiper som gjør sin ene, enkle oppgave. (Ingen SoC her altså).

Signaler man i landindustrien ville sendt på en serielinje eller buss sendes hardwiret, osv.

 

I tillegg skal alt, absolutt alt, ha en backup-funksjon. Hvis en kondensator i en sensor tar kvelden, så skal kretsen fremdeles fungere.

Filosofien er at alt kan gå galt, men systemet må allikevel fungere. Et romfartsprosjekt har gjerne pågått over flere tiår og kostet titalls milliarder av dollar og er fullstendig utilgjengelig når det sendes ut i solsystemet.

 

Og når man først snakker om komponenter, så er du kanskje kjent med at komponenter til flyindustrien har en rimelig rigid rating. Hver skru og mutter skal kunne spores til en testet batch på ganske få enheter osv.

For romfartsindustrien er denne ratingen langt villere. Noe så enkelt som renhetsgraden i kopperen blir sporet opp slik at man vet at signaler i kopperledere ikke blir forringet, strømførende ledere ikke blir varmere enn er beregnet til eller at kopperkordeler ikke får tretthetsbrudd.

 

Jeg skjønner godt at et slikt stort prosjekt vil ta 25 år

 

må ikke dette også gjøres  så kompakt og lite som mulig også ?

 

 

angående oksygen så ser jeg ikke for meg at de tar det med ( i tanker )  , men at det blir produser under veis

[Simen1]

angående oksygen så ser jeg ikke for meg at de tar det med ( i tanker )  , men at det blir produser under veis

Fra hva?

 

Jeg tenkte selvsagt på oksygen som trengs for at drivstoffet metan skal kunne brenne, ikke puste-oksygen for det resirkuleres.

[sinnaelgen]

 

angående oksygen så ser jeg ikke for meg at de tar det med ( i tanker )  , men at det blir produser under veis

Fra hva?

 

Jeg tenkte selvsagt på oksygen som trengs for at drivstoffet metan skal kunne brenne, ikke puste-oksygen for det resirkuleres.

 

fra andre stoffer.

 det er en lang reise .

selv man ikke nødvendigvis trenger å bruke oksygen hele tiden som er det veldig begrenset hvor mye som kan taes med

da må det fremstilles på en eller annen måte .

 

i følge wikipedia så finnes det is på Titan , men det står ingen ting om det er is av vann

hvis det er frossen vann så kan man også lage oksygen , etter at vannet er tint

[Simen1]

Har du hørt loven om massebevaring? Tar man med seg 1 kg av ett eller annet stoff så kan ikke det formere seg. 1 kg forblir 1 kg. Så hvorfor ta med et eller annet annet stoff som så skal gjøres om til oksygen? Det er jo bare unødvendig tungvint. I tillegg er det uhyre energikrevende. Dvs. at man må drasse med seg en tung energikilde i tillegg til stoffet som skal omdannes.

 

I tredje avsnitt på Wikipedia står det at Titan har vann-is. "Titan is primarily composed of water ice and rocky material."

 

Det er jo en idé å bruke vannet, men da skal det jo også spaltes først, noe som er svært energikrevende. Mer energikrevende enn den energien man kan få ut av oksygenet ved forbrenning. En annen idé er at når man først spalter vannet så får man jo fritt hydrogen man kan bruke i stedet for metan. Nå vet jeg ikke hva som er mest gunstig for en romferd, muligens metanet på grunn av høyere smeltepunkt, eller hydrogenet fordi det inneholder mer energi per kg og ikke krever like mye oksygen. Forbrenning av ett karbonatom krever 2 oksygenatomer for full energiutnyttelse, mens forbrenning av hydrogen krever bare 0,5 oksygenatomer per hydrogenatom.

[sinnaelgen]

det er 2 alternativer her.

 enten må man ta med seg oksygen som både krever trykktanker og kjølig

( kjøling er do ikke et  problem siden det er så kald )

 

eller så kan man spare vekt og produsere oksygenet

men det krever lit utstyr , som da vil kreve vekt

 

hvis poenget er lagre opphold så vil jeg heller produsere oksygenet ut fra vann man kan  hente på veien  ,

da får man også hydrogen

 jeg ser det som mye enkle  en dra med seg oksygen på trykktanker

eventuelt så må man ha med vann og  oksygen i tillegg

 

man må også ha tilgang til  strøm , men det burde jo ikke være så alt for vanskelig med solceller

[G]

 

angående oksygen så ser jeg ikke for meg at de tar det med ( i tanker )  , men at det blir produser under veis

Fra hva?

 

Jeg tenkte selvsagt på oksygen som trengs for at drivstoffet metan skal kunne brenne, ikke puste-oksygen for det resirkuleres.

 

 

Trenger de pusteoksygen da? For er ikke dette en ubemannet ferd man snakker om til Titan?

 

 

 

Ser for meg at det blir røyking forbudt på dekk 

 

Men over til noe seriøst, hadde det vært en idé å utstyre denne månen med en romheis så man kan pumpe opp metan og fylle tanken når man skal reise videre utover? (Må selvsagt ha nok oksygen med seg eller en annen plass å fylle det). Med en tyngdekraft som er 1/7 av jordas bør vel det være litt mindre vanskelig enn her på jorda.

 

 

Jeg tror det ville vært mer fornuftig å ha et romskipsverft plassert i bane rundt Titan jeg, enn å bygge noen romheis.

Endret 11. juli 2015 av G

[xRun]

Titan Submarine. Tilsynelatende oppkalt etter skipet som ikke kunne synke (men egentlig ikke). Hva kan vel gå galt under jomfruturen med et sånt navn. ^_^

[Simen1]

.. i et hav på en ellers isdekt planet...