Snart kan forskere trolig «laste» hjernen inn i datamaskiner

[AfterGlow]

Kan føre til digitale kloner av mennesker.

Snart kan forskere trolig «laste» hjernen inn i datamaskiner

[IceBlitz]

La meg bare være den første som kaller dette for sprøyt.

 

Man kan ikke laste opp hjernen til en datamaskin, og man kommer aldri til å klare det i vår levetid. Det er nå min spådom, men for meg høres den langt mer sannsynlig ut enn tittelen til denne artikkelen.

 

En klok mann sa en gang...

- "If the brain were so simple we could understand it, we would be so simple we couldn't.".

[Dr. Mobius]

Noen som har lest "Atopia chronicles"?

[Zorblax]

Vi får sannsynligvis ikke til å laste den inn i en datamaskin og så kjøre den, men er det så urealistisk at vi kan ta et digitalt snapshot? Volumet av lagringsmedier vi trenger for å representere et par liter med partikler er endelig og synkende. Og nå som vi begynner å få teknikker som lar oss avbilde hele hjernen uten å plukke den fra hverandre er det jo håp om at vi kanskje kan få bilder uten å gjøre varig skade på en "kjørende" hjerne.

 

Sannsynligvis ikke noe vi kan forvente å bruke til noe nyttig de neste 60 årene, men hvis vi tar vare på dataene kan det jo hende at de kan brukes til noe morsomt i løpet av de neste par hundre årene?

[daniel_984]

Haha, ser for meg at drap blir avleggs med noe slikt.. Daglig "backup" ^^

[smileyy]

Noen som har lest "Atopia chronicles"?

 

Nice, takk for tips. Den skal leses!

[smileyy]

La meg bare være den første som kaller dette for sprøyt.

 

Man kan ikke laste opp hjernen til en datamaskin, og man kommer aldri til å klare det i vår levetid. Det er nå min spådom, men for meg høres den langt mer sannsynlig ut enn tittelen til denne artikkelen.

 

En klok mann sa en gang...

- "If the brain were so simple we could understand it, we would be so simple we couldn't.".

 

Så langt sprøyt ja, men sprøyt er jo egentlig ikke noe nytt, innenfor "udødelige" tjenester. Vi har jo allerede tjenester som fryser ned hode og kropp, i håp om å bli gjennomlivet senere, uten av de har noen lovende framgang i hvordan man i det hele tatt skal kunne tine opp og gjenopplive en person.

Det sagt, så ville jeg mye heller bli lastet opp på en 200 000 petabyte disk, og håpe på å bli "bootet" opp en gang i framtiden.

[Karl Skapeland]

Jeg ville ha vegret meg mot opplasting av hjernen min hvis datamaskinen kjørte et Microsoft-OS.

[Zinyak]

Det første jeg tenkte på var chappie når jeg leste dette innlegget

[mavericken]

Noen som har lest Nexus-serien, spesielt da bok 2, Crux?

 

Der figurerer det en opplastet bevissthet som blir gradvis mer ustabil på grunn av mangel på sanseinntrykk.

 

Chappie er også er fin tolkning, men tror nok ikke en stabel med PS4 klarer å fikse biffen =P

[Karl Skapeland]

Hva om noen lagde en bok, som inneholdt en komplett beskrivelse av en hjerne, og denne hjernens "current state".  Ville denne boken da ha en bevissthet?

[tassen1234]

Hva om noen lagde en bok, som inneholdt en komplett beskrivelse av en hjerne, og denne hjernens "current state". Ville denne boken da ha en bevissthet?

 

La oss forestille oss at noen lagde en bok med en komplett beskrivelse av en bil, og hastigheten den kjørte i. Vil vi da kunne si at den boken "hadde en kjøre bil"? Endret 12. juni 2015 av tassen1234

[Wilford]

Snart er et relativt begrep...

Ser en i tillegg på hvor mye lagringsplass det krever er det vel ikke særlig realistisk.

[BALT3]

La meg bare være den første som kaller dette for sprøyt.

 

Man kan ikke laste opp hjernen til en datamaskin, og man kommer aldri til å klare det i vår levetid. Det er nå min spådom, men for meg høres den langt mer sannsynlig ut enn tittelen til denne artikkelen.

 

En klok mann sa en gang...

- "If the brain were so simple we could understand it, we would be so simple we couldn't.".

Wow, snakk om pessimisme. Folk har opp gjennom historien hatt en svært dårlig evne til å se for seg fremtidig teknologi --- Hvem så vel for seg motorer før denne ble oppfunnet, eller trådløs kommunikasjon før vi oppdaget radiosignaler? For to år siden sa folk at selvkjørende biler aldri kom til å bli noe av, allerede i dag får du kjøpt nettopp dette. Og, akkurat som man trodde en datamaskin aldri kunne slå et menneske i sjakk, så tviler folk tydeligvis fortsatt på at teknologien skal utvikle seg videre.

 

La oss ta sitatet ditt som vi alle kjenner til. Dette sitatet stemmer og vil sannsynligvis fortsatt stemme i overskuelig fremtid. Men vi trenger ikke å forstå oss på våre egne hjerner, vi har ikke kapasitet nok til dette, rett og slett. Men, det holder at en maskin og/eller en kunstig intelligens er avansert nok til å kunne se hver minste detalj av hjernen vår slik at den kan ta en kopi av denne og lagre den.

 

Spørsmålet er, slik jeg ser det, ikke hvorvidt det vil la seg gjøre å kopiere hjerner, men hva vi kan gjøre med den etterpå. Kan hjernen plasseres i et kunstig univers og fortsette som normalt? Kan dette universet, gitt nok prosessorkraft, simulere 1000 år med eksistens på 1 minutt og deretter lastes tilbake til den originale hjernen? Hvis svaret er ja, vil det endre menneskeheten for evig og alltid. 100 års skolegang vil være unnagjort på sekunder, det vil til slutt bare bli et spørsmål om hvorvidt menneskehjernen er kapabel til å lagre så mye informasjon, og om sinnet takler å plutselig "reise tilbake i tid". Kanskje vi rett og slett bytter hele hjernen ut med en enda mer avansert, kunstig hjerne med hundretusenvis av terrabyte med lagringsplass? Sannsynligvis vil hele kroppen også fases ut etter hvert.

 

Som noen nevnte tidligere i tråden, så vil drap bli "avleggs" --- dette er en nøkkel til evig liv dersom vi får det til å fungere. Kanskje dette ikke funker i det hele tatt, men det er bare vås av folk å sitte hjemme med null innsikt what so ever og allerede nå avfeie det hele som "sprøyt". Da stiller man seg i samme bås som de som trodde jorda var flat, at mennesker aldri ville fly og at sykdommer var noe som spredde seg med lukt. Jeg klarer heller ikke å forestille meg fremtiden, men jeg vet at den vil være veldig annerledes enn i dag.

 

Den teknologiske utviklingen går stadig fortere og det er ingenting, bortsett fra en 3. verdenskrig, som kan stoppe den. Vi nærmer oss singulariteten, vi nærmer oss null timers arbeidsdager, vi nærmer oss (forhåpentligvis) fullstendig verdensfred. Alt takket være teknologisk utvikling. Det er bare et spørsmål om tid, og det vil føles sakte (men gå rasende fort historisk sett) og jeg er overbevist over at alt dette vil oppleves i min levetid...

 

EDIT: Jeg sier "i min levetid", men da mener jeg min naturlige levetid. Det kan hende medisinsk og teknologisk utvikling vil forlenge denne levetiden, kanskje mangedoble den eller gjøre meg udødelig. Dersom sistnevnte, vil jeg kanskje om 3000 år se tilbake på dette innlegget og føle meg ekstra tilfreds den dagen.

Endret 12. juni 2015 av BALT3

[Tinkerer]

Jeg tror og håper det kommer til å bli en virkelighet en dag. Dessverre blir det sikkert for sent til meg.

Skal vi klare å komme oss til fjerne solsystem er vi avhengig av slik teknologi. Menneskekroppen er altfor skjør og kortvarig til slike reiser.

Bedre å laste opp selvbevisstheten opp i skyen med jevne mellomrom og overføre den til en syntetisk/biologisk kropp når det passer. Det er først da man oppnår reell udødelighet.

[Pest^N]

Haha, ser for meg at drap blir avleggs med noe slikt.. Daglig "backup" ^^

 

Ja, om ikke annet blir det en bot på et par tusen dersom du dreper noen.

[Skrotnes Jan]

Nesten så man bare rister på hodet over de som hevder/tror at man ikke kan laste opp hjernen til en datamaskin i rimelig nær framtid.

 

Vi er da for søren roboter, med en datamaskin på toppen av hodet.

 

Den som ikke klarer å innse dette enkle faktum har ikke noe i en slik debatt å gjøre.

 

Vi er riktignok i steinalderen når det gjelder forskning på hjernen, men straks vi får en god måte å koble oss til hjernen, så er det en relativt kort vei videre til å forstå og emulere det som skjer. Om dette tar 10 eller 1000 år, spiller liten rolle. Det er uansett en uunngåelig utvikling.

 

Men tar det for langt tid, så er det vi som blir amøber i forhold til computere og roboter.

[Serpentbane]

La oss si at det blir mulig å laste opp innholdet i din hjerne og kopiere dette ned på en form for maskinvare slik at du blir bevisst i maskinen, eller inn i en yngre/frisk klone av deg selv.

 

Høres flott ut? Du sover kanskje litt og våkner i en eller annen form for ny kropp. Ditt bevisste jeg fortsetter altså å eksistere et sted utenfor din kropp. Du kan og også tenke deg at dette kan være kjekt i den grad man har en backup som kan lastes inn i en klone, skulle du dø. Evig liv anyone.

 

Men det er noen store, skal vi si paradokser her. For selv om ditt bevisste jeg fortsetter å lever i en ny kropp, der du går fra en kropp til en ny, vil ikke merke så mye. Men hva er ditt bevisste jeg egentlig? Hvordan fungerer dette i praksis, og blir den gamle versjonen ødelagt i det man gjør en kopi?

 

La oss si at dette ikke skjer. Du kopieres til en ny kropp, og ditt nye bevisste jeg farer avgårde, men din opprinnelige eksisterende bevissthet forblir selvbevisst i din opprinnelige kropp. Har du da oppnådd evig liv? Er ditt opprinnelige jeg mindre redd for å dø vell vitende om at et snapshot av den du for kort tid siden var lever i en annen kropp?

 

Og, om ditt bevisste jeg i den eksisterende kroppen skulle ødelegges, ville du da like vell ikke dø, der og da?

[BALT3]

La oss si at dette ikke skjer. Du kopieres til en ny kropp, og ditt nye bevisste jeg farer avgårde, men din opprinnelige eksisterende bevissthet forblir selvbevisst i din opprinnelige kropp. Har du da oppnådd evig liv? Er ditt opprinnelige jeg mindre redd for å dø vell vitende om at et snapshot av den du for kort tid siden var lever i en annen kropp?

 

Og, om ditt bevisste jeg i den eksisterende kroppen skulle ødelegges, ville du da like vell ikke dø, der og da?

Dette er et godt, interessant og meget filosofisk spørsmål! Jeg er glad du tok dette opp, for akkurat dette har også jeg tenkt over før.

 

Hvordan dette med overføring av bevissthet skal fungere rent praktisk tror jeg vil være litt avhengig av hvilken situasjon man her i, men i utgangspunktet vil det ikke være veldig store forskjeller.

 

Sett at du eksempelvis ligger for døden og tar en kopi av deg selv. Etter selve overføringen må man først og fremst være 100% sikker på at den digitale kopien man har tatt faktisk er en helt nøyaktig kopi av deg selv, med personlighet, minner, tankemåte og alt. Et team bestående av leger og psykologer vil sannsynligvis starte prosedyren med å undersøke hvorvidt denne kopien faktisk er deg, og denne kopien vil måtte gjennomgå en serie tester og besvare en mengde kontrollspørsmål. Familiemedlemmer og venner vil deretter få lov til å snakke med din digitale kopi, både om hverdagslige ting og om ting som ingen andre kunne visst. Til slutt får du snakke med deg selv, og du må selv til syvende og sist avgjøre... Dersom alle tester bestås, kan man jo velge å legge kopien i dvale inntil kroppen din dør, eller la din kopi leve side om side med deg inntil dette inntreffer. Du vil da faktisk da få se din egen død, samtidig som du dør.

 

Lengre inn i fremtiden, når utstyret er grundig testet over flere år og bekreftet har 0% feilmargin, vil dette kunne bli helt standard prosedyre. Man setter seg i en stol og tar en kopi av seg selv. Man legges i en kunstig koma, mens den digitale kopien våkner til live. Denne kopien av en selv må da bare fortelle hvorvidt den nye, digitale tilværelsen er noe den kan fortsette med. Dersom nei, slettes kopien og kroppen vekkes igjen, og pasienten vil da få høre at han eller hun selv ombestemte seg. Dersom ja, vekkes kroppen ikke til live igjen, men doneres bort. Alternativt vil man bare lage rullerende backups av seg selv hele tiden, slik at dersom man dør, så vil man ha en fersk, digital kopi av seg selv lagret et sted.

 

Noe som er enda mer interessant å tenke på, er at dersom du tar en kopi av deg selv men fortsetter å eksistere i din egen kropp, så kan du ikke vite på forhånd hvorvidt du etter kopieringen vil være digital eller ei. For kopien vil det oppleves som å være i kroppen i det ene øyeblikket og i det neste et annet sted, men for den originale deg vil det ikke være noen forandring. Tenk på filmen The Prestige (SPOILER ALERT): Her går magikeren inn i en maskin og teleporteres tilsynelatende fra et sted til et annet. Sannheten i filmen var at han ikke ble teleportert, men at det ble skapt en kopi av ham selv litt unna slik at det hele så ut som tryllekunst. Men selvsagt kunne han ikke ha to versjoner av seg selv, så den ene versjonen ble umiddelbart druknet og kassert i det kopien ble laget. For den ene versjonen av magikeren føltes det som å gå inn i en maskin og så dukke opp et annet sted, for den andre versjonen var det som å gå inn i en maskin, for å deretter bli druknet. Dette visste han kom til å skje, men han kunne aldri vite hva han kom til å oppleve i det han gikk inn i maskinen. Det samme, nøyaktig det samme, vil være tilfelle dersom man tar en kopi av seg selv mens man fortsatt er våken i egen kropp. Vil dette bli et problem? Neppe, men jeg synes dette er et utrolig interessant tema.

 

Rent praktisk og teknologisk sett er jeg overbevist over at det å ta digitale kopier er en smal sak gitt at utstyret blir godt nok. En ting jeg lurer mer på er hvordan hjernen vil takle overgangen fra den fysiske til den digitale verden. Mangel på sanseinntrykk vil kanskje oppleves som et sjokk? Vi vil forhåpentligvis få se en full kroppstransplantasjon om få år, men det er mange som tror at selv overgangen fra en kropp til en annen vil være for mye for et menneskesinn å takle. Det kan også hende at teknologien for å ta en perfekt, digital kopi av en hjerne er noe som ligger få år frem i tid, men at det vil gå mange, mange år før man klarer å bruke dette til noe fornuftig, og at man inntil videre vil la tusener av tusener av digitale kopier ligge i dvale i påvente av ny utvikling. Hvem vet? Dette er et helt utrolig interessant tema.

[Karl Skapeland]

En ting jeg lurer mer på er hvordan hjernen vil takle overgangen fra den fysiske til den digitale verden. 

 

Kopieringsmetoden må jo nødvendigvis være så god at det ikke vil oppleves som noen forskjell.  Ellers blir det jo ikke noen "kopi".

 

Et annet spørsmål, som du forøvrig tar opp, er dette med bevisstheten.  Hvis man tar en "kopi" av hjernen, så må det vel også bli en kopi av bevisstheten også?  Du ser ikke på dette som et problem, men jeg mener at det oppstår et dilemma.  "Kopien", som befinner seg i en datamaskin, kan vel ikke føle seg noe annerledes, med de samme tanker og følelser som originalen.  På samme måte som originalen kan være redd for å dø, vil kopien være redd for å "bli slått av", som er ensbetydende med å dø.  Eller hva er død i denne sammenhengen?  Hvis man slår av datamaskinen med hjerne-kopien, så vil jo all aktivitet stoppe opp umiddelbart.  Noen "opplevelse" av å dø vil det vel ikke være snakk om?  Hvis man slår maskinen på igjen, vil kopien ha noen erindring av hva som skjedde?

 

Hvis vi projiserer dette tankeeksperimentet tilbake på vår egen hjerne, hva skjer egentlig når vi dør?  Vil vi ha noen opplevelse av at hjernen er i ferd med å "slukne"?

 

Dette ble mange tanker og problemstillinger...

Endret 13. juni 2015 av Karl Skapeland