Gå til innhold

Her krasjer partiklene med høyere energi enn noensinne


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Interessant å se at bildet på toppen er fra det eneste eksperimentet som er bygd for å se på Bly collisjoner, isteden for å ta det fra en av de to store proton eksperimentene. Ikke for å klage altså, vi i ALICE blir jo alltid glad for oppmerksomheten ;)

 

Og bare for å si det: enn så lenge er det nesten bare kalibrering. Skikkelig data får vi ikke før om to/tre uker til.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

 

... Ikke for å klage altså, vi i ALICE blir jo alltid glad for oppmerksomheten ;)

 

 

 

Tolker kommentaren din, som at du jobber på LHC. Liker å se at noen av de som jobber med dette bidrar med sin viten her på forumet. Verdsettes!  :thumbup:

 

:)

Ja, jeg jobber med LHC, dog mest fra Oslo. Jeg synes det er flott at det skrives noen artikler om eksperimentene :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Da har jeg et par spørsmål, hvordan genererer man bly-ionene ? Er det da kun en bly-kjerne helt uten elektroner som kolliderer ? Og hvor mange av dem er det i et eksperiment ?

se e.g : http://www.symmetrymagazine.org/breaking/2010/11/05/the-skinny-on-the-lhcs-heavy-ions

 

I praksis: Ta rent bly (så rent som mulig), varm det opp under spenning så du får ioner med noen færre elektroner enn atomær Bly. Så akselererer du ionenene (som nå har ladning og kan akselereres) og bruker du lorentz kraften ved å sende dem gjennom en magnetfelt (magnetfelt opp, elektroner til venstre og kjernene til høyre). Jo kjappere ionene er, jo mere drar lorentz kraften på elektronene og kjernene fra hverandre. Til slutt så er de fullstendig ioniserte, og sendes til PS (som også brukes for protoner). Elektronene må bort, de ville bære laget ekstra signaler som er (mer eller mindre) kjent fra før, og mye lettere å produsere i andre eksperimenter.

 

LHC bruker 592 bunches (grupper med partikkler/ioner) under Bly-Bly collisjoner,  og hver bunch inneholder omlag 2.2×108 bly ioner, så om lag 10^11 ioner ber beam når man setter igang. Det er bare en brøkdel av disse som kolliderer, og en beam kan være alt fra noen minutter (om noe går galt) til et par timer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Så akselererer du ionenene (som nå har ladning og kan akselereres) og bruker du lorentz kraften ved å sende dem gjennom en magnetfelt (magnetfelt opp, elektroner til venstre og kjernene til høyre). Jo kjappere ionene er, jo mere drar lorentz kraften på elektronene og kjernene fra hverandre. Til slutt så er de fullstendig ioniserte, og sendes til PS (som også brukes for protoner). Elektronene må bort, de ville bære laget ekstra signaler som er (mer eller mindre) kjent fra før, og mye lettere å produsere i andre eksperimenter.

Når jeg tenker meg om er dette jo bare tull. Kreftene for å strippe elektronene i de innerste lag er nok mye større enn det du får fjernet slik. Det er en del lasere og andre em-stråler involvert for å fjerne de siste elektronene, også kan man alltid skille fra hverandre de som er fullt ionisert fra de som ikke er det ved å sende dem gjennom magnetfelt.

Lenke til kommentar

FYI: 13 TeV er ca. 2 micro-joule eller 0.56 nano-watt-timer, altså ikke-kvantiserbar energi i en dagligdags setting.

 

Med tanke på at det er per partikkel, så er jo det enorme energimengder! Regn ut hvor mye energi det hadde vært i 2 gram karbon ved slike menger energi så skal du nok få sjokk!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...