Gå til innhold

Japan vil bygge heis opp til verdensrommet innen 2050


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Aw man, innen den tid er jeg nesten pensjonist. :C

 

Du får ihvertfall se langt mer teknologisk utvikling enn forfedrene dine. Vi er på et bra sted langs denne logaritmiske utviklingskurven. Et stykke tilbake så tok det gjerne hundre år før en ny bedre type kjerrehjul ble utbredt. Enda lengre tilbake så tok det fort titusen år før de utviklett en ny type spiss kjepp, nå med en spiss stein surret fast på tuppen. Tiden mellom hver nye oppfinnelse blir bare lenger og lenger jo mer man går tilbake i tid.

Lenke til kommentar

I dag koster det rundt 22 000 dollar å frakte én kilo med varer opp til den internasjonale romstasjonen. Med Obayashis romheis ville kiloprisen falt til 200 dollar.

Bare for å sette det i perspektiv: Det som sendes opp i dag koster sin vekt i gull, bokstavelig talt. Sender man opp 1 kg sideflesk så koster frakten nesten 1 kg gull*.

 

*1 kg = 1 kg er lett å huske, men gullprisen varierer. Etter dagens kurser koster det ca 0,55 kg gull å sende opp 1 kg, alternativt 37 kg sølv. I 2007 stemte 1 kg vare = 1 kg gull helt perfekt.

 

Med den nye romheisen blir prisen angivelig 200 $/kg, som tilsvarer 1/3 kg sølv eller 5 gram gull etter dagens priser. Men de ignorerer en viktig ting, at etterspørselen i markedet styrer prisen. Selv om det koster 200 $/kg i rene driftskostnader så skal jo også investeringen betales ned og skape avkastning for selskapet. Regn med at den reelle prislappen blir vesentlig høyere. En dagsromreise for en person på 70 kg, med 30 kg drakt og 100 kg heisvogn per person vil nok måtte ut med langt mer enn de teoretiske 40 000 $.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

2050? For et byggeprosjekt av dette ambisjonsnivået? Ekstremt skeptisk.

 

AtW

Tja ... teknologisk utvikling går fort.

 

Hadde noen sagt i 1933 at man skulle sende et menneske til månen i 1969 så hadde vel også skepsisen vært stor.

 

 

De har tenkt å basere seg på eksisterende teknologi (ihvertfall delvis, man må vel få karbon-nanorør litt sterkere før de er egnet) , de bare håper materialkostnadene går ned, men selv med optimistiske anslag er kostnaden enorm, det er mye masse som skal langt opp for å få til en slik heis. At et privat firma skal klare å finansiere noe med en slik enorm kostnad og risiko er jeg tvilende til.

 

AtW

Lenke til kommentar

Gammel nytt. Science fiction forfatteren Arthur C. Clarke lanserte denne ideen alt i 1979.http://www.sciencechannel.com/tv-shows/prophets-of-science-fiction/bios/arthur-c-clarke.htm

 

Han lanserte også ideen til moderne kommunikasjonssatelitter alt i 1945, ca 15 år før de første satellittene ble skutt opp :-)

 

Grensen av Frank Schatzing er også en forfatter som tar for seg dette. Han kom riktig nok mye senere, men på en annen side presenterer han også en mer plausibel historie.

Lenke til kommentar

Konseptet med romheis har det vært seriøs forskning på ganske lenge, flere private aktører ser på mulighetene for å få på plass dette.

 

Den aller største utfordringen er ikke bare at kablen skal løfte X kilo gods, men den skal faktisk løfte seg selv.

 

Det er tusenvis av meter med kabel, og denne har en enorm egenvekt om man tenker på stål. En kabel av stål vil rett og slett ikke kunne holde sin egen vekt.

 

Derfor må man ha et materiale som er ekstremt sterkt selv om det tynnes ut til så lite total masse som overhode mulig. Bristepunktet på kabelen må være høyere en egenvekten pluss last.

 

Samtidig vil man trolig ha en kabel som er fastmontert mellom romstasjonen og bakken, og heiser som vandrer opp og ned denne. Ellers ville operasjonen med å treffe riktig punkt på bakken bli en utfordring. Romstasjonen vil måtte plasseres over ekvator, på et sted med lite uvær og ellers stabile forhold.

Lenke til kommentar
  • 8 måneder senere...

Idéen stammer opprinnelig fra 1895, men det var matematikeren og sci-fi-forfatteren Arthur C. Clark som foreslo "dagens" utgave, hvor man fraktes opp til den geostasjonære banen (der satelitters omløpshastighet gjør at de bruker ett døgn på hver runde og derfor ser ut til å stå i ro over et punkt på jordas ekvator).

Det var forøvrig også samme Arthur C. Clark som foreslo å ta i bruk den geostasjonære banen for kommunikasjonssatelitter. Fordelen er at sender- og mottagerantennene kan monteres fast, uten bevegelige deler.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...