Gå til innhold

Anmeldelse: Dark Souls II


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Alle skal lage så mye greier ut av at dette er vanskelig spill, men nei det er egentlig ikke det (sikter nå i hovedak mot Dark Soul 1). Største forskjellen er at dette er nøyaktig slik spillene var før, der man faktisk måtte sette seg inn i spillene å bli ganske flink for å klare det. Dette er rett å slett å gå tilbake til slik spillene var, feks Blade of Darkness (Severance) er et gammelt spill som er ganske så likt Dark Souls, men den gangen reagrte man ikke så på at det var vansklig for det var slik spillene var, man måtte trene\ bli god for å kunne mestre dem.

Det er konsollene som har ført til at standaren har blitt den at å spille er å løpe gjennom handling med flotte cutscenes, der ting man trenger lyser opp for å gjøre de enda enklere for deg. Flott att 1 spill kan bruke den gamle oppskriften igjen, Håper flere gjør det !!.

Endret av simalarion
  • Liker 8
Lenke til kommentar

Holder på og spille meg gjennom Megaman Legends 2 som jeg fant liggende,

overraskende likt Dark souls brutalitet.

Begge spillene har jeg aldri klart og gå igjennom fordi jeg rett og slett ble lei av og dø og måtte gå langt tilbake.

 

Men nå skal jeg endelig fullføre disse brutale spillene.

Lenke til kommentar

Det ser absolutt ut som om vi får nok en høydare i Souls-serien, men jeg etterlyser mer kritiske anmeldelser. Jeg har ikke spilt det spillet som er så godt at det ikke finnes noe å kritisere og denne anmeldelsen leses som den reneste panegyri. Desto mer perpleks blir jeg når jeg ser at karakteren er 9/10 og ikke 10/10; det er godt mulig at spillet fortjener denne karakteren, men hvorfor kommer ikke frem i anmeldelsen! Utfra brødteksten alene fremstår det som en soleklar 10/10, da det ikke sies noe som helst om hva det er man trekker det ene poenget for.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Må man ha spilt Dark Souls ferdig for å skjønne noe av spillet (da tenker jeg på setting og historie, og ikke teknikk/mekanikk)? Jeg spilte Dark Souls for noen år siden, og har lyst å begynne på toeren nå, men kom meg ikke helt gjennom...

 

Hvis spillet er noenlunde likt forgjengerne så skjønner du ingenting av plottet uansett. :thumbup:

Lenke til kommentar

Det ser absolutt ut som om vi får nok en høydare i Souls-serien, men jeg etterlyser mer kritiske anmeldelser. Jeg har ikke spilt det spillet som er så godt at det ikke finnes noe å kritisere og denne anmeldelsen leses som den reneste panegyri. Desto mer perpleks blir jeg når jeg ser at karakteren er 9/10 og ikke 10/10; det er godt mulig at spillet fortjener denne karakteren, men hvorfor kommer ikke frem i anmeldelsen! Utfra brødteksten alene fremstår det som en soleklar 10/10, da det ikke sies noe som helst om hva det er man trekker det ene poenget for.

Fremstår på ingen måte som noe 10/10, hvorfor skulle du tro det?

 

Konklusjonen er:

"Dark Souls II treffer på alle de rette punktene, og har gjort et bra spill enda bedre. From Software har finpusset grunnlaget de har lagt med de to foregående spillene, og har laget et særdeles bra actionspill."

Høres dette ut som:

"Et spill som får denne karakteren, har klart å bevege oss på måter vi bare kunne drømme om, det har dratt oss inn og gjort oss til frenetiske forkynnere av spillets guddommelige styrker. Dette er spillene vi virkelig elsker, dette er spillene vi kjøper to eksemplarer av bare for å ha et av dem i en vakumpakket pose slik at det ikke blir tilstøvet. Dette er spillene som gjorde oss til spilljournalister i utgangspunktet."

Som er beskrivelsen til 10/10? At spillet skrytes av er ikke ensbetydende med toppkarakter.

 

For meg høres det ut som et av årets spill, som en forbedring av et allerede eksisterende konsept. Det er en klassiker man kommer til å spille lenge, men ikke et gudsbenådet spill man må bøye seg i støvet for.

Lenke til kommentar

Sitter på forelesning nå, og har et (hult) håp om at spillet ligger i postkassen og venter på meg. Sannsynligvis må jeg nok vente et par dager til, men hvis spillet har kommet i dag skal jeg snu fra postkassen, jogge ned til butikken, kjøpe en plate sjokolade, en grandis til middag og spille frem til morgendagens forelesning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg spilte orginalen, som i og for seg var ganske underholdene i sin utforming og mekanikk. Likevel skjønner jeg ikke hvorfor disse spillene får så utrolig god kritikk. I hovedsak fordi de er vanvitig tidkrevende og vanskelige. At ghosts 'n goblins i sin tid var vanskelig er ikke ensbetydende med at det er et godt spill.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skulle gjerne spilt eneren først. Noen som vet hvordan jeg kommer meg rundt Windows live dritten?

 

Finnes noen guider ute på nettet angående dette. Bare google "dark souls games for windows", så finner man guider til hvordan det kan fungere. Heldigvis er games for windows dritten ikke lengre implementert i noenting.

Lenke til kommentar

Må man ha spilt Dark Souls ferdig for å skjønne noe av spillet (da tenker jeg på setting og historie, og ikke teknikk/mekanikk)? Jeg spilte Dark Souls for noen år siden, og har lyst å begynne på toeren nå, men kom meg ikke helt gjennom...

 

Nei du trenger ikke eneren for å forstå 2ern, toeren er lagt i en framtid der eneren er en svunnen tid og det som skjedde der er blitt kommentert med som ikke viktig.

Lenke til kommentar

Jeg spilte orginalen, som i og for seg var ganske underholdene i sin utforming og mekanikk. Likevel skjønner jeg ikke hvorfor disse spillene får så utrolig god kritikk. I hovedsak fordi de er vanvitig tidkrevende og vanskelige. At ghosts 'n goblins i sin tid var vanskelig er ikke ensbetydende med at det er et godt spill.

 

Ghosts 'n goblins var vanskelig fordi det var urettferdig.

Dark souls er egentlig ikke vanskelig..man lærer av sine feil og finner løsningen på problemet ved øve. Visst du dør i dark souls er det din feil....og ikke spillet slik som ofte skjer i ghost n goblings. Spillet er tids krevende, men visst man ikke har tid til gaming er dette spillet kanskje ikke for deg.

Likevel anbefaler jeg deg å virkelig sette deg inn i detta spillet. Lykke rusen av å klare å mose en boss en har stressa med er ubeskrivelig og nydelig.

Lenke til kommentar

 

 

Må man ha spilt Dark Souls ferdig for å skjønne noe av spillet (da tenker jeg på setting og historie, og ikke teknikk/mekanikk)? Jeg spilte Dark Souls for noen år siden, og har lyst å begynne på toeren nå, men kom meg ikke helt gjennom...

Nei du trenger ikke eneren for å forstå 2ern, toeren er lagt i en framtid der eneren er en svunnen tid og det som skjedde der er blitt kommentert med som ikke viktig.

Takk for svar!

Lenke til kommentar

Jeg spilte orginalen, som i og for seg var ganske underholdene i sin utforming og mekanikk. Likevel skjønner jeg ikke hvorfor disse spillene får så utrolig god kritikk. I hovedsak fordi de er vanvitig tidkrevende og vanskelige. At ghosts 'n goblins i sin tid var vanskelig er ikke ensbetydende med at det er et godt spill.

Det er nok mer enn at de bare er vanskelige. Kampene føles både enkle og vanskelige på en gang. De er vanskelige, ja, men det er alltid fordi du selv føler du gjorde en tabbe. Er lenge siden jeg spilte Dark Souls, men ta Rayman Legends på PS4 som et eksempel. Til tider er det rimelig høyt tempo, med mange steder å falle ned, ting som skal plukkes opp, fiender å unngå eller banke, og så videre. Spesielt Weekly eller Daily Challenges som går ut på å løpe så langt som mulig på en bestemt tid gjør at man må løpe som inne i helvete for å slå andre spillere som "bare er liiiiitt raskere enn meg". Men uansett hvor raskt jeg løper, føler jeg hele tiden at det er min feil at jeg døde. I den Weekly Challengen jeg spilte døde jeg ofte, men hver eneste gang følte jeg at jeg døde fordi jeg gjorde en feil, og neste gang ville jeg klare det hoppet. Det gjorde jeg, men da døde jeg på neste hopp. Så jeg prøvde igjen, tok begge hoppene og døde på tredje. Deretter fjerde, deretter femte, og så videre.

 

Dark Souls er mye av det samme. Brøyter man seg frem og leker Rambo dør man fort, men tar man seg tid til å studere fiendene og omgivelsene, sette seg inn i hva man kan og ikke kan gjøre og så videre, vil man nok overleve lenge. Når man da dør sitter man som regel igjen og tenker "Faen, hvorfor gjorde jeg det der?" Neste gang gjør man det ikke, og dermed er man hakket videre. Det er sykt avhengighetsskapende, og det er lett å bli hekta. Og når man etter flere titalls timer endelig har klart spillet, er det lett å begynne på ny med en ny klasse man må lære seg. Og vips var det jul igjen. :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...