Anmeldelse: Gone Home (Windows)

[gorsol]

Tenåringsjenta Sam forteller en minneverdig historie.

 

Les hele saken

[subsequent]

Fin anmeldelse!

Høres ut som et spennende spill.

Forresten får man spillet til Mac OS X og Linux også.

 

*leif

Endret 4. september 2013 av subsequent

[thomassit0]

Likte det veldig godt selv, enig med karakteren.

[StorPeder]

Jeg tviler ikke på at det er et bra spill. Men man dras ut av innlevelsen når kunstige ting blir tillagt for å gi mer "kjøtt på beinet" til innholdet. Som f.eks at man vasser til knea i huskelapper, beskjeder og brev.

Jeg prøver å huske tilbake til 90- tallet, før internett og mobiler, om folk hadde diverse papirer liggende rundt omkring overalt. Vi hadde ikke det, men kanskje det var mer vanlig andre steder?

 

Det er akkurat som på film. F.eks at helten må reise et langt strekke men har ingen kjøretøy. Så kommer noen av skurkene kjørende med bil. Helten grisebanker de og fortsetter turen; til fots. Drit i bilen som står der. Eller hesten. Da skrur jeg av.

[radiohodet]

Interessant hvordan mainstreampressen har trykket dette spillet til sitt bryst. Kunne godt tenke meg at Froholt'en skrev sine tanker, siden han faktisk er en anmelder, som spiller flere eventyrspill enn resten av spillpressen til sammen, og ikke var overveldende imponert over spillet.

 

Men, man får vel gjøre jobben selv! Spillet er jo ikke altfor dyrt, og selges på Humble Store.

[Husam]

Strålende spill, og årets beste så langt. En helt OK historie blir fortalt på en perfekt måte. Det er sjelden dataspill klarer å trigge store deler av følelsesregisteret mitt, men dette var en følelsesmessig berg-og-dal-bane. Gone Home er av flere årsaker en mye bedre interaktiv historie enn To The Moon for eksempel.

 

Ser forøvrig at fjortisene som utgjør størstedelen av spillermassen slakter Gone Home på bla. Metacritic fordi de trodde de skulle spille et nytt Amnesia-aktig skrekkspill. Sjarmerende og intelligent gjeng. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor mainstream-markedet for spill er så latterlig dårlig som det er når dette er kundemassen man må forholde seg til.

[CasterAnd]

HW.no har feil link. De har brukt denne linken for denne artikkelen: http://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-gone-home/137049

 

men den er feil. Kan noen fortelle dette til HW.no..?

[Muggkaare]

Det her hørtes utrolig spennende ut.

[DieterKrieg]

Først, jeg skal ikke være surmaget her. Jeg forstår at mange liker Gone Home, særlig nettopp fordi det er annerledes. Men dette er mitt inntrykk etter å ha "spilt" det igjennom:

 

Det er ikke et kunstverk. Historien er som hentet ut av Dawson Creek og premisset spillet setter på starten er en stor løgn. I tillegg følger plottet en rett linje - du kommer ikke utenom vognsporet uansett hvor hardt du forsøker. Det eneste du som spiller har av innflytelse er hva du selv velger å legge i objektene du oppdager.

 

Jeg er ikke sikker på om det er et spill engang, men det er en filosofisk debatt .

 

Jeg er veldig enig i hva Ars Technica skriver om Gone Home. Men de spoiler omtrent hele historien, så ikke klikk på lenken under om du har tenkt å kjøpe det selv.

http://arstechnica.com/gaming/2013/08/gone-home-review-where-the-heart-is/

 

Mine 2 øre er at Gone Ome er en interessant opplevelse, men en som er maksimalt verdt 3 - 4 €. Det tar to timer og har null replay-verdi.

[TST]

HW.no har feil link. De har brukt denne linken for denne artikkelen: http://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-gone-home/137049

 

men den er feil. Kan noen fortelle dette til HW.no..?

 

Fikset. Takk for at du sa fra!

[radiohodet]

Spilte det igjennom i dag, og må si jeg er ganske skuffet, selv om det er et ok spill. Historien kunne vært skrevet av dagens Bioware, og spillet kunne vært hentet ut av en episode i en dårlig tenåringsserie. Når spillet bare har en håndfull gåter, så hviler derfor mye av ansvaret på historien, som dessverre faller igjennom.

 

Jeg skjønner nå hvorfor (den amerikanske) pressen elsker det, siden det har vært mye gnål om kjønnsdiskriminering og kvinnefiendlige holdninger i spillbransjen i det siste, og dette spillet går midt i mot det. Vi er vant til litt andre holdninger her i europa, så spillet provoserer og utfordrer veldig få her hjemme.

 

Når det er sagt, så er stemningen i spillet ganske bra, og selv om man nesten skjønner "hovedhistorien" i løpet av de første 5 minuttene er det litt mer interessant å finne ut hva som har skjedd med de andre karakterene. Synes det er rart disse blir viet så mye mindre plass. Spillet er også velskrevet, og stemmeskuespillet er bra.

 

Tror ikke jeg ville anbefalt dette spillet til andre enn amerikanere, og de som liker såpeserier.

[Husam]

Spilte det igjennom i dag, og må si jeg er ganske skuffet, selv om det er et ok spill. Historien kunne vært skrevet av dagens Bioware, og spillet kunne vært hentet ut av en episode i en dårlig tenåringsserie. Når spillet bare har en håndfull gåter, så hviler derfor mye av ansvaret på historien, som dessverre faller igjennom.

 

Jeg skjønner nå hvorfor (den amerikanske) pressen elsker det, siden det har vært mye gnål om kjønnsdiskriminering og kvinnefiendlige holdninger i spillbransjen i det siste, og dette spillet går midt i mot det. Vi er vant til litt andre holdninger her i europa, så spillet provoserer og utfordrer veldig få her hjemme.

 

Når det er sagt, så er stemningen i spillet ganske bra, og selv om man nesten skjønner "hovedhistorien" i løpet av de første 5 minuttene er det litt mer interessant å finne ut hva som har skjedd med de andre karakterene. Synes det er rart disse blir viet så mye mindre plass. Spillet er også velskrevet, og stemmeskuespillet er bra.

 

Tror ikke jeg ville anbefalt dette spillet til andre enn amerikanere, og de som liker såpeserier.

 

Historien i seg selv er forsåvidt middelmådig, det er jeg helt enig med deg i. Den hadde ikke fenget noen i noe annet medium enn i det interaktive. Men det er til gjengjeld så mye med spillmekanismene som opphøyer denne opplevelsen at det totalt sett er et fantastisk spill i min verden. Jeg levde meg for eksempel mer inn i dette spillet enn jeg kan huske å ha gjort i noe annet spill (blant annet fordi jeg aldri måtte forholde meg til verken min egen karakter eller noen andre personer i spillet som animerte figurer...). I tillegg var nysgjerrigheten min under gjennomspillingen faktisk nesten på nivå med de første gangene jeg utforsket de dødes rike i Grim Fandango, Durlag's Tower i Baldur's Gate eller leste "don't trust the skull" i Planescape:Torment.

 

Jeg kunne ha sagt mye om hvorfor dette er årets beste spill, men det er frustrerende vanskelig å argumentere noe særlig uten å avsløre mer enn jeg ønsker for folk som ikke har spilt spillet. For dette er en opplevelse på samme måte som dokumentarfilmen "Dear Zachary." Ikke les noe om det på forhånd, bare kjøp det og opplev det selv. Både "Dear Esther" og "To The Moon" feilet til en viss grad, så jeg er glad for at vi endelig har fått et nyere spill i samme sjanger som klarer å bruke spillmediets fordeler til å gi en enda bedre innlevelse enn man kan få ved å se film eller lese bøker.

 

For øvrig ser jeg på "sidehistoriene" som brikker i puslespillet for hovedhistorien, og jeg mener definitivt ikke de ble viet for lite plass. Hovedkritikken min mot spillet er tvert imot at jeg kunne ønske man stilte litt høyere forventninger til spillerne når det gjelder evne til å lese mellom linjene, men det er i det store og hele flisespikkeri.

[popkornet]

Bra anmeldelse, men jeg må si meg uhårvelig uenig med karakteren spillet fikk.

Lik mange andre syntes jeg også at historien i spillet virket veldig interessant, og bygde opp spenningen stabilt underveis. Det å gå rundt i det enorme huset med hemmelige ganger, mens det lyner og tordner utenfor var med på å bygge opp suspensen. Jeg synes dog at slutten var et antiklimaks, og følte meg bitter på at 2-3 timer av livet mitt hadde gått bort på dette spillet.

[IceBlitz]

Spilte nettopp gjennom det.

 

Utrolig kul stemning i huset, creepy og spennende.

 

Når jeg skjønte hovedpoenget i historien på slutten ble jeg litt trist, for da skjønte jeg også hvordan jeg egentlig skulle spilt spillet for å få utbytte av historien.

 

Jeg spilte det ferdig altfor fort, fikk med meg for få av dagbok-siteringene fra søsteren og ikke lest nok brev og detaljer rundtom. Det var når jeg begynte å lese på nettet etterpå hvor foreldrene var etc etc at det gikk opp for meg at jeg burde oppdaget disse tingene på egenhånd langs storylinen.

 

Så, alt i alt et kjempebra spill, men kjipt at man trenger bruksanvisning for hvordan å spille det før man begynner å spille. Jeg startet det uten å ha en anelse om hva det var. Trodde først det var et skrekkspill så jeg skummet litt igjennom ting og tang og ødela storyen for meg selv. Litt fordi spillet kanskje burde hatt en annen approach eller enn prologue historie som hvertfall avkrefter spøkelser, monstere og action til en viss grad.