Gå til innhold

Denne lader mobilen på 30 sekunder


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Men hadde den dårlige batteritiden vært et problem hvis du kunne ladet batteriet på bare 20-30 sekunder?"Vil fortsatt ha dårlig batteritidSkal man dra med lader og finne en kontakt hver 5. time?

 

"Oppfinnelsen er en såkalt superkondensator som får plass inne i en mobiltelefon

 

? Jeg har utviklet en ny superkondensator, som i prinsippet er en innretning for lagring av energi. Den kan holde på store mengder energi, til tross for liten størrelse, sier Khare til Kpix 5.."

Lenke til kommentar

Relativt sikker på at kondensator lading vil svi et litium ion batteri ganske så greit - billadere med svikt svir en telefon med bare et lite avvik (da i løpet av 90min). Det en kondensator vil gi fra seg er lade energien (w) til batteriet altså volt*ampere i løpet av svært kort tid - la oss si 2500mah batteri på 3,7V som igjen har lade spenning på 5V:

2,5A*60min*5V totalt ca 750w om du vil lade på ca 60 sekund og ca 1500w om du vil lade på 30sek.

Enkelt forklart:

Har du merket at telefonen din blir varm under lading? Tenk deg nå at denne energien skal presses in 180 ganger raskere.

Tror nok denne jenten gjør lurt i å fortsette skolegangen.

 

Rett meg gjerne om noen har mer kunnskap i feltet

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Når sant skal sies, var dette ikke noe hun fant opp. Det har blitt gjort mye forskning på dette feltet de siste årene. I tillegg var det hennes lærer som stod bak det aller meste av arbeidet, bak denne superkondensatoren.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Men hadde den dårlige batteritiden vært et problem hvis du kunne ladet batteriet på bare 20-30 sekunder?"Vil fortsatt ha dårlig batteritidSkal man dra med lader og finne en kontakt hver 5. time?

 

Lad den når du er i nærleiken av ein kontakt då, ikkje ofte eg er vekke frå kontakt 5timar i strekk

Lenke til kommentar

Vil fortsatt ha dårlig batteritid

Skal man dra med lader og finne en kontakt hver 5. time?

Her vil nok markedet skaoe tilbud for å møte etterspørselen. Bybanen i Bergen har som mange trådløst nett som passasjere kan bruke. Jeg tipper at vi vil se ladestasjoner rundt om, både sponsede og betalte. Sett telefonen i stasjonen på kafébordet eller hvor det måtte være, og den er ladet før du har fått kaffen.

 

Virker som om poenget er at kondensatoren skal holde på energien, og ikke et batteri.

Ja, slik forstår jeg det.

 

 

Når sant skal sies, var dette ikke noe hun fant opp. Det har blitt gjort mye forskning på dette feltet de siste årene. I tillegg var det hennes lærer som stod bak det aller meste av arbeidet, bak denne superkondensatoren.

Det gjelder all vitenskap.

 

"If I have seen farther it is by standing on the shoulders of giants." - Isaac Newton.

 

Geir :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Relativt sikker på at kondensator lading vil svi et litium ion batteri ganske så greit - billadere med svikt svir en telefon med bare et lite avvik (da i løpet av 90min). Det en kondensator vil gi fra seg er lade energien (w) til batteriet altså volt*ampere i løpet av svært kort tid - la oss si 2500mah batteri på 3,7V som igjen har lade spenning på 5V:2,5A*60min*5V totalt ca 750w om du vil lade på ca 60 sekund og ca 1500w om du vil lade på 30sek.Enkelt forklart: Har du merket at telefonen din blir varm under lading? Tenk deg nå at denne energien skal presses in 180 ganger raskere.Tror nok denne jenten gjør lurt i å fortsette skolegangen.Rett meg gjerne om noen har mer kunnskap i feltet

 

Regnestykket ditt er helt feil. Effekt (W) = Spenning * strøm. Du prøvde å regne på energi, men det ble også feil, for Energi (J - joule) = W*s, dvs energien i et 2500mAh batteri = 2,5 (A) * 3.7 (V) * 3600 (sekunder i 1 time) = 33,3kJ.

Men det som stopper hele ideen, er at en USB-plugg kan lede maks 1.5A strøm. For å lade opp et 2500mAh batteri på 30 sekunder, må det lades med en strøm = 2,5/30*3600=300A.

 

Når det gjelder varmeutviking under lading, virker en kondensator totalt forskjellig fra et batteri. I et batteri foregår det en kjemisk prosess der det utvikles varme. I en superkondensator er det kun transport av elektrisk ladning. Det er derfor de kan lades så mye raskere.

 

Superkondensatorer er ikke noe nytt. Jeg har selv brukt dem da jeg designet en backup strømforsyning i en datamaskin vi konstruerte på jobben for flere år siden.

 

Et batteri lades ut med en batterispenning som holder seg nesten konstant /3.7V). En superkondensator derimot har en spenning som synker helt lineært ved konstant utladingsstrøm.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det hadde vært spennende om man kunne benytte kondensatorer fremfor batterier i mobiltelefoner og liknende fremover. Den har mange fordeler, som f.eks utrolig kort ladetid, "uendelig" lade/utlade-intervaller, kan ikke overlades, lav indre motstand, fungerer fint i lave temperaturer og den er sikrere enn batterier gitt at man ikke misbruker den.

 

(Ulempene er jo foreløpig at den lader seg selv ut noe fortere enn batterier, spenningen synker sammen med strømmen, lav cellespenning, lav energitetthet og høy pris osv.)

Lenke til kommentar

Superkondensatorer er milevidt langt unna energitettheten til LiIon-batterier. Jeg vurderte en gang å designe mitt eget mobil-"batteri" basert på superkondensatorer, men et kjapt regnestykke viser fort at det ikke er i nærheten av å ha praktisk brukstid. Hvis et slikt "batter" skulle settes inn i en mobil-telefon som erstatning for et LiIon-batteri, måtte man i tillegg designet inn en spesiell switche-regulator som regulerte spenningen til 3.7V uavhengig av superkondenstorens spenning, som typisk ville variert fra >3.7V til ned mot 1V (praktisk anvendelig grense). Typisk maks-spenning for en superkondensator er 2V. Men flere kan kobles i serie for økt spenning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Superkondensatorer er milevidt langt unna energitettheten til LiIon-batterier. Jeg vurderte en gang å designe mitt eget mobil-"batteri" basert på superkondensatorer, men et kjapt regnestykke viser fort at det ikke er i nærheten av å ha praktisk brukstid. Hvis et slikt "batter" skulle settes inn i en mobil-telefon som erstatning for et LiIon-batteri, måtte man i tillegg designet inn en spesiell switche-regulator som regulerte spenningen til 3.7V uavhengig av superkondenstorens spenning, som typisk ville variert fra >3.7V til ned mot 1V (praktisk anvendelig grense). Typisk maks-spenning for en superkondensator er 2V. Men flere kan kobles i serie for økt spenning.

 

Akkurat.

 

Når det gjelder energitetthet pr kg så er det typisk 5 (Wh/kg) i en superkondensator mens et Li-Ion-batteri kan skryte på seg 100-200 Wh/kg.

 

En spenningsregulator må man uansett ha ettersom de må seriekobles pga lav cellespenning. Men ettersom man ikke trenge lade-regulator som Li-Ion-batterier så kan de "bytte plass".

Lenke til kommentar

Vanlige kondensatorer ville fungert dårlig på grunn av veldig lav energitetthet og kort tid for selvutlading. Superkondensatorer gjør det mye bedre enn vanlige kondensatorer, men ikke så bra som batterier. Li-ion batterier kan lagre 100-265 Wh/kg. Superkondensatorer bare 10-15. Skal man erstatte et batteri på 50 gram trenger man en superkondensator på rundt 880 gram. Superkondensatoren på bildet veier neppe mer enn 12 gram og da kan man regne med at den holder ca 1% av energien i et mobiltelefonbatteri. Selvutladingstiden er helt ok (måneder) og intern motstand er såpass bra at det går an å lade med inntil 14 kW effekt (effekttetthet inntil 14 kW/kg), men av praktiske hensynkan man redusere dette til ca 1,2 kW. Dvs. at man lader 1 kg superkondensator på 10 Wh i løpet av ca 30 sekunder.

 

Jeg kan se for meg at konseptet vil fungere på denne måten:

Man kjøper en bærbar ladeboks på ca 1 kg med superkondensator og styringselektronikk. Man plugger denne i veggen og lader den opp på 30 sekunder. Så tar man den med seg og lader telefonen fra denne ladeboksen. Lading av telefonbatteriet vil ta like lang tid som normalt, men man kan altså gjøre det når man er på farta.

Lenke til kommentar

Ser at det er en del skepsis ute og går når det gjelder kapasiteten til superkondensatorer, men det er ikke så langt i fra å bli en realitet. Se for eksempel på denne lille skrutrekkeren (produsert i 2007) som kan lades på 90 sekunder og så kan man skru inn over 20 skruer før den trenger lading på nytt.

http://www.ohgizmo.com/2007/10/01/coleman-flashcell-cordless-screwdriver-recharges-in-just-90-seconds/

 

Vi har kommet et stykke videre siden 2007, så det er ikke usannsynlig at disse superkondensatorene blir et kjærkomment tilskudd i et telefonbatteri. Dersom man ved hjelp av en superkondensator kan lade mobilbatteriet på under ett minutt i nær fremtid - så sier jeg SHUT UP AND TAKE MY MONEY!

Tenk å slippe å ha laderen koblet i hele natta... Man bare plugger i laderen på morgenen etter man har stått opp og batteriet er full-ladet før du rekker å pusse tenner...

Lenke til kommentar

Jeg kan se for meg at konseptet vil fungere på denne måten:

Man kjøper en bærbar ladeboks på ca 1 kg med superkondensator og styringselektronikk. Man plugger denne i veggen og lader den opp på 30 sekunder. Så tar man den med seg og lader telefonen fra denne ladeboksen. Lading av telefonbatteriet vil ta like lang tid som normalt, men man kan altså gjøre det når man er på farta.

 

Jeg klarer ikke helt å se for meg når det kan være nyttig å ha med seg en slik "ladeboks". Kanskje om man skulle på skogstur i flere dager og ikke kan ta med nødbatterier/nødladere. Ellers så har man alltid tilgang til lading når man er på farten. F.eks i bilen eller vha stikkontakter i de fleste offentlige områder.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...