Livet med støvsugeren

[HelloKjersti]

Scener fra et spillnerd-ekteskap.

 

Les hele saken

[PheIix]

Veldig godt skrevet dette, lo til tårene trillet av den siste setningen

 

Forøvrig er jeg like ille som mannen din på enkelte spill (Little Big Planet, Super Mario Bros Wii, Red Dead Redemption og Assassins Creed for å nevne noen). Men andre spill gir jeg rett og slett f#&¤ i om jeg mangler sjeldne støvpølser fra gutterommet til uviktig person 41 eller å samle 10 blankpolerte høyrehansker fra venstrehendte lommetennisspillere fra mars. Det kommer helt an på hvilke spill det er, og gud veit jeg er utålmodig når ting ikke fungerer etter noen få forsøk. Dama er heldigvis like ille, hun liker også 100% på spill som Mario, LBP, Mario Kart Wii, ModNation Racers, AC og mange mange andre.

Mistenker at grunnen til at jeg ville ha 100% på Red Dead var fordi jeg ikke ville at spillet skulle bli ferdig, og i Assassins Creed er jeg redd for å gå glipp av noe historie om jeg ikke får med meg alt...

Takk for godt lesestoff på en søndag

[Bozzeye]

Kjenner meg godt igjen i eksempelet fra Wind Waker.

[Adriano]

Helt avhengig av spillet og hvor mye glede det gir/hvor meningsfullt det er. Kunne f.eks. aldri falt meg inn å samle alle de fjærene fra Assassins Creed, men Riddler-gåtene i Arkham Asylum var noe jeg gjennomførte med den største glede og selvfølgelighet. Tommelfingerregelen er vel at jo gamlere jeg blir, jo sjeldnere gidder jeg å "støvsuge" spillene.

[reyh]

Hmm, vil si at det fungerer som støvsuger/ikke støvsuger i mitt forhold også. Hun skal ta hver minste lille ting, kutte hvert eneste gresstrå, ta hver eneste mynt(!), og jeg, tar det som det er behov for å ta, dvs det viktigste!!

 

For mye hamstring fører til at jeg dør av kjedsomhet, og det er derfor vi sjelden spiller i lag!! hun: *å nei, vi glemte en mynt, vi må gå tilbake!* jeg: *bleeehh, arg..* (mynt som i "ekstra liv, mynter"(!!!))

 

Så jeg kjenner meg igjen i det du skriver, Kjersti.

[L4r5]

Mannen din har selvsagt rett her, Kjersti. Et spill skal nytes til det fulle. Da nytter det ikke bare å frese gjennom hovedhistorien og være ferdig. Man skal utforske hver lille krok og få med seg alt av mytologi og lignende som finnes. Man skal rett og slette nedsenke seg fullstendig i spillet og få med seg alt. Å runne hovedstoryen er bare toppen av kransekaka. Uten resten av kaka vil den føles litt utilfredstillende.

[Rottenspacehead]

Jeg var en støvsuger før, men har vært lite av dette denne generasjonen pågrunn av kvaliteten på spillene.

 

Men er helt klart artigst å være en støvsuger, så får bare vente til det kommer mer kvalitetsspill igjen, forhåpentligvis neste generasjon.

Endret 22. januar 2012 av Dennis Aron

[SimenB]

Jeg vil ha alle troféer/achievements, og, som regel, vil det tilsi å gjøre "alt". Men er ikke manisk på å finne alt som er å finne på TES-spill, f.eks..

[Cloudemyx]

Flott skrevet, veldig underholdende! :!:

Selv er jeg litt begge deler og litt midt i mellom. Det kommer ann på spillet. Jeg samlet alle fjær i AC2, men i første AC orket jeg ikke samle alle de flaggene. Hvis det tar lang tid å skaffe noe, som krever at jeg må gjøre noe kjedsommelig eller i det hele tatt noe som utfordrer min tålmodighet langt utover det jeg gidder å bry meg med til vanlig, så gir jeg det opp. Spillene i Zelda-serien er av den typen jeg liker å utforske til det fulle, samme med en rekke andre spill der verdenen er åpen.

[Dibs]

Jeg er nok mer en trophywhore enn en støvsuger. Dessverre må man ofte være en støvsuger for å få de gjeveste platinumpokalene. Men i spill hvor man får servert en historie eller får kule items gjennom quester, så er jeg faktisk nødt til å få med meg alt. For eksempel så anser jeg meg ikke som ferdig med Oblivion enda, selv om det er mange år siden jeg begynte på det! Men jeg har ikke planer om å reise fra Skyrim til Cyrodiil med det første, så Oblivion får vente

[Husam]

Jeg spiller ikke så mye spill som da jeg var yngre, men når jeg først setter meg ned med et spill, så går jeg fullt og helt inn for å få med meg alt av innhold og historie. Dersom jeg f.eks har et sideoppdrag i "journalen" som jeg ikke kan fullføre fordi jeg f.eks ikke lengre kan returnere til det tidligere området hvor det skulle utføres, så irriterer jeg meg såpass grønn at det går ut over spillopplevelsen resten av spillet.

 

Denne besettelsen etter å få med seg alt går nok forøvrig ut over spillopplevelsen uansett, da jeg blir livredd for å forlate områder jeg kanskje ikke kan returnere til før jeg er sikker på at alt her er i boks.

[Dibs]

Jeg spiller ikke så mye spill som da jeg var yngre, men når jeg først setter meg ned med et spill, så går jeg fullt og helt inn for å få med meg alt av innhold og historie. Dersom jeg f.eks har et sideoppdrag i "journalen" som jeg ikke kan fullføre fordi jeg f.eks ikke lengre kan returnere til det tidligere området hvor det skulle utføres, så irriterer jeg meg såpass grønn at det går ut over spillopplevelsen resten av spillet. Denne besettelsen etter å få med seg alt går nok forøvrig ut over spillopplevelsen uansett, da jeg blir livredd for å forlate områder jeg kanskje ikke kan returnere til før jeg er sikker på at alt her er i boks.

 

Akkurat sånn har jeg det og! Det er så viktig for meg at det blir plagsomt av og til. Blir helt stressa av spill hvor valgene dine har konsekvenser for handlingen i spillet. I The Witcher 2 er det jo noen valg som faktisk er avgjørende for hvilke områder du får besøke, mennesker du får møte og questene du får. Heldigvis klarer jeg jo å nyte det innholdet jeg får, men jeg må ofte spille sånne spill flere ganger for å få med meg mest mulig. Når jeg er spesielt nysgjerrig, så saver jeg og loader for å se utfallet av ulike valg også, haha.

[radiohodet]

Hvis spillutviklerne legger opp til støvsuging i spill, da har de ikke et veldig bra produkt i utgangspunktet, og satser heller på å vekke konkurranseinstinktet i spillerne. Achievements er oppfunnet for å slippe unna med dårlige spill spør du meg. Konkurranseinstinktet hos noen spillere er allikevel så fremtredende at mange faktisk synes det er gøy å være "best", og det er jo lov det.

 

Støvsuging er i mine øyne aldri gøy. Jeg foretrekker spill som gir meg lyst til å gjøre ting, ikke spill som forteller meg at hvis jeg gjør det og det så får jeg en virtuell "premie".

[Husam]

Akkurat sånn har jeg det og! Det er så viktig for meg at det blir plagsomt av og til. Blir helt stressa av spill hvor valgene dine har konsekvenser for handlingen i spillet. I The Witcher 2 er det jo noen valg som faktisk er avgjørende for hvilke områder du får besøke, mennesker du får møte og questene du får. Heldigvis klarer jeg jo å nyte det innholdet jeg får, men jeg må ofte spille sånne spill flere ganger for å få med meg mest mulig. Når jeg er spesielt nysgjerrig, så saver jeg og loader for å se utfallet av ulike valg også, haha.

 

Ja, det høres ut som et spill jeg ville blitt frustrert av. Det er jo en latterlig idiotisk besettelse, spesielt for folk som i utgangspunktet er så utålmodige som meg. Jeg har jo aldri vært i nærheten av å fullføre spill som Morrowind og Oblivion, jeg har rett og slett alltid gått lei fordi jeg har brukt så mye tid på å saumfare hver krok og utføre hvert lille oppdrag på stedene jeg har besøkt.

 

Litt off topic, men når vi først snakker om besettelser har jeg også alltid vært veldig opptatt av å ikke bruke opp ting som kan brukes opp, blant annet scrolls og potions. Kan gjerne velge å heller forsøke vanskelige kamper på nytt og på nytt enn å bruke opp et par helsedrikker... Har vel noe å gjøre med at jeg tenker at "alt dette får jeg helt sikkert bruk for når det blir enda vanskeligere mot slutten av spillet." Så i de spillene jeg fullfører sitter jeg jo igjen med f.eks en halv million potions etter å ha brukt tre-fire underveis.

 

De to tingene har vel litt med hverandre å gjøre, de er vel resultatet av en eller annen slags perfeksjonist-diagnose.

[Xandathrii]

he he, artig lesning Kjenner meg igjen i din manns "støvsuging" ingame.. Jeg har diagnosen "achievement-junkie", og sov ikke en god natt søvn før det sto 100% på Skyrim, hehe.... Men den var tøff, har nesten vurdert å pensjonere meg fra spill pga utbrenthet, lol

[Dibs]

Litt off topic, men når vi først snakker om besettelser har jeg også alltid vært veldig opptatt av å ikke bruke opp ting som kan brukes opp, blant annet scrolls og potions. Kan gjerne velge å heller forsøke vanskelige kamper på nytt og på nytt enn å bruke opp et par helsedrikker... Har vel noe å gjøre med at jeg tenker at "alt dette får jeg helt sikkert bruk for når det blir enda vanskeligere mot slutten av spillet." Så i de spillene jeg fullfører sitter jeg jo igjen med f.eks en halv million potions etter å ha brukt tre-fire underveis.De to tingene har vel litt med hverandre å gjøre, de er vel resultatet av en eller annen slags perfeksjonist-diagnose.

 

Ja, det der kjenner jeg meg også skremmende godt igjen i. Faktisk så mye at jeg sitter her og flirer mens jeg leser, haha "Alt dette får jeg helt sikkert bruk for når det blir enda vanskeligere mot slutten av spillet" er som tatt ut av mitt eget hode. Jeg hoarder så mye at inventoryen min og alt av kister og skap i husene mine er såpass overfylte at jeg ikke orker å se etter ting jeg faktisk kunne trengt. Fælt, men det finnes nok en diagnose for det ja. Haha

[oerhört]

Hvordan jeg reagerer avhenger veldig av spillet. Det ideelle er selvsagt at det å samle samlegjenstander er iboende interessant, tilfredsstillende og variert, som i f.eks. Super Mario 64/Sunshine/Galaxy og Crackdown. Da smelter samling sammen med spillglede og det føles naturlig å ville samle det som er.

 

En alternativ situasjon er når samleoppgavene er mer interessante enn spillet ellers, som i Assassin's Creed og Batman: Arkham Asylum. Da ender jeg ofte opp med å fokusere på samlingen siden jeg foretrekker å ha det morsomt framfor å bruke tid på den skrøpelige historien.

 

Hvis verken samlingen eller spillet ellers er interessant designet – som for eksempel i Lego-spillene og langt på vei Little Big Planet, mister jeg interessen. Det er ikke nok i seg selv å tilby ting å samle; det må være noe med selve samleprosessen som er iboende utfordrende og tilfredsstillende også.

 

En ting er sikkert: Livet er for kort til å bruke fritid på noe uinteressant eller umorsomt.

[trollhatt]

Det er kun to spill opp gjennom årene jeg overhodet har underholdt tanken på å få tak i alt. Henholdsvis Super Mario 64 og Ocarina of Time, nå gidder jeg rett og slett ikke. De fleste spill er i mine øyne ikke underholdende nok fra før og de få som er klarer overhodet ikke å underholde så til de grader at jeg orker å streve meg gjennom en haug med repeterende oppgaver evt. gjøre det samme om og om igjen.

 

Goldeneye og Perfect Dark på N64 klarte dette på en god måte (den gang) i mine øyne, for å låse opp de forskjellige juksegreiene måtte man gjennomføre oppdrag x på en gitt vanskelighetsgrad og innen en fastgitt tid. Hadde jeg kommet over ett spill idag som hadde gjort det slik hadde jeg sansynligvis hoppet elegant over det "strevet".

Jeg finner stort sett kun lengrelevende underholdning i multiplayer spill, og selv de er det ikke mange av

[Jikla]

Må innrømme at eg MÅ gjere alle sidequests osv i rpg spel, spesielt japanske rpg spel ala final fantasy, resonance of fate, persona osv. Klarer aldri å bli ferdig med rpg spill :C

[KarmaZ]

Artig tittel, så for meg litt andre ordlag for dette..