Gå til innhold

Se toppmodellen ringe under vann


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Trikset med å sprøyte kretskort og annen elektronikk med et materiale som tåler varme og er vanntett er ingen ny ide. Det eneste som hindrer mobilprodusentene fra å gjøre alle mobiler motstandsdyktige mot fukt og støv er frykten for at mer robuste mobiler skal føre til redusert salg pga økt levetid på produktene.

Endret av phel21
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Trikset med å sprøyte kretskort og annen elektronikk med et materiale som tåler varme og er vanntett er ingen ny ide. Det eneste som hindrer mobilprodusentene fra å gjøre alle mobiler motstandsdyktige mot fukt og støv er frykten for at mer robuste mobiler skal føre til redusert salg pga økt levetid på produktene.

Nesten så det MÅ være derfor - muligheten har vært der så kenge, og prisen er så lav (et par kr per telefon for å beskytte mesteparten av innmaten) at det ikke er lett å se for seg andre grunner. Den billige løsningen redder selvfølgelig ikke skjerm, kameramodul, e.l., men det er jo på hvedkorter irr typisk er (eller blir beskyldt for å være) et problem.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC
Se toppmodellen ringe under vann

Jeg trodde et øyeblikk at artikkelen dreide seg om et brød av en glamour modell som forsøkte å ringe fra badekaret.

 

Antagelig har jeg noe for lav tillit det redaksjonelle i amobil....

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke helt at de skulle la være å bruke (den gamle) teknologien fordi det gir økt levetid på produktet. Produsenten som tar i bruk dette vil jo da bli kjent for å ha telefoner med god levetid og færre feil enn sine konkurrenter, telefonen ville truffet en større målgruppe, og produsenten burde oppleve et mersalg som følge av dette.

 

Med mindre alle har allianser hvor de er enige om å la være å bruke det, og bruker sine markedskrefter til å stoppe ethvert forsøk på nyetableringer i bransjen, men nå begynner jeg å bli konspiratorisk.

Lenke til kommentar

Er vel ikke akkurat en nyhet, samme eller tilsvarende teknologi har vært tilgjengelig i over 40 år.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Parylene

 

Kan se ut som de bruker Parylene N eller et tilnærmet identisk materiale. Dette er ikke materialer som sprøytes på kortene, men materialer som påføres i et vakumkammer, hvor materialet går fra pulver via gass til en film på noen få mikron.

 

Den største utfordringen er at alle kontaktpunkter må maskeres siden gassen vil trenge inn i den minste åpning.

 

Parylene er ekstremt motstandsdyktig mot vann, kjemikalier og det meste. Har erfaring med å bruke dette i 10 års tid på produktene jeg jobber med.

 

Kostnaden er forholdsvis stor og antall solgte telefoner vil gå ned så jeg tror ikke vi kan regne med at dette vil bli tatt i bruk på standardprodukter.

Lenke til kommentar

Med mindre alle har allianser hvor de er enige om å la være å bruke det, og bruker sine markedskrefter til å stoppe ethvert forsøk på nyetableringer i bransjen, men nå begynner jeg å bli konspiratorisk.

Neida, absolutt ikke. Slikt var vanlig praksis før vi fikk kartellovgivning, og det er jo bare å se på Veidekke og hva nå det andre selskapet het for å se at lignende ulovlig samarbeid mellom "konkurrenter" er noe ansvarlige myndighter må være på vakt mot hele tiden.
Lenke til kommentar

Teddy: Selskapene trenger ikke avtaler for å la være å impregnere/lakkere elektronikken. Det trengs bare en individuell forståelse for at selskapet ikke er tjent med å hindre fukt. Dersom noen velger å bryte ut av det ved å lansere vanlige, ikke overprisede, telefoner med fukthindring så vil konkurrentene automatisk følge etter og fordelen man hadde har plutselig blitt eliminert og erstattet av en massiv salgsnedgang for hele mobilbransjen. Det blir altså som å pisse i buksa. Ingen av produsentene er tjent med det på lang sikt, heller ikke den som bryter ut først.

 

Her kan du lese/se mer om fenomenet reduksjon av levetid for å øke salget:

 

TV-dokumentar: The Light Bulb Conspiracy

Wikipedia: Planned obsolescence

 

Hvorvidt fenomenet fungerer kan man selv tenke gjennom ved å se på levetiden til ulike produkter produsert før og nå. Personlig har jeg erfaring med:

- Varmtvannstanker fra 80-tallet varer gjene 20-30 år. Moderne varianter varer 5-10 år.

- Hvitevarer fra 80-tallet varer gjerne 10-20 år. Moderne varianter varer 5-10 år.

- Mobiltelefoner fra 90-tallet varte gjerne 3-5 år. I dag varer de 1-2 år.

- Dongeribukser fra 80-tallet varte gjerne flere år, i dag forhåndsslites de og bruker dårligere bomullstråder sånn at de sjelden runder et helt år.

- Biler fra 70-tallet varte gjerne rundt 15 år, moderne biler varer omtrent like lenge, men hele bransjen og de fleste utenfor bransjen anbefaler tidligere utskiftning for å "følge med i utviklingen av sikkerhet". Bransjen støtter opp om nye sikkerhetskrav for å øke salgstakten. (Det er selvsagt positivt på grunn av trygghet for brukerne, men det er ikke hovedsaklig derfor bilbransjen støtter det. Det er hovedsaklig på grunn av økonomi, men det sies ikke høyt.

- Stekepanner fra 70-tallet var laget av støpejern og varer et helt menneskeliv, om ikke ennå mer. Moderne teflonpanner varer 1-2 år før de flasser så mye at de må kastes.

- Terassebord fra 90-tallet eller tidligere hadde mye lengre holdbarhet på grunn av andre impregneringsmidler. Trelastbransjen tok i mot nye miljøkrav med åpne armer fordi de regnet med økt salg. Det skulle ikke forundre meg om salget er doblet siden innstrammingene kom.

 

I det hele tatt, planned obsolence er ikke noe nytt og ikke merkelig. Fenomenet har som dokumentaren viser eksistert i rundt 100 år og blir stadig mer tydelig i stadig flere bransjer. Selv om det ikke foreligger noen muntlig eller skriftlig, hemmelig eller offentlig avtale mellom produsentene.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

- Hvitevarer fra 80-tallet varer gjerne 10-20 år. Moderne varianter varer 5-10 år.

- Mobiltelefoner fra 90-tallet varte gjerne 3-5 år. I dag varer de 1-2 år.

Nå har jo begge deler blitt en god del mer kompliserte med årene. Tror foreldra sin gamle vaskemaskin besto av 2 motorer, matchende tromler, noen reimer, ledninger og ett rele-basert kontrollsystem.

 

Maskina som erstatta den tar alt i en trommel. Mistenker at det er en solid ladning med gir og annet inni der for å kunne håndtere RPM helt oppi 1600 eller noe i den dur.

 

Men ja, mistenker det er noen planlagte slitedeler ute å går. Men tanken bak kan vel så gjerne være at disse skal ryke med minimal fare heller den at trommelen eller noe tar av under full gass.

Lenke til kommentar

Min vaskemaskin fylte 26 år i år. Den er produsert i 1985 og holder fortsatt koken uten å ha behøvd en eneste reparasjon ennå. Den har én trommel for både vask og sentrifuge, ulike rpm, og rpm styres elektronisk. Releene fungerer helt greit. Jeg har ikke tenkt til å skifte den ut før jeg må. Det må være en "produksjonsfeil" at den har fått mye mer holdbare slitedeler enn det produsenten er tjent med. Akkurat som lyspæra i dokumentaren.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...