Gå til innhold

Refleksjon: Tilbake til fortiden?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-Pqy3rC


  •  
  • Søl og gris i mørkrom.
  • Ajourføringen mellom eksponering og fremkalling.
  • Organisering av (og leting blant) "engangsbrikker".
  • Problemer med å rette opp selv de minste av uønskede elementer.
     

Dah... verden har blitt lettere gitt, selv om kunnskapen og verktøy som kreves er litt anderledes nå. Jeg vil ikke tilbake selv om jeg kunne ønske meg en digital innsats/back til noen av de gamle kameraene.

Lenke til kommentar

Som motvekt til svaret over..

  • Større hus, mer plastikk
  • Mindre og mørkere søkere. Vanskeligere å fokusere manuelt
  • Dyrere
  • Dårligere bildekvalitet med mindre man er villig til å bruke mye penger
  • Flere unyttige funksjoner, mer komplisert å finne de essensielle (fire tastetrykk for å få på speillås på Canon)
  • Dårligere sort-hvitt

Lenke til kommentar

30 år gamle små speilreflekser, laget av metall med stor lys søker, som koster deg 200-300kr. :love:

30 år gamle små fastobjektiver, laget av metall med en herlig "smooth" fokusring, som koster deg 300-600kr. :love:

 

Jeg synes analog fotografering er morsommere* enn digitalt. Men digitalt gjør alt så mye enklere, så jeg regner med det blir noe digitalt uten speil på meg iløpet av 2010/2011(hvis jeg ikke kjøper forstørrer og lager meg et mørkerom i kjelleren? :roll: ). Før den tid skal jeg kose meg med svart-hvitt og fargefremkalling på kjøkkenet og skanning av negativer :)

 

*Morsomt å fotografere analogt, mindre morsomt å fremkalle og skanne.

Endret av iKenneth
Lenke til kommentar

"Bedre" er et relativ begrep.

 

F5en min hadde den raskeste AFen jeg noensinne har opplevd, byggekvalitet på et så høyt nivå at jeg ikke ville nølt med å bruke kameraet som slagvåpen ved behov, mekanisk speillås, utbyttbare mattskiver og prismehus samt en utrolig fin søker.

 

D300en min har ingen av de fordelene, men har andre positive egenskaper som F5en helt klart ikke hadde.

 

Francis

Lenke til kommentar

Bildekvaliteten er bedre i dag, men film har sin sjarm.

 

Her er du nok litt på tynn is med å si at bildekvaliteten er bedre i dag. For det stemmer nok ikke helt i mine øyne. Et bilde tatt med en 1Ds, 5D, D3s, D700 eller lignende kan vanskelig måle seg i skarphet og oppløsningsevne i forhold til et storformatkamera med en treg film som 25 ISO eller lignende. På opptak med høy ISO er det større muligheter i dag med digital fotografering og resultatene blir bedre i farger, men enda ikke i sorthvitt synes jeg. Å fremkalle en Ilford Delta 3200 som en 6400 ISO film gir mindre kornete resultater enn noe av det jeg har sett av digitale bilder i samme område.

Nå er dette et veldig løst sitat, så jeg er ikke ute etter å starte noen stor diskusjon. Jeg ville bare påpeke det.

Lenke til kommentar

Jeg har, og bruker, et Nikon FE2 som jeg kjøpte brukt for en tid tilbake. Både har og bruker også digitale kamera (blant annet dSLR), men FE2'en er klart det beste kameraet jeg har.

 

De fleste sier at det er nostalgi, og at det er sjarmen med film som gjør at vi liker det bedre. Joda, jeg er villig til å innrømme at det muligens har innvirkning. Men jeg var på en sommerfest i fjor, der det var to stykker med rimelig heftige digitale speilrefleks, blitser omtrent på størrelse med kameraet og tilhørende gromobjektiver, og jeg med mitt lille FE2 med en Nikkor MF 35/1,4 og et par helt ordinære Fuji Superia 100 filmer (ingen blits). Tipper mitt medbrakte utstyr kostet meg 4-5% av det de to andre hadde betalt for hver sin pakke.

 

De resterende som var på festen har ikke peiling på kameraer og bilder, men spurte i ettertid allikevel hvordan mine bilder kunne bli så mye bedre enn de andres når kameraet var så gammelt (bildene var scannet inn på datamaskinen med en filmscanner, så de ble sett på samme skjerm som de andre).

 

Personlig synes jeg farger, dynamikk, kontrast, skarphet og kornstrukturen på film er mye bedre/mer behagelig, selv om bildene blir digitalisert. Bilder tatt med digitale sensorer blir for hardt og kunstig. Det er som sagt min personlige mening, men selv mine ikke-fotokyndige venner ser ut til å være av samme oppfatning.

Endret av Marekatten
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

der det var to stykker med rimelig heftige digitale speilrefleks, blitser omtrent på størrelse med kameraet og tilhørende gromobjektiver

Det har aldri vært noen automatikk i at godt utstyr gir gode bilder selv om mulighetene for et godt resultat øker.

Personlig synes jeg farger, dynamikk, kontrast, skarphet og kornstrukturen på film er mye bedre/mer behagelig, selv om bildene blir digitalisert. Bilder tatt med digitale sensorer blir for hardt og kunstig.

Nah... jeg tror dette er noe som velges av fotografene.

 

Jeg kan imidlertid være med på at bildeskarphet er blitt en slags hellig graal for mange "digitalister". Dette fører vel kanskje til litt vel voldsom bruk av lys/blender til tider. En del kameraer gir, etter min mening, også en urelistisk oppskarping under JPG konverteringa samt iscenesetting med litt vel "levende" farger.

 

Personlig er jeg ofte mer glad i å fange stemninger enn fototeknisk perfeksjon. Dette resulterer i bruk av lyssterke objektiver, lange lukkertider, støyfjerning (tap av detaljer) og bruk av lett diffuse farger. Det er få som finner bildene mine "harde og kunstige", selv om jeg altså bruker en CCD chip.

 

Jeg tror altså ikke at digitalteknologien i seg selv gir "kunstig skarpe" bilder med (altfor) klare farger, men at dette dermot velges, bevisst eller ubevisst, av fotografene.

Lenke til kommentar

Fin artikkel!

 

Jeg er selv en av disse som konstant løper rundt med et stort og dyrt speilrefleks, og jeg har en del snasen optikk. Bildene blir gode de, og rent praktisk er det jo selvsagt ingenting som slår digitalt.

 

Men jeg har fortsatt lyst på en Leica M6 med en Summilux 35.. Jeg har alltid hatt lyst på en, og det kommer nok ikke til å gi seg. Jeg kommer nok heller aldri til å kjøpe en, for jeg vet jo med rimelig sikkerhet at jeg ikke kommer til å bruke den nok.

 

Her snakker vi om nostalgi og følelser ja. Det er noe eget med å skyte film. Man legger mer jobb i hvert bilde. Når man har 36 eksponeringer tilgjengelig, og ikke 3.600, tar man seg litt lenger til. Man jobber med bildet.

 

Jeg har også lyst på et Holga. Jeg kommer nok ikke til å bruke det så mye heller. Igjen, mye jobb med fremkalling, man må kjøpe film osv., men det er noe med følelsen. Man kan greit lage den samme looken i Photoshop, men det blir jo liksom ikke det samme.

 

Jeg savner tiden i mørkerommet til faren min som liten gutt. Nå husker jeg selvsagt bare de magiske øyeblikkene da man begynte å se konturene av bildet, og ikke all frustrasjonen.

 

Digitalt er best på de fleste områder, men det er jo ikke det vi snakker om her. Her er det snakk om gleden og følelsen, og da kommer film best ut. Mener nå jeg...

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

PP har vært aktuelt helt siden den første forstørreren kom, men trolig allerede mens man bare kunne ta kontaktkopier? Uansett, PP var ikke noe som kom med digitalfoto.

 

Overhodet ikke enig. For almugen(Per og Pål) ble PP ikke noe tema før digitalkamera ble allemannseie og bildene kom på skjermen.

 

Fotografer gjorde det kanskje tidligere på store papirkopier, men vanlige folk fikk bildene sine på 10x15 papir, og det blir det ikke mye PP av...!

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...