Politi, nekte å oppgi navn?

[Skatteflyktning]

Fengsling ER tvang.

[Henrik.H]

Interresant spørsmål TS!

 

Utfordringen ved den begrensede (maks 4 timer) anholdelsen i politiloven § 8 kan kanskje "løses" ved å benytte seg av en pågripelse etter strpl. § 173 ? Dette kjøper politiet i bestefall mere tid.

[Skatteflyktning]

Skatteflyktning har en særdeles original tolkning av begrepet "ytringsfrihet", som hører hjemme i Politikk-forumet og ikke her.

Ikke bare min tolkning:

 

Ytringsfriheten omfatter også retten til å forholde seg taus.

"Statsforfatningen i Norge", kapitel 51: Ytringsfriheten [Johs. Andenæs, Arne Fliflet] Endret 24. februar 2017 av Skatteflyktning

[AnonymDiskusjon]

 

Skatteflyktning har en særdeles original tolkning av begrepet "ytringsfrihet", som hører hjemme i Politikk-forumet og ikke her.

Ikke bare min tolkning:

Ytringsfriheten omfatter også retten til å forholde seg taus.

"Statsforfatningen i Norge", kapitel 51: Ytringsfriheten [Johs. Andenæs, Arne Fliflet]

Jaha, og hvilken relevans har dette egentlig til problemstillingen for denne tråden?

 

Anonymous poster hash: 8c9ee...b31

[Skatteflyktning]

 

 

 

Skatteflyktning har en særdeles original tolkning av begrepet "ytringsfrihet", som hører hjemme i Politikk-forumet og ikke her.

Ikke bare min tolkning:

Ytringsfriheten omfatter også retten til å forholde seg taus.

"Statsforfatningen i Norge", kapitel 51: Ytringsfriheten [Johs. Andenæs, Arne Fliflet]

Jaha, og hvilken relevans har dette egentlig til problemstillingen for denne tråden?

 

Anonymous poster hash: 8c9ee...b31

Det ble påpekt at man har plikt til å oppgi personalia basert i ordinær lov:

I henhold til Straffelovens paragraf 162 har man plikt til å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel til en polititjenestemann eller annen offentlig myndighet som ber om opplysningen som ledd i tjenesteutøvelsen.

Dog, ettersom denne paragrafen ser ut til å stride mot grunnloven kan det argumenteres med at den ikke er gyldig ettersom den er grunnlovsstridig. Om argumentet skulle holde i høyesterett (litt tvilsomt) medfører det at svaret på TS problemstilling

 

Hva slags virkemidler har egentlig politiet, hvis de ønsker å finne ut hvem en person er da?

Anonymous poster hash: 25b78...52c

Blir: Ingen lovlige midler.

 

Dog, det kan neppe kalles noen stor katastrofe for Politiet at de ikke lenger tillates å kreve informasjon fra deg når de ikke engang har noen mistanke om at du har begått noen kriminell handling.

Endret 26. februar 2017 av Skatteflyktning

[d'espresso]

 

 

 

Skatteflyktning har en særdeles original tolkning av begrepet "ytringsfrihet", som hører hjemme i Politikk-forumet og ikke her.

Ikke bare min tolkning:

Ytringsfriheten omfatter også retten til å forholde seg taus.

"Statsforfatningen i Norge", kapitel 51: Ytringsfriheten [Johs. Andenæs, Arne Fliflet]

Jaha, og hvilken relevans har dette egentlig til problemstillingen for denne tråden?

 

Anonymous poster hash: 8c9ee...b31

Det ble påpekt at man har plikt til å oppgi personalia basert i ordinær lov:

I henhold til Straffelovens paragraf 162 har man plikt til å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel til en polititjenestemann eller annen offentlig myndighet som ber om opplysningen som ledd i tjenesteutøvelsen.

Dog, ettersom denne paragrafen ser ut til å stride mot grunnloven kan det argumenteres med at den ikke er gyldig ettersom den er grunnlovsstridig. Om argumentet skulle holde i høyesterett (litt tvilsomt) medfører det at svaret på TS problemstilling 

 

 

 

Grunnloven åpner selv for unntak i ytringsfriheten (som du selv sier også omfatter retten til å forholde seg taus). Dette følger av Grl. § 100 annet ledd.

[Skatteflyktning]

Grunnloven åpner selv for unntak i ytringsfriheten (som du selv sier også omfatter retten til å forholde seg taus). Dette følger av Grl. § 100 annet ledd.

Det stemmer men unntakene er begrenset til "særlig tungtveiende hensyn"

 

Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

En lov som tillater politiet å tvinge folk, som ikke engang er mistenkt for å begå noen lovforbrytelser, til å identifisere seg kan vanskelig sies å omfattes av "særlig tungtveiende hensyn" (slik jeg ser det). Endret 26. februar 2017 av Skatteflyktning

[d'espresso]

Lovgivers syn er at det ikke er vanskelig å tenke seg at noe såpass lite inngripende som å oppgi personalia er greit for å effektivisere politiets arbeid.

[Sp1ke]

Skatteflyktning skal få poeng for ein kreativ tilnærming til ytringsfrihet og frihet til å nekte å forklare seg! Det stemmer at du har rett til å nekte å ytre deg - i rettsvesenet / menneskerettighetene om at ingen har forklaringsplikt for politiet og/eller retten som mistenkt/siktet for straffbart forhold, jf. mellom anna straffeprosesslova § 232 - retten mot selvinkriminering.

 

I praksis betyr det at i det du nekter å oppgi personalia, vil du være mistenkt for brot på straffelova og har rett til å nekte å avgi forklaring om saka. 

Det er feil at politiet ikkje har nokon lovlige midler til å avdekke identiteten til person. Som nevnt:

• Visitasjon etter id-bevis, jf. politilova § 10.
• Politiet kan ta beslag i gjenstandar som kan brukast som bevis, jf. strpl. § 203 (vil truleg være meir aktuelt ved mistanke om uriktig personalia)
• Innbringelse til politiarrest jf. politilova § 8 nr. 3 for vidare undersøkingar - f.eks. søk i registre på aktuelle personar i området

 

Det vart nemnd at ein kan bruke strpl. § 173 om å pågripe ein person som ikkje avstår frå den straffbare virksomhet (fortsetter å nekte å oppgi namn), men tilfellet er trulig lite anvendbart sidan ein gjere ei forholdsmessighetsvurdering jf. strpl. § 170a.

[Skatteflyktning]

Lovgivers syn er at det ikke er vanskelig å tenke seg at noe såpass lite inngripende som å oppgi personalia er greit for å effektivisere politiets arbeid.

Det var muligens tankegangen når loven som påla folk å gi politiet rett til å avkreve personalia ble vedtatt.

 

Dog, denne begrunnelsen er irrelevant ettersom denne loven strider mot grunnloven, og begrunnelsen ikke faller inn under "særlig tungtveiende hensyn"

[Skatteflyktning]

I praksis betyr det at i det du nekter å oppgi personalia, vil du være mistenkt for brot på straffelova og har rett til å nekte å avgi forklaring om saka.

Tja, men det forutsetter at den relevante paragrafen i straffelova ikke er grunnlovsstridig, hvilket er hele poenget.

[d'espresso]

 

Lovgivers syn er at det ikke er vanskelig å tenke seg at noe såpass lite inngripende som å oppgi personalia er greit for å effektivisere politiets arbeid.

Det var muligens tankegangen når loven som påla folk å gi politiet rett til å avkreve personalia ble vedtatt.

 

Dog, denne begrunnelsen er irrelevant ettersom denne loven strider mot grunnloven, og begrunnelsen ikke faller inn under "særlig tungtveiende hensyn"

 

 

Tror du misforstår litt. "Særlig tungtveiende hensyn" er i Grl. § 100 tredje ledd (om ytringer om statsstyret). § 100 annet ledd stiller opp krav dersom du skal holdes rettslig ansvarlig for ytringene dine. Det er at begrensningene lar seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Videre skal dette ansvaret følge av lov.

[Skatteflyktning]

Tror du misforstår litt. "Særlig tungtveiende hensyn" er i Grl. § 100 tredje ledd (om ytringer om statsstyret).

Du har rett, jeg trodde du egentlig mente tredje ledd

 

§ 100 annet ledd stiller opp krav dersom du skal holdes rettslig ansvarlig for ytringene dine. Det er at begrensningene lar seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Videre skal dette ansvaret følge av lov.

Det stemmer, annet ledd omhandler når du kan holdes ansvarlig for dine ytringer, men ikke når du kan holdes ansvarlig for å nekte å ytre deg.

 

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_5#§100 Endret 26. februar 2017 av Skatteflyktning

[d'espresso]

Grl. § 100 sier ingenting om å "nekte å ytre deg" rent bokstavelig, men slik du selv siterer ovenfor er det antatt at ytringsfriheten også omfatter retten til å forholde seg taus.

[AnonymDiskusjon]

Skatteflyktning skal få poeng for ein kreativ tilnærming til ytringsfrihet og frihet til å nekte å forklare seg! Det stemmer at du har rett til å nekte å ytre deg - i rettsvesenet / menneskerettighetene om at ingen har forklaringsplikt for politiet og/eller retten som mistenkt/siktet for straffbart forhold, jf. mellom anna straffeprosesslova § 232 - retten mot selvinkriminering.

 

I praksis betyr det at i det du nekter å oppgi personalia, vil du være mistenkt for brot på straffelova og har rett til å nekte å avgi forklaring om saka. 

Det er feil at politiet ikkje har nokon lovlige midler til å avdekke identiteten til person. Som nevnt:

 

• Visitasjon etter id-bevis, jf. politilova § 10.
• Politiet kan ta beslag i gjenstandar som kan brukast som bevis, jf. strpl. § 203 (vil truleg være meir aktuelt ved mistanke om uriktig personalia)
• Innbringelse til politiarrest jf. politilova § 8 nr. 3 for vidare undersøkingar - f.eks. søk i registre på aktuelle personar i området

 

Det vart nemnd at ein kan bruke strpl. § 173 om å pågripe ein person som ikkje avstår frå den straffbare virksomhet (fortsetter å nekte å oppgi namn), men tilfellet er trulig lite anvendbart sidan ein gjere ei forholdsmessighetsvurdering jf. strpl. § 170a.

Hva om en person ikke har med seg noen papirer, som kan brukes til å identifisere denne personen. Samt at man ikke har med seg mobiltelefon eller andre ting?

 

For eksempel dersom en person er bosatt i Trondheim, men så reiser man en liten tur til f.eks. Stavanger eller noe. Men man bare har med se en del penger (i kontanter) for å reise rundt omkring, kjøpe seg litt mat og så videre. Da nytter det vel ikke å sjekke etter noen som er bosatt i området, hvor politiet stopper denne personen?

 

Anonymous poster hash: 8c9ee...b31

[Skatteflyktning]

 

Grl. § 100 sier ingenting om å "nekte å ytre deg" rent bokstavelig, men slik du selv siterer ovenfor er det antatt at ytringsfriheten også omfatter retten til å forholde seg taus.

Det stemmer, men andre ledd omhandler ikke ytringsfriheten generelt men når man kan holdes "rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap", den åpner dermed IKKE for at man kan holdes rettslig ansvarlig for å holde kjeft.

[krikkert]

Norsk rettspraksis tolker imidlertid ikke ytringsfrihetsbegrepet rent etter ordlyden, men etter teleologiske tolkningsprinsipper (hva ønsket grunnlovsgiveren å legge av innhold i dette) - hva gjelder Grunnloven § 100 vil det si de publiserte utredningene knyttet til forslaget, nemlig NOU 1999:27, St.meld.nr. 42 (1999-2000), St.meld.nr. 26 (2003-2004), og Innst. S. nr. 270 (2003-2004).

 

Hvis man ønsker å diskutere innholdet av ytringsfriheten som et rettslig begrep er disse dokumentene fornuftige steder å begynne. For eksempel kan man se på stortingskomitéens innstilling til Grunnloven § 100 første ledd:

 

Komiteen slutter seg til at paragrafens første ledd bør inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten som understreker hovedregelen og det prinsipielle utgangspunkt. Komiteen viser til at denne prinsippbestemmelsen i liten grad vil ha selvstendig rettslig betydning, men at den naturlig bør tjene som en tolkingsfaktor ved eventuell tvil om den nærmere rekkevidden av paragrafens øvrige ledd.

Sett i lys av dette er det svært lite fornuftig å forsøke å begrense rekkevidden av annet ledd. Første ledd er ment å være en tolkningsfaktor ved de andre leddene, ikke en hovedregel man faller tilbake på.

[Skatteflyktning]

 

Norsk rettspraksis tolker imidlertid ikke ytringsfrihetsbegrepet rent etter ordlyden, men etter teleologiske tolkningsprinsipper (hva ønsket grunnlovsgiveren å legge av innhold i dette) - hva gjelder Grunnloven § 100 vil det si de publiserte utredningene knyttet til forslaget, nemlig NOU 1999:27, St.meld.nr. 42 (1999-2000), St.meld.nr. 26 (2003-2004), og Innst. S. nr. 270 (2003-2004).

 

Hvis man ønsker å diskutere innholdet av ytringsfriheten som et rettslig begrep er disse dokumentene fornuftige steder å begynne. For eksempel kan man se på stortingskomitéens innstilling til Grunnloven § 100 første ledd:

 

 

Komiteen slutter seg til at paragrafens første ledd bør inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten som understreker hovedregelen og det prinsipielle utgangspunkt. Komiteen viser til at denne prinsippbestemmelsen i liten grad vil ha selvstendig rettslig betydning, men at den naturlig bør tjene som en tolkingsfaktor ved eventuell tvil om den nærmere rekkevidden av paragrafens øvrige ledd.

Sett i lys av dette er det svært lite fornuftig å forsøke å begrense rekkevidden av annet ledd. Første ledd er ment å være en tolkningsfaktor ved de andre leddene, ikke en hovedregel man faller tilbake på.

Pussig, for det står da der at "paragrafens første ledd bør inneholde en prinsipperklæring om ytringsfriheten som understreker hovedregelen og det prinsipielle utgangspunkt."

 

Hvilket er det stikk motsatte av hva du skriver.

[krikkert]

Den skal ikke benyttes for å uthule de andre leddene. Det er ikke meningen at det skal være et stort tomt rom hvor første ledd gjelder alene. Derfor skal den ikke være noen hovedregel man faller tilbake på, den skal være en hovedregel som tolkningsfaktor.

[Skatteflyktning]

Den skal ikke benyttes for å uthule de andre leddene.

Det er vel riktigere å si at de andre leddene uthuler hovedregelen.

 

Det er ikke meningen at det skal være et stort tomt rom hvor første ledd gjelder alene.

Om de påfølgende leddene har fullstendig uthult hovedregelen er det ikke noe igjen av hovedregelen

 

Derfor skal den ikke være noen hovedregel man faller tilbake på, den skal være en hovedregel som tolkningsfaktor.

Da skriver de det motsatte av det de (tolkes til å) mene.