Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Konsentrasjonsvansker, ritalin/concerta?


Eloquent

Anbefalte innlegg

Advarsel: veldig lang post! TL;DR-versjon understreket nederst.

 

Jeg er en gutt på 19 år. Jeg har i siste tid av livet mitt - så og si hele ungdomstiden - hatt ekstreme konsentrasjonsvansker. Dette gjelder hovedsakelig ting jeg ikke interesserer meg for, derav skolearbeid. Jeg er en procrastinator (utsetter alle gjøremål) og bare det har satt meg i en veldig vanskelig situasjon.

 

Jeg har alltid vært flink i fag. Jeg lå så langt foran i fag på barneskolen at jeg ble spurt av lærerne om jeg ønsket å være lærer for mine klassekamerater, ha mine egne timer for dem. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en av de beste resultatene i tromsø etter de nasjonale prøvene. Har også alltid vært flink i hoderegning, derav vanskelige kalkulasjoner som presise desimalutregninger (evne til å oppgi så mange desimaler bak komma som det finnes), kunne regne ut eksakte dager for en dato på noen sekunder, f.eks 17. mars 1922 landet på en fredag. Dette virker kanskje som skryt, men det er for å gi litt innsikt i hvor godt jeg lå an.

 

På videregående spesielt, merket jeg at lesing var veldig vanskelig for meg. Kunne lese samme setning 10 ganger uten å vite hva jeg har lest. Kunne lese hele noveller uten å i det hele tatt vite hva den handlet om, hvem hovedpersonene er, osv. Det er som om jeg går i autopilot. Har også vanskelig for å følge med på hva læreren forteller. I hver eneste time, skvatt jeg plutselig til og innså at jeg ikke hadde peiling om hva lærern hadde sagt de siste 10 minuttene siden tankene mine hadde flydd et helt annet sted.

 

Ettersom jeg tok Matte R2, Fysikk 2 og Kjemi 2 på sisteåret, ble dette et veldig stort problem for meg da det er vanskelig å hente seg inn igjen etter å ha gått glipp av timesvis med undervisning og å ikke klare å hente informasjon fra fagbøkene heller. Dette endte i at motivasjonen nådde rock bottom, feilet prøver, skulket skolen og fagene kollapset over hverandre. Jeg gikk ut av studiespesialiserende med stryk i matte muntlig og stryk i kjemi og fysikk skriftlig.

 

Jeg har prøvd å lete på forklaringer på hvorfor det er så mye vanskeligere for meg å sette meg ned med en bok enn det er for alle andre, og har vært innom ting som lavt stoffskifte og nylig sett en del på mulighet for AD(H)D. Jeg har samtlige ADD-symptomer, noen litt mindre framtredende enn andre, men de er definitivt der. Er det vanlig å få diagnose på noe slikt i så sen alder? Har ikke disse tilstandene oftest veldig tydelige symptomer i barneårene?

 

Lurer derfor på om det er noen her som har personlige erfaringer med ritalin eller concerta. Er veldig interessert i å høre om virkningen fra ritalin for både folk med og uten ADD-diagnosen, for det kan være min siste utvei.

 

TL;DR: Har konsentrasjonsvansker, har alle ADD-symptomer, anbefales konsentrasjonsmedikamenter?

 

Takk for at du tok deg tid til å lese, håper på utdypede svar.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tok en Concerta når jeg var mega fyllesyk på jobb. Takket ja til en pille uten å vite hva det var engang, kanskje ikke så lurt egentlig, men var så omtåka akkurat da og stolte på personen.

 

Gikk kun kort tid og jeg var i mitt livs beste form, kvikk og rask de neste 12 timene på jobb. Helt opplagt etter en megafyll kvelden før med påfølgende lite søvn. Må være den beste pilla mot fyllesyke hvert fall.

Endret av Hyd
Lenke til kommentar

Har hatt meget gode resultater på denne type problemer med ariculoterapi.

Det kan løse opp i ubalanser, spesielt lateralitetsproblemer som har med kommunikasjonen mellom venstre og høyre hjernehalvdel og gjøre. Du kan også få forsyrrelser i enkelte deler av hjernen som forhindrer samkoordinasjon slik den er ment å fungere.

 

Ritalin og andre sentralstimulerende stoffer burde alltid være siste utvei og brukes i lavest mulig doser. Det stresser kroppen enormt og har langtidseffekter som er svært betenkelige. Du kan f.eks teste biofeedback og binaural behandling. Spesielt 9,12 Hz er bra ved ADHD lignende symptomer siden det stimulerer dopamin som det virker som du har problemer med. Sliter du med kalde hender og føtter ?

 

Generelt er det veldig mye som kan påvirke hvordan hjernen fungerer, men man må jo begynne en plass og se hva det kan være. Det viser seg ofte at man har begavelser på enkelte ting mens man mangler dette på andre områder. Det som motiverer deg er din hormonelle og nevrotransmitter-respons på ulike stimuli, og hvis dopamin i utgangspunktet er lav så trenger du kraftig stimuli for å finne noe interessant, derfor blir det som det blir. Konsentrasjonsproblemer ser jeg veldig ofte ved depresjon og angst, spesielt om man ikke har hatt slike problemer før.

 

Det er normalt at alle har forskjellige egenskaper, og at enkelte senter er mer utviklet enn andre.

Lenke til kommentar

Har hatt meget gode resultater på denne type problemer med ariculoterapi.

Det kan løse opp i ubalanser, spesielt lateralitetsproblemer som har med kommunikasjonen mellom venstre og høyre hjernehalvdel og gjøre. Du kan også få forsyrrelser i enkelte deler av hjernen som forhindrer samkoordinasjon slik den er ment å fungere.

 

Ritalin og andre sentralstimulerende stoffer burde alltid være siste utvei og brukes i lavest mulig doser. Det stresser kroppen enormt og har langtidseffekter som er svært betenkelige. Du kan f.eks teste biofeedback og binaural behandling. Spesielt 9,12 Hz er bra ved ADHD lignende symptomer siden det stimulerer dopamin som det virker som du har problemer med. Sliter du med kalde hender og føtter ?

 

Generelt er det veldig mye som kan påvirke hvordan hjernen fungerer, men man må jo begynne en plass og se hva det kan være. Det viser seg ofte at man har begavelser på enkelte ting mens man mangler dette på andre områder. Det som motiverer deg er din hormonelle og nevrotransmitter-respons på ulike stimuli, og hvis dopamin i utgangspunktet er lav så trenger du kraftig stimuli for å finne noe interessant, derfor blir det som det blir. Konsentrasjonsproblemer ser jeg veldig ofte ved depresjon og angst, spesielt om man ikke har hatt slike problemer før.

 

Det er normalt at alle har forskjellige egenskaper, og at enkelte senter er mer utviklet enn andre.

 

Uten å ha sjekket opp de behandlingene du nevner, høres de ikke akkurat ut som billige løsninger, og det virker heller ikke som noe som kunne fikset ting for meg snarest. Vanligvis ved behandlinger, må jeg jo inn regelmessig, og det er en gradvis forbedring gang til gang. Problemet med dette er at jeg er 19 år gammel og har ikke så mye mer tid å bruke på å rette ut livet, ta opp eksamener etc; jeg trenger å komme igang med noe.

 

Om jeg skal dømme dem etter navnene og det jeg forstår av dem, virker det som ganske alternative behandlinger. Lydbehandling og akupunktur(?)

 

Setter pris på forslagene og jeg skal overveie dem med fastlegen min når jeg har time. Kan jeg spørre hva du studerer/jobber med?

Lenke til kommentar

Uten å ha sjekket opp de behandlingene du nevner, høres de ikke akkurat ut som billige løsninger, og det virker heller ikke som noe som kunne fikset ting for meg snarest. Vanligvis ved behandlinger, må jeg jo inn regelmessig, og det er en gradvis forbedring gang til gang. Problemet med dette er at jeg er 19 år gammel og har ikke så mye mer tid å bruke på å rette ut livet, ta opp eksamener etc; jeg trenger å komme igang med noe.

 

Om jeg skal dømme dem etter navnene og det jeg forstår av dem, virker det som ganske alternative behandlinger. Lydbehandling og akupunktur(?)

 

Setter pris på forslagene og jeg skal overveie dem med fastlegen min når jeg har time. Kan jeg spørre hva du studerer/jobber med?

 

Jobber med og studerer det meste innenfor helse, men jeg prøver i stor grad å unngå medikamentell behandling selv om jeg ser på en del skolemedisinsk forskning.

 

Ariculoterapi har ganske raske resultater, men du må nok påregne noen behandlinger. Resultatene varer ofte

lengre og lengre for hver behandling. Det samme gjelder for akupunktur, men der jobber jeg mer dynamsik etter behov som er målt en typisk klassisk akupuntur. Kroppen har en tendens til å søke tilbake til det gamle utgangspunktet, selv om det ikke er bra for deg. Derfor er det lurt å følge opp med flere behandlinger for å forsterke og prøve å gjøre den nye tilstanden mer permanent.

 

Lydbehandling fungerer via resonans som oppnås via forskjellen i venste og høyre øre når du hører med hodetelefoner, noe som justerer hjerneaktiviteten. Normalt har man mange ulike frekvenser i hjernen, og er forskjellen for stor så kan man få problemer med kommunikasjonen mellom ulike senter. Stress som sitter i kroppen har også en veldig negativ effekt. Stress styrer også blodtilførselen bort fra de mest fintfungerende delene som f.eks frontallobene som er viktig for kognitiv fungering.

 

Når du bruker lydbehandling teppebomber du mer eller mindre hele systemet, mens med ariculoterapi så kan man jobbe mer direkte der det trengs basert på målinger og fjerne ubalanser mer "kirurgisk" etter behov. Anbefaler denne terapiformen på det varmeste. Det er meget få terapityper jeg går så god for som denne. Systemet brukes mye av franske leger, men er relativt nytt i Norge selv om forskningen går helt tilbake til 1950-tallet.

 

Binaural terapi kan du gjøre gratis selv. Bare last ned bwgen;

http://www.bwgen.com/

 

Både akupunktur og ariculoterapi er annerkjent av WHO som vitenskapelige dokumenterte behandlingsmetoder, noe som ikke gjelder mange andre terapiformer.

Når det gjelder binaural har jeg ikke sett noen direkte vitenskapelige referanser, men jeg ser resultater med teknikken og jeg bruker det som gir resultater uansett om det er dokumentert eller ikke (du finner en del annen dokumentasjon på frekvensstimulering). Mulig du finner noen som har gjort noen EEG-eksperimenter med binaural eller andre frekvens-leverings systemer. Bruker det aktivt i ariculomedisin og lysakupunktur og det stabiliserer i alle fall det autonome nervesystemet ganske effektivt og nedregulerer stress.

Hvis du leker deg med frekvenser så vær forsiktig med 11 Hz. Den frekvensen påvirker kalsiumutslipp i hjernen og er skummel hvis du kjører den over tid.

Lenke til kommentar

Skal prøve å se litt mer på ariculoterapi og snakke med fastlegen om det.

 

Lastet ned bwgen og prøvde det før jeg leste ferdig, satt i 2 minutter med frekvens på 11 Hz, men ble mer sliten enn stimulert av det, haha. Skal det brukes mens jeg holder på med arbeidsoppgaver eller skal det brukes jevnlig når jeg ikke har annet å gjøre? Sett jeg hørte på 11 Hz over lengre tid, hva vil kunne skje og hvor lenge kan jeg høre av gangen i så fall?

Lenke til kommentar

Du skal ikke bruke 11 Hz. Det er 9,12 som er bra for deg i forhold til forskningen som er gjort på dopaminsekresjon.

 

Ikke forvent deg at leger er oppdaterte på komplementær og alternativ medisin. Det finnes noe få som trosser legeforeningen, Helfo og kollegene sine og offentlig er villig til å uttale seg positivt om dette, men de aller fleste er negative og fungerer ganske dårlig som rådgivere på annet enn det dem selv har utdanning i.

De legene jeg vet om som har gått ut offentlig og tilbyr slike metoder har alle privat praksis uten driftstilskudd. Det sier mye om hvor stort press de egentlig jobber under.

 

Dette gjelder forsåvidt de fleste, og leger er i en særstilling som offentlige personer som er underlagt lisens. De må være svært forsiktig med hva de går ut med offentlig.

Lenke til kommentar

Etter å ha vært en rask tur hos legen og tatt noen tester, var det, for å sitere legen, meget sannsynlig at jeg har ADD. Scorte høyt på en depresjonstest også, dette uten å føle meg spesielt deprimert over annet enn det konsentrasjonsvanskene har ødelagt for meg. Fikk resept på Cipralex, og har lest mye godt og vondt om det, så er ikke helt sikker på om den avgjørelsen var passende for meg og min situasjon, men jeg får stole på legen.

Lenke til kommentar

Konsentrasjonsvansker er veldig ofte koblet opp mot depresjon og stress, og ADD og ADHD mener jeg veldig ofte har med stress som sitter i kroppen (forårsaket av både fysiologiske og emosjonelle faktorer) og gjøre p.g.a uoptimale oppvekstvilkår som igjen forplanter seg i kroppen og gir de symptomene du tar opp. Retter du opp disse ubalansene så kan du få det bedre, men da må man komme seg ut av symptombehandlingstankegangen.

 

Jeg er med min erfaring ganske i mot å behandle med f.eks Cipralex, fordi jeg mener det er symptombehandling som ikke gagner deg over tid. Vet jo at det er umulig for meg å overføre alt grunnlaget for det jeg sier gjennom noen få foruminnlegg, men det ligger en del bak det jeg går ut med som er velfundamentert og erfaringsbasert på en del klienter.

 

Jeg synes alltid det er viktig som du har gjort å samle informasjon fra flere kilder angående de valgene man tar når det kommer til egen helse. Jeg ville personlig tenkt meg om to ganger før jeg hadde tatt Cipralex. Jeg hadde nok sett nærmere på kosthold, trening og psykologi som alternativer i tillegg til det jeg har skrevet allerede..

Det at du sier du ikke var klar over din egen depresjon tilsier i alle fall at du burde få tilgang til psykolog.

 

Du får ha lykke til videre uansett hva du velger. Det er dine valg og dine konsekvenser. Alt jeg kan gjøre er å gi deg mitt syn på saken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det kunne vært aktuelt og målt hvor mye prolactin du har, mye av det virker dempende på produksjonen av dopamin og motsatt. Enda en ting jeg tror er at persepsjonen av fargen blå er dårligere hos noen med lite dopamin, det merker jeg selv kan svinge litt, det syns spesielt på blå fonter. Det kan også være en ting å sjekke ut. Jeg tror også de sentralstimulerende midlene har en annen effekt på noen med ADHD. På den måten at de kan bli søvnige, rolige og mer klare av medisinene. Mens andre kan bli mer stimulert og urolige.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Det blir jo et spørsmål om høna eller egget her, for et symptom på depresjon kan være konsentrasjonsvansker, mens mange med konsentrasjonsvansker blir deprimerte fordi de opplever at det er mye de ikke får til.

 

Ift. ADD, så er det slik at det skal ganske mye til at du får en ADD-diagnose hvis det er slik at vanskene dine først oppstod ila. ungdomsskolen. Det er nemlig et kriterium for diagnosen (F90.0 heter den i ICD10 som er diagnosesystemet man bruker i norsk helsevesen) at vanskene har vært til stede siden førskolealder. Dog kan det i noen tilfeller argumenteres for at høy IQ kan kompensere for slike vansker i tidlig alder slik at debut ift. skolevansker blir utsatt til en person er mer voksen, men dette er snarere unntaket enn regelen. Man må da gjerne ha sett vanskene på et annet område, og min erfaring er da at det helst er de som har hatt uttalt hyperaktivitet i barndommen som får en slik diagnose i retroperspektiv.

 

Jeg skal dog på ingen måte avskrive at det i ditt tilfelle kan være ADHD, så jeg tenker uansett at du bør få en henvisning til en psykolog, både mtp. utredning og behandling. Hvis du er student er det mange studentsamskipnader som har tilknyttet en eller flere psykologer. Disse krever så vidt jeg vet ikke henvisning fra lege, og bør minimum kunne peke deg i riktig retning. Eller så kan fastlege henvise til en privatpraktiserende (men der er det ofte lang ventetid) eller til DPS (3 mndrs ventetid der hvis de har de samme fristene som barne- og ungdomspsyk.). Dersom det er vanskelig for deg å oppsøke fastlege av en eller annen grunn, kan helsestasjon for ungdom være et alternativ.

 

Ca. 75% av de som har en ADHD/ADD-diagnose har effekt av Ritalin etc. (mener jeg å huske tallet er). Når jeg skriver Ritalin mener jeg for øvrig alle sentralstimulerende medikamenter da Ritalin også er virkestoffet i Concerta, Equazym osv. Det er et legemiddel som har vært brukt i ganske mange tiår nå, så man er rimelig trygg på langtidseffekten (selv om mange mener noe annet). Fåtallet opplever alvorlige bivirkninger, men i de tilfellene man har registert langtidsvirkninger har disse vært svært alvorlige (type dødsfall pga. feil ved hjerterytmen). På mitt arbeidsted må derfor alle som skal prøve ut sentralstimulerende ta EKG og kartlegges grundig for opplysninger om forekomst av hjertefeil i familien, og det er jo da ganske selvsagt at dette ikke er noe man bør prøve ut på egen hånd. Ellers er det en god del bivirkninger ved Ritalin på kort sikt, da særlig ved oppstart, som nedsatt appetitt (nesten samtlige er min erfaring), hodepine og magesmerter. De to sistnevnte går for de aller fleste over ila. første uken, mens førstnevnte gjerne forblir et problem så lenge man bruker medisinene. En del opplever også ubehag som svimmelhet, anspenthet, at de føler seg litt ruset, men dette er helst ved for høye doser. Ellers opplever en del som strever med hyperaktivitet at de blir ekstra "gira" når effekten av medisinene går ut. Ritalin er for øvrig ikke vanedannende på tross at det kjemisk har store fellestrekk med amfetamin.

 

Det er hva jeg kommer på i farten.

Lenke til kommentar

Depresjon krymper vel hjernen, så en kan vel nesten dra på seg ADD. Det gjør også Post Traumatisk Stress Lidelse. Under stress så er det de kognitive egenskapene fremst i hjernen som ryker først. Andre risikoer er bly, løsemidler og ulike miljøgifter. Og ulike typer 2 komponent midler som i gulvlegging og billakkering. Noe som er er risikofaktorer for ADHD er morens røyking i svangerskapet, for mye testosteron i svangerskapet, bruk av rusmidler i svangerskapet, spesielt i kombinasjon med 7R genet. DRD4 Reseptoren 7R (50 % av de med ADHD har dette genet) 17 % ellers. De med dette genet trenger 3 ganger så høy dose med ritalin for å få samme respons som noen med 4R genet. Dette 7R genet er et av de få genene menneskene har som stammer fra neandertalene og skaper problemer, det er også en Asiatisk 2R variant som er mindre ekstrem enn 7R genet, derfor er det også mindre ADHD i Asia, men også det er assosiert med ADHD. DRD4 er altså dopamin reseptorene i prefrontal cortex. Det er en dopamin hypotese om at de med ADHD har for lite dopamin, men jeg tror heller det er disse DRD4 7r reseptorene, som også er assosiert med økt risiko for andre lidelser, også lidelser som antas å skyldes for mye dopamin. Det er disse 7R reseptorene som gjør at en kan hyperfokusere på noe og ikke kan gjøre noe en ikke syns er spennende, medisiner senker terskelen for hva som er spennende.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Hei, og lykke til. Håper virkelig at det blir funnet en tilfredsstillende løsning. Det vil bli til glede for både deg og samfunnet. Du har jo ressurser som bør nyttiggjøres maksimalt.

 

Vil nevne følgende:

 

1)

Her er en link som er absolutt verdt å se på:

http://www.kevinmd.com/blog/2010/09/fact-fiction-adhd-america-panelist-video-interviews.html

Består av 4 filmklipp med intervjuer ang. forskjellige aspekter av ADHD og behandling. En lege som selv vokste opp med ADHD, er intervjueren i de siste 2 av disse. Dette materialet besvarte noen av de spørsmål jeg hadde og ga meg nye ting å tenke på, angående min egen mistanke om at jeg har hatt ADD i mange år.

 

2)

 

Kaffe/koffein gir også en viss god effekt på konsentrasjonen for mange mennesker. (Nevnes bl.a. i ett av de filmklippene jeg linket til i pkt. 1. Jeg merket det samme en gang ungdomsskolealder - det var helt tilbake i 1960-tallet. Neste generasjon i familien vår (vi er en familie av drømmere!) har også merket at kaffe gir økt konsentrasjonen. "Har jeg ADHD?" spurte sønnen, da han merket hvor godt kaffe hjalp ham til å holde fokus ved lesing til eksamen.

 

Derfor synes jeg at kaffe kan, for den som VENTER PÅ utredningen og ADHD-medisin, være en nyttig løsning i mellomtiden. Også et godt kompromiss for meg, som har ingen planer om å be om ADHD-medisin ettersom jeg har hjerteflimmer. I fraværet av ritalin eller noe tilsvarende for mitt konsentrasjonsproblem, forbeholder jeg meg retten til å bruke kaffe som "medisin" isteden. Dette er til tross for rådet fra en av hjertelegene, som sa at jeg ikke bør. De får heller være fornøyde at jeg har funnet en så god mellomløsning!

 

3)

A finne riktig tiltak/ riktig medisin mot ADHD/ADD, involverer noen ganger at pasienten i samarbeid med behandleren må prøve seg fram. (Berøres bl.a. i disse filmklipp.)

 

Igjen, masse lykke til!

Anonym poster: 7874b9f666bf8ac9bd299661ea532a94

Lenke til kommentar

Her er en video av en som definitivt har ADD:

 

http://www.youtube.com/watch?v=6tiHPlMni80&feature=plcp

 

Samtalen er monoton, mye assosiasjoner og binding av oppmerksomhets-problemene med aaah og andre innlagte pauser i språket. Problemet med medisinering er at disse assosiasjonene og kreativiteten blir mindre med medisiner. Mange med ADHD og ADD høres trege ut i replikken, fordi de prosesserer informasjon på en ikke-verbal måte og trenger å konvertere informasjonen før det kommer ut.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Depresjon krymper vel hjernen, så en kan vel nesten dra på seg ADD. Det gjør også Post Traumatisk Stress Lidelse. Under stress så er det de kognitive egenskapene fremst i hjernen som ryker først. Andre risikoer er bly, løsemidler og ulike miljøgifter. Og ulike typer 2 komponent midler som i gulvlegging og billakkering. Noe som er er risikofaktorer for ADHD er morens røyking i svangerskapet, for mye testosteron i svangerskapet, bruk av rusmidler i svangerskapet, spesielt i kombinasjon med 7R genet. DRD4 Reseptoren 7R (50 % av de med ADHD har dette genet) 17 % ellers. De med dette genet trenger 3 ganger så høy dose med ritalin for å få samme respons som noen med 4R genet. Dette 7R genet er et av de få genene menneskene har som stammer fra neandertalene og skaper problemer, det er også en Asiatisk 2R variant som er mindre ekstrem enn 7R genet, derfor er det også mindre ADHD i Asia, men også det er assosiert med ADHD. DRD4 er altså dopamin reseptorene i prefrontal cortex. Det er en dopamin hypotese om at de med ADHD har for lite dopamin, men jeg tror heller det er disse DRD4 7r reseptorene, som også er assosiert med økt risiko for andre lidelser, også lidelser som antas å skyldes for mye dopamin. Det er disse 7R reseptorene som gjør at en kan hyperfokusere på noe og ikke kan gjøre noe en ikke syns er spennende, medisiner senker terskelen for hva som er spennende.

 

Det kan være avgjørende interaksjoner i forbindelse med G-proteinet i hver enkel reseptor da, som utgjør et sluttresultat i redusert volum forårsaket av redusert neuropil i frontallappen.

Hyperactive interactions :grin:

Lenke til kommentar

Jeg skal på Ritalin neste uke, da jeg har fått konstatert en temmelig alvorlig grad av ADD, ikke at psykriateren er veldig gira på det, (og jeg er skeptisk), men hvis Ritalin kan gi meg evnen til å konsentrere meg er det verdt å teste ut. Jeg er skeptisk til medisinering men jeg vet og at Ritalin har potensialet til å gjøre det mulig or meg å jobbe igjen, eller kanskje til og med fullføre studiene, og ingenting ville gjort meg gladere enn å få evnen til å konsentrere meg om en ting i mer enn fem minutter om gangen.

 

Det er en fare for dette med depresjon, men for meg så vil jeg gjerne utveksle litt depresjon mot evnen til å kunne være produktiv! For jeg blir deppa av å ikke kunne lese ferdig en bok, eller ikke kunne skrive mer enn noen få setninger før hjernen begynner å svirre...

 

-frank

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...