Som sagt, det fungerer når man har enkle felles mål, som på fotballbanen.
Man har ikke et felles mål i det virkelige liv. Virkeligheten er tusenvis av forskjellige ting å ta stilling til.
Mangfold er langt mer enn nye bunader i 17-mai-toget, nye matretter og ny musikk.
Et mangfold av helt ulike holdninger, som for eksempel om man skal styrke kvinners rettigheter, om man skal selge dop, om man skal voldta, om man skal støtte terror, om man gå med niqab, om man kan gi kvinner håndtrykk, om man skal tillate jøder å leve osv.
Tidligere var alle nordmenn samstemte i de fleste av disse spørsmålene. Det var en styrke.
At vi ikke er det lengre er ikke en styrke.
Vi har altså ikke muligheten til å jobbe mot et felles mål lengre. Hva skulle liksom det målet være?