Gå til innhold

Hvordan deltok forfaderne dine i krigen (andre verdenskrig)?


Anbefalte innlegg

Hvordan deltok faren/bestefaren/oldefaren(eller du?) i andre verdenskrig?

Oldefaren min var baker og smuglet mat til sovjetiske fanger i Trøndelag. Etter krigen fikk han æresmedalje fordi han reddet så mange liv.

Har dere noen andre slektninger som deltok aktivt i krigen?

Endret av Zarac
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

vet lite om familien min, såvitt jeg vet var de fleste bønder frem til ganske nylig

 

eneste jeg vet hadde noe som helst med krig å gjøre var morfaren min, han var i motstanden under krigen, men han døde lenge før jeg ble født og han fortalte aldri hva han gjorde, eneste som er sikkert var at han havna på grini(nå ila) og skulle bli sent til en konsentrasjonsleier i tyskland, men krigen sluttet før det skjedde.

Lenke til kommentar

Jeg kan heller ikke huske at oldefaren min fortalte meg noe, siden han døde da jeg var 3 år og jeg ikke forsto noe om krig. Men jeg har fått høre mye av bestemoren min. Selv har jeg sett familietreet mitt ange genereasjoner tilbake og den tidligste forfaderen jeg vet om ble født i 1661 og var tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefaren min.

Lenke til kommentar

Bestefar var sersjant under andeverdenskrig og kjempet i Bergen da tyskerne angrep. Han har et takkebrev fra kongen og et skap fullt av medaljer. dessverre snakket han veldig lite om krigen og nå har han gått bort, men medaljene beviser hva han har gjort.

 

Har også sett tyske brev skrevet fra kameratene hans i tyske konsentrasjonsleir og han har fortalt litt om hvordan dem ble bombet og reddet seg selv ved å gjemme seg under et bord mens eksplosjonene flagret rundt dem. Faren min har heller ikke så masse å si om hva Bestefar gjorde under krigen, så det var nok et sårt punkt han helst ville glemme.

Lenke til kommentar

Bestepappa ble ganske så "begrenset", etter en bilulykke i 1991. Do the math, jeg ble ikke fortalt så mye, men de fleste vennene til bestemamma og bestepappa døde i konsentrasjonsleirer. De har bare en overlevende venn igjen nå: Ole Henrik Moe

 

Bestemamma hadde en del tyske slektninger som hun besøkte da hun var relativt ung. 15-17, omtrent der. Fant en bildebok fra reisen hennes til tyskland, med bilder av alle de hun kjente. Nesten hver side i boken hadde minst ett bilde med hakekors under. Hun tok det ganske tungt, men fortalte aldri noe om det.

 

Kan òg nevne at bestemamma satt inne to ganger. Første gangen for spredning av proaganda, andre gangen fordi hun nektet å angi bestepappa. De sto og råklinte på kjøkkenet mens tyskerene kom, gravid som hun var så jaget hun han ut gjennom bakdøren, og rett i fengsel med henne.

 

Bestepappa var aktiv våpensmugler og levde skjult hele krigen. Han er kreditert for å være en av mennene bak Milorg her i fylket, og var aktiv motstandsmann fra krigens begynnelse, til dens slutt.

 

Andre slektninger gjorde vel for lite av seg til å bli lagt merke til. Eller. En onkel av mamma ble skutt på frigjøringsdagen av en tysker for å ha vist sin glede i Bergens gater, en annen onkel av henne satt i Sachenhausen fra 1943 til krigen sluttet pga. spredning av propaganda. Han fikk storep psykiske etterskader av dette, og tok selvmord en gang på 60tallet.

Endret av J@cob
Lenke til kommentar
Farfar var bare 6 år når krigen brøt ut, så han gjorde ikke stort. Men oldefar var NS medlem. Vet ikke om han gjorde noe mer ut av seg under krigen men tror de levde ganske rolig.

 

haha, faren min var 7 når krigen slutta, og familien hadde en del tyskere boende hjemme hos seg

 

her er historien til faren min om da freden kom

 

Han satt på skolen, da han så ut av vinduet og så rektor løpe ut i skolegåren og heiset opp det norske flag,

da skjønte alle at freden var her. men pappa ble redd da han hadde en hau med tyskere boende hjemme hos seg og moren hans var alene med dem, så han løp hjem, men når han kom hjem var tyskerne kjempe glade, de løftet han opp og klemte han og ropte FRED!! FRED!!

 

og det var slik krigen slutta for faren min

Lenke til kommentar

Farfar var to år gammel når krigen var slutt, så han husker ikke mye.

 

Men oldemor(som dessverre er død) bodde på et barnehjem i Horten og var vel i tenårene når krigen raste.

Hun fortalte at hun under krigen møtte på en tysk soldat, som ville ha henne med seg eller noe, husker ikke helt hvorfor, men han prøvde uansett å få henne med seg. Uheldigvis for han ville ikke oldemor det, og svarte med å sparke han alt henne kunne i skritet så han ikke klarte å bevege seg :p

Lenke til kommentar

Moffa, også kalt morfar, var grenselos på Hvaler. Han førte mange norske flyktninger over til Sverige, spesielt til Strømstad. Tyskerne visste om dette og ruta var tett patrulert. Med en liten snekke er det ikke mye du kan stille opp med mot tyske cruisere. Noen andre som har forfedre som opererte i dette området?

Lenke til kommentar

Min bestefar var i handelsflåten under krigen, og fraktet materiell til blant annet Murmansk. De var en gang under angrep fra tyske ubåter, og både båten foran og bak ble torpedert. De kunne ikke stoppe og plukke opp dem som havnet i vannet, siden de da ville bli et lettere mål. Han fortalte at det var forferdelig å høre på menneskene som lål og skrek i vannet, uten at de kunne hjelpe dem.

Lenke til kommentar
Morfar var på sjøen, tror ikke ha gjorde stort utav seg. Brøren til mormor var maskinist i Shetlandsgjengen. På farsida så tror jeg livet stort sett gikk som før, bortsett fra at det var litt trangere enn vanlig :p

 

Hvis morfaren din var på sjøen under krigen (og ikke i det tyskokkuperte Norge) Ja! da opplevde han nok mye. Mange norske sjøfolk havnet jo i fangeleire, bla. i nordafrika og i Japan.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...