martin91

Må si jeg gjentatte gang har opplevd komentarer fra folk som ikke har tilgang til artiklen og som derfor spør eller påpeker ting som står i artikkelen. og det er en smule greit å slippe jeg har en måned igjen av abonementet. blir ikke ting like bra som før så fornyer jeg ikke. over halve grunnen til å være på TU var komentarfeltet

Jeg må helt ærlig si jeg er overasket over at de ikke har solcellepanel på taket. litt teit når man produserer solceller. Selv her i Trøndelag har de montert solceller på fult av industritak til tross for at strømprisen er betydelig lavere og vi får mindre sol

De sliter ikke med like mye iskast fra bladene i Tyskland som i Norge...

Har folk glemt at EU krever rømningstunell allerede ved ÅDT på 8000biler og lengde 500m? hvordan kan vi da si at det er så sinnsykt mye billigere å bygge 2-3 felts veg. det er tunellene og broene som virkelig koster penger...

Jeg mener fremdeles vi må åpne for at boretslag skal kunne frakte strøm på sin egen infrastruktur til beboere fra solcellene på taket uten at man skal betale nettleie på dette. Altså må boretslagene få betalt nettleie tilsvarende forbruket i bygget Edit: ser at det er dette som nå kanskje skjer. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/regelverk-og-hoeringer/horinger/horinger-reguleringsmyndigheten-for-energi-rme/hoering-forslag-om-innfoering-av-modell-for-deling-av-overskuddsproduksjon/

Forbruket i landet øker, da må produksjonen øke. Øker vi ikke produksjonen vil dette heve prisen til tross for om vi har utenlandskabler eller ikke. Noen vil ikke bygge mere vannkraft, noen vill ikke bygge vinnkraft, du vil ikke bygge solkraft... osv. Slutt med klagingen. Solkraft er den minst sjenerende måten å generere kraft på, dessuten så vil tørre år muligens samenfalle med mye sol slik at sol og vannkraft utfyller hverandre.

Produsentene er inhabile for de ønsker å fremstå best mulig. Bare se Teslabjørn sine tester av eldre Kia. Det er redusert en del kapasitet selv om produsenten nekter for det. Er også mange produsenter som låser de øverste 5% for å frigjøre disse over tid for å fremstå som de ikke har tap

Fordi om ikke et av verdens rikeste land ikke får til å gjøre noe så er det vanskelig for fattigere land å gjøre noe. Vist alle bidrar litt skaper det teknologiutvikling slik at man finner de billigste og enkleste tiltakene. Da er det også mye lettere for fattige land å gå for det som fungerer. Men si ikke at kina ikke har bidratt. De har vært stor pådriver av både elbil, Lifepo batteri og solceller. Jeg tipper de tjener gode penger på industrien der. Danmark tjener nok også på Vestas og vindmøller. Man kan ikke bare sitte på rumpen og forvente at alt skal være som før. Man må være med på utviklingen om man skal tjene penger på den

For da komer det andre inn i markedet som selger til en betydelig lavere pris men som fremdeles tjener penger. Er ihvertfall slik markedsmekanismene i teorien skal fungere. Man vil jo også kunne importere selv.

Det som iriterer meg med disse diskusjonene er at man ønsker å reparere på veger bygget på sand og leiregrunn. Dette er ødelagt og må lappes på etter hver vinter. Mens en ny veg bygget fra grunnen av har bærende lag og drenering og må kanskje reasfalteres etter 4-5 år. En annen ting er å bygge stort nok i første omgang. Må man bygge om etter 10-15 år er dette galskap. Kletykrysset, og nordre avlastningsveg i Trondheim er eksempler på dette. Enda en ting er sikkerhet og trafikkavvikling. Om det skjer en ulykke eller motorstans slik som skjedde sørpå i vinter så var det ikke plass til å passere og man ble stående i timesvis, det skjer ikke i nærheten så ofte om det er 4 felt. Og en siste sak. I dag går de fleste veger gjennom alle tettsteder fordi alle må ha tilgang til vegen. En ny motorveg legges gjerne i rettere strekk i jofruelig tereng og man slipper å ta hensyn til eksisterende trafikk under bygging, noe som igjen gjør det billigere og ferre blir berørt av byggingen. Skal veg brukes opp igjen så må man uansett bytte massene under vegen, man må ta hensyn til eksisterende trafikk, man blir å mangle gode omkjøringsmuligheter ved ulykke, vegen havner i nærheten av bebyggelse og vegen blir i mange tilfeller lengre.

Kan noen si noe om hvor mye drivstoff som brukes på fritidsbåter i året? Om dette kun utgør 2% (tenkt nummer) så er det kanskje ikke her vi bør plassere energien vår men mindre vi ønsker å satse som skips og båtnasjon. vi ligger jo langt fremme på batteriferger derimot, og her har det nok mye mere for seg, for mange av de kjører jo over 12 timer i døgnet.