Romeren

Og når var det i tilfelle? Det er nok en god del som forholder seg til dette også i dag. Du virker ikke særlig orientert om realitetene og hvem som faktisk er "lytterskaren" og målgruppen her? Ikke de "hoderystende akademikerne", dersom du tenker det er en hederstittel og at de fungerer som sannhetsvitner. Tekstene er ment for "de enkle sjelene" - og for å vise at de som tror de vet noe og har svarene, nettopp ikke skjønner hva det går i.

Ikke? Er ikke ordet om Jesus og Guds nåde forkynt i 2000 år alt? Hva venter du på?

Er vi uenige om noe? Hva da?

Jesus, som er den greske formen av navnet, eller Josva / Yeshua, som er den hebraiske, var det mange som het. Igjen må vi ikke blande personene selv om de har samme navn. Barjesus, som betyr "sønn av Jesus", har den arameiske formen av "sønn, mens det på hebraisk blir "ben" - Benjesus. Nå kan det å være bar/ben av noe eller noen like gjerne bety at man tilhørte eller fulgte ett eller annet, som at det var en fysisk sønn av en far. I det vi gjerne kaller den jødiske konfirmasjonen - bar mitzvah ("bud"), er kanditaten en "sønn av (Guds) bud". Og der må jeg være enig med dem, denne Jesus i Kol. 4, 11 er nok ikke "vår" Jesus (Kristus), men en av de mange disiplene. Det tror jeg ikke, men vi må forstå hvordan navn ble brukt i gammel- og nytestamentlig tid. Nei, helt sikkert ikke. Det er vanlig, særlig blandt spansktalende katolikker, å bruke både Jesus og Maria enten som for- eller mellomnavn.

Ok, men at navnet er likt er jo ikke det samme som at det er samme person som opptrer både i GT og NT. Den eneste som er i nærheten av noe sånt er døperen Johannes som Elia. Men heller ikke der er det faktisk samme person. Profetier om noen som skal komme er en annen sak.

Neida, dessuten er det historiske en ting, spørsmålet om statementene er fra Gud noe annet. Det er noe man velger å tro på eller ikke. Ikke ulikt slik vi forholder oss til reportasjer, kommentarer og ulike konspirasjonsteorier i dag. Vi går ikke ut og faktasjekker alt selv der heller.

Asbjørnsen & Moe var folkeminnesamlere, de skrev ned folkeeventyr. De forfattet dem ikke, men samlet eksisterende eventyr som alt sirkulerte i samtiden. Samme prosess som med evangeliene, der dette er særlig tydelig hos Lukas. I diskusjonen her, med tanke på evangeliene og deres forfattere, blir dette i beste fall lite vektlagt. Det stemmer at i antikken ble skrifter gjerne kreditert en kjent person for å gi det autoritet, både mosebøkene og Jesaia er eksempler på det. Men man kan ikke dermed automatisk konkludere verken med at skriftet ikke er skrevet av den som oppgis som forfatter eller at innholdet ikke stemmer og er ren fiksjon.

Andre navn i GT? Mener du NT? Kan du forklare?

Da har du en del forbilder å ta av. Uansett må du finne din egen vei. 🙂

Stilig, de er fine de der. Det ble gjerne kalt mannakorn, små skriftsted man kunne lære utenat og ha som trøst og oppmuntring i hverdagen. Uttrykket manna kommer fra 2. Mosebok kapittel 16. Slå gjerne opp og les den fortellingen. Isralittene hadde rømt fra slaveriet i Egypt og var på vei til det landet de var blitt lovet - dagens Israel, litt enkelt forklart. Det er egentlig ikke lange biten, men de gikk rundt i Sinaiørkenen i 40 år før de til slutt kom fram. I ørkenen var det lite mat og de snakket om å dra tilbake til Egypt. Selv om de var slaver der var det likevel bedre enn å surre rundt i en ørken, mente de. Det var da Gud hver natt lot det regne et stoff - manna - de kunne samle og spise, akkurat nok for den dagen. I dag ville vi kanskje kalt skriftstedene små matpakker? Ved å lese eller huske på et par av disse hadde man nok trøst og støtte til å klare seg gjennom en dag til.

Ikke nødvendigvis, men siden det ikke er en bok skrevet sammenhengende fra en bgynnelse til en slutt så kan det være bra med veiledning, ja. Det kan være bedre å begynne med evangeliene (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) i Det nye testamentet enn mye av Det gamle testamentet. Som for eksempel? Synd er et viktig element i det bibelen handler om, men er slett ikke hovedfokset.

Bakgrunnen for temaet var det jeg oppfatter som et mye brukt argument mot bibelens gyldighet og saksinnhold. Fordi dette ene er naturvitenskapelig feil, kan heller ikke bibelen som helhet gi relevant og viktig informasjon. Verken om Gud, skaperverket generelt, eller mennesket spesielt. En evt. allmektig gud ville aldri ha sagt dette. Er det slik at noen lar dette avgjøre hvordan man leser og forstår bibelen som helhet?

Du kan jo gjerne bruke denne, lett og greit språk - og enkel å kopiere fra.

Hva tenker du da om Lukas 7, 50 (forøvrig avslutningen på dagens prekentekst, Lukas 7, 36-50)? Hvilke gjerninger hadde denne kvinnen gjort? Som jo heller ikke er feil. Den som holder budene skal leve. Men gjør vi det? Holder du alle budene - alltid? Evangeliet er til for dem som nettopp ikke klare å holde budene. Eller som paulus også sier: For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Er det ikke slik med oss og?

Kanskje, men jeg tror du er inne på det - våre verste instinkter og impulser ville vært der enten de var godkjent eller ikke.