Gransking av selskap

[AnonymDiskusjon]

Hei eg har noen spørsmål angående granskning av selskap , eg forstår att den som eier over 10 % kan kreve gransking.

 

Det eg lurer på er hvem som må ta regningen hvis en aksjonær krever gransking?   

Er det uansett selskapet som må ta regningen hvis granskningen finner ,eller ikke finner noe straffbart under granskingen?

Eller må den som krever gransking i noen tilfeller ta regningen?

 

Og når det gjelder att gransking skal kunne oppstå , da må det vel vere dokumenterte bevis på att noe straffbart kan ha skjedd ?

Terskelen for å kreve granskning er vel meget høy ?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e0ada...30d

[Ståle Nordlie]

Fra aksjeloven: 

 

§ 5-25. Forslag om gransking
(1) En aksjeeier kan fremsette forslag om gransking av selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Forslaget kan fremsettes på en ordinær generalforsamling eller på en generalforsamling der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.
(2) Får forslaget tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, kan enhver aksjeeier innen en måned etter generalforsamlingen kreve at tingretten ved kjennelse beslutter gransking.

§ 5-26. Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter § 5-25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7 og § 6-1 første, fjerde og femte ledd, gjelder tilsvarende for granskere.
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selskapet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.

 

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_5-6#KAPITTEL_5-6

 

 

Så kostnadene bæres av selskapet. 

 

I tillegg til vilkårene i § 5-25 må kravet ha "saklig grunn". 

 

"Saklig grunn" er drøftet i lovens forarbeider, i Prop. 117 L (2009-2010) punkt 7.1.4, i forbindelse med at man endret lovens ordlyd fra "rimelig grunn":
 

 

7.1.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at vilkårene for å åpne gransking må legge til rette for at en minoritet som har et reelt behov for innsyn i selskapets forhold får tilgang til gransking. Departementet er også enig med utvalget i at vilkårene for å åpne gransking må utformes slik at selskapene i tilstrekkelig grad beskyttes mot at en minoritet som ikke har legitime interesser i at det åpnes gransking, misbruker granskingsinstituttet, i strid med selskapets interesser.

 

Utvalgets gjennomgang av rettspraksis viser etter departementets oppfatning at det ikke foreligger noen tilstrekkelig entydig avklaring av det nærmere innholdet i vilkåret om "rimelig grunn". Departementet ser det som uheldig dersom det, i strid med andre vesentlige hensyn, for eksempel legges uforholdsmessig stor vekt på hensynet til at selskapet [side 56] må bære kostnadene, og til selskapets og flertallets interesse i at gransking ikke blir gjennomført. Departementet mener som utvalget at dersom en gransking er begrunnet i et formål om å avdekke forhold som minoriteten har en beskyttelsesverdig interesse i å bli kjent med, bør det i prinsippet være irrelevant hvor stort flertall som ikke ønsker at disse forholdene skal bli avdekket. Videre peker departementet på at det i tilfeller hvor selskapets handlemåte fremstår som uforståelig og/eller hvor selskapet nekter å besvare rimelige spørsmål eller gi opplysninger om bestemte forhold det bør gjelde åpenhet om, kan være et særlig behov for at det gjennomføres gransking.

 

For å markere at formålet med granskingsinstituttet skal være minoritetens behov for innsyn i, og eventuelt en uavhengig vurdering av, selskapets forhold, mener departementet at det vil være hensiktsmessig å følge opp utvalgets forslag om at vilkåret om "rimelig grunn" erstattes med et vilkår om "saklig grunn" for å åpne gransking. Endringen medfører blant annet at det ikke skal stilles strenge krav til en sannsynliggjøring av at granskingen vil føre til at bestemte kritikkverdige eller lovstridige forhold avdekkes. Imidlertid forutsetter departementet at også kravet til "saklig grunn" medfører at gransking må være egnet til å bringe klarhet i faktiske forhold knyttet til selskapets virksomhet. Departementet antar videre, i motsetning til det Wikborg Rein og enkelte andre høringsinstanser synes å forutsette, at vilkåret om "saklig grunn" ikke vil innebære noen betydelig senking av terskelen for åpning av gransking, sammenlignet med det som følger av den norm som er oppstilt i avgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 2006 s. 664.

 

Departementet viser til at de kriteriene som er oppstilt av Høyesteretts kjæremålsutvalg i denne avgjørelsen, og da særlig forutsetningen om at det skal legges vekt på arten av de forhold granskningen gjelder, herunder de involverte verdier og hvorvidt den kritikk som begrunner granskningen er forankret i tilstrekkelig konkrete forhold, også som et utgangspunkt vil representere en hensiktsmessig rettslig tilnærming til saklighetsvurderingen etter vilkåret om "saklig grunn".

 

 

 

 

Det skal altså ikke "stilles strenge krav til en sannsynliggjøring av at granskingen vil føre til at bestemte kritikkverdige eller lovstridige forhold avdekkes". Men gransking må "være egnet til å bringe klarhet i faktiske forhold knyttet til selskapets virksomhet". Hvis "selskapets handlemåte fremstår som uforståelig og/eller hvor selskapet nekter å besvare rimelige spørsmål eller gi opplysninger om bestemte forhold det bør gjelde åpenhet om, kan være et særlig behov for at det gjennomføres gransking."

 

[AnonymDiskusjon]

Takker for svar  

Anonymous poster hash: e0ada...30d

[krikkert]

Det eg lurer på er hvem som må ta regningen hvis en aksjonær krever gransking?

I utgangspunktet selskapet.

 

Er det uansett selskapet som må ta regningen hvis granskningen finner ,eller ikke finner noe straffbart under granskingen?

Eller må den som krever gransking i noen tilfeller ta regningen?

I praksis, hvis tingretten kommer til at det er grunnlag for å iverksette granskning, skal det mye til for at selskapet kan velte kostnaden over på den/de som begjærer granskningen. Men det er ikke utenkelig, f.eks. hvis tingrettens kjennelse er oppnådd via løgn.

 

Det vil uansett ikke være nok at det styrende mindretall tok feil. Det må ligge noe klanderverdig bak.

 

Og når det gjelder att gransking skal kunne oppstå , da må det vel vere dokumenterte bevis på att noe straffbart kan ha skjedd ?

Terskelen for å kreve granskning er vel meget høy ?

Granskning er et virkemiddel primært for det ikke-straffbare. Straffbare handlinger etterforskes av påtalemyndigheten. Granskning skal videre avdekke hva som har skjedd, med mindre vekt på hvordan fakta kan vurderes rettslig.

 

Terskelen for å begjære granskning kan være lav eller høy. Med tanke på at granskning handler om å finne fakta vil terskelen være lav hvis selskapet ikke svarer på spørsmål og ikke gir ut noen informasjon, mens den vil være veldig høy hvis selskapet samarbeider, gir aksjonæren innsyn så langt det lar seg gjøre, og ellers søker å bringe fakta på det rene.