Jeg skal ikke bestride dette, men i det ene tilfellet der jeg kjørte en sak helt til namsmannen gikk det overraskende fort.
Jeg gjorde alt riktig. Avtalen hadde særskilt utkastelsesklausul, og jeg la fram kontoutskrifter som dokumentasjon på at husleie ikke var mottatt. Namsmannen sendte brev til leietaker samme uke som jeg leverte utkastelsesbegjæring til namsmannen. Leietaker har en viss svarfrist (som jeg ikke husker lenger). Da denne var utløpt, var namsmannen på plass i løpet av tre-fire dager.
Det endte med at leietaker betalte husleierestansen (inkludert namsmannens omkostninger) der og da for å unngå fravikelse. Leieforholdet ble ikke hverken bedre eller dårligere etter dette. Leietaker fortsatte å betale for sent, men han lærte seg å betale før fristen for å ta saken til namsmannen.
Før jeg begynte på denne utkastelsesprosessen hadde også jeg en forestilling om at namsmannen var treg, og hovedsaklig på leietakers side.
Etter min ene erfaring ser jeg på namsmannen som en serviceinnstilt, billig, rask og effektiv utkaster som ordner alt for deg.
Hvorfor noen vil ta sjansen på å selv kaste ut folk (som er ulovlig) når namsmannen (med forsterkning fra politiet om nødvendig) gjør det for en drøy tusenlapp, er mer enn jeg kan forstå.
Til saken her:
Hvis jeg var utleier ville jeg informert om at forslaget avvises og at du som utleier vil følge loven. Dette innebærer at du må sende et varsel (kan sendes på forfallsdagen) og så sende saken til namsmannen når fristen (etter hukommelsen, 10 dager) er gått ut. Når du sender begjæringen til namsmannen er det viktig at du krever rettsgebyret til namsmannen i tillegg til uteblitt husleie.
Edit: min sak var i Oslo.