Jus-tråden på høyt nivå.

[Gjest Slettet-3RYwwc]

Hei folkens,

 

Jeg har en mastergrad i rettsvitenskap, men underveis i studiene prioriterte jeg veldig feil slik at jeg har middelmådige karakterer på eksamen og C på masteroppgaven min samt at jeg brukte 2 år lenger enn normert tid og ikke deltok jeg i faglig relevante aktiviteter eller fikk meg internship eller traineeopphold. Med andre ord, jeg gjorde det meste feil grunnet at jeg startet nærmest rett ut av videregående og ikke forstod hva det egentlig krevdes av meg på et slikt studium.

 

Men nå sitter jeg her da, litt over 1 år siden jeg ble uteksaminert uten relevant jobb. Jeg har søkt masse juridisk relevant jobber og litt mindre relevante jobber (typ saksbehandler osv) via nettsøknader, ringt direkte og forsøkt å bruke bemanningsbyråer helt uten hell. Jeg vurderer derfor nå sterkt å starte på en bachelorgrad der jeg kan bygge meg opp mer kompetanse og få gode karakterer slik at jeg kan vise at jeg nå tar utdanningen min seriøst, jeg er nemlig meget skoleflink så lenge jeg følger ordentlig med fra begynnelsen og virkelig går inn 100% for det.

 

Det jeg trenger tips til er bachelorstudier som gjør seg godt å kombinere med mastergraden i rettsvitenskap. Først og fremst har jeg tenkt på Politihøgskolen da jeg har hatt en drøm om å bli politiadvokat, i tillegg til at jeg har forstått det slik at mange med høyere stillinger i Politet har denne kombinasjonen av utdannelser. Videre har jeg sett på økonomi og administrasjon på HiOA, økonomi og forretningsjus på BI samt en liten outsider med sports management på NIH. Ideelt sett vil jeg ikke gå BI da jeg allerede har litt studielån og vil få mer da jeg ikke vil kunne jobbe fulltid ved siden av et fulltidsstudium jeg skal lykkes i, men om folk mener at BI sitt program er bedre enn HiOA sitt tar jeg det til etterretning.

 

Har dere noen (andre) tips til meg? Jeg bor i Akershus og vil ikke flytte, så studiested må bli Oslo eller Akershus. Nettstudier er utelukket da jeg trenger "klasseromsopplevelsen". Jeg har fått nok av selvstudiumspisset på UiO...

 

På forhånd takk! :-)

[Star Fox]

Har dere noen (andre) tips til meg? Jeg bor i Akershus og vil ikke flytte, så studiested må bli Oslo eller Akershus. Nettstudier er utelukket da jeg trenger "klasseromsopplevelsen". Jeg har fått nok av selvstudiumspisset på UiO...

 

På forhånd takk! :-)

Kan dette være grunnen til at du ikke får jobb? Mange søringer som reiser til Finnmark og får seg saksbehandlerjobb i fylkeskommunen før de flytter tilbake til Sør-Norge når de har fått erfaring. I tillegg får du avskrevet gjeld hos Lånekassen. Jurister med forvaltningserfaring er mer interessant enn nylig uteksaminerte jurister med middels karakterer. 

[Tom&Jerry]

Hei folkens,

 

Jeg har en mastergrad i rettsvitenskap, men underveis i studiene prioriterte jeg veldig feil slik at jeg har middelmådige karakterer på eksamen og C på masteroppgaven min samt at jeg brukte 2 år lenger enn normert tid og ikke deltok jeg i faglig relevante aktiviteter eller fikk meg internship eller traineeopphold. Med andre ord, jeg gjorde det meste feil grunnet at jeg startet nærmest rett ut av videregående og ikke forstod hva det egentlig krevdes av meg på et slikt studium.

 

Men nå sitter jeg her da, litt over 1 år siden jeg ble uteksaminert uten relevant jobb. Jeg har søkt masse juridisk relevant jobber og litt mindre relevante jobber (typ saksbehandler osv) via nettsøknader, ringt direkte og forsøkt å bruke bemanningsbyråer helt uten hell. Jeg vurderer derfor nå sterkt å starte på en bachelorgrad der jeg kan bygge meg opp mer kompetanse og få gode karakterer slik at jeg kan vise at jeg nå tar utdanningen min seriøst, jeg er nemlig meget skoleflink så lenge jeg følger ordentlig med fra begynnelsen og virkelig går inn 100% for det.

 

Det jeg trenger tips til er bachelorstudier som gjør seg godt å kombinere med mastergraden i rettsvitenskap. Først og fremst har jeg tenkt på Politihøgskolen da jeg har hatt en drøm om å bli politiadvokat, i tillegg til at jeg har forstått det slik at mange med høyere stillinger i Politet har denne kombinasjonen av utdannelser. Videre har jeg sett på økonomi og administrasjon på HiOA, økonomi og forretningsjus på BI samt en liten outsider med sports management på NIH. Ideelt sett vil jeg ikke gå BI da jeg allerede har litt studielån og vil få mer da jeg ikke vil kunne jobbe fulltid ved siden av et fulltidsstudium jeg skal lykkes i, men om folk mener at BI sitt program er bedre enn HiOA sitt tar jeg det til etterretning.

 

Har dere noen (andre) tips til meg? Jeg bor i Akershus og vil ikke flytte, så studiested må bli Oslo eller Akershus. Nettstudier er utelukket da jeg trenger "klasseromsopplevelsen". Jeg har fått nok av selvstudiumspisset på UiO...

 

På forhånd takk! :-)

Har snart bachelor i politiutdanning. Kan informere om at en elev ved første klasse har master i rettsvitenskap fra før og har startet første året på PHS. Så det er flere om en slik type kombinasjon. Politihøgskolen er langt mer akademisk enn de fleste er klar over, slik at utdanningen preges i stor grad av forelesninger og tekstarbeid. Selvsagt har man fag som arrestasjonsteknikk, fysisk trening, ordenstjeneste ol. som er mer preget av praktisk arbeid og caser, men jeg vil påstå alt er relevant læring om man ønsker å jobbe for påtale. Det er en del juss første året, blant annet forvaltningsrett, vegtrafikkrett, strafferett og straffeprosess. Siste året har man mye etterforskning og her er jussen veldig aktuell. Selv sitter jeg i disse dager med en juridisk bacheloroppgave og graver i finjussen på tvangsmidler. 

 

Da jeg var i praksis var det flere i påtalemyndigheten som hadde både master i rettsvitenskap og bachelor i politi. Ikke bare er det aktuelt for påtalemyndigheten, men det ville jo vært nyttig om man skulle være forsvarer også. En av de mest brukte forsvarsadvokater i rettskretsen hvor jeg hadde praksis hadde først vært politimann i noen år, før han gikk jussen og tok "den andre siden"  Jeg mener på flere politimestere i landet har denne kombinasjonen også, men dette er bare noe jeg antar å ha hørt.

 

Spesialenheten vil vel også være høyst aktuelt om man har en slik kombinasjon av utdannelse.

 

Dersom du klarte C i snitt på rettsvitenskap, så vil jeg tro du når høyt hva angår akademisk nivå på politihøgskolen. Nå er de aller fleste veldig engasjerte for utdanningen og resultatene kan nok ofte gjenspeiles i det, men jeg vil på ingen måte påstå at vanskelighetsgraden er veldig høy - det uten at jeg personlig kan sammenligne med noe annet på høyere nivå. 

Endret 21. februar 2017 av Tom&Jerry

[Gjest Slettet-3RYwwc]

 

Har snart bachelor i politiutdanning. Kan informere om at en elev ved første klasse har master i rettsvitenskap fra før og har startet første året på PHS. Så det er flere om en slik type kombinasjon. Politihøgskolen er langt mer akademisk enn de fleste er klar over, slik at utdanningen preges i stor grad av forelesninger og tekstarbeid. Selvsagt har man fag som arrestasjonsteknikk, fysisk trening, ordenstjeneste ol. som er mer preget av praktisk arbeid og caser, men jeg vil påstå alt er relevant læring om man ønsker å jobbe for påtale. Det er en del juss første året, blant annet forvaltningsrett, vegtrafikkrett, strafferett og straffeprosess. Siste året har man mye etterforskning og her er jussen veldig aktuell. Selv sitter jeg i disse dager med en juridisk bacheloroppgave og graver i finjussen på tvangsmidler. 

 

Da jeg var i praksis var det flere i påtalemyndigheten som hadde både master i rettsvitenskap og bachelor i politi. Ikke bare er det aktuelt for påtalemyndigheten, men det ville jo vært nyttig om man skulle være forsvarer også. En av de mest brukte forsvarsadvokater i rettskretsen hvor jeg hadde praksis hadde først vært politimann i noen år, før han gikk jussen og tok "den andre siden"  Jeg mener på flere politimestere i landet har denne kombinasjonen også, men dette er bare noe jeg antar å ha hørt.

 

Spesialenheten vil vel også være høyst aktuelt om man har en slik kombinasjon av utdannelse.

 

Dersom du klarte C i snitt på rettsvitenskap, så vil jeg tro du når høyt hva angår akademisk nivå på politihøgskolen. Nå er de aller fleste veldig engasjerte for utdanningen og resultatene kan nok ofte gjenspeiles i det, men jeg vil på ingen måte påstå at vanskelighetsgraden er veldig høy - det uten at jeg personlig kan sammenligne med noe annet på høyere nivå. 

 

 

Siden du straks er ferdig med PHS, hvor mye praksis er det egentlig og når er den?

[Tom&Jerry]

 

Har snart bachelor i politiutdanning. Kan informere om at en elev ved første klasse har master i rettsvitenskap fra før og har startet første året på PHS. Så det er flere om en slik type kombinasjon. Politihøgskolen er langt mer akademisk enn de fleste er klar over, slik at utdanningen preges i stor grad av forelesninger og tekstarbeid. Selvsagt har man fag som arrestasjonsteknikk, fysisk trening, ordenstjeneste ol. som er mer preget av praktisk arbeid og caser, men jeg vil påstå alt er relevant læring om man ønsker å jobbe for påtale. Det er en del juss første året, blant annet forvaltningsrett, vegtrafikkrett, strafferett og straffeprosess. Siste året har man mye etterforskning og her er jussen veldig aktuell. Selv sitter jeg i disse dager med en juridisk bacheloroppgave og graver i finjussen på tvangsmidler. 

 

Da jeg var i praksis var det flere i påtalemyndigheten som hadde både master i rettsvitenskap og bachelor i politi. Ikke bare er det aktuelt for påtalemyndigheten, men det ville jo vært nyttig om man skulle være forsvarer også. En av de mest brukte forsvarsadvokater i rettskretsen hvor jeg hadde praksis hadde først vært politimann i noen år, før han gikk jussen og tok "den andre siden"  Jeg mener på flere politimestere i landet har denne kombinasjonen også, men dette er bare noe jeg antar å ha hørt.

 

Spesialenheten vil vel også være høyst aktuelt om man har en slik kombinasjon av utdannelse.

 

Dersom du klarte C i snitt på rettsvitenskap, så vil jeg tro du når høyt hva angår akademisk nivå på politihøgskolen. Nå er de aller fleste veldig engasjerte for utdanningen og resultatene kan nok ofte gjenspeiles i det, men jeg vil på ingen måte påstå at vanskelighetsgraden er veldig høy - det uten at jeg personlig kan sammenligne med noe annet på høyere nivå. 

 

 

Siden du straks er ferdig med PHS, hvor mye praksis er det egentlig og når er den?

 

Hele andre studieår er praksis. Da utfører du ordinær polititjeneste, enten ved en politistasjon eller på et lensmannskontor. Selv var jeg på stasjon og hadde ca 70% av tiden i ordinær ordenstjeneste. Mye ulike oppdrag, en del fremstillinger og vakthold i retten og mye annet.

Er du på et kontor vil du kanskje ha 50-50 av etterforskning inne og ute på patrulje

 

Praksis er ikke avlønnet og du mottar ordinært stipend og lån. Praksis følger ordinært studieløp fra aug. - juni med tilhørende ferie ved jul og påske. Man går ordinær 100% turnus.

Endret 4. mars 2017 av Tom&Jerry

[Gjest Slettet-3RYwwc]

Takker for svar.

 

Hvordan ser en vanlig skoleuke ut første og siste året? Og bruker man uniform på skolen slik man gjør på KRUS?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ikke peiling på hvor jeg kan spørre om dette, så jeg bare forsøker meg her;

 

Dersom en person blir utestengt fra ett eller annet debatt-forum på internett. For eksempel kvinneguiden, diskusjon.no eller norsk freak-forum. Kan det hende at administrator / moderator eller noe ved det aktuelle forumet sitter med ett slags register / oversikt over f.eks. IP-adresser som utestengte brukere har brukt?

 

Kan slike nettsteder ha ett eller annet system hvor de får automatisk beskjed dersom noen bruker samme IP-adresse / datamaskin som allerede utestengte brukere, for å opprette nye brukere?

 

Anonymous poster hash: f244e...fbe

[krikkert]

Dette er ganske standard features.

[Star Fox]

Retten kan fritt foreta subsumsjonsendringer innenfor samme "forhold". Om den tiltalte i en hovedforhandling innrømmer handlinger som er utenfor samme forhold (tiltalt for tyveri, men innrømmer handlinger som gjør at man i stedet kan bruke ransbestemmelsen), da har vel retten fortsatt ikke mulighet til å foreta en subsumsjonsendring? Da bør vel påtalemyndigheten heller endre tiltalen og retten eventuelt utsette saken? 

 

Grunnen til at jeg lurer er fordi kravet til bl.a. individualisering i tiltalebeslutningen reduseres om den i hovedsak baserer seg på siktedes egen forklaring (ved tilståelse) - og om det da eventuelt også fires på kravene vedr. subsumsjonsendringer når den tiltalte selv tilstår sine handlinger? 

 

Edit: Ser i strpl. § 254 (2) at påtalemyndigheten kan utvide tiltalen under hovedforhandlingen om tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse, men det åpner så vidt jeg ser det ikke for at retten kan foreta en subsumsjonsendring på eget initiativ til å ramme andre forhold. 

 

Edit2: Fant ut. :')

Endret 20. april 2017 av Star Fox

[Tom&Jerry]

Dersom dommerpanelet består av én fagdommer og to lekdommere, og den ene lekdommeren mener det må foreligge frifinnelse, noe den andre lekdommeren og fagdommer ikke er enige i.

 

Fagdommer ønsker 3 års straff, mens den andre lekdommeren mener 2 år og 7 mnd. bør være tilstrekkelig.
Da vil vel stemmen til den lekdommeren som mente tiltalte burde frifinnes, automatisk faller på den mildeste straffen som foreslås?

Er det da slik at tiltalte ender opp med "dissens" for 2 år og 7 mnd? 
Eller er det avgjørelsen i sin helhet som er "gjort med dissens"

Endret 27. mai 2017 av Tom&Jerry

[krikkert]

Etter straffeprosessloven § 32 annet ledd deltar alle dommere i alle avstemninger med mindre noe annet er bestemt. Mindretallet må imidlertid legge flertallets tidligere konklusjoner til grunn - så den meddommeren som stemte for frifinnelse må legge til grunn at vedkommende er skyldig.

 

Så i eksempelet ditt må meddommeren mene noe om straff. Mener han at 1 år er tilstrekkelig følger det av straffeprosessloven § 36 at man legger sammen fra strengeste til mildeste straff (under betraktning av at den som stemmer for 3 år i alle fall vil stemme for 2 år og 7 måneder), slik at resultatet blir 2 år og 7 måneder.

 

Dissens er dissens. En dom er avsagt med dissens når ikke alle rettens medlemmer er enig i dommen. Samtidig er det ikke feil å si at det var dissens rundt skyldspørsmålet og straffutmålingen.

[mcdoogie]

Hei!

 

Jeg har lett overalt etter svar på et spørsmål rundt foreldelsesloven § 11 første punktum, så håper noen her kan hjelpe meg.

 

Hjemmelen sier følgende: 

 

Selv om foreldelsestiden er ute, kan krav på erstatning, oppreisning og inndragning som springer ut av en straffbar handling, settes fram under en straffesak der skyldneren blir funnet skyldig i det forhold som medfører ansvaret.

 

Åpner denne for at en fornærmet part kan anmelde en person for et straffbart forhold, for deretter å kreve erstatning for en foreldet fordring? Og hva skjer dersom anmeldelsen henlegges?

 

På forhånd takk for svar.

[krikkert]

Ikke enhver fordring kan tas opp som namsdom - det må være en fordring på et erstatningskrav, oppreisningskrav, eller inndragningskrav. Det må også være sammenheng mellom det straffbare forholdet og kravet/fordringen ("springer ut av en straffbar handling"). Kravet må også settes frem i straffesaken eller i egen sivil sak anlagt senest 1 år etter rettskraftig dom eller vedtatt forelegg. Det er ikke nok å anmelde, anmeldelsen må faktisk føre frem.

 

Hvis anmeldelsen henlegges vil man ikke kunne bruke foreldelsesloven § 11 for å se bort fra foreldelse.

[mcdoogie]

Ikke enhver fordring kan tas opp som namsdom - det må være en fordring på et erstatningskrav, oppreisningskrav, eller inndragningskrav. Det må også være sammenheng mellom det straffbare forholdet og kravet/fordringen ("springer ut av en straffbar handling"). Kravet må også settes frem i straffesaken eller i egen sivil sak anlagt senest 1 år etter rettskraftig dom eller vedtatt forelegg. Det er ikke nok å anmelde, anmeldelsen må faktisk føre frem.

 

Hvis anmeldelsen henlegges vil man ikke kunne bruke foreldelsesloven § 11 for å se bort fra foreldelse.

 

Tusen takk for svar. 

 

Så da gjelder uansett ikke § 11 rene pengekrav, kravet må i seg selv være et erstatnings-, oppreisnings- eller inndragningskrav?

 

Med andre vil et foreldet pengekrav være tapt også i forbindelse med en straffesak som opprettes etter at pengekravet ble foreldet?

[krikkert]

§ 11 vil sjelden gjelde rene "fakturakrav" med mindre det er snakk om bedrageri.

[mcdoogie]

§ 11 vil sjelden gjelde rene "fakturakrav" med mindre det er snakk om bedrageri.

 

Ok. Hva med tilfeller som da faktisk gjelder bedrageri? Dersom en faktura forblir ubetalt og foreldes, og det senere viser seg at skyldner har blitt svindlet. Kan skyldner eller selskapet som har tapt fordringen anmelde og inkludere fordringen i en eventuell erstatningssak mot siktede? Antar at fordringen går tapt dersom anmeldelsen blir henlagt også i disse tilfellene?

[krikkert]

Ja, hvis et fakturakrav oppstår som følge av bedrageri vil man kunne anmelde og kreve erstatning uavhengig av foreldelse, men det forutsetter en fellende straffedom.

[Herr Brun]

Kan du utdype litt rundt hvordan bedrageri kan lede til at en faktura forblir ubetalt? Hvordan oppstår det et "rent" pengekrav gjennom bedrageri?

[krikkert]

Dersom man aldri hadde til hensikt å betale (villedet kreditor til å yte kreditt) vil man hypotetisk sett kunne hevde et erstatningskrav begrunnet i bedrageri, alternativt forledelse til formuestap (strl § 354). Om sistnevnte, fra forarbeidene:

 

I RG-2005.773 ble det lagt til grunn at den tilsvarende bestemmelsen i straffeloven 1902 § 294 første ledd nr. 1 vil kunne anvendes overfor den som påfører en husselger økonomisk tap ved å inngå kjøpsavtale uten å opplyse om at handelen ikke er alvorlig ment eller at vedkommende ikke er i stand til å finansiere kjøpet. Dette må gjelde også for forslaget til § 354.

Forskjellen på bedrageri og forledelse til formuestap er skyldkravet, forledelse krever ikke vinnings forsett.

 

Tanken er ikke at bedrageriet leder til at fakturaen forblir ubetalt; bedrageriet ledet til at fakturakravet oppsto.

[Herr Brun]

Det skjønner jeg. Spørsmålet var ment rettet til innlegget før ditt.