Normalt sett så har man en viss frakobling mellom aksjeeiernes interesser og en enkelt ansatts interesser. Når man nå er i den situasjon at man som enkeltperson sitter på 100% av aksjene og alene styrer hvor mye bedriften tar inn - så er det også rom for å gjøre noe sånt. Hvorvidt det er lurt eller ikke er en annen sak.
Det er jo noen grunnleggende premisser som må være på plass for at dette skal gå an:
-AS-et har solid nok økonomi til at det også etter kjøpet av bil, og i forutsigbar nær framtid vil være nok egenkapital og sunn økonomi. *
-Utgiftene til bilhold som ansattefordel kostnadsføres *kun* når de inngår i normal bruk av bil som en nødvendig del av det bedriften holder på med. (I dette tilfelle... aldri. Kun balanseføring.)
-Man må betale alle relevante skatter og rapporterer inn fordelen korrekt (via a-meldingen, enten direkte på altinn eller i et integrert regnskapsprogram.)
(* Styrets handleplikt når det gjelder egenkapital og forsvarlig videre drift.)
Avero:
Dette er et sånt tilfelle der man selv velger å gjøre noe "dumt" som *garantert* medfører styreansvar / personlig ansvar dersom hele korthuset rakner. Dvs, om TS velger å gjennomføre et slikt kjøp, for så å oppleve at inntektsgrunnlaget til firmaet forsvinner og det ender i konkurs.
F.eks ved mistede kunder, nedgangstider, eventuelt noe så kjipt som alvorlig sykdom som gjør at arbeidseven går ned...
Hva skjer da?
Bilen blir tvangssolgt som en del av konkursbehandlingen. Dersom det er tydelig at dette kjøpet og denne naturalytelsen som en del av godene til den ene ansatte... stred mot all økonomisk fornuft ved kjøpstidspunktet... og det fremdeles fins utestående krav - da kan kreditorene gå på han personlig fordi han selv valgte å gjøre noe dumt. Gøy.
---
Jeg gjentar oppfordringen om å seriøst vurdere et normalt billån og å holde bilkjøp til privat bruk... utenfor selskapsøkonomien.
Selv når man er i den særsituasjon at man har 100% kontroll over et aksjeselskap og i hovedsak selv står for den innsatsen som gir inntekter - så kan det være greit med et tydelig skille mellom personlig økonomi og bedriftens økonomi. Opptrer man ryddig og fornuftig så risikerer man ikke mer enn aksjekapitalen, men er man litt ute å sykle med sånne kreative grep, så må man vite at man plutselig kan oppleve personlig ansvar likevel...