eplekasse

For penger man ikke ønsker å sette inn i indeksfond, er rentefond eller sparekonto å foretrekke? Hvis man har penger fordelt på to alternativ: - Penger i indeksfond med flere års perspektiv - Penger på bufferkonto; da på høyrentekonto med fritt uttak Finnes det en mellomting mellom disse? Hvis du er interessert i å sette vekk et beløp med høyere forventet avkastning enn sparekonto, men mindre risiko enn indeksfond? Når jeg f.eks sjekker KLP sine rentefond, så er forventet avkastning lavere enn en helt ordinær sparekonto/høyrentekonto med fritt uttak. Har rentefond noen fordeler ved seg som jeg ikke har skjønt?

Kjapp problemstilling: Sparer fast i globalt indeksfond (20 000kr/mnd). Har 100 000 kr på sparekonto, som jeg lurte litt på. Tenkte egentlig å vente på et bittelite fall, eller at kronen skal styrke seg. Men de siste månedene har jo det bare eksplodert, og slik sett blir fondet dyrere hele tiden. I 10 års perspektiv, hva tenker dere? Bare sette inn 100 000 nå, eller vente 1 års tid og se om det stagnerer/går ned?

Virker som at for globale KLP-fond, i alle tråder jeg har lest, foretrekker omtrent samtlige AksjeGlobal Indeks P (årlig gebyr 0,18%). Dette ligner veldig på, AksjeVerden Indeks P, som har et årlig gebyr på 0,25%. Sistnevnte har 10-15% i fremvoksende markeder, ellers ser det ut som at det er ganske likt AksjeGlobal. Avkastning de siste årene ser også ut til å være ganske likt. Kort fortalt, vil AksjeGlobal være et bedre fond enn AksjeVerden for folk flest?

For dere som sparer jevnlig i fond: fortsetter dere å sette inn fast sum hver måned? Evt har dere gått ned i størrelsen på summen? Det er jo mye som skjer for tiden, mulig krig mellom Kina og Taiwan (og da kanskje USA), hva som skjer med Russland/Ukraina fremover, strømkrise, og derav potensielle kriser innen industri og vareproduksjon, klimaendringer (Kina og Pakistan som eksempel, er jo helt tragisk) og hvordan de påvirker matproduksjon etc... Kort fortalt, mye som kan skape et nytt kraftig fall i verdensøkonomien. Jeg har uansett minimum 5 års horisont, men plages litt av at det er mye som skjer på en gang nå fremover.

Tidligere utdanning er førskolelærer, og mastergraden jeg tar nå er musikkterapi. Ser at det er innleveringseksamen på et annet fag det første året. Spørsmålet blir vel da hvor mye akademisk skriving man lærer der. Jeg er vel mest redd for at de andre studentene skal lære ting jeg går glipp av. Uansett er det mange år siden høyskolen, og det er vanskelig å føle på hvor mye som faktisk sitter igjen før man har begynt. Takker for hjelp uansett.

Jeg skal begynne på en femårig mastergrad til høsten. Jeg fullførte en bachelorgrad i 2011, og har vært i full jobb siden da. Så nå begir jeg meg ut på nye eventyr, med en ny retning i livet. Jeg har mulighet til å slippe ex.phil og ex.fac (akademisk skriving) det første semesteret, visstnok fordi jeg allerede har en bachelorgrad. Men den graden er fra høyskolen, og jeg tok aldri ex.phil og ex.fac der. Så er spørsmålet - gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste ved å søke fritak? Jeg har inntrykk av at ex.phil kan man fint hoppe over, du blir ingen dårligere student av det. Men ex.fac angår jo akademisk skriving. Jeg skrev akademiske tekster på høyskolen, men det er 11 år siden, og universitetet følger vel en annen standard? Hva ville du gjort?

Det er en av tingene jeg selvsagt vurderer. Det er gjerne ikke overflod av 100%-stillinger per dags dato, men det er nylig blitt lovfestet at det skal være ansatt musikkterapeuter i psykiatrien. Ellers jobber de i alt fra fengsel, med utviklingshemmdede, eldrehjem, sykehus, kulturskoler etc. Men ja, jeg vil ikke utdanne meg til ledighet heller.

Jeg trenger noen innspill og inspirasjon til et valg jeg vurderer. Jeg er 36 år, har nedbetalt bolig, ingen barn og singel. Jeg har vært i full jobb i 11 år. å stadig lese om unge, friske og sunne folk som blir alvorlig syk og dør i løpet av kort tid, har jeg noen ganger tenkt hvorfor man følger det samme sporet hele livet. Jeg har nå søkt 5-årig mastergrad i musikkterapi. Dette er noe som interesserer meg betraktelig mer enn jobben jeg har i dag. Det handler ikke om penger, da jeg vil ligge på rundt samme lønn uansett. Jeg er veldig usikker på om det er «riktig» å ofre 5 år av livet til dette. Hvordan blir det å være student igjen, bør man heller jobbe tjene masse, følge strømmen som de fleste andre gjør, etc. 5 år er leeenge, da er jeg 41 ved endt studie. Det er mange tanker som surrer i hodet, og man går fra noe trygt og sikkert, til et ukjent farvann. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Jeg ønsker å høre historier og meninger fra andre som har vurdert eller gjort noe lignende, og hva det førte til.