Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kan jeg være lesbisk?


Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg trenger hjelp, ordentlig svar.

 

Jeg er en 23  år gammel jente som lurer på om jeg kan være lesbisk. Har begynt å få følelser jeg ikke forstår meg på og er blitt veldig usikker. Er dette bare en fase? Vil det gå over? Inbiller jeg meg ting?

 

Jeg har aldri hatt kjæreste eller vært forelsket.

Men på barneskolen i 11 års alderen lekte jeg mye doktor med en jente i klassen og vi koste med hverandres bryster. Har ikke tenkt så mye over det egentlig. Er det normalt? Har begynt å lure på om jeg var litt forelsket i henne, uten å forstå det selv.

 

Jeg har kjendisforelsker da, flere menn jeg har likt lenge. Men for en stund tilbake så jeg en serie og synes en kvinne der var så nydelige, så henne igjen i en film i går.

Og klarte nesten ikke slutte å se og tenke på henne.

 

Husker da jeg var yngre og så på porno med venner. Så likte jeg alltid best de filmene med kvinnene, mens de andre foretrakk mennene. Sånn er det ennå.

Har bare tenkt at det er det samme hvem jeg blir ophisset av bare det er en naken kropp. Men nå begynner jeg å lure.

 

Når jeg tenker på det har jeg vel egentlig alltid sett litt ekstra på damene uten å skjønne det selv.

 

Når jeg har fantasert har det vært om menn, men det har gått mer over til kjærligheten rundt det og har blitt mindre av. Har alltid tenkt at jeg skulle gifte meg med en mann. Det er jo det som er "normalen."

 

Jeg er veldig isolert, er ufør og går bare hjemne med mamma og hunden min.

Så ser ikke så mye folk får ikke kjent så mye på det.

Er veldig forvirret, kjenner ingen som er lesbiske.

Er dette normalt? Kjenner alle på slikt? Overdriver jeg? Er det bare en fase som går over?

Trenger virkelig hjelp

 

Hva er deres erfaringer?

Kan dere kjenne dere igjen?

Hva tror dere?

 

(Beklager hvis det ble mye rot og litt for mye informasjon)

 

Anonymous poster hash: f989a...3ce

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er du usikker så er du usikker, og det er faktisk helt greit. Bare ikke lås deg fast i tankegangen om at du skal være tiltrukket av ett kjønn, og vær åpen for følelsene som kan dukke opp når du blir kjent med noen uavhengig av kjønn.

 

Ellers så tar du jo ikke skade av å kjenne på og utforske følelsene dine, selv om du akkurat nå ikke har noen å dele dem med. Lag deg en passe anonym profil på gaysir eller noe tilsvarende og lusk litt rundt der. Man kan lære mye om seg selv bare ved å lese det andre skriver og kjenne på sine egne reaksjoner.

 

Prøv å fantasere litt om kvinner også og se hvor tankene tar deg.

 

Kanskje oppdager du at kvinner egentlig ikke er noe for deg, kanskje blir du mer sikker på at det er akkurat det du ønsker... Kanskje er du rett og slett bifil. Det viktigste er ikke å finne en etikett å klistre på seg selv, det viktigste er å tørre å kjenne på sine egne følelser og la dem få fritt spillerom.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Var litt i samme sko som deg, fant ut hva jeg var etter en litt vel fuktig natt på byen. Ikke at jeg anbefaler det akkurat. 

Uansett hva du finner ut, så endrer det ingenting. Du er jo fortsatt deg! 

Du finner ikke ut hva du liker ved å ikke eksponere deg selv for det, er du ute på butikken eller noe så merker du jo fort hva øynene dine drar seg imot. Det er også mange samfunn i andre forum, som f.eks. reddit  hvor du kan lese om andres erfaringer og opplevelser, det er mange av de jeg kan relatere til selv. 

 

Altså, nå er jo ikke jeg en dame, så jeg vet ikke hva dere går igjennom mtp usikkerhet rundt seksualitet og sånne ting. 

De fleste jeg har pratet med i min sirkel har kjent på usikkerhet, det er mange som er usikre. 

Endret av Fenrisúlfr
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi tenner nok alle på seksualitet i alle former. Det er bare samfunnet som indoktrinerer at vi skal være eksklusive med ett kjønn.

 

Selv tenner jeg ikke på tanken av andre menn, men jeg regner med at dersom jeg hadde vokst opp i et samfunn fritt for fordommer og kunstige grenser for hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt så hadde jeg utøvd min seksualitet mot begge kjønn - dog med en preferanse for motsatte kjønn.

 

Det er veldig vanlig at barn eksperimenterer sammen og på hverandre. Det vanlige er at man har venner av samme kjønn og da blir det naturlig at det er disse man eksperimenterer sammen med.

Jeg husker selv at vi gjorde dette i barnehagealder. Gjemte oss bort og viste tissen til hverandre, både jenter og gutter. Dette var både av nysgjerrighet og opphisselse.

 

Ettersom jeg selv er åpen om slikt så får jeg til gjengjeld høre mange andre sine erfaringer og jeg kan garantere deg at det er veldig vanlig å eksperimentere som dere gjorde.

 

For dere kvinner er det nok langt mer akseptert og ofte til og med oppfordret til seksuell adferd mot samme kjønn så jeg ser ingenting unaturlig eller problematisk med å tiltrekkes begge kjønn.

 

Var jeg deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Gjør det som tenner deg og nyt den du er. De mennesker som har sterke meninger motsatt vei har bare problemer med seg selv og sin egen seksualitet. Det er ikke ditt problem om de har problemer med noe som ikke angår dem.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Grunnen til at jeg ikke har fantasert om damer før, er fordi jeg ikke vet noen ting om det og det føles litt "forbudt". Har ikke latt meg selv tenke på damer.

Jeg har jo alltid blitt mer opphisset av nakne damer enn menn. Foretrekker pupper fremfor penis.

Fikk et lite aha øyeblikk for et par dager siden. At jeg kanskje er litt forelsket/betatt av favoritt artisten min.

 

Har vært til helvete og tilbake i år. Mistet meg selv. Derfor er det så viktig for meg å finne ut av dette.

Når jeg først fikk tanken om at jeg kanskje er lesbisk, fikk jeg en ro i kroppen.

 

Er livredd for å komme ut som lesbisk eller bifil og senere finne ut at det var feil.

Eller ikke gjøre noe og bli plaget med det.

 

 

 

Anonymous poster hash: f989a...3ce

Lenke til kommentar

Alltid bedre å angre på noe man gjorde enn noe man ikke gjorde.

 

Du trenger ikke "komme ut" som noe. Du bare gjør det du trives med uten å reklamere det for de rundt deg. Det er jo svært få som går rundt å proklamerer sin seksualitet med unntak av enkelte homofile jeg har observert som tilsynelatende har et behov for å demonstrere sin egen seksualitet ved å kle seg klisjé homo. Jeg vet ikke hva greia er med dét. Kanskje en form for exhibisjonisme eller bare trang for oppmerksomhet.

Endret av Invader Zim
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Alltid bedre å angre på noe man gjorde enn noe man ikke gjorde.

 

Du trenger ikke "komme ut" som noe. Du bare gjør det du trives med uten å reklamere det for de rundt deg. Det er jo svært få som går rundt å proklamerer sin seksualitet med unntak av enkelte homofile jeg har observert som tilsynelatende har et behov for å demonstrere sin egen seksualitet ved å kle seg klisjé homo. Jeg vet ikke hva greia er med dét. Kanskje en form for exhibisjonisme eller bare trang for oppmerksomhet.

Jeg mente jo ikke å skrike det ut.

Bsre firtelle det til mine nærmeste.

Hvus det skulle bli aktuelt.

 

Anonymous poster hash: f989a...3ce

Lenke til kommentar

Nyt den du er, vær sammen med hun\han DU vil være sammen med!

 

Ikke overtenk det, la det komme naturlig, hvilken legning du har endrer ikke hvem du er som person for hverken familie eller venner (Det burde ihvertfall ikke gjøre det)

 

Lykke til på jakten med å "finne deg selv" :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Her var det mye forskjellig, jeg må ta det bit for bit. Jeg må også være åpen på at jeg er konservativ kristen og har samtaler som dette med folk som ønsker å gå vekk i fra homofili, men som er hekta på det homofile.

 

Hei

Jeg trenger hjelp, ordentlig svar.

Jeg er en 23  år gammel jente som lurer på om jeg kan være lesbisk. Har begynt å få følelser jeg ikke forstår meg på og er blitt veldig usikker. Er dette bare en fase? Vil det gå over? Inbiller jeg meg ting?

 

23 år gammel er for tidlig å si. Nå er jo jentene helt ferske, de kommer rett ut på jentemarkedet, uten så mye som en rynke. Da kan homofili være en mote-ting, en protest mot samfunnet, noe edgy og rocka. Det er en stilisering av kroppen, på toppen av en profilering av seg selv som "hard to get". Det kan ikke sammenlignes med gamle damer som har grevinne heng, hakelapper, pistrete hår, ikke gidder å hverken sminke eller barbere seg. Du bør utfordre deg selv med å fundere på i hvor stor grad det estetiske påvirker deg, tanken på to kvinnekropper, to vellykkede vakre kvinner som er mektige fordi dem har et veldig nært og intimt bånd, den makten det leder til, hvor mye det er en del av din forestilling rundt lesbianisme. Det er noe amazon-aktig og vilt over det, det tror jeg kan være veldig fristende for en ung jente som føler seg litt utenfor.

 

 


Jeg har aldri hatt kjæreste eller vært forelsket.
Men på barneskolen i 11 års alderen lekte jeg mye doktor med en jente i klassen og vi koste med hverandres bryster. Har ikke tenkt så mye over det egentlig. Er det normalt? Har begynt å lure på om jeg var litt forelsket i henne, uten å forstå det selv.

 

Det er desverre alt for normalt å hverken ha hatt kjæreste eller vært forelsket, selv om en er snart 30år. Det er en demoralisering av samfunnet, gjennom troen på det moderne over troen på det tradisjonelle. I dag er alternativene dine dating-apper som Tinder eller å møtest på et dansegulv med veldig høy musikk, problemet med begge disse er at utseendet får langt mer å si enn personligheten. Så en får en elite av veldig bildeskjønne mennesker som har alt det gode for seg, med flertallet av vanlige gjennomsnittsmennesker som får smulene som blir igjen.

 

Det du forteller om utforskning på barneskolen er helt normalt. Å leke doktor tror jeg de aller fleste har gjort. Men en radikal homofil som er ute etter å gjøre deg usikker ville nok brukt dette som et argument for at du er født sånn. Men det er ingen diskusjon om denne påstanden, en er ikke bare født sånn, vi har studier av hvor mye dette er medfødt. Når en avgjør hvor mye miljø har å si ser vi på eneggede tvillinger som har vokst opp i forskjellige miljø, de deler 100% av det medfødte, dette er nemlig naturens måte å klone på, det vi ser er at homofili IKKE er medfødt. Det er til og med oppgitt i prosent hvor mye miljøet har å si, men dette tallet husker jeg ikke i farten.

 

 

Jeg har kjendisforelsker da, flere menn jeg har likt lenge. Men for en stund tilbake så jeg en serie og synes en kvinne der var så nydelige, så henne igjen i en film i går.
Og klarte nesten ikke slutte å se og tenke på henne.

 

Dette er også normalt. Pene folk har en glorie effekt, alle liker dem fordi dem er pene. Det kommer også ann på smak, men det blir veldig tydelig i ytterkantene av spekteret for utseendet. Sitter en vakker kar, som jobber som model, på en buss, så vil alle sitte med han. Putter en inn en person en har sminket til å se ut som han har en skade på ansiktet, missdannelse osv. Så vil ikke noen sitte med han. Det samme gjelder berøring, vi vil tillate noen som ser vakre ut å ta på oss, vi tenker at dem er renere og rettferdiggjør berøringen som normal og nødvendig for at vi skal føle oss vell. En person som er på motsatt side av penhets-skalaen gjør folk utilpass når han berører dem, folk syns det er creepy og mistenker han for å være desperat å prøve å sjekke dem opp, selv om det bare er et klapp på skuldra. Selvfølgelig: IKKE ALLE, men generelt ut i fra sosialpsykologiske eksperimenter kan en se at dette er mest sannsynlig å skje. Heterofile menn gjør jo en del aktiviteter som innbærer mye kontakt, for eksempel bryting og sove i telt sammen. De synes det er mye bedre når personen de gjør det med har ett godt utseende. Dette er kjent forskning og kalles "the halo-effect".

 

 

Husker da jeg var yngre og så på porno med venner. Så likte jeg alltid best de filmene med kvinnene, mens de andre foretrakk mennene. Sånn er det ennå.
Har bare tenkt at det er det samme hvem jeg blir ophisset av bare det er en naken kropp. Men nå begynner jeg å lure.

Når jeg tenker på det har jeg vel egentlig alltid sett litt ekstra på damene uten å skjønne det selv.

 

Hva du har opplevd når du har sett på porno er veldig langt i fra virkeligheten. Du kan ikke lukte porno, ofte er oppløsningen så lav at du knapt kan se føflekker, det er aldri en fittefis i en porno, du er ikke nødt å føre en samtale med personen etter du har fått orgasme. Porno er reklame for å ha sex, du får se alle fordelene, mens praktiske problemer er helt borte.

 

Du må også ta inn over deg at mye porno er laget for menn som ikke greier å tenke klart før dem har fått utløsning. Det er et middel som skal brukes under ti minutter, sånn at en kan ta en avgjørelse med den personligheten en har når en ikke er kåt. Slik porno vil ha et kamera som fokuserer på kvinnens kropp, da vil du ende opp med å se mye på damene i filmen. Filmingen bestemmer hva du får se.

 

Det er heller ikke bra med den pornotilgangen en har nå. Før var det 10sekunders klipp som tok en evighet å laste ned. Nå er det en evighet med klipp som tar 10 sekunder å laste ned. En må være forsiktig med denne påvirkningen, en har mange tilfeller av unge menn som får erektil dysfunksjon av å benytte seg for mye av porno og for lite av fantasien.

 

 

Når jeg har fantasert har det vært om menn, men det har gått mer over til kjærligheten rundt det og har blitt mindre av. Har alltid tenkt at jeg skulle gifte meg med en mann. Det er jo det som er "normalen."

Jeg er veldig isolert, er ufør og går bare hjemne med mamma og hunden min.
Så ser ikke så mye folk får ikke kjent så mye på det.
Er veldig forvirret, kjenner ingen som er lesbiske.
Er dette normalt? Kjenner alle på slikt? Overdriver jeg? Er det bare en fase som går over?
Trenger virkelig hjelp

Hva er deres erfaringer?
Kan dere kjenne dere igjen?
Hva tror dere?

 (Beklager hvis det ble mye rot og litt for mye informasjon)

Anonymous poster hash: f989a...3ce

 

Det er jo ikke bare normalen, det er også lettvint. Du blir i en majoritet. Du har majoriteten av datingmarkedet. Du kan få barn med en ektemann, i en god kjernefamilie som er bra oppvekstmiljø for barnet ditt.

 

Du må være skeptisk til all reklame. Porno er reklame, romantiske komedier er også reklame. Dagens unge tror at kjærlighet i ekteskapet kommer i fra følelser. Det kommer i fra integritet, en har gitt et løfte om at en skal gå i fra å tenke på seg selv som en enkelt person, for å vie seg til teamet som er familiens overhoder. Det er veldig praktisk, det er en avgjørelse som innebærer både gode og onde dager.

 

Jeg tror det du trenger er ett fellesskap å gå til. En plass hvor du kan møte noen mindre pene, noen gjennomsnittelig pene, noen veldig pene kvinner. Bli venn med dem og forsøke å behandle de andre like bra som dem du liker mest. Jeg tror det vil gjøre det til en styrke for deg. Så syns jeg at det er noe bra med å ville være vakker, være vakre sammen med andre. Dette burde du fortsette å søke, gjøre deg selv til en vakker person, men hånd i hånd med personligheten din gjennom å behandle den som er minst lett å like som dem som er mest lett å like.

 

Dette fellesskapet kan være å synge i kor, eller en sport, eller teater. Så vet jeg jo at du er ufør, menigheter er alltid åpne fellesskap, de vil alltid forsøke å integrere deg i sitt samhold, men jeg vet mange folk vil heller lede i ensomheten enn å oppdage at de tradisjonelle kristne har et veldig godt tilbud, så du får tenke på det. Jeg har en mistanke om at kristne menigheter er flinkere til å ta i mot deg enn andre fellesskap.

 

Jeg tror det at du per dags dato er i stand til å både like kvinner og menn. Jeg tror at om du snakker med noen som er millitant homofil så vil de forsøke å overbevise deg om at du er lesbisk. Jeg tror at du har et valg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnen til at jeg ikke har fantasert om damer før, er fordi jeg ikke vet noen ting om det og det føles litt "forbudt". Har ikke latt meg selv tenke på damer.

Ja, jeg gjettet vel egentlig såpass. Men det er nettopp den tankegangen du må prøve å gi slipp på. Det er ikke noe farlig med å kjenne på sine egne følelser, og forhåpentligvis så oppdager du i prosessen mer om hvem du selv er.

 

Er livredd for å komme ut som lesbisk eller bifil og senere finne ut at det var feil.

Eller ikke gjøre noe og bli plaget med det.

Hvis det er aktuelt å snakke med noen om temaet mens du fremdeles er usikker, så bare vær ærlig om at du er i ferd med å finne ut av det selv. Du har jo ikke noe problem med å uttrykke her på forumet at du kanskje er bifil eller lesbisk, og ønsker å finne ut av det. Så da gjelder det å ha den samme holdningen hvis du skulle ha behov for å snakke med noen "irl" om temaet.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tenkte aldri på det når jeg vokste opp.

At jeg kunne være lesbisk var liksom aldri et tema.

Jeg trodde vel ikke jeg hadde noe "valg" angående fantasier,hvem jeg skulle like og hvem jeg så en fremtid med. Det måtte være en mann.

(Ikke det at jeg tror mine nærmeste hadde hatt problemer med det)

Men etter jeg virkelig begynte å tenke på dette, følte jeg at det åpnet seg en ny verden.

Jeg har vært innpå tanken om at jeg kanskje er lesbisk et par ganger de siste årene.

Men aldri så sterkt som nå.

Men jeg er så redd jeg bare tuller og inbiller meg ting.

Jeg har det vanskelig og sliter i sosiale settinger ( jeg har kronisk sykdom som jeg sliter med)

Så det er ikke så lett å treffe folk.

Det er så vanskelig å finne ut av dette uten å være ute blant folk.

 

Dere som er lesbiske e.l hvordan fant dere det ut?

Hva gjorde at dere ble sikre?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f989a...3ce

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...