Gå til innhold

Puzzlefuzz

Medlemmer
  • Innlegg

    44
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

833 profilvisninger

Puzzlefuzz sine prestasjoner

28

Nettsamfunnsomdømme

  1. Var med fra open beta høsten 2004, og ble hekta umiddelbart. Har gjennom årenes løp brukte 11-12.000 timer i spillet, men har nå hatt en lang pause. Spillet ga meg mange helt uforglemmelige opplevelser, ikke minst gjennom karrakteren dere ser i avataren min; Winzy Puzzlefuzz of The Gnomish Rescue Squad. Guildet er fortsatt aktivt på rollespillserveren Argent Dawn, og er nok et av de absolutt lengstlevende guilds der. Jeg er litt stolt av at jeg var med å grunnla dette, og bygget opp et guild som nesten savner sidestykke i World of Warcraft. Hadde noen fantastiske år her, men så kom oppoverbakken, da Blizzard ga ut Cataclysm. Den fragmenterte verdenen ble nesten umulig for meg å leve godt og naturlig i. Storhetstiden var i Northrend, det kontinentet var fullstendig minblowing, og var en fantastisk verden å dra på eventyr i. Vi hadde til og med raids in-character, helt uforglemmelige opplevelser! Så fikk vi Pandaria og Dreanor, de fungerete begge bare sånn passelig, men de gjorde fortsatt at jeg holdt det gående, og guildet var fortsatt høyst aktivt og hadde masse flotte RP-events, så kjedelig var det fortsatt ikke blitt. Så fikk Blizzard plutselig den ideen at kvinnelige gnomer skulle se ut som Dolly Duck. De kvinnelige gnomene ble rett og slett endret til noe som lignet på ei botoxgås, det var nesten ikke noe gnomete igjen ved min kjære Winzy. De gjorde også mange andre designvalg knyttet til utseendet til karakteren min, så mye at jeg rett og slett ikke kjente henne igjen, jeg klarte ikke lenger å rollespille karakteren troverdig, fordi karakterens visuelle uttrykk ikke lenger passet med den personligheten jeg hadde bygget. Dette ble faktisk spikeren i kista for WOW for meg. Har vendt tilbake til annenhver ekspansion de siste 7-8 årene, og spilt meg gjennom solo-innholdet alene. Får aldri den gløden jeg hadde tilbake, og med den abonnementsordningen Blizzard har nå, så blir de korte intense rush ved annenhver expansion. Men, uansett, de ti mest aktive årene min i Azeroth, de glemmer jeg aldri. Må nok si at World of Warcraft er det viktigste spillet jeg noen gang har spillt, og jeg er rimelig trygg på at det ikke kommer til å rives ned fra den tronen. Magic:The Gathering og Heroes of Might & Magic-serien, er vel de eneste spillene som kanskje kunne klart det, men de når ikke WOW til anklene når det handler om hvor mye følelser spillet har gitt meg. Gleder meg veldig til å se "Ibelin", er nok en god del jeg kan gjenkjenne der. Bør vel kanskje se den i enerom, er redd det kan bli litt i overkant mye snufsing. 😉
  2. Flott tilbakeblikk! Jeg har nok heller ikke spilt de to første spillene i serien, men fra "Under A Killing Moon" var jeg hekta. Pandora Directive er jo det beste spillet i serien, så at det arbeides med en remaster av denne er jo flott. Det å kunne bevege seg rundt i nesten fotorealistisk 3D, slik man kunne fra "Under A Killing Moon", det var jo veldig imponerende på den tiden. Tex er nok en av de ti spillkarrakterene som har har gjort mest inntrykk å meg i mine 30 år som gamer. Jeg tror jeg skal finne de to første spillene som let's play, og ihvertfall oppleve dem uten å spille dem selv. Takk for oppfriskningen og inspirasjonen. Gleder meg til "Pandora Directive Remastered".
  3. Men dette er jo ikke en anmeldelse. Nei, ser det nå... Omtale kanskje? Det forandrer vel ikke på så mye av det jeg sier, eller? Skal jeg slette innlegget mitt fordi det ikke var en anmeldelse, men bare en omtale? Forøvrig et veldig godt og viktig poeng, som knuser alt annet som står av innlegg her. Jeeez!
  4. Hyggelig at dere anmelder spillet, men det blir jo mest som en kuriositet, når anmelderen selv innrømmer at han ikke har greie på dette, da han primært er en arkade-racer. En detalj som svært tydelig avslører at han er mest vant til arkade, er det faktum at alle screenshots er i 3dje person. Fy og pffføy! ;-) Kjører man sim, er det kun en ting som gjelder, 1ste person kamera. For meg har det enormt mye å si for kjørefølelsen og følelsen av realisme. Det blir en god del vanskeligere, men mye mer tilfredsstillende når man mestrer det. For min egen del kan jeg si, at jeg nok står over denne runden. Det blir litt som FIFA-spillene, hver oppgradering er for liten til å forsvare kjøp av siste versjon. Jeg spiller like gjerne det som er to år gammelt. Fikk lyst til å kjøre litt nå, så takk for inspirasjonen, mens jeg venter på en ny anmeldelse av en som er en ekte sim'er.
  5. Jeg sitter selv i en stol til omtrent den prisen som nevnes her, men denne er kjøpt hos en vanlig leverandør av kontormøbler. Jeg har ikke angret en time på at jeg investerte så mye i en stol, da min erfaring med billigere stoler er rimelig dårlig. Nå skal det sies at jeg er en ganske røslig kar på nesten to meter og godt over 100 kilo, så jeg burde vel brukt penger på kvalitetsstol for mange år siden, da jeg nok har slitt ut minst ti stoler i løpet av mine 30 år som gamer. Å kjøpe en såkalt gamerstol virker ikke spesielt fristende, har sett noen av dem, og jeg tror jeg ville føle meg som ei høne på vagle, om jeg satte meg i en slik.
×
×
  • Opprett ny...