fivebigcities

Rettigheter etter behov, heter det. Er ikke vanskeligere enn det.

Men nå er det som sagt ikke sakene det er snakk om, da. Skjønner du?

Ikke alle rettigheter er one size fits all og må dermed ofte tilpasses (skreddersys) eller fjernes.

Å snakke om woke som et fenomen er ikke det samme som å prate om de spørsmålene som personer som er woke tar opp.

Siden de som selv er woke neppe ser noe problem med hva de holder på med, så sier naturlig nok det seg selv.

Jeg hadde ganske enkelt kastet dem ut. Hadde ikke kostet meg én kalori heller. Vi hadde mange av dem da jeg jobbet på McDonald's før i tiden, også. Ti muslimske gutter på én liten fries og 4 chili cheese? Tror ikke det. Kom dere ut.

Hva spiller det noen rolle om man plasserer nazistene ute på ytre høyre eller ytre venstre, egentlig? Litt viktigere enn hvilken merkelapp man klistrer på dem, enten det er ytre ditten eller ytre datten, er hva de faktisk sto for, vel? Dessuten, så finnes det gærne bevegelser på begge sider, og det er ingen poeng å hente i å forsøke å rebrande noen av dem som noe annet enn hva de rent faktisk var eller fortsatt er. Det er mer enn nok annet å "ta" venstresiden på, hvis det er det du ønsker. For øvrig, så kan jeg tenke meg mye mer interessante spørsmål å stille enn på hvilken side av politikken nazistene hørte til, hvis vi først skal diskutere høyreekstremisme. For eksempel, "Hvor står de i dag?" og "Hvem er de?", blant annet. Begrenser det seg til DNM og Active Clubs eller skal vi se større på det? Én ting er i hvert fall sikkert, nazismen, slik den tok form på 1930/40-tallet, er uansett j***** passé. Tiden har gått videre. De som er som dem i dag, er det ingen som tar seriøst. Selv ikke andre man måtte finne på å plassere i samme boks som dem.

Du er klar over at det bare er å drite i 'n, sant? Du prater bare til døve ører, uansett.

Hva tror dere? Bygger dette opp om eller river det ned inntrykket mange har av at de som kommer til Norge er noen svindlere? Dette er en lissepasning til de som advarer mot økt innvandring, som mener at det går et hårfint skille mellom "å innvandre" og "å invadere" og en bjørnetjeneste overfor de som sier at de er her lovlig. https://www.nrk.no/norge/pakistanere-jukser-seg-til-norge-som-afghanere-1.16816185

Muhammad Rafiq er blitt beskrevet som en "uvanlig sterk" mann, og jeg tror ikke det bare er å spekulere i å bli erklært utilregnelig i gjerningsøyeblikket, altså. Så god inntrykksstyring har du ikke. Ikke over 11 samtaler som går over flere måneder, i hvert fall. Metodene de tre sakkyndige brukte ble for øvrig gjort godt rede for under rettssaken. Tipper det var ganske alminnelige greier, men personlig så er jeg ikke det minste overrasket over at de konkluderte som de gjorde, når de under samtalene spesifikt valgte å fokusere på alt som tilsa at Philip ikke var psykotisk, fremfor å lete etter trekk ved han som faktisk understøttet en sånn teori. Jeg vet ikke, kanskje var de engstelige for at en eventuell motsatt konklusjon skulle vekke den samme massive offentlige shitstormen som de forrige to rettspsykiatriske sakkyndige som innstilte på at en hvit mann som sto tiltalt for terror ikke var tilregnelig i perioden før, under og etter gjerningsøyeblikket måtte stå oppi. Og hvorfor "taper", egentlig? En annen plausibel teori kan selvsagt bare være at Philip, i tiden etter videregående, utviklet en verkende mindreverdighetsfølelse, eller at han alltid egentlig hadde det, og at tilslutningen hans til nynazismen ikke bare var hans måte å tvinge de rundt til å måtte forholde seg til han igjen, men også hans måte å forme sin egen selvforståelse, ikke som en taper, men som en som tvert imot var en del av et nobelt fellesskap som skjønte hvordan ting egentlig hang sammen. Dette er en psykologisk forklaring som ikke gjør han til noen ordentlig nynazist i mine øyne, men til en som ønsket å bli sett og som tok til høyreekstrem ideologi for å overkomme indre demoner. Det mest slående med Philip Manshaus er hvor mye han etterstreber å framstå som intellektuell, og hvor mye han egentlig intellektualiserer. Det var også veldig tydelig i intervjuet han gjorde med Brennpunkt. Intellektualisering, for de uinnvidde, er en forsvarsmekanisme hvor man prøver veldig hardt å unngå kontakt med egne følelser ved overdreven bruk av teori og tilsynelatende fornuftige (bort)forklaringer. Dette finner man egentlig bare hos folk som bærer rundt på vonde følelser som de ikke klarer å forholde seg til. De sakkyndige bemerket for øvrig hvordan Philips oppførsel virket iscenesatt og unaturlig, at han manglet innlevelse og spontanitet, ikke snakket fra hjertet, og som de fleste som har hatt med han å gjøre, påpekte de den formelle og oppstyltede språkføringen. For eksempel, så omtalte han seg som "man" i stedet for "jeg". I lys av at Philip gjennomgående blir omtalt som sart og følsom, så kan kanskje morens selvmord ha gått litt mer innpå han enn det omgivelsene klarte å fange opp. Eller kanskje det var alt dopet som dyttet han utenfor. Eller en kombinasjon. Fuglene skal vite. Men det var ikke høyreekstrem ideologi. Det var kun unnskyldningen. Philip lyver, i hvert fall, når han hevder at det ikke var før han leste Brenton Tarrant sitt manifest én uke før drapet og terrorangrepet at han kjente en "plutselig trang" til å gjennomføre et terrorangrep. Da viser funn på datamaskinen hans at han må ha gått og lekt med tanken om å utføre en masseskytning i nesten to år allerede.

Nja, helt uten innsikt i hans mentale helse, er vi ikke. Vi vet at han var arvelig belastet for å bli psykisk syk (både moren og bestemoren hans tok sine egne liv), at han var innom BUP for utredning og samtaler to ganger under oppveksten, at han startet å ruse seg mye da han begynte på universitetet og at han ble veldig isolert etter at han droppet ut til slutt. Det ble mye sitting alene foran dataen, for å si det sånn. Og så synes jeg jo at det er påfallende at han er det mellomste barnet. Han befant seg i skyggen både av sine to, eldre brødre, men også av Johanne. På meg, så fremstår Manshaus egentlig mer som en columbiner, enn som en nynazist. Altså, en som enten sitter på nettet og forherliger masseskytinger eller som tar steget ut og begår en masseskyting selv. Ja, høyreekstrem ideologi ligger som en tynn ferniss på overflaten, men en gjennomgang av datamaskinen hans under etterforskningen, viste at han allerede høsten 2017 (altså, før dataene viser at han begynte å fatte en interesse for raseteori og høyreekstrem ideologi i 2018), ble veldig opptatt av skolemassakrer, massemord og våpen. Særlig opptatt virker Philip å ha vært av Adam Lanza og Pekka Eric Auvinen. I tillegg til å ha studert dem nøye, hvis fremgangsmåte han til slutt endte med å kopiere da han drap Johanne og angrep Al Noor-moskéen i Bærum 2 år senere, så passer han bare deres såkalte gjerningsmannsprofil så alt for godt. Ung, søkende, gutt, mentale helseproblemer, isolert, fascinasjon for ekstrem vold og massedrap, sinna på samfunnet, villig til å dø. Manshaus hadde nok tatt til seg nynazismen, men i en verden uten, så ville han nok funnet seg noe annet, eventuelt bare kjørt på og drept så mange han kunne uten.

Men vil du si at han først og fremst er en høyreekstremist eller bare simpelthen syk? Skal vi ta tilfellet Philip Manshaus til inntekt for farene ved høyreekstremisme eller for hva som kan gå galt når det offentlige og de rundt ikke klarer å fange opp psykisk sykdom? Jeg vil bare vite hva som ligger i bunn her; et sykt sinn eller høyreekstrem ideologi. Var han en høyreekstremist som ble psykisk syk eller en psykisk syk som ble høyreekstremist?

Er det mange parter involvert i et svangerskap du vil si at abort er et være eller ikke være for? Ref. den delen av innlegget mitt som du fant det beleilig å utelate. Det handler ikke om å ikke tørre, men om å ikke bite på når aborttilhengere begynner å spille dumme.

Som dere sikkert har fått med dere, så har to nye sakkyndige nå kommet fram til at Philip Manshaus var psykotisk, og dermed også utilregnelig, da han drap søsteren sin, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og angrep Al Noor-moskéen i Bærum den 10. august, 2019, og som en følge av dette, så skal altså spørsmålet om tilregnelighet opp til behandling i retten igjen. Hva tror dere at en eventuell omgjøring av dom, fra forvaringsdom til tvungen psykisk helsevern, vil ha å si for hvordan det norske samfunnet forstår personen Philip Manshaus og angrepet på Al Noor-moskéen? Hva tror dere at 10. august, 2019, til syvende og sist, vil bli stående igjen som et uttrykk for i norsk offentlighet?

No shit. Samtidig, så vet du hvem jeg snakker om.