Måltid og kosthold på 60tallet

[Vikingduckling]

mat er vitkig uansett når man lever, men hvordan spiste de på 1960 tallet? hva var dagsmenyen for det tiåret og hadde de et bra kosthold på denne tiden? hva slags typer mat var populært her?

[Professor Balthazar]

Fisk til middag 5 dager i uka, grøt på søndagene og kjøtt på lørdagene. Ellers gikk det i brødmat tre måltider om dagen.

 

(litt forenklet da).

[The Avatar]

På 60-talet var mat fortsatt dyrt, slik at omtrent 40% av inntekta i ei husholdning blei brukt til å kjøpe mat.

Mykje av kostholdet var basert på kokte poteter og grønnsaker som erter og gulrot, kor ofte ein hadde fisk eller kjøtt til middag varierte mykje etter kvar i landet ein levde, for mange var fisk det billegaste alternativet.

I åra etter krigen så var det stort fokus på sikringskost, altså at det viktigaste var at maten var rik på næring, deretter så kunne den også smake godt.

På denne tida var det vanskeleg å overspise og legge på seg, å være tynn og hengslete var noke som ein skjulte under klær sidan dette indikerte fattigdom.

 

På den andre sida så representerte også 60-talet startskuddet for ein betre husholdningsøkonomi, og med det også starten på næringsmiddelindustrien. Dette førte til eit inntok av ferdigmat, som blant anna posesupper, samt at pasta og liknande også blei tilgjengeleg i Norge.

 

Ein tredje viktig ting som skjedde på 60-talet var at kjøleskapet blei oppnåelig for dei fleste familiane. Dette førte også til endringar i matvarene ved at ein kunne oppbevare mat på ein heilt anna måte enn før utan å måtte tørke, salte eller hermetisere.

[Han Far]

[*NORGE*]

“1960-tallet” er et temmelig vidt spenn hva gjelder kostholdet, for ting forandret seg mye gjennom det tiåret.Ser man på kyst-Norge er Professor Balthazars (over)forenkling riktig, bortsett fra at jeg tror han har forvekslet lørdag/søndag. Ser vi på innlands-Norge er det totalt feil. Ellers var det et verdenshav av forskjell mellom en familie i Oslo med over middels god økonom og en familie langt ute på landsbygden som helt opp til nærmere 70-tallet bakte sitt brød hjemme av ren nødvendighet. Ikke nødvendighet økonomisk, for “alminnelig brød” var da noe av det billigste man kjunne kjøpe, men butikken i nærheten solgte ikke brød, så ville man ha brød fikk man steke det selv. Gjerne i den gamle vedkomfyren i 1960 var det ennå mange bygder uten strøm og anno 1970 var det ikke alle steder spørsmål om hvor mye strøm man ville ha, men hvor mye man kunne få., og fikk man 2,5 eller 3 kw ble det vanskelig å avse 2,3-2,4 av dem til stekeovnen, særlig om vinteren. 

 

Skal vi inn på kosthold må vi også inn på butikker. Butikker sammenlignbare med i dag var totalt ukjente i 1960 og tilnærmet ukjente i 1969. (Første OBS! var kommet, (1968), den var i Trondheim og var lnagt mindre enn i dag, men likevel en severdighet i seg selv, også for folk fra Oslo, for selv Oslo kunne ikke vise til noe i nærheten av tilsvarende. Første selvbetjeningsbutikk sammenlignbar med dagens selvbetjening ble åpnet 1961, selv om de første butikken som hadde LITT varer “utenfor disken” kom på ca ti år tidligere, og i 1969 var de fleste dagligvarebutikker - i hvert fall utenfor storbyene - ikke selvbetjente. Kjedetilknytning fantes ikke, den første egentlige KJEDEtilknytningen i COOP (da S-laget) startet i 1967. (Før var S-laget noe selveiet på hvert eneste sted, og så hadde man en hovedbutikk og kanskje 1-2-3 fillialer rundt i bygden/kommunen. Før engang mellom 1953 og 1965 - varirte fra sted til sted - fikk forresten ikke engang ikke-medlemmer lov å bli ekspedert på S-laget, til 1952 var dette “members only”-butikk, bestemt i norsk lov). KØFF - ene kilden til dagens Norgesgruppe (Joker, Nærmat, Kiwi, Meny, Jacobs, etc) startet i 1971.  På 1960-tallet var butikker små - gjerne mellom halve og hele kjelleren på et privathus der eieren bodde ovenpå, vareleveringen lagt fra daglig for det meste, og i en by hadde ikke nødvendigvis dagligvarebutikken engang melk og brød! Brød kunne man like godt kjøpe på bakeriutsalget, melk og ost i melkebutikken, kjøtt hos slakteren, fisk hos fiskehandleren og grønnsaker/egg på torget. 

 

Jeg vil påstå kostholdet på mange måter var bedre (sunnere) enn i dag, men man hadde noen utfordringer man ikke har i dag, først og fremst mht frukt/grønt. Frukt-/grøntdisken i “min” butikk var frem til jeg begynte på skolen under en meter. i utsrekning og hadde tre stålkurver hvor to nesten alltid var opptat av epler + appelsiner eller mandariner (absolutt INGEN frukt ble solgt 52 uker i året på den tiden) , den tredje alt etter årstid druer, jordbær, plommer eller noe annet (og naturligvis bare EN type epler, man var da ingen spesialbutikk!) Over var noen hengende banankroker og under to “kasser” hvor den ene stort sett inneholdt løk (gul selvfølgelig, var man så spesiell man ville ha rød dyrket man selv) og den andre kunne inneholde rødbeter, salat, purreløk, pastinakk eller noe annet ikke “alle” hadde selv/kjente noen som hadde (poteter, løk, kålrot, hodekål etc) . Gikk ryktet i bygden en mandag formiddag om at butikken hadde fått helt supre bananer i dag var det snart kø ut døren og det ble rasjonert strengt - to pr familie, en til enslige - til lageret for dagen var tomt en gang rundt skoleslutt-tid og det kom nye bananer på torsdag. Paprika? Glem det, den så jeg første gang engang mellom 1975 og 1980 (men selv om første import man våget ta til Norge var åtte kg og selv om man solgete 30-40 kg pr uke i en gjennomsnittlig norsk by tre måneder senere (hvor man i dag selger ett tonn), tok den Norge så med storm at innen 18 måneder fikk man dem selv i Finnmark - og DER var ikke mye grønnsaker å få i en gjennomsnittlig butikk ti år tidligere). Fersk ananas, lime-frukt og kiwi-frukt kom til Norge på 1980-tallet, ting som lichti etter år 2000. 

 

Frokosten var hjemmebakt brød eller alminnelig brød (omtrent som dagens kneippbrød), margarin (ca en teskje pr brødskive, ingen lettutgave oppfunnet) og i svært få hjem - god eller dårlig økonomi valg mellom mer enn tre-fire typer pålegg. De gikk igjen dag ut og dag inn, mulig variasjon søndag. I bygden hos oss var det G35 (Gudbransdalsost - selvfølgelig i tokiloblokk), familiens syltetøyspesialitet (hjemmelaget selvfølgelig, rikelig med sukker og kokt så grundig at forskjellen på smak mellom stikkelsbær, ripsbær og plommer ikke var veldig stor) og litt årstidsavhengig også enten makrellmos Stabburets gule bokser kom i løpet av 1960-tallet, men ingen brukte den) eller leverpostei (hjemmelaget for de fleste, etterhvert Stabburets boks 200 gram for de med store penger og små barn) som søndag ble variert med Nøkkelost eller Norsk Gouda (nå Norvegia), spekepølse eller kanviar og torskerogn. Og for all del: Man la IKKE to osteskiver (skåret med høvel) på EN brødskive (halv, stor, brød var da minst ett kg). På 1960-tallet kom Hamar Påleggsfabrikk med HA-PÅ, som - der det kom innenfor døren - ble rasjonert ut til 1/2 brødskive hver søndag og stadig kamp mellom barn og voksne om 1/4 eller 1/2 (stor) teskje smurt ut på den halve skiven. Drikke var melk for barn (4 % fett om ikke legen hadde foreskrevet skummet melk pga alvorlig overvekt, 10 grader varm om man ikke var av de heldige som etter at kraftlaget kom hadde kjøleskap, ikke homogenisert slik at fløten i løpet 20 minutter samlet seg på toppen av melkeglasset), kaffe for de over 15 som ville ha. Te hadde butikken EN type av og slikt drakk ikke folk til hverdags. Juice var et ord ingen hadde hørt om, første pakken appelsinjuice i salg i Norge kom rundt 1980 (Findus, frossen og til å balnde 50/50 med vann før bruk). Eplejuice fantes riktignok, men den ble kalt eplemost og var til søndag ettermiddag eller til å lage geledessert av søndag. Avslutning på frokosten : 1 stk skje tran, fortrinnsvis romtemperatur  tykk som innholdet i nesen på en gjennomsnittlig treåring en høsdag og med ti ganger mer transmak enn Peter Møller i dag. Skjeen var absolutt ingen option, den var obligatorisk i alle måneder med r i navnet for alle barn med bare noenlunde ansvarlige foreldre, og like obligatorisk for foreldrene også. Var man av de heldige ventet en skje ripsbærsaft “bak” transkjeen 

 

Midag var kl 12 +/- 10 minutter (jada, skolen oss oss hadde matpause kl 1140-1230)  og den bestod av poteter (ingen potet, ingen middag) saus og helst fisk. En dag pr uke - om tidene var over gjennomsnittlig gode - fiskepudding/boller, en dag - om tidene var enda litt bedre - ertesuppe med pølsebiter, lungemos eller hvalkjøttkaker (litt interessant åt det var billigst tenkelige kjøtt i min barndom, 2/3 pris pr kg av middagspølse - men så smakte det solid tran også av og til) og søndag kjøttkaker, kjøttpudding, nakkekoteletter, “kjøtt og kjøttsuppe”, hønsefrikasse eller fårikål, alt avhengig av årstid. Dessert etter søndagsmiddagen - om ikke annet så suppe av saft/syltetøy og en skje rosiner - var en selvfølge om ikke tidene var totalt elendige, etter en hverdagsmiddag utenkelig om man så hadde stått til halsen i dukater. Ettermiddagsmaten var frokosten i utgave light, kveldmaten var frokosten kjemisk renset for alt som luktet av søtt (brunost inkl) og tilsatt “noe salt” samt restene av dagens middag. Trygt og godt, ingen “skumle” overraskelser for barn som ikke er tilhenger av slikt ved matbordet. 

 

Ellers kan jeg anbefale deg å ta en titt på (barne-/ungdoms)filen på https://www.youtube.com/watch?v=_htyY_lRl9M.,laget på initiativ fra NRK 1960 etter at dette hadde vært radiohørespill høsten før og til ære for at Norge fikk TV i 1960. Filmen der er temmelig representativ for både bygder på vest-Norge og Oslo anno ca 1960, og mye av det som vises her fra Oslo anno 1960 når det gjelder mat/matstell var høyst reell virkelighet fra bygde-Norge også i 1970. Butikken som vises fra Vestlandet i 1960 kunne også vært en butikk i en mindre bygd i 1969 om man hadde tilsatt litt flere ferdiglagede varer og endret pakkedesignet med ti års utvikling, kjøkkenet kjøkken i temmelig mange familier som ikke hadde siste mote i matstell.