Gå til innhold

arne22

Medlemmer
  • Innlegg

    5 703
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

arne22 sine prestasjoner

1,8k

Nettsamfunnsomdømme

7

Hjelpsomme svar

  1. Hva skal man med barberblad? Har reist rundt med bare håndbagasje, når jeg kan, i masser av år, og da har man jo opparbeidet seg et antall triks. Ett av de viktigste er jo vekten på kofferten. Hvis man har 7 kilo totalt, da nytter det jo ikke å komme drassende med en koffert som tar 3 av de 7 kiloene. Her behøves det jo noen enkle nylon greier som stikker av med mindre enn en kilo, gjerne noe ryggsekkaktig, som tar en halv kilo eller så. Reserve litiumbatteri og kombinert lader til PC og mobil har en slik fasong at de glir greit ned i henholdsvis høyre og venstre baklomme, så der har man 0 kilo. (Tas ut før man setter seg, ja.) Bruker en reise PC som veier akkurat 1 kilo. (Huawei Matebook X) Den veies inn. Som barbersaker så pleier jeg å ta med et par slike: https://www.luxplus.no/produkt/bic-sensitive-disposable-razors-30-stk Reisene blir både billigere, enklere og mye mer behagelig hvis man kan slippe å drasse på bagasje. Visakort og Mastercard er også viktig reisegods, som ikke veier så mye.
  2. Men grunnleggende prinsipper for virkemåten til AI Språkmodeller er helt forskjellig fra det som man kaller "juridisk metode"? Hvordan skulle man bygge opp et AI system som benytter juridisk metode? Finnes det noe slikt? Kan man bruke noen av de prinsippene som ligger til grunn for språkmodeller som for eksempel ChatGPT, for en slik anvendelse, når virkemåten er en helt annen? Hvordan? Er det slik at den automatiserte dommeren basert på AI ikke behøver å bruk en lovlig framgangsmåte og begrunnelse for å kunne avsi sine dommer? Hvilke designprinsipp bruker man for å designe et AI system som bruker juridisk metode for å avdekke sakens faktum og avsi dommer? Er det noe AI system som fungerer på den måten? Hvilket?
  3. En type feil som normalt vil oppstå i AI systemer det er jo at "treningsdata" er gamle. I eksemplet over med å skrive en novelle i stil med Knut Hamsund, ved at systemet stjeler fra Knut Hamsund sitt forfatterskap, ved at det er brukt som "treningsdata", så vil ikke det ha større betydning, etter som det ikke lengre er i endring. Dersom en AI språkmodell system skal fungere som advokat eller dommer ved at systemet systematisk stjeler innhold fra tidligere publiserte juridiske tekster, som så brukes som treningsdata for språkmodellen, så vil det jo hele tiden være en en problemstilling at det juridiske faget hele tiden er i endring, mens AI språkmodellene primært sett fungerer ut i fra "gamle treningsdata". Google Gemini gjør noen utrolig morsomme feil hvis man prøver det ut. Det hele ser veldig bra ut, men når man går svarene etter i sømmene, så er det egentlig bare tull og svada. En annen type feil som oppstår i AI språkmodeller, ut i fra den måten som de fungerer på, det er jo såkalte "halusinasjoner", som kan og normalt vil oppstå regelmessig, når systemet feiltolker treningsdata, eller med andre ord det systematiserte tyveri av åndsverk som presenteres som "kunstig intelligens". https://cloud.google.com/discover/what-are-ai-hallucinations https://en.wikipedia.org/wiki/Hallucination_(artificial_intelligence) AI basert på språkmodeller kan betraktes som en form for kontorautomatisering, men et system for kontorautomatisering vil ikke være særlig godt egnet for stillingen som dommer. Alt det som kommer ut av Ai basert på språkmodeller må gås etter i sømmene da det som kommer ut av systemet ikke er noe annet enn et oppkok av gamle tekster som er satt sammen på nytt. Hvis man forstår de grunnleggende prinsippene for hvordan AI basert på språkmodeller egentlig fungerer, så kan det jo være et utrolig nyttig og effektivt arbeidsredskap, men da vil det nok være nødvendig å hele tiden ta hensyn til systemets "innebygde feilkilder", slik at man fortløpende korrigerer for de feilene som vil være der.
  4. Det ligger vel noe her. Det er vel for eksmpel ikke akkurat slik at et dataprogram kan erstatte en bankansatt, men bruk av dataprogrammer og web applikasjoner, kan effektivisere kundebehandlingen ganske mye. Men samtidig som det i dag er langt færre som arbeider med "enkel kundebetjening" i bankene, så har antallet ansatte ikke gått ned. Arbeidtimene brukes til andre oppgaver. https://www.finansfokus.no/2020/01/15/stadig-flere-ansatte-i-finans/ I teorien så kunne jo nesten alle ansatte i banknæringen bli erstattet av IT og kunstig intelligens, men det fungerer jo ikke slik i praksis i det hele tatt. (Teorien fortutsetter dog at man ikke vet hvordan AI systemer fungerer.) Når man ser på hvordan AI systemer basert på språkmodeller, fungerer rent teknisk, for eksempel ChatGPT så finnes det jo ikke et spor av sunn fornuft eller ekte intelligens bak dette, selv om det som kommer ut kan framstå som tilsynelatende fornuftig. Hvis man for eksempel legger inn alle bøkene til Knut Hamsund i en språkmodell, og ber systemer skrive en novelle i samme stil som Knut Hamsund, så er det jo ikke slik at det er AI systemer som har "intellligens" til å skrive en novelle. AI basert på språkmodeller fungerer slik, rent teknisk, at systemet stjeler innholdet fra Knut Hamsund sine bøker og setter det samme til en ny novelle. På den måten så vil den novellen som genereres ut i fra en AI språkmodell i større grad være skrevet av Knut Hamsund enn av systemet selv. Man kan godt betrakte en AI språkmodell som et slags automatisert system for tyveri av det som andre mennesker har skrevet og utarbeidet fra før av. En slik teknisk virkemåte basert på tyveri av juridiske tekster, vil nok kunne brukes til å simulere "juridisk fagkunnskap" men den vil aldri kunne representere noen form for ansvarlighet, pålitelighet eller "sunn fornuft". For juridisk sakutredning så kan nok AI brukes som et redskap for effektivisering, men resultatet kan like godt bli feil som rett, men det kan effektivisere arbeidsprosessen som helhet, hvis man har fagkunnskap til å rette opp alle feilene. "Kunstig intelligens" betyr at det ikke finnes noen intelligens. Alle AI systemet basert på språkmodeller fungerer på den måten at de "stjeler" innholdet i det som andre mennesker har skrevet tidligere. En tyv fungerer ikke nødvendigvis så godt som dommer.
  5. "Vil kunstig intelligens erstatte advokater og dommere?" det tilsvarer jo spørsmålet "Kan en flysimulator erstatte et fly?". Svaret er jo da at "ja, i visse sammenhenger", men det er en liten begrensing: "En flysimulator kan ikke fly". Tilsvarende, en "jurisk simulator" bygd på prinsippet "AI - språkmodell" vil kunne produsere "juridiske avgjørelser" og også "juridiske utredninger", men de avgjørelser og utredninger som produseres vil være helt uten "ansvarlighet, vett og forstand" selv om de i noen tilfeller vil kunne vise seg å gi "rett nok svar". En simulator vil kunne være egnet til en del "grunntrening" og "grovarbeid" men resultatet vil alltid måtte gjennomgås og revideres av en fagperson. Dette har en sammenheng med at denne type Ai eller "intelligens simulator" alltid jobber gamle data, som er strukturert og bygd opp som en del av språkmodellen. Bare det at det vedtas nye lover vil medføre at språkmodellen blir feil og at den ikke klarer å implementere den nye lovgivningen i forhold til de gamle datanene i språkmodellen. Hvis man tester ut Googles Gemini AI med juridiske spørsmål, så ser man staks ganske grelle eksempler på det. Svarene kan se nesten imponerende bra ut, men hvis man gir det hele en litt kritisk gjennomgang, så finner man ut at innholdet er helt feil, ved at Gemini har basert seg på gamle data og gamle rettskilder. Det som er det spesielle med AI av type språkmodeller, det er at det ikke har noen ting med intelligens å gjøre i det hele tatt, det kan heller, ut ifra sin virkemåte, heller beskrives som en slags type søkemotor, som søker etter "intelligente mønstre" i gamle data. Dette har ingen ting med "tenkning" eller "fornuftige svar", selv om de mønstrene man finner i store samlinger av gamle data (språkmodellen), kan simulere noe som ligner på intelligente svar. "Kunstig Intelligens", vil vanligvis være en form for "intelligens simulator" som ikke har noen ting som helst å gjøre med "ekte intelligens". Men kombinerer man "ekte intelligens" med "kunstig eller simulert intelligens" så vil man nok i mange tilfeller kunne jobbe vesentlig mye mer effektivt og man kan rekke mer. Færre personer vil kunne produsere flere arbeidsresultater, likt med all annen automatisering.
  6. Det er nok ikke helt feil at mennesker har menneskelig intelligens. Hvordan dette fungerer har blitt beskrevet i læringspsykologien for lenge siden, for eksempel i regi av Jean Piaget. AI simulerer og fungerer intelligens og fungerer på en helt annen måte enn det som beskrives i læringspsykologien, og for så vidt i mye eldre tekster innenfor psykologi og filosofi, for eksempel Aristoteles, Martin Heidegger, Søren Kierkegaard, Jean Paul Sartre, osv. Her er jo "den sene Heidegger" på mange måter forut for sin tid, ved at han beskriver at "teknisk" eller "maskinell" tekning ikke har noe med "virkelig tenkning" å gjøre, selv det ikke fantes noe som het "kunstig intelligens" på hans tid. Problemet er jo at mange folk ikke kan tilstrekkelig nok om psykologi, filosofi og teknologi til å se dette "balansert" og å forstå at "teknisk tenkning" rent kvalitativt fungerer på en helt annen måte enn "naturlig tenkning". Kunstig intelligens kan nok være et nyttig arbeidsredskap for effektivisering, men mengden av ekte intelligens i et system for maskinlæring er vel på nivå med en middels kuleramme.
  7. Hvis man går inn og ser på hvordan kunstig intelligens fungerer, så ser man at denne "intelligensen" er nettop det som ligger i ordet "kunstig". Man kan godt si at det dreier seg om "maskinell simulering" av "ekte intelligens". Det finnes jo ingen "virkelig intelligens" eller "fornuft" bak dette, så det som kommer ut av dette vil kunne variere fra "noe som stemmer ganske bra" til noe som er "helt borte i natta". Hva som kommer ut av et system, vil jo også avhenge ganske mye av hva man gir som inngangsdata til systemet. Man vil selvfølgelig kunne effektivisere mange arbeidsprosesser ved å ta i bruk en "jurist simulator", men skal man kunne bruke kunstig intelligens, i denne sammenheng, så må nok den kunstige intelligensen kombiners med ekte intelligens. (Men denne arbeidsfordelingen kommer nok, for det vil gi en mye mer effektiv arbeidsprosess.) Før i tiden så hadde advokatkontorene hyllemeter med papirbaserte bøker, som man jobbet mot manuelt. Så kom lovdata, og mange ting kunne jobbes med på en mer effektiv måte. Så kommer også den kunstige intelligensen, men den vil jo også være begrenset av at den er kunstig, slik at den må suppleres og kvalitetssikres ved hjelp av ekte intelligens og alminnelig sunn fornuft, noe som Ai systemer ikke har. "Det kunstige" består jo nettop i den absolutte mangel på "sunn fornuft". Det gode med kunstig intelligens det er at den viser med tydelighet hva ekte intelligens ikke er. Når kunstig intelligens scorer høyt ved besvarelse av eksamensoppgaver, da viser jo dette at eksamensoppgaven ikke er slik utformet slik at den avdekker om studenten utarbeider en "intelligent besvarelse" eller ikke.
  8. Det er nok mye som i praksis ligger i en gråsone, og som egentlig forutsetter at man selv presser litt på selv. Ser at det har dukket opp flere saker omkring "kiwi.com svindel" i media: https://dinside.dagbladet.no/reise/raser-foler-meg-svindla/81113666 I et slikt tilfelle der kunden aksepterer å kansellere selv og å akseptere en trøstepremie på 100 kr fra kiwi.com, så er det nok kanskje ikke så enkelt. Om dette er svindel eller ikke, det kommer jo ann på om vilkårene i avtaleloven for gjennomføring av en lovlig avtale er oppfylt eller ikke. Ved regresskrav mot et kredittkortselskap etter lov om finansavtaler § 2-7, så må man jo på et vis kunne sannsynliggjøre eller bevise at man ble lurt i forbindelse med avtaleinngåelsen. Handler man med et selskap som kiwi.com, så kan man jo bruke en screenrecorder som tar opp hele kjøpssekvensen, eller man kan ta fortøpende skjemdumper som viser hvordan kjøpsprosessen skjedde. For mange selskaper og nettbutikker, så er det slik at man gir support og tilbakemeldinger via chat. Når man så logger ut eller stenger ned nettbrowseren og logger på neste gang, så er chatten ofte slettet, slik at man ikke kan bevis noe av det som ble sagt. Her pleier det å fungere bra med å kopiere hele innholdet av chatten over i et word dokument før man logger ut eller stenger ned. Kiwi.com var veldig ryddig på den måten at de slettet ikke chatten, og de bekreftet lovbruddene fortløpende, slik at det var forholdsvis enkelt å nå fram med et regresskrav. Jeg har ellers også bestilt flere reiser hos kiwi.com tidligere, der alle ting rundt reisen har fungert 100% På min siste reise, så var jeg ute for noe som var nesten litt komisk. Jeg fant den billigste reise på kiwi.com og så hadde jeg da lært at jeg ikke kunne bestille via kiwi.comJjeg måtte bestille direkte fra flyselskapet. I dette tilfellet så var det Ethiopian Airlines. Så var det å bestille, men da viste det seg at betalingsløsningen deres ikke fungerte, og at det var ingen mulighet for å betale, som jeg kunne bruke. Så forsøkte jeg en chat for support. Den var død. Sendte mail og fikk ingen svar. Så ringte jeg alle de supportnumrene som jeg kunne finne. Til sist så fikk jeg tak i en person som utrykte på "litt utydelig engelsk" at han var like forundret som meg over at bealingsløsningen deres ikke fungere, og at han ikke visste hva man kunne gjøre med den situasjonen. Etter et par dager med forsøk på direkte bestilling, så ga jeg opp, og jeg begynte jo også å lure på om det kunne være trygt å fly med et selskap der ingen ting av det som går på betaling eller support, så ut til å fungere. Så mannet jeg meg opp og bestilte og betalte reisen via gotogate.no Bestillingen via gotogate.no fungerte problemfritt, betalingen like så, og flyturen med Ethiopian Airlines var en kjempetrivelig og veldig bra opplevelse, riktig nok forsinket 3 dager etter opprinnelig planlagt avreise. Jeg mener at så lenge men bestiller fra et norsk reisebyrå og bruker et norsk kredittkort, så skal det godt gjøres at reisebyrå, flyselskap og kredittkortselskap klarer å "vri seg vekk" ved å skylde på hverandre. Da har man i utgangspunktet to norske motparter, hvis det blir problemer.
  9. Vet ikke om den var til meg eller hvem det var, men altså, dette har jo med filosofi å gjøre. Som Jan Paul Sartre uttrykker det så er vi alle utlevert til livet og den eksistensielle utfordring, enten vi ønsker det. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vi er utlevert til livet her og nå, og at vi alle skal dø. Det er bare spørsmål om på hvilket tidspunkt. Alt levende har også en innebygd død. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/134997/101e.pdf Er det vits i å date, ja, når man tror at den tidsrammen man har til rådighet blir mindre så må man bruke den tiden man har på en mer effektiv eller mer fornuftig måte, for det er faktisk det man rekker, som blir til livet. Fram til nå, så er det ingen som har overlevd livet. Det er her og nå, slik som det er og så er det forbi. Som ordtaket sier det: "Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet." Eller for å si det med en Kierkegaard: "Den dagen du kom til verden, gråt du mens dine nærmeste var glade. Lev slik at den dagen du dør, da gråter dine nærmeste mens du selv er glad." Et innholdsløst liv er vel ikke nødvendigvis bedre enn et innholdsrikt liv.
  10. Da er det bare en fornuftig løsning, og det er å gi full gass, og gjøre unna det som skal gjøres, før det er for seint.
  11. Ja, det stemmer jo. Det står jo i klare ord. Det betyr jo at formelt sett og "på papiret" så ble kjøpet av selskapet gjennomført ut i fra alminnelige forretningsmessige prinsipper, og så var bare dette med en mulig skattefordel på noen hundre millioner kr, bare noe som fulgte med, mer eller mindre som en tilfeldighet. Hvis man først kjøper selskapet ut i fra alminnelige forretningsmessige prinsipper, og så i ettertid oppdager at man også kan spare litt skatt, har man da kjøpt selskapet ut i fra det primære formål å spare skatt? Det blir jo spennende å se hva som blir utfallet av denne saken.
  12. Det spørs om det ikke er et gammelt triks som har blitt brukt av mange gjennom mange år. https://www.finansavisen.no/nyheter/personlig-oekonomi/2014/10/fremfoerbart-underskudd-kan-vaere-en-skattkiste?zephr_sso_ott=1Eqwwy Når det gjelder sannsynlig pris, så argumenterer man jo med at driften av selskapet besto i en investering på ca 400K som hadde en forrentning på 5% Gjennom oppkjøpet så ønsket man å forbedre denne forrentningen til et høyere nivå enn 5%. Hvis dette skal høres fornuftig ut, så bør vel kjøpesummen gjenspeile dette ?!
  13. Må dette nødvendigvis være tilfellet? Ville ikke det komme litt ann på hvordan kapitalen ble skutt inn i selskapet? Er det en slik etablert praksis? Kjenner ikke til svaret, men sitter med inntrykk av at noe av argumentasjonen til Stordalens advokater går på det motsatte, at det ikke er en tradisjon for "å ikke skjære gjennom" og at man (Skatteetaten) nå forsøker å etablere en ny rettspraksis, som vil kunne ha stor betydning, også utenfor denne ene saken (??!!). At saken går videre til Høysterett det må man vel regne med. Det vil nok ellers bli til en interessant avgjørelse som vil komme til å få mange interesserte lesere.
  14. Ja, det gir jo mening i forhold til det som skrives i avisene om at selskapet hadde en tilgodehavende på 400K med en avkastning på 5% som så skulle forbedres. Det skulle altså være den forretningsmessige motivasjonen. Det spørs om ikke muligheten til å kunne ta ut 3 milliardet skattefritt, av senere overskudd, kanskje vil veie vel så tungt. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§13-2 Da spørs det vel om ikke skattemyndighetene faktisk kan ha en sak. Det blir spennende å se hvordan dette går.
×
×
  • Opprett ny...