pergh

Har ikke stor tro på at det er mulig å gjennomføre, men det er noe slikt som skal til hvis en skal få bukt med uvesenet. Enkeltmennesker blir manipulert en masse til å gi penger til store aktører, penger som blir foret tilbake for å gjøre manipulasjonen mer effektiv. En selvforsterkende syklus som former oppførselen til mennesker etter disse aktørenes forgodtbefinnende. Stadig mer, stadig fler. Individualismens akilleshæl - hver for oss står vi alle tilnærmet maktesløse. Mvh Per Gunnar Hansø

Hehe, tror det blir langt større engasjement og flere som spiller ball dersom Statnett går ut med et konkret og detaljert forslag, gjerne ett som involverer en vindmøllepark og et par monstermaster 🙂 Men seriøst, det er prisverdig av Statnett å invitere andre til å si sin mening. Blir gjerne bedre løsning når en har med seg folk som ser ting fra andre perspektiver. Mvh Per Gunnar Hansø

Tenker ledelsen har ventet for lenge med å ta grep, ja. Trakasering av kolleger er ikke akseptabelt, uansett om det bunner i gode intensjoner kombinert med lav sosial kompetanse eller foring av eget ego mot bedre vitende. Nå er det selvfølgelig vanskelig å vite hva som faktisk har skjedd ut i fra en artikkel som denne, men slik uakseptabel oppførsel er ikke vanskelig oppdage dersom en er tilstede og snakker med folk. Får man i tillegg ett eneste varsel, er det nok til å ta grep og starte voksenopplæring. Fungerer ikke det, så må en selvfølgelig trappe opp virkemidlene. På meg virker det som om ledelsen i Kahoot har hatt en umedgjørlig spurv på kornet i lang tid, inntil de hadde nok ammunisjon til å rettferdiggjøre å fyre av kanonen, uten å ta i bruk resten av virkemiddelapparatet og starte fra vennlig bevisstgjøring og gå stegene derfra. Hvorfor kan en bare spekulere i. Men hvis det er slik det har foregått, har ledelsen ofret adskillige medarbeideres ve og vel for å gjøre det enkelt for seg selv. I min bok er det i så fall ansvarsfraskrivelse, misbruk av makt og et svik mot alle involverte. Mvh Per Gunnar Hansø

På avstand ser det ut som om ledelsen enten er inkompetent og distansert, feig og lider av berøringsangst, eller kalkulert har gitt en krevende ansatt nok tau til å rote det til for seg selv. Hvilket alternativ som ligger nærmest virkeligheten vet jeg ikke, men det virker uansett ikke som en særlig attraktiv arbeidsplass. Mvh Per Gunnar Hansø

Litt slapt å ikke ta med inflasjon når dere oppgir originalpris. Gitt den gjennomsnittlige inflasjonen på USD mellom 1976 og 2022 blir de 666 dollarne 3663 i dagens verdi, noe som gir ca 36 600 NOK med dagens kurs. Mvh Per Gunnar Hansø

Ah, fantastisk bra! 🙂 Så i størrelsesorden 2 Mrd NOK for å løse Norges behov for å lagre unna alt høyradioaktivt avfall permanent, og dersom man samkjører med andre små, europeiske land, så kan en senke kostnaden pr land med en faktor på 2 eller 3. Pluss at noe mellom-radioaktivt avfall også kan lagres slik. Tja, hva venter vi på? Mvh Per Gunnar Hansø

Har samme spørsmål som mkaut, Sammenlignes energiforbruket for produksjon av hydrogen fra vann via elektrolyse med energiforbruket for produksjon av hydrogen fra ammoniakk? Hvis det stemmer, er det ihvertfall på sin plass å legge på energikostnaden ved produksjon av ammoniakk (ca 15kwh/kg gitt effektiv, storskala Haaber-Boch-reaktor), og at dette i igjen baserer seg på reformering av naturgass, og oppvarming via samme. Noen som kan forklare? Forfatter? Mvh Per Gunnar Hansø

Radioaktivt avfall er jo ikke romstort. Det som gjør det romstort i et deponeringsanlegg er innkapslingen som trengs for å gjøre det håndterbart over tid. Er det noen som vet om det er vurdert om det er praktisk mulig å lagre radioaktivt avfall i borrehull i en kjent, stabil formasjon for eksempel 2-4 km under bakken? Rett og slett borre hull, sende ned et antall kapsler med avfall og plugge hullet? Et slikt hull koster rundt en halv milliard kroner å bore i følge et kjapt google-søk. Gitt at en kan bore parallelle hull med startpunkt nede i det eksisterende hullet, kan kan man lage kanskje 20 hull på for eksempel 100 meter ut fra samme borehull med en lavere kost. Med en diameter på 50cm, blir det 20 x 2 x 100m x 0,25m x pi som blir ca 3000m2 lagringsplass. Med en diameter på 40cm blir det ca 2500m2 lagringsplass. Masse plass for lagring av radioaktivt avfall for millioner av år frem i tiden. Det er jo tross alt ut av fjellet vi tok det. Hva med å legge det tilbake? Mvh Per Gunnar Hansø

Borten Moe er mer interessert i å knuse egg enn å lage omelett, og er et nyttig skrømt for Støre og Vedum å dytte foran seg slik at oppmerksomheten blir ledet vekk fra avgjørelser som ikke står seg i offentlighetens lys. Jeg vil ikke bli overrasket om det i kjølvannet av denne saken dukker opp en eller flere miljøer eller aktører i Bergen eller Oslo som har stor nytte av at Trondheim blir forsinket med Ocean Space Centre. Og hvis det gjør det, så har SV og AP mistet det siste de hadde av kredibilitet i mine øyne. Mvh Per Gunnar Hansø

Skal vi se. 8500 kullkraftverk verden over, mot 450 atomkraftverk, så pr i dag ca 20 ganger flere i rent antall. Med en antakelse om at kullkraftverk er jevnt fordelt i befolkningen verden over (noe de helt sikkert ikke er), så vil de ca 0,8 mrd menneskene i Europa ha 1/10 av disse (siden vi straks runder 8mrd mennesker), så ca 850 kullkraftverk. Et tall som ganske sikkert er lavere med tanke på Europas utviklingsnivå, men antakelse er antakelse og overslag er overslag. Så 23 000 døde pr år * 10 blir ca 230 000 døde pr år verden over grunnet kullkraft (gruvedrift holdt utenfor iflg opplysningene over). Mot ca 5000 døde siden 1950, noe som blir i underkant av 100 døde pr år verden over grunnet atomkraft. Uten å korrigere for akkumulert antall MWh produsert / år de siste 70 årene for disse to teknologiene blir jo disse tallene også litt meningsløse, men i et så grovt overslag som dette er ser atomkraftverk ut som de er 200 ganger bedre. Ser nesten ut som mistanken din ikke holder stikk, snowleopard. Mvh Per Gunnar Hansø

Interessant konsept. Må si jeg har troen på at Thorium kan hjelpe å løse en del av problemene vi har med energibruk og miljøkonsekvenser. Men det er en ting jeg gjerne skulle hatt klarhet i, og det er hva som vil skje når et slikt skip går ned? Det synker eller forsvinner mellom 60 og 70 skip i året på verdensbasis når en ser på alle fraktskip samlet (last, containere, bunker, tankere etc), og en endring i fremdriftssystem gir ikke noen åpenbar endring i dette. Nå er jo ikke bunkerolje noe gunstig for miljøet heller, men er det gjort noen vurdering av miljøkonsekvensene av at en slik MSR synker ned på havets bunn og blir der? En slik analyse av et skipsforlis med MSR kontra ett med dagens teknologi kunne jeg likt å se. Mvh Per Gunnar Hansø