Gå til innhold

esfets

Medlemmer
  • Innlegg

    126
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

611 profilvisninger

esfets sine prestasjoner

337

Nettsamfunnsomdømme

  1. Hvis vi skal selge gassen på billigsalg, noe som faktisk være solidarisk, bør vi f skjære meg kreve ihvertfall NOE tilbake. Som f.eks tilbakeføring av kontrollen med vannkraften til nasjonale kontrollorgan, som legger føringer for døgnbasert eksportkapasitet basert på en sanntidsvurdering av eventuelt tilgjengelig kraftoverskudd. Hvis regjeringen har ambisjoner om å overleve bør de begynne å jobbe for egen befolkning også, ikke bare andres.
  2. Og EU fikk det etter litt skrik og skrål og utsettelser, til slutt som de ville. Selvsagt. Noe annet ville jo bety å forkaste EØS avtalen. Nå er det imidlertid kommet en sak som er viktig nok til å revurdere EØS avtalen. Det burde uansett ikke være forbundet med kontroverser å reforhandle en avtale, etter snart 30 år med jevn implementering av direktiver. Spesielt når de sitter og trumper på ting som ikke engang gavner dem selv, som at Norske vintermagasiner skal behandles som rene elvekraftverk, er det på tide å dra i nødbremsen.
  3. En må ihvertfall innse at kraftkrevende industri som skal dekkes av importert kraft som skal være like rimelig som vannkraft, er en urealistisk tankegang. I såfall må det være en type industri som kan reguleres opp og ned på timen, i takt med eventuelt overskudd fra naturen. Det sammenfaller dårlig med den industrien som vi allerede har, og planlegges bygget, såvidt jeg kan se. Men Norge er egentlig spilt ut over sidelinjen i disse diskusjonene, da vi aldri forhandler, bare implementerer direktiver. Alt er blitt et spill for galleriet. Egentlig blir det et spørsmål for EU om det er mer effektivt å produsere i Norge på billig kraft, eller kable kraften nedover på kontinentet og produsere der, med dyrere kraft. Storting og regjering avventer ordre, det samme gjør tydeligvis en del av PR byråene og mediehusene.
  4. Det viser at det ikke er noe galt med dagens motorer, men anvendelsen av dem. Den BMW'en er jo langt fra å oppnå det forbruket, og grunnen skyldes at den virkningsgraden oppnås bare i noen sekunder av gangen. Fordi motoren går på alt fra 0-100% belastning og turtall fra 800-5000rpm. Det er fullt mulig å oppnå slike virkningsgrader, men da må motorene skaleres slik at de går optimalt hele tiden. Rent praktisk betyr det en dieselelektrisk pakke hvor et batteri driver bilen, og en dieselmotor starter for å lade batteriet, hvorpå motoren kun går med sitt optimale arbeidsområde i den gjerningen.
  5. En energiøy, eller energiområde kan ha noe for seg om det blir et eget eksportrettet prisområde, som ikke er en del av fastlandet. Altså fete kabler mot EU, og kun nødreserve forbindelse mot fastlandet, for å slippe den urimelige priskoblingen på fastlands elkraft. Med dagens regime hvor land ikke kan bestemme over sin egen import og eksport, må man planlegge deretter.
  6. Fokuset bør heller være på å finne fornuftige løsniger, fremfor å tviholde på rigide regler som har vist seg å funke heller dårlig, for alle parter. Når man samtidig trekker "samholdskortet" for å forsvare dette, mister man bare troverdighet.
  7. Uten eksportregulering ser det ut til at Norges bidrag blir betraktet mer som et elvekraftverk. Hvis det ikke renner vann må norge belage seg på å kjøpe kraft tilbake, produsert på andre energiformer. Er dette fornuftig, og i såfall for hvem er det fornuftig?
  8. Energinasjonen Norge skal knyttes tettere mot andre land fordi vi trenger å importere kraft. Denne argumentasjonen er i beste fall basert på dårlig faktagrunnlag. Det finnes ikke rimeligere kraft enn vannkraft noen steder i våre naboland, så det betyr i såfall å importere dyrere kraft fra andre, som egentlig trenger den selv til SIN industri. Argumentet for utveksling var i times og døgnperspektiv, noe som kan forsvares. Men når man regelrett snakker om å importere strøm fordi det er et kraftbehov, blir jeg oppgitt. Dersom det er et kraftbehov i Norge kan man spille på de resursene man har, og satse mer på industri som kan regulere effekten. Gjerne en type produksjon som ikke blir ødelagt om man må stenge av noen timer av døgnet. Dette er en av fremtidens faktiske utfordringer. Man må kunne produsere når den rimelige kraften er der, ikke at man skal basere seg på å frakte strøm over lange distanser, med ditto priser.
  9. Ja hvorfor ikke 1000kr pr kWt med en gang. Så kan alle gå på nav å få utdelt mat og dusjkuponger fra everket. Sjefene på jobben må stille seg i kø hver morgen for å få utdelt sin kvote strøm.
  10. Men det fortsetter, med forsøk på å snakke rundt grøten med store ord, floskler, og selvsagt det som er spesiellt for en type yrkeskategori; å komme med lovnader. Folk må holde hodet kaldt fremover mot valget. Slutte å kjøpe denne formen for prat, selv om den backes av mediehus og miljøer som har akkurat dette som jobb. Stol på det forfedrene våre gjorde, lytt til teknisk kompetanse, sett dere grundig inn i tingene, og stol på dere selv. For dere har gjerne rett!
  11. Det virker som det er endel entusiaster med solcellepaneler her ja. Det kan nok være fornuftig med solceller, men en må være klar over begrensningene. Hovedsaklig vil man få strøm fra disse i sommerhalvåret, og dette vilt vil frigjøre strøm til andre formål i denne perioden. MEN, hvis det formålet uansett er eksport, kommer regnestykket om hvordan solcellepanelet ville levert hvis det var montert på stedet eksporten gikk til, inn i bildet.
  12. Nei. Men poenget er at du får mer igjen for tak-monterte solceller på huset i et land som har mer sol enn Norge.
  13. Mer solceller i Norge vil føre til mindre tapping av vannmagasiner, slik at mer blir tilgjengelig for eksport. Men sett i et klima/totalperspektiv er det ikke bedre å montere solceller i det området som trenger kraften, og som antaglig også har mer sol, bedre fordelt gjennom året? Fremfor å sende den langveis av gårde i DC kabler? Eventuelt kunne man brukt den sparte vannkraften til lokal produksjon, eller endog nedregulere vassdrag slik at fauna og flora kan blomstre fritt, eller ihvertfall kanskje unngå at det står vindturbiner på hvert et fjell eller holme.
  14. At broen gynget før hendelsen inntraff er en sentral del av etterforskningen vil jeg tro. Dette er forresten noe som relativt enkel sensorikk kunne fanget opp. Mulig dette må bli påbudt når det bygges broer vi ikke har lang erfaring med.
  15. Hva om kjøretøyene fordeler seg ujevnt, dvs at ingen kjøretøyer står på den delen som går over E6 av en eller annen grunn, og at det står 50t. tunge lastebiler midt på broa?
×
×
  • Opprett ny...