Gå til innhold

Refleksjon: Hvor ble interaktiviteten av?


Anbefalte innlegg

Anbefaler alle å ta en titt på en av mine absolutte favorittspill gjennom tidene, adventurespillet Shenmue til Dreamcast fra 1999, som introduserte en rekke spennende ting for å øke innlevelsen i spillet:

 

- Man er en vanlig gutt som får ukelønn.

- Spillet har in-game klokke og dato.

- Man må legge seg for å sove hver kveld som en normal person.

- Man kan åpne alle skuffet og skap og plukke opp hver eneste gjenstand, og så og si alt i huset ditt er interaktivt. F.eks. kan man slå nummer og ringe med telefonen.

- Spillet er fritt for våpen, men spilleren kan trene seg opp i kampsport.

- Man har en dagbok i spillet hvor alt man foretar seg blir notert.

- Spillet foregår i en realistisk og levende by med enormt mange NPC-er man kan stoppe og snakke med for å få ledetråder.

- Spillet foregår i 1986 i Japan og utviklerne har vært nøye med at både tid og sted føles reellt.

- Været skifter etter årstid og fra dag til dag, utfra hvordan det var i 1986.

- Man kan dra på en arcadehall i spillet og spille gamle Sega-arcadespill som HangOn.

- Spillet har cutscenes, men de er interaktive i det at man må trykke på visse knapper som dukker opp på skjermen for å lykkes, noe både RE4 og Fahrenheit har brukt senere.

- Man har helt normale jobber i spillet for å få penger. Blant annet jobber man som truckfører...

 

Høres kanskje ikke så alt for spennende ut, men det er helheten i dette samt en fantastisk historie som gjør Shenmue til en enorm spillopplevelse.

 

Endret av kilik
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9018234

oo nostalgia.

 

Spilte aldri Zak McKraken, dog var såvidt borti Maniac Mansion. Det gikk vel mest i Monkey Island og DOTT før interessen for gamle DOS-spill økte.

 

Baldur's Gate, Civilization, The Settlers og Diablo 2 står vel tilbake som noen av de virkelige store titlene.

 

Vi har også endel omtaler av disse gamle klassikerne, ta en titt selv.

Endret av Slettet+9018234
Lenke til kommentar

Hehe aldri hørt om det spillet, men fikk veldig lyst å spille indiana jones and the Fate of Atlantis etter og ha nettopp sett alle 3 filmene på nytt på dvd. Holder bare å gjøre meg klar for nye filmen. Men er masse gode gamle spill på steam som xcom 2 " Terror from the deep " til 5$. Vil også anbefale Vampire: The Masquerade - Bloodlines :D

Lenke til kommentar
Flott artikkel ja, liker disse refleksjonene. Begynte selv å spille i ung alder.. Er 22, fikk NES da jeg var 6 år gammel (nektet å gå i barnehagen til tider, skulle spille Ducktales - glemmer det aldri :)).

 

Tror mye av grunnen til at spill i dag mangler "det lille ekstra" er pga kapitalismen, og at spillmediet er blitt stuerent. Utviklere i dag har ikke den kreative friheten som før. I forhold til i dag så eksisterte det vel omtrent ikke konkurranse den gang, å jeg tror heller ikke utviklere og utgivere forventet å tjene millioner med det første. Kapitalisme hjelper ikke på kreativiteten.

Her må du utdype, evt. henvise til et bedre fungerende samfunnssystem som pumper ut kvalitetsspill.

Lenke til kommentar

God artikkel. Jeg er enig i beskrivelsen av Zak, det er virkelig et utrolig bra spill. Ingenting slår følelsen av å koke egg i mikrobølgerovnen i det spillet :p

Jeg skulle ønske Lucasarts ville prøve seg på noe ikke-lisensiert igjen, men problemet er vel at alle de kreative sjelene som lagde drømmerekken av adventurespill hos Lucasarts er borte, sånn at "magien" uansett vil være begrenset til selve logoen..

 

Angående interaktivitet: det er utrolig mye snakk om det i 3drealms-forumet for Duke Nukem Forever. Så lang tid som de har brukt på det spillet, bør det jo være noen timer interaktivitet innbakt, gjerne uavhengig av handlingen :)

Lenke til kommentar
Flott artikkel ja, liker disse refleksjonene. Begynte selv å spille i ung alder.. Er 22, fikk NES da jeg var 6 år gammel (nektet å gå i barnehagen til tider, skulle spille Ducktales - glemmer det aldri :)).

 

Tror mye av grunnen til at spill i dag mangler "det lille ekstra" er pga kapitalismen, og at spillmediet er blitt stuerent. Utviklere i dag har ikke den kreative friheten som før. I forhold til i dag så eksisterte det vel omtrent ikke konkurranse den gang, å jeg tror heller ikke utviklere og utgivere forventet å tjene millioner med det første. Kapitalisme hjelper ikke på kreativiteten.

Her må du utdype, evt. henvise til et bedre fungerende samfunnssystem som pumper ut kvalitetsspill.

 

Innså at kapitalisme muligens er et litt vagt begrep i denne sammenhengen.. Jeg mener at spillet i seg selv, og kreativiteten som liggger bak Vs. utgivere som stoler på/forventer at dette skal være lukrativt på en måte ikke hører sammen. Alle vil tjene penger på godt å vondt. Det får verden til å gå rundt, klart, men i enkelte tilfeller så forblir det et nødvendig onde. Det blir f.eks som en kunstner som bare lager halvhjertede malerier fordi vedkommende er bundet til noen som vil tjene masse penger på det.

Lenke til kommentar

Tror det kan var sammansatta faktorer?

 

1. Interaktivitet

Dåtidens spel kan liknas med bøcker men i dataformat. Ett äventyr du själv kan se,styra och som med din fantasi och problemløsning tog dig mot "sista sidan".

 

2. Klaging i media

Spel som bl.a Maniac Mansion, Monkey Island och Elvira mistress of darknes tog många dagar att spela. Till detta hører rubriker i media av vuxna om "oss" isolerade osociala ødelagte ungdommar. Vi var de som tog till oss denna nya teknik och underhållning och gav oss tillhørighet.

 

3. Ny underhållningsform

De som lagade spill då hade blanka ark, de lagade spill som fångade vårt intresse pga det "nya" sättet att bli underhålna. Vi hade inget annat att jämføra med, eller andra spill av samma sjanger lagd fra før.

 

4. De som lager spill idag

Att de lages dåliga spill idag har nog med att flere kan lage spill pga bedre resurser tilgängligt. Kan sammanlignes med att inte alla bøker har lika stort värde før folk flest även om en forfatter skrivit den..

Lenke til kommentar

Vel, greia med kapitalismen tror jeg er at spill i dag trenger mye flere utviklere for å få til grafikk- og spillmotoren folk forventer. Siden spill med dårlig grafikk vil selge dårligere er "overflødige" detaljer noe som blir oversett i stedet. Et kompromiss er vel det mest ønskelige for mange av oss nostalgikere som ikke nødvendigvis trenger den beste grafikken

 

Husker jeg haddde liknende frihetsfølelse med GTA 1, det var revolusjonerende når det kom på denne måten, selvom friheten bare gikk ut på hvor man kunne dra, hvem man kunne drepe, osv.

Ellers vil jeg være delvis enig i at Morrowind feks tilbyr frihet (synes forøvrig Oblivion var mye dårligere her, verden føltes ikke levende på samme måte, selv om den på overflaten tilbydte samme frihet), men Might and Magic-spillene var først på dette og var bedre på flere måter også faktisk vil jeg påstå.

 

Synes det er rart jeg ikke har sett noen nevnt The Sims her, men det er vel kanskje snevert etter og ha spilt det en liten stund.

Lenke til kommentar

Det siste spillet som kombinerte pen grafikk og fengende historie må være BioShock :)

 

Crysis hadde bra grafikk, men selve spillet var som en ok

film på lørdagskvelden, ikke noe utenom det vanlige.

 

Grafikk er ikke alt, men trenger du å ofre bra story for grafikk? Trodde lissom det var en som skrev manus og en som lagde grafikken..... ^^

 

Hadde ikke konsoll før jeg fikk Playstation og Tomb Raider ( innesperret i en hule gir ikke stor frihet, men god story og gamplay gjør at man ikke trenger så stor frihet ) i 98, hadde spillt litt NES før det, men ikke så veldig hardcore.

 

Fortsatt lenge igjen før vi ser et spill som er virkelighetstro, morsomt om du kunne plukke opp småting som folk mister på gaten i GTA, kjøpe alt mulig i butikken, skaffe deg jobb, gå på skole etc.... GTA er full av muligheter.

Lenke til kommentar

Veldig bra artikkel. :) Mitt første pek og klikk adventure var monkey island 2, men det forandret mitt syn på spill også, på samme måte som du hadde det med Zak.

 

Tror ikke fokuset på grafikk er skyld i at det ble mindre og mindre interaktivitet. "Hovedproblemet" er nok at spillerne med årene har blitt mindre og mindre tolmodige, og vil rase igjennom spill, og spesielt med et stort våpen i hånden. Det hjalp sikkert ikke på at Lucasarts ikke gadd å utvikle flere adventurespill til slutt heller, og heller fokusert alt på å melke Star Wars lisensen.

 

Etter at adventurespill nok en gang har en oppsving så fokuserer de nok mer på å lage spillene såpass like som de var under sin gullalder, siden det er risikabelt å tulle med en formel som faktisk fungerte, og fungerer enda. Tror nok vi vil se mer eksperimentering når alle disse små firmaene tjener litt mer penger.

Lenke til kommentar

Larry 1 og Police quest 1 ja :love:

 

Det var tider det..Det som gjorde at i hvertfall jeg ble hekta på larry var jo de spørsmålene man måtte svare på for å "bevise" at man var over 18 :lol: Var ikke alltid man kom inn på første forsøk hehe. Men man lærte seg jo fort svarene etter hvert og når man alltid kom lekene lett igjennom alle, først da lærte man om koden som gjorde at man slapp å svare på de.

 

Ja ordbøkene ble jo brukt veldig ofte og man ble fort god i å skrive engelsk og forstå engelsk.

 

Larry:

Skulle man åpne døra: open door

lukke døra: close door

se på veggen: look at wall

ta av klær: take off clothes

bruke kon***: use con***

ja.....o.s.v

Ikke et spill for 7 åringer men...det er jo en annen historie hehe

 

Synes det var veldig trist da de fjernet skrivingen og man bare trengte å bruke musa til å klikke på ting så ordnet alt seg.

 

Ja til spill med tastatur styring og skrive kommandoer :yes:

Lenke til kommentar

Nostalgi er en fin ting, og når jeg leser denne artikkelen, tenker jeg tilbake på tiden hvor jeg strevde meg gjennom King's Quest 3 og 4, Police Quest 1 og 2, Larry 1 og 2, og ikke minst Space Quest 2 og 3.

 

Det man kan ha lett for å glemme tror jeg, er hvor vanskelige de tidlige adventure-spillene egentlig var. Det tok lang tid å runne et spill som Larry 1 hvis man ikke hadde noen løsning tilgjengelig (ikke umulig at det var ekstra vanskelig siden jeg var ung).

 

Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis er grafikk eller mangel på kreativitet hos spillutviklere som har skylden for forandringen i adventure-sjangeren. Det kan rett og slett være hva dagens spillere forventer av et spill. Setter du en gjennomsnittsgamer i dag foran spillet Larry 1 tror jeg han/hun vil ha tålmodighet til å finne ut hvordan piltastene styrer larry rundt på bildet, men ikke lenger.

 

Syberia ble nevnt som et eksempel på en strømlinjeformet opplevelse, hvor kun de objektene som er interessante kan "interaktiviseres". Ja, man har fjernet noe "overflødig" interaktivitet, men samtidig forteller Syberia en historie som man lett kan leve seg inn i. Jeg sier ikke nødvendigvis at det ene er bedre enn det andre, men jeg tror nettopp senking av vanskelighetsgrad og mer fokus på historieprogresjon kan ha vært det som måtte til for å redde sjangeren.

 

Og så over til noe helt annet: Av nyvinninger når det gjelder interaktivitet og åpen spillverden vil jeg nevne Gothic3. Dette spillet er 100% åpent og absolutt alt du gjør i spillet kan gjøres i nøyaktig den rekkefølgen du vil. Mellomsekvenser eksisterer ikke. Ikke mange spill kan skryte av dette, og garantert ingen klarer det samtidig som du beholder innlevelsen. Problemet her var som lett kan skje hvis man er for ambisiøs, pengene holdt ikke frem til spillet ble ferdig. Beta-testing var i praksis ikke-eksisterende, og spillet var, tja, ca 80% ferdig da det ble gitt ut. Den gode nyheten er at det sterke Gothic-communityet har gitt ut patcher som har rettet opp mye av dette.

 

Edit: Police Quest 2 og 3 gjort om til 1 og 2

Endret av Visjoner
Lenke til kommentar
Synes det var veldig trist da de fjernet skrivingen og man bare trengte å bruke musa til å klikke på ting så ordnet alt seg.

 

Ja til spill med tastatur styring og skrive kommandoer :yes:

 

Er helt enig med deg. Var traumatisk da jeg med stjerner i øynene og ekte eventyrånd startet Quest for Glory III bare for å oppleve at det var pek og klikk.... Det funktet med Lucasarts, men når det kom til Sierra så likte jeg sjarmen med å skrive kommandoer. Gjorde meg dyktig i engelsk i tillegg. Jeg var helt fortapt i Larry, Police Quest, Codename: Iceman, Quest for Glory, Kings Quest osv. Følte med Larry sine lidelser, hvor hvert spill startet med at forrige erobring gikk til helvete, jeg ville virkelig bli en helt i Quest for Glory, jeg var fartsbøllenes verste mareritt i Police Quest og gikk meg vill i ubåten i Codename: Iceman. Mitt første spill på vår nyinnkjøpte Commodore 30 PC var Space Quest III. Ubervaktmester Roger Wilco, for en fantastisk opplevelse det var å endelig befri de to skrullingene fra Andromeda :D

 

problemet med kommandoskriving var at en måtte være kjapp som f for å treffe rett kommando på rett tidspunkt.

 

Bare de første spillene det. I de "nyere" (er jo gamle nå, men pytt pytt) så fryste spillet til når man skrev. Uansett så ga det et ekstra element når det kom til interaktivitet, da man kunne gjøre enda mer enn selv pek og klikk kunne :)

Lenke til kommentar
Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis er grafikk eller mangel på kreativitet hos spillutviklere som har skylden for forandringen i adventure-sjangeren. Det kan rett og slett være hva dagens spillere forventer av et spill. Setter du en gjennomsnittsgamer i dag foran spillet Larry 1 tror jeg han/hun vil ha tålmodighet til å finne ut hvordan piltastene styrer larry rundt på bildet, men ikke lenger.

Ja, jeg tror nok du er inne på noe der, nyere spill er mer mainstream, på godt og vondt. Gamle spill som helhet, ikke bare adventure, krevde fte mer og var vanskligere. Mange av de gamle spillene er jo rett og slett beinharde å runde i dag. (gamle skytespill feks). Det har blitt mer åpent for at man skal kunne kose seg med litt mindre ambinsjonsnivå, og kanskje er det bra? Jeg begynner riktignok å dra på åra, men jeg trives ganske godt med å kunne sette me nedd en liten halvtime å kose meg med et spill som reltivt fort gir uttelling. Det er ikke det at jeg aldri spiller et slag Civ lenger feks, men jeg orker ikke å sitte i gud vet hvor mange timer (og det er mange) og file på taktikker og spille de hardeste vansklighetsgradene for å nå 1000% som jeg gjorde på civ2. Det med å skrive inn kommandor framsto aldri som en spesielt bra greie for meg, så det har jeg aldri savnet, selv ikke da pek og klikk ble innført (første gangen var kanskje monkey island for meg?), pek og klipp framsto som et kjempeframskritt.

 

AtW

Lenke til kommentar

Mnja, pek og klikk er ikke nødvendgvis det som "ødelegger" de nyere spillene, sam'n max, monkey island ol. spill er jo pek og klikk, dette var spill jeg koste meg med. dessverre er det en stund siden jeg fikk ett slikt spill som jeg kunne kose meg med.. Nei, jeg har ikke funnet ett "nytt" spill som jeg synes var like bra som f.eks Full Throttle var, det var artig innovativt med gode poeng. Det at spillet skal være "enkelt" betyr ikke nødvendigvis at det skal være kjedelig, gjør det vel ?

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...