Utenlandske og Norske nettbutikker. Slipper de unna samfunnsansvaret?

[Fjellrapp]

Hei,

 

Nettbutikker blir mer og mer vanlig og det blir stadig flere utenlandske nettbutikker som sender direkte til forbruker i Norge innen alle kategorier. 

 

Dette fører til flere utfordringer for tradisjonelle butikker, men det handler om å følge med i tiden og tilpasse seg. Utfordringen med at kunder ser i butikk og handler på nett ser jeg på som utfordrende og tilpasse seg for fysisk butikk uten og bli hel-digital, men ser for meg at kunder etterhvert forstår at de må støtte den fysiske butikken. Jeg tror dette i stor grad er sunn konkurranse og at de som overlever blir flinkere. 

 

MEN: det burde konkurreres på like vilkår. Det skjer ikke i dag, så vidt jeg har klart å forstå. 

 

Alle fysiske butikker er pliktig til å ta i mot EE-retur gratis fra privatpersoner, og de som importerer varer må være i EE-registeret og betale sin andel av hvor mye varer de tar inn. 

 

Alle nettbutikker må i teorien i følge ny lov også ta i mot EE-retur gratis, men de kan ta seg betalt for frakt. (Maksimalt det de tar betalt for frakten) De er også pliktig til og informere om dette. Dere kan selv titte litt rundt på hvor mange som gjør dette.. Omtrent ingen, og de som gjør det informerer om at de gjør det, men ikke hvordan du faktisk kan gjøre det. 

Jeg sendte i dag spørsmål om hvordan til en stor Tysk butikk som selger EE-produkter og fikk beskjed om å finne mitt kommunale mottak. 

 

Alle utenlandske nettbutikker som sender direkte til privatpersoner blir også regnet som produsent, må registrere seg i EE-registeret og koble seg til et godkjent returselskap. Og da i teorien bidra i forhold til sitt "utslipp".

 

Men jeg fant fort ut at svært få/ingen av de utenlandske brukte RENAS som de Norske selskapene bruker, de er da nødt til å bruke ERP som har denne fine lille frasen om sine priser: " I Norge tilbyr vi priser i forhold til mengden og produktkategori som medlemmene setter på markedet, eller et beløp per tonn innsamlet og behandlet elektrisk avfall."

 

Jeg ser da naturligvis for meg at det jeg har uthevet i deres tekst er den metoden de utenlandske foretakene benytter seg. Eller er jeg for konspiratorisk? 

 

Her har jeg tatt for meg mest økonomiske konsekvenser for Norske butikker, men hva med miljøet? Hvor mye miljøavgift følger en vare direkte fra Kina til en Norsk kunde? Varemerkeloven, hvor mye myndighet har diverse organer til og stoppe krenkelser av varemerker når det samme skjer? 

 

Er det på tide og modernisere avfallsforskriften? Avgift på solgte enheter som finansierer mottak og behandling ser jeg for meg som en rettferdig løsning. 

 

Er det på tide å se på flere lover i lys av en helt ny global virkelighet? 

 

En annen grunn til denne tråden er at jeg føler meg litt alene om temaet, både mtp og finne informasjon og dialog rundt det. Det er kun tørre lover og noen få firkantede offentlige nettsider som tar for seg dette. 

 

Takk til de som gadd å lese alt! 

[MT.]

Ja, jeg syntes at nettbutikker i en viss grad slipper unna ansvaret, særlig de utenlandske. Fint du trekker frem dette med pliktig avfallshåndtering, har selv ikke satt meg så mye inn i akkurat den biten, men jeg kjenner jo godt til at f. eks. utenlandske nettbutikker favoriseres for beløp under 350,- (slipper mva. ved import), noe som fra et bedriftsøkonomisk ståsted er helt på trynet for norske bedrifter (og til de som syntes det er fint å kjøpe billigere varer/ting man kanskje ikke finner i Norge på utenlandske nettsjapper - bemerk igjen at jeg skrev fra "bedriftsøkonomisk" ståsted - sånn da har jeg sagt det!). Konkurranse bør jo skje på like vilkår, så enten må man fjerne mva. i Norge, eller så må man beregne mva. fra første krone ved import fra utenlandske bedrifter. Tviler på at førstnevnte ville skjedd i overskuelig fremtid, så det mest realistiske ville vel vært den andre løsningen. 

 

Nettbutikker - og især også de utenlandske m slipper nok også en del av ansvaret rundt forbrukerrettigheter. Disse er veldig sterke i Norge. Ikke fordi at man ikke har forbrukerrettigheter ved kjøp fra nettbutikker (for det har man på papiret selvsagt), men det blir i praksis mye mer hassle sammenlignet med å bare svinge innom en fysisk butikk, noe som igjen gjør at mange ikke gidder for kjøp som ikke har så stor verdi. Skal du sende tilbake en liten dings, så foregår det ofte omtrent slik:

 

Pakke inn. Vente på at du får pakkseddel fra nettbutikken. Klistre den på, dra til posten og sende den. Vente litt, vente litt lenger, vente mye. Så får man kanskje et "god dag man økseskaft" svar som man må krangle litt på..."tekniker skal se videre på saken"...Vente litt mer. Så får du enten varen i retur fordi "vi kunne ikke finne noen defekt ved varen", så da må du begynne på nytt, rykk i så fall tilbake til første setning i dette avsnitt... Er du heldig får du ny eller reparert vare med en gang, men da kan det allerede ha gått en stund...Sammenlignet med å bare dra til butikken og fått sjekket det ut der (Jada, jeg er klar over at en del fysiske butikker nå også må sende inn varen til "backoffice"/verksted alt ettersom, men det er gjerne mye enklere å bli trodd når ekspeditøren faktisk forstår at varen er defekt og går god for at den er defekt i første linje.). Og når det gjelder utenlandske nettbutikker må man til tider legge ned betraktelig mer innsats i kommunikasjon og oppfølging og ikke minst vente på postgang...Summa summarum...Fysiske butikker får nok brorparten av ansvaret og kostnadene som konsekvens av sterke forbrukerrettigheter siden det er så mye enklere. 

 

Videre har man ting som arbeiderrettigheter osv. som kan være ganske så fraværende i land man kjøper fra. Avhengig av hvilket land selvsagt. Men ja, totalt sett mener jeg det er mye som taler for at nettbutikker slipper unna en del samfunnsansvar. 

 

Men nei, jeg tror ikke det er noen konspirasjon, det er snarere en konsekvens av helt åpne grenser og frihandel. Når noen kan selge varer med mindre kostnader og ansvar enn andre, så er det på godt og vondt gjerne de som greier seg på bekostning av andre. Likevel er det nok en del fysiske butikker kan gjøre for å overleve de neste 30 årene, og det er å virkelig fokusere på fordelene for kunde å kjøpe i fysisk butikk. Kan man ikke konkurrere på pris, så bør/må man konkurrere på ekstremt god service, kunnskapsnivå og ikke minst god oppfølging hvis noe går galt. At man får brorparten av kostnadene ved defekte produkter er ikke bare et hinder, men kan også bidra til å få flere kunder når det blir kjent at man faktisk følger opp sine forpliktelser uten at kunder må krangle og mase i evighet. Service, kunnskap og oppfølging tør jeg påstå det er jævlig mye å hente på, fordi de aller fleste nettbutikker suger på nettopp det. For dyktige selgere kan det i tillegg være enklere å oppnå mersalg i en fysisk butikk der du snakker face2face enn kun digitale ordre. Ikke minst må man fokusere på entusiastsegmentet som gjerne vil ha varen med en gang (dvs. fordel med et lite lager). 

 

Som følge av det over, tror jeg fysiske butikker vil utvikle seg ennå mer i retning av nisjeforretninger med høyere priser i fremtiden (vi ser en viss tendens til det allerede) og/eller der man har ganske dyre produkter som f. eks. bilforretninger som naturlig nok trigger et behov for å fysisk prøve varen. Skal man ha suveren ekspertise, service og oppfølging må man kunne produktene fra A-Å helt ned i fingerspissene, noe man ikke vil greie i en stor butikk som selger "alt". Store butikker som har "alt" vil være konkurrert ut av nettbutikker innen 20 år eller så, tror jeg, mens du vil fortsatt finne enkelte nisjebutikker med dyrere varer. 

[knopflerbruce]

Dersom målet er like vilkår må man hvertfall fjerne gebyrene som følger med fortollingsprosessen. Slik det er i dag vil jo alle sendinger på 350 NOK eller mer få en urettferdig avgift på toppen av det som skal være der der. Utover det får man ikke refundert MVA på bruktkjøp, så her burde det vært gitt fullt fritak. Om jeg kjøper en brukt vare på tysk ebay ligger VAT'en som en del av verdien til varen, og den kan ikke refunderes når selger er privatperson. Da er det smidigst å la være å kreve den inn for andre gang ved ankomst Norge.

 

Hva avfallshåndtering angår kan man jo alltids kreve at det spesifiseres tydeligere på nettsidene, men at man selv står for frakt er rett og rimelig og ikke konkurransevridende.

[Fjellrapp]

De fleste jeg har undersøkt oppretter et NUF i Norge, og ut i fra hva jeg kan forstå ut i fra prisene de annonserer inkludert mva kan jeg ikke forstå at det er noe toll inkludert i den summen..? 

 

At man selv står for frakt er faktisk kun påkrevd ved store varer, for eksempel en støvsuger. Men synes du ikke at "UtenlandsExpert" skal ha like mye kostnader/bidra like mye til resirkulering av varene de selger som Expert AS? 

[knopflerbruce]

Det får de vel også om kunden velger å bruke penger på å sende sakene til dem?

[BadCat]

Fysiske butikker er gått ut på dato, hentebod er fremtiden.

Det er for ineffektivt og kostbart med butikklokaler, ansatte som venter på potensielle kunder og varebeholdning som er innkjøpt/produsert på forhånd og transportert til utsalgssted. Alt til en meget oppblåst kostnad, gjerne 10 ganger produksjonskostnaden av varen.

I fremtiden kommer en rekke varer til å produseres først etter at det er lagt inn bestilling.

Hvis noen skal ha nye felger til bilen får de legge inn bestilling og motta disse etter 5 dager fremfor at et selskap skal ha disse på lager i uker, måneder eller år. For mye av det som produseres blir aldri solgt og havner på store landfyllinger.

 

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=mVAlGNwbu04

 

Selv dagligvarebutikker bør erstattes med hentebod, så kan de heller opprettes utsalg for ferskt kjøtt/fisk, frukt og grønt. Alt annet kan med stor fordel plukkes og pakkes  i gjenbrukbare plastbokser av roboter og leveres til eller hentes av kunde. I henteboden, taster man inn hentekoden, scanner mobilen, eller bruker Bluetooth og så kommer plastboksen ut av ei luke.

 

Det står 2017 på kalenderen, ikke 1925.

Endret 20. juni 2017 av BadCat

[Fjellrapp]

Det får de vel også om kunden velger å bruke penger på å sende sakene til dem?

 

Yes, men det er jo nettopp det som naturligvis ikke skjer. Den eneste kostnaden som blir på produktet de selger direkte til kunde er kostnaden for det stedet han leverer det inn. Det kan være en Norsk bedrift, eller det kan faktisk også være deg ved at han leverer inn på ditt kommunale mottak. 

[Fjellrapp]

*snip*

 

Det står 2017 på kalenderen, ikke 1925.

 

Du har mye rett, veldig mye av dette blir å skje. Men det er litt sånn typisk bombastisk holdning hvor fremtiden er fremtiden, så hvorfor gidde å tilpasse seg i dag. 

 

Det du nevner tar lang tid, selv i dagens tempo, så jeg velger å ikke vente på perrongen. 

[Kikert]

Butikker burde ikke ha ansvar for innsamling av EE-avfall, verken fysiske eller digitale. Det burde vært pant på avfallet og vi kunne betalt den panten til butikken som hadde satt det inn på kommunens konto så vi kunne dra på søppla eller et annet mottak og få tilbake pengene.

 

Jeg ville gladelig betalt en tusenlapp ekstra for et kjøleskap hvis jeg fikk tilbake tusenlappen og visste at det førte til mer resirkulering. Selvfølgelig hadde det vært et tapsprosjekt frem til alle kjøleskap uten pant hadde blitt pantet, men det er fortsatt verdt det. Måtte selvfølgelig passet på å få en måte for å forhindre pantetyver, men det tviler jeg på at blir vanskelig.

 

For meg handler det lite om hva hvem burde gjøre, for meg handler det om en fornuftig måte å løse et problem og gratis levering er rett og slett ikke bra nok.

[MT.]

Fysiske butikker er gått ut på dato, hentebod er fremtiden.

 

Selv dagligvarebutikker bør erstattes med hentebod, så kan de heller opprettes utsalg for ferskt kjøtt/fisk, frukt og grønt. Alt annet kan med stor fordel plukkes og pakkes  i gjenbrukbare plastbokser av roboter og leveres til eller hentes av kunde. I henteboden, taster man inn hentekoden, scanner mobilen, eller bruker Bluetooth og så kommer plastboksen ut av ei luke.

 

Det står 2017 på kalenderen, ikke 1925.

 

 

Ikke helt enig. Det (lange) innlegget mitt nevnte bla. nisjebutikker. Butikker som satser på dyrere nisjeprodukter kan fortsatt holde koken, skal du f. eks. kjøpe noen dyrere høytalere eller liknende til hjemmekino, er det mange som foretrekker å se og høre på produktet. Det er bare et eksempel på ting som må "føles" før man kjøper det. Et annet eksempel kan f. eks. være finere klesmerker, der man prosentmessig sparer lite på å kjøpe det over nett (dyre merkeprodukter har en tendens til å koste mye uansett om man kjøper det på nett eller i butikk og det finnes absolutt et segment med kunder som ikke bryr seg så mye om den hundrelappen ekstra)

 

Ellers er ikke henteboder kostnadsfrie de heller. Skal en bedrift først ha en hentebod slipper man kanskje en del utgifter til ansatte, men man må fortsatt betale husleie/investeringskostnader, strøm, utstyr osv. Forskjellen for f. eks. en hentebod for en bedrift som selger mat blir ikke nødvendigvis veldig stor sammenlignet med en butikk med et fåtall ansatte og resten selvbetjeningskasser. 

[MT.]

De fleste jeg har undersøkt oppretter et NUF i Norge, og ut i fra hva jeg kan forstå ut i fra prisene de annonserer inkludert mva kan jeg ikke forstå at det er noe toll inkludert i den summen..? 

 

At man selv står for frakt er faktisk kun påkrevd ved store varer, for eksempel en støvsuger. Men synes du ikke at "UtenlandsExpert" skal ha like mye kostnader/bidra like mye til resirkulering av varene de selger som Expert AS? 

 

Om de oppretter NUF i Norge, så får de vel ikke fordelen av å kunne selge varer til mindre enn 350,- uten mva. til norske kunder? I så fall vil det jo være meningsløst. 

 

Toll på utenlandske varer er det egentlig ikke mange varer som er påkrevet uansett, stort sett "bare" mat og klær. 

[Vox_populi]

Alt annet kan med stor fordel plukkes og pakkes  i gjenbrukbare plastbokser av roboter og leveres til eller hentes av kunde. 

Varer som kan produseres lokalt på bestilling, er en fornuftig ide. Men foreløpig er det ytterst få ting som i det hele tatt kan produseres regningssvarende i småskala. Lagerhold kontra småbestillinger blir en balansegang, nå som før. For mye småbestillinger gir for høye transportkostnader.

 

Noen revolusjon innen dagligvarer kan jeg ikke se for meg. Hvilken fordel er det at kunden bestiller dagligvarene etter katalog og får roboter til å fylle handlevogna, framfor at han selv går rundt og plukker det han skal ha (og en del han ikke skulle ha, men blir fristet til å kjøpe når han ser det)?

[Skatteflyktning]

Er det på tide og modernisere avfallsforskriften?

Det er på tide å skrote den.

[Fjellrapp]

 

Er det på tide og modernisere avfallsforskriften?

Det er på tide å skrote den.

 

Hva er fordelene med å skrote den? 

[Abigor]

Og ikke minst, hva er bakdelen?

[Fjellrapp]

Og ikke minst, hva er bakdelen?

 

Hvis vi skroter den er det fritt frem, innen kort tid betaler ingen bedrifter for sitt utslipp eller bidrag til utslipp. 

 

Hva skjer da? Jo, du (evt dine foresatte) må betale høyere skatt eller 'bla bla avgift' - for miljøet skal betales for, om du vil eller ei. 

[Bagger]

En bør også regne ut hvor mye ekstra påføring det koster for miljøet å ha flere ekstra lagrer og utsalgssteder i forhold til å få det hjemsendt.

Pant på produkter som den nevnes her er en ide. Ser kona kjøper en krem i en krukke som ho betaler €5 ekstra for i pant, når den er tom, byttes den ut med en ny vasket og oppfylt boks.

 

Svært lite tilsier at norske internett butikker ikke kan overleve pga konkurranse fra utlandet, de trenger ei heller å ha et fysisk lager i flere tilfeller.

Grensen på 350 kr er egentlig den eneste måten staten kan delvis regulere konkurranse fra utlandet, toll kan bli innført i følge WTO lover, men vil da gjelde også for produkter som selges i en fysisk butikk, og dermed gjøre produktet dyrere for alle, derfor er mva taket egentlig eneste virkemiddel staten kan bruke idag.

DOG, bør en se på fremtiden, og ei heller glemme at Norge og EFTA landene er vel de eneste landene som tross alt ikke er innenfor en tollunion, og dermed har vi ikke systemer å kunne sammenligne oss med, ei heller kunne ta lærdom av, samt EUs holdning til slik "begrensing" ikke blir sett på som noe positivt.

 

For miljøet tror jeg ikke en bør favorisere lokalbutikker fremfor internett butikker, en bør heller lage et bedre regelverk for innsamling. Det sagt, bør en vel snart forstå at veldig mye av disse avgiftene ikke nødvendigvis er for å hjelpe miljøet, men for å få penger inn i statskassa.

[Abigor]

 

Og ikke minst, hva er bakdelen?

 

Hvis vi skroter den er det fritt frem, innen kort tid betaler ingen bedrifter for sitt utslipp eller bidrag til utslipp. 

 

Hva skjer da? Jo, du (evt dine foresatte) må betale høyere skatt eller 'bla bla avgift' - for miljøet skal betales for, om du vil eller ei.

 

Jeg tror poenget til Skatteflyktning var at han ikke ønsket å betale, hverken skatt eller avgift. Så får miljøet seile sin egen sjø...

[Fjellrapp]

Har tatt kontakt med en av de utenlandske aktørene med NUF i Norge på e-post.

 

Spurte om hvordan jeg sendte EE-avfall til dem da de kun informerte om at de tok i mot gratis, men ikke hvordan. 

Jeg presenterte meg som kunde. 

 

Først sendte de link til kommunalt mottak, men jeg sa at dette ligger på hytta og bedre for meg å sende bla bla.

Da fikk jeg en adresse i Tyskland, men spesifisert at frakt måtte jeg betale selv. Svarte da at dette skulle posten ha 400 kroner for, noe jeg synes var litt dyrt. 

 

Fikk da dette svaret: 

 

"Jeg har nå undersøkt nærmere dine rettigheter når det gjelder dette, og dersom det er billigere for deg å sende til butikker i Norge, har du også mulighet til å gjøre dette, selv om du ikke har handlet der. Butikker i Norge er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler, uavhengig av hvor det er kjøpt. Nærmere info om dette kan du finne ved å følge linken under og jeg har også markert noe av teksten som er relevant for deg og lagt ved dette under.

 

http://www.regelhjelp.no/Etatenes-sider/miljodirektoratet/Emner/Elektrisk-og-elektronisk-avfall/

 

Hvis du har videre spørsmål må du gjerne ta kontakt igjen.

 

Jeg ønsker deg en riktig god helg!" 

 

Bedriften har videre sakset ut den delen av loven som passer seg, men utelatt den delen som sier at de selv har samme plikt. 

 

Jeg har litt lyst til å klage inn dette til en eller annen etat. 

[Skatteflyktning]

for miljøet skal betales for, om du vil eller ei. 

Så om du gir staten nok penger så er det fritt frem for å skade eller drepe andre?

Endret 23. juni 2017 av Skatteflyktning