Gå til innhold

Strukturell vold


Gjest bruker-45896

Anbefalte innlegg

Gjest bruker-45896

Hva kan gjøres for å redusere strukturell vold, og omfanget og skadene av det i verden i dag?

 

 

[...]en form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.


https://no.wikipedia.org/wiki/Strukturell_vold

Selv mener jeg at samfunn i dag på ganske fundamentale måter bidrar til dette og at det derfor på et meget dypt nivå er ekstremt vanskelig å forbedre. Jeg snakker da gjerne spesifikt om økonomi og hvordan vi forvalter ressurser/verdier og forholder oss til naturen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mindre kynisme og mer altruisme vil jeg tenke. Tar et eksempel fra Wiki:

 

A third of the 2 Billion people in the developing countries are starving or suffering from malnutrition. Twenty-five per cent of their children die before their fifth birthday […] Less than 10 per cent of the 15 million children who died this year had been vaccinated against the six most common and dangerous children's diseases. Vaccination costs £3 per child. But not doing so costs us five million lives a year. These are classic examples of structural violence.

 

Their sickness is a result of structural violence: neither culture nor pure individual will is at fault; rather, historically given (and often economically driven) processes and forces conspire to constrain individual agency. Structural violence is visited upon all those whose social status denies them access to the fruits of scientific and social progress.

Som sagt, veldig vanskelig å endre med tanke på omstendighetene; men uansett noe å streve etter.

Lenke til kommentar

Om Robinson Crusoe sultet ihjel på sin øde øy så hadde dette vært innenfor begrepet strukturell vold.

 

Mao Robinson Crusoe ville ha begått strukturelt selvmord ved å ikke gi seg selv tilstrekkelig mat.

 

Som påpekt i annen tråd er konseptet strukrurell vold særdeles ullent, ettersom det for det meste ikke omhandler vold i det hele tatt.

 

Det er litt som å påstå at "røde eppler" skal inkludere bananer, appelsiner og annen frukt også, ikke BARE omhandle eppler av fargen rød, faktisk omhandler det ikke eppler i det hele tatt.

 

Konseptet strukturell vold omhandler likeså ikke vold i det hele tatt.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg snakker da gjerne spesifikt om økonomi og hvordan vi forvalter ressurser/verdier og forholder oss til naturen.

 

Å fjerne grådighet er ikke en ting som vil skje. Mennesker er av natur voldelige og mer opptatt av seg og sin egen lille gruppes overlevelse og rikdom/ressurser. Det trengs isåfall hjernevasking på et globalt nivå.

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

 

Jeg snakker da gjerne spesifikt om økonomi og hvordan vi forvalter ressurser/verdier og forholder oss til naturen.

[...]Mennesker er av natur voldelige og mer opptatt av seg og sin egen lille gruppes overlevelse og rikdom/ressurser.[...]

Kilde?

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Om Robinson Crusoe sultet ihjel på sin øde øy så hadde dette vært innenfor begrepet strukturell vold.Mao Robinson Crusoe ville ha begått selvmord.Som påpekt i annen tråd er konseptet strukrurell vold særdeles ullent, ettersom det for det meste ikke omhandler vold i det hele tatt.Det er litt som å påstå at "røde eppler" skal inkludere bananer, appelsiner og annen frukt også, ikke bare omhandle eppler av fargen rød.

Jeg har jo merket at du ikke har svart i den tråden.

 

Jeg har demontert sammenligningen din angående røde epler, men det så du kanskje ikke?

Lenke til kommentar

Jeg har jo merket at du ikke har svart i den tråden.

Den andre tråden omhandler folk og røvere i Kardemommeby, og jeg anså at vi var langt utenfor trådens tema med din bekymring over "Strukturell vold"

 

Jeg har demontert sammenligningen din angående røde epler, men det så du kanskje ikke?

Jeg så innlegget, men det kan neppe beskrives som noen demontering. Uansett tror jeg diskusjonen hører mer hjemme her enn i den andre tråden.

 

PS. Liten edit i innlegget over som du muligens bør titte på mht røde eppler.

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Vi kan godt kalle det noe annet, det er egentlig bare et navn på en overordnet form for skade på mennesker.

 

Det er snakk om negative strukturer som skader og har menneskefiendtlige konsekvenser.

 

Strukturell menneskefiendtlighet. Bedre? Gjerne kom med et annet forslag, hvis du vil.

 

Kan vi nå også diskutere hvorfor det skjer og hva som kan gjøres med det?

 

Eller nekter du for at det fins strukturer som (kanskje i seg selv) skader mennesker?

 

Staten er jo i seg selv basert på strukturell vold eller strukturell menneskefiendtlighet, eller hva?

Endret av bruker-45896
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

 

Eller nekter du for at det fins strukturer som (kanskje i seg selv) skader mennesker?

Neida, vi kan ta den viktigste først: Naturen, den har frem til nå hatt en dødelighet på 100% for menneskene ... og det ser ikke ut til å endre seg.

 

Selvsagt.

 

Og hvordan dreper og skader naturen mennesker og hva kan vi gjøre med det?

 

Hvordan dreper og skader staten mennesker og hva kan vi gjøre med det?

 

Hvordan dreper og skader kommunisme mennesker og hva kan vi gjøre med det?

 

Hvordan dreper og skader kapitalisme mennesker og hva kan vi gjøre med det?

 

Åpenbart her er det jo ikke ment at en -isme har en fysisk eksistens i seg selv og går rundt og gir folk kreft. Men kreft oppstår i, og gjør skade på, mennesker på grunn av konkrete forhold som har klare sammenhenger med usunn livsstil.

 

Hva gjør at folk har usunne livsstiler? Muligheten for at de kan ha det må jo være der før de kan få det, eller hva?

 

Man finner fort ut at det er ganske komplisert. Det er allikevel særdeles nyttig å prate om for å identifisere problemer og løsninger.

 

Hvis man er bekymret for at mennesker tar skade av kreft på grunn av bruk av tobakk og man anerkjenner at reklame gjør folk mer tilbøyelige til å kjøpe og bruke det det reklameres for er det jo åpenbart at reklame for tobakk er et "fenomen" (del av en økonomisk struktur i samfunnet) som fører til at mennesker blir skadet.

 

Reklame er således delvis (og man kan argumentere er i seg selv) del av en større struktur (økonomi) med menneskefiendtlige egenskaper.

 

Dette er ett konkret eksempel, og man kan stille spørsmål ved det, hvis man ønsker, men strengt tatt er det ikke slike konkrete eksempler jeg ønsker å diskutere. Jeg søker en mer overordnet diskusjon om de dypere bakenforliggende årsakene og strukturene. Det forutsetter at man anerkjenner at slike faktisk eksisterer, noe man ved å undersøke saken oppdager at er tilfelle.

 

Dette kan gjøre en tilbøyelig til å forby reklame for tobakk, men jeg er anarkist akkurat som deg, og ønsker i prinsippet ikke å forby reklame for tobakk. Jeg ønsker ikke at folk hverken reklamerer for tobakk eller utøver vold mot dem som gjør det, fordi jeg anser begge som skadelige og at de har menneskefiendtlige konsekvenser.

 

Jeg anerkjenner at både det å frata mennesker frihet, og å la alt være fritt, har menneskefiendtlige konsekvenser.

 

Det å i samfunn med sterkere statlig kontroll og mindre individuell frihet nekte folk frihet fører til (menneskefiendtlige) strukturerer som hindrer både deres utfoldelse og deres utvikling som menneske. Ref. skatt og propaganda.

 

Det å i samfunn med mer individuell frihet og svakere statlig kontroll la folk gjøre som de vil fører til (menneskefiendtlige) strukturerer, der mennesker utnytter hverandre og gjør ting som man vet skader andre og gjør dem mindre frie. Ref. hvordan man er fri til å ha mye makt og påvirkningskraft og bruke disse gjennom "frie og fredelige" strukturer og system.

 

Dette er etter min mening veldig begrensede og begrensende eksempler fordi problemet ligger mye dypere. Nemlig hvordan menneskeheten ser på og forholder seg til verden og naturen. Noen andre her nevnte menneskelig natur. Jeg stiller meg skeptisk til akkurat det, men kanskje det faktisk i bunn og grunn er så enkelt? Uansett har vi i tillegg til en eventuell iboende natur også en kultur.

 

En programvare (kultur) som kjører på maskinvaren (natur/biologi). Hvordan kan man isåfall fremheve de positive sidene ved menneskelig natur, som samarbeid og generøsitet, istedenfor det jeg mener er en fremhevelse av konkurranse og grådighet slik vi ser i dag?

 

Uten at man er dumsnill, "dum-generøs" eller lignende, selvsagt.

 

Utifra denne tankegangen ville man måtte stille spørsmål ved om man ønsker å reklamere for tobakk for egen fortjenestes skyld på bekostning av andres frihet (avhengighet og manglende evne/vilje til å stå imot avhengigheten og reklamen) og helse (skaden av å bruke tobakk).

 

Hvis man ønsker kan man bytte ut tobakk med godteri/sukker, og kreft med fedme. Uten at jeg ønsker å forby disse eller reklame for dem. Men det er altså incentiver bakt inn i systemet for å gjøre folk ufrie (avhengighet) og usunne (kreft/fedme) for egen fortjeneste. 

 

Det er en feature-not-a-bug-situasjon. Det er lagt opp til, i selve systemet, fundamentalt sett, at dette skal skje. Og det er en uting.

 

Se på denne artikkelen for eksempel, om hvordan rikere mennesker har blant annet mindre medfølelse, er dårligere til å kjenne igjen følelser hos andre og er mindre interessert i andre mennesker de interagerer med.

 

Det handler rett og slett om at måten vi per nå forholder oss til verden fører til mer interesse for materielle ting og mindre interesse for andre mennesker og deres opplevelse( r) og lidelse. Da er det lettere å rettferdiggjøre å være, og å faktisk være, involvert i, og bidra til, strukturerer og virksomheter som har negative konsekvenser for andre.

 

Jeg er skeptisk til hvor mye av dette er av iboende menneskelig natur kontra kultur og hva en (blir lært til å) verdsette(r.)

 

 

Edit: ® -> ( r)

 

Endret av bruker-45896
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

 

 

 

Jeg snakker da gjerne spesifikt om økonomi og hvordan vi forvalter ressurser/verdier og forholder oss til naturen.

[...]Mennesker er av natur voldelige og mer opptatt av seg og sin egen lille gruppes overlevelse og rikdom/ressurser.[...]

Kilde?

 

Noen tusen år med historie.

 

Javel.

 

Jeg spør ikke fordi jeg nødvendigvis er uenig, men fordi jeg er nysgjerrig.

 

Selv mener jeg nok at du delvis har rett men trolig undervurderer viktigheten og relevansen til kultur og påvirkningen den har.

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Mindre kynisme og mer altruisme vil jeg tenke. Tar et eksempel fra Wiki:

 

A third of the 2 Billion people in the developing countries are starving or suffering from malnutrition. Twenty-five per cent of their children die before their fifth birthday […] Less than 10 per cent of the 15 million children who died this year had been vaccinated against the six most common and dangerous children's diseases. Vaccination costs £3 per child. But not doing so costs us five million lives a year. These are classic examples of structural violence.

 

Their sickness is a result of structural violence: neither culture nor pure individual will is at fault; rather, historically given (and often economically driven) processes and forces conspire to constrain individual agency. Structural violence is visited upon all those whose social status denies them access to the fruits of scientific and social progress.

Som sagt, veldig vanskelig å endre med tanke på omstendighetene; men uansett noe å streve etter.

 

Ja, jeg er enig. Og hvis man leser artikkelen jeg linket til i forrige innlegg ser man jo hvordan det som er målet til mange i dag faktisk har ganske alvorlige negative konsekvenser. Langt utover bare det man tenker på ved å være grådig og konsekvensene av det.

 

Jeg vet ikke om jeg tror det er så vanskelig som man kanskje skulle tro eller frykter. Hvis man kan identifisere problemene, som at man per nå promoterer (unødvendig eller enorm) materiell velstand som et gode å ønske seg, og å jobbe(konkurrere) for. Og heller anerkjenner at det neppe er sunt, hverken for selve menneskeheten, individet eller dets (nære) relasjoner å ha et slikt verdenssyn hvor materialisme og materiell velstand blir sett på som så viktig og veldig gode ting, på bekostning av andre mennesker og andre ting i livet.

 

Noen her nevnte "hjernevasking på globalt nivå", og kanskje det er noe sånt som må til? Ikke at jeg ville beskrevet det som hjernevasking nødvendigvis, men vi handler jo som vi gjør av grunner som helt klart er (delvis) utenfor vår kontroll. Vi blir påvirket av ting vi ikke engang vet eksisterer. Kultur, verdenssyn og verdisystem liggende i bunn som et fundament og som man bygger samfunnet på.

Lenke til kommentar

Jeg snakker da gjerne spesifikt om økonomi og hvordan vi forvalter ressurser/verdier og forholder oss til naturen.

[...]Mennesker er av natur voldelige og mer opptatt av seg og sin egen lille gruppes overlevelse og rikdom/ressurser.[...]

Kilde?

 

Noen tusen år med historie.

Javel.

 

Jeg spør ikke fordi jeg nødvendigvis er uenig, men fordi jeg er nysgjerrig.

 

Selv mener jeg nok at du delvis har rett men trolig undervurderer viktigheten og relevansen til kultur og påvirkningen den har.

 

Kultur er jo i menneskets natur. Du kan ikke fjerne resultatene av kulturen på andre måter enn måten man må fjerne grådighetsgreiene og tankene om at sin egen lille gruppe går først. De to går hånd i hånd.

 

Det er en grunn til at jeg anbefalte hjernevasking. Kan sikkert kalle det noe annet siden kultur er en del, men det gjør det ikke til noe annet.

 

Et eksempel; Hvor mange ville reddet en annen person sitt barn over sitt eget barn i den kjente "et barn i hver hånd utafor et stup"-stilen? Så kan vi slenge på faktorer som at barnet sitt ikke er verdens smarteste og at det andre barnet er veldig smart, forandrer det ting noe særlig tror du?

Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Kultur er jo i menneskets natur. Du kan ikke fjerne resultatene av kulturen på andre måter enn måten man må fjerne grådighetsgreiene og tankene om at sin egen lille gruppe går først. De to går hånd i hånd.

 

Det er en grunn til at jeg anbefalte hjernevasking. Kan sikkert kalle det noe annet siden kultur er en del, men det gjør det ikke til noe annet.

Ja, vi kan kalle det hjernevasking, fordi det er definitivt det det er. Men kanskje det er nyttigere å oppfordre folk til å "vaske sin egen hjerne" ved å lære og utdanne seg og heller derfor kalle det noe annet? Hjernevask har ganske negative konnotasjoner, selvsagt med god grunn.

 

Kultur er en veldig viktig del av det å være menneske, det virker å ligge i vår natur å være kulturelle. Men mennesker er meget fleksible. Kulturer fremhever og forsterker, og minsker og svekker menneskehetens egenskaper. Det påvirker oss veldig sterkt. Vi har en grunnlegende biologi(maskinvare), men det er utrolig hva slags forskjellige kulturer(programvare) man kan "kjøre" med denne biologiske maskinen.

 

Hvordan kan man fremheve det som gjør mennesker og menneskeheten bedre, og som gjør jorden et bedre sted å leve med mindre vold og lidelse for bevisste vesener? Noe som gir mer lykke og frihet og fører til bedre helse.

 

Det kan virke som et drøyt og og utopisk mål. Og det er ikke ment som et mål, egentlig. Heller en retning. Uansett mener jeg at man må strebe etter fortreffelighet, ikke perfeksjon. Det høres bedre ut på engelsk. "Strive for excellence, not perfection". På engelsk er det noe som kalles "directionalist" og "destinationist", og det går an å ha to tanker i hodet, også. På norsk kanskje "destinasjonist" og "retningisist"? Heh...

 

Det handler jo selvsagt om den beste balansen mellom veien og målet.

 

Jeg mener at man må først og fremst "hjernevaske" seg selv til (å anerkjenne) at man kan bidra til å vaske sin egen hjerne, med valgfritt vaskemiddel ;p

 

Det første vaskemiddelet er et slags generelt og dypttrengende vaskemiddel som fjerner tidligere vaskemidler og som klargjør for senere vask og som stopper vaskemidler fra å trekke inn i hjernen og bli sittende.

 

Jeg håper du følger metaforen her.

 

En av de verste og mest utbredte formene for hjernevask er etter min mening at man "godtar" alt det negative relatert til det som kalles strukturell vold. Det er en del av formålet til denne tråden. Å gjøre en oppmerksom på at det eksisterer, og at det ikke er nødvendig.

 

Og der virker det jo faktisk som at du egentlig er enig(?), ettersom du beskriver hjernevask og anerkjenner at man kan vaske hjernen med andre midler ;p

 

Det er vel godt mulig at du er betraktelig mer pessimistisk enn meg(?). Og for all del, det er med god grunn. Gresset er egentlig ikke grønnere hos meg.

Lenke til kommentar

Hva kan gjøres for å redusere strukturell vold, og omfanget og skadene av det i verden i dag?

 

 

 

[...]en form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.

https://no.wikipedia.org/wiki/Strukturell_vold

 

Selv mener jeg at samfunn i dag på ganske fundamentale måter bidrar til dette og at det derfor på et meget dypt nivå er ekstremt vanskelig å forbedre. Jeg snakker da gjerne spesifikt om økonomi og hvordan vi forvalter ressurser/verdier og forholder oss til naturen.

 

Teknisk sett så kan alle mennesker på Jorda i dag få dekket alle sine grunnleggende materielle behov. Fattigdom og nød er (teknisk sett) helt unødvendig. Det er også teknisk mulig med stor frihet for alle. Det er et økende sprik mellom den virkelige (jevne) levestandarden/friheten og den tekniske mulige. Kanskje et flertall av de med høy utdannelse er mye bundet til mye uproduktive jobber - noen ganger rene "kose-jobber" men med lite frihet til å gjøre store ting. Ingen vil merke om  de blir hjemme mange dager i uka. Når en "lavterskel-jobb" (f.eks. vaskejobb) blir undøvendig - så forsvinner den med vaskejobben nesten med det samme - men om en med høy utdannelse og lenger "oppe" i organisasjonen blir overflødig, så forsvinner vedkommende ikke så fort. Man finner da ofte på ting for vedkommende - og det behøver ikke være fordi vedkommende representerer så verdifull arbeidskraft/kompetanse som en vil beholde. 

 

Mange begynner å forstå at deres jobb er unødvendig. Dette gjør dem usikre og de begynner å søke beskyttelse og gjerne oppføre seg som flokkdyr. Det oppstår "fake sannheter" etc og en kan forvente mye irrasjonell oppførsel i denne sammenheng.  

 

Sosial usikkerhet er en grunnleggende årsak til "strukturell vold". Et samfunn som sikrer sosial sikkerhet og frihet gir mulighet til altruisme og fellesskap. Borgerlønn kan bidra til dette. Det vil kunne bidra mye til å få vekk den dumme materialismen og fremme altruisme. Altruisme er en mye sterkere drivkraft enn egismen. Det er lett å finne eksempler på dette. Folk har gått i døden og gjennom store lidelser for ideer som ikke har noe med egoisme å gjøre. Altruisme kan ha både positive og negative sider. Det gjelder å få frem det positive. Husk at de som deltok på Østfronet, f.eks., var jo ikke drevet av egoisme - men idealisme og tanker om noe utenfor seg selv og sitt eget liv. Materielle intensiver hadde ikke noe betydning for de som var med der :-) 

Endret av lada1
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

 

Teknisk sett så kan alle mennesker på Jorda i dag få dekket alle sine grunnleggende materielle behov.

Kilde?

 

Samt avklaring på hva "grunnleggende materielle behov" betyr.

 

Jeg kan redegjøre for det. Med kilder.

 

Men da blir det for mye tekst for deg, tror jeg.

Og (for) mye arbeid for meg ;p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...