Camlon

Jeg forstår hva boligene er for, men prisene er fullstendig latterlige om du sammenligner dem med hva en middelklassefamilie har råd til å kjøpe. Tomten er ikke i et spesielt godt område, den er på Bøler. Den er heller ikke svært sentralt, det tar over 20 minutter å komme seg til sentrum og det er ikke lov å bygge leiligheter på den tomten. Hadde det vært en god deal, så ville noen utbyggere ha kjøpt den opp for lenge siden. De foreslår i annonsen at folk skal kjøpe boligen for 9.5 millioner kroner, rive huset, og så bygge et nytt hus. De hadde ikke skrevet det om de trodde ingen var interessert i å gjøre det. Det samme gjelder leiligheten. Hadde det vært så enkelt å pusse den opp så ville noen allerede ha kjøpt den, fordi nye leiligheter på Frogner selges for over 10 millioner kroner. Men den leiligheten blir aldri bra, fordi problemet her er ikke bare leiligheten men hele bygget. Bygget må totalrenoveres og da stiger fellesgjelden til himmels. Leiligheten har også en elendig planløsning. En middelklassefamilie har ikke råd til denne boligen, rike har allerede en mye bedre bolig og det gir null mening som utleiebolig fordi utleieprisen blir lavere enn lånet. Så hvem er det som faktisk vil kjøpe den? Svaret er spekulanter som aldri kommer til å bo i boligen og vil tjene penger på at den øker i verdi. Så den eneste måten leiligheten gir mening, er om boligprisene blir enda dyrere sammenlignet med folks husholdningsinntekt. Hvis prisen er bare fornuftig for spekulanter, så er det ikke en ganske ok pris.

Jeg sammenligner selvfølgelig ikke 2005 med 2024 kroner. Jeg justerer heller ikke for inflasjon, fordi det er ikke godt nok. Jeg justerte tallene for median husholdningsinntekt. I 2005 så kostet en 150 kvm enebolig ca 4 millioner kroner, og en gjennomsnittelig par med barn kunne også kjøpe en bolig på ca 4 millioner kroner. Husholdningsinntekten har økt med ca 100% så idag kan en median par med barn kjøpe en bolig på 8 millioner kroner. Men boligprisene har økt til 14 millioner kroner, og middelklassefamilien har nå bare råd til er de verste eneboligene i de verste områdene. Selv rivningsobjekter på Bøler selges for 9.5 millioner kroner https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=342830755&ci=4 Og 91 kvm ubebolig leilighet på Frogner selges for 6.5 millioner kroner https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=348194393&ci=18

Vi har naturligvis ikke data for Finn i 2005, men om jeg ser på boliger under 14 millioner kroner så hadde de råd til en enebolig på Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstrand, Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Ullern. Det er også gode muligheter i Asker, Bærum, Nesodden og Lørenskog, noe det ikke er for en middelklassefamilie idag. Og gjør jeg et lignende søk i København, så finner jeg titals eneboliger som er 20 minutter unna med sykkel og koster under 4.5 millioner kroner, noe som tilsvarer ca 6 millioner norske om man justerer for lønn. Det er mange som har enebolig i Oslo og har lavere husholdningsinntekt enn 1.45 millioner kroner, så det burde være noen muligheter utenom de aller dårligste eneboligene i de aller dårligste bydelene i Oslo.

I Danmark blir alle eneboliger kalt villaer, så jeg mente enebolig. Poenget mitt er at i 2005 kunne en middelklassefamilie kjøpe en gjennomsnittlig 150 kvm enebolig i Oslo. Det kan de ikke i dag. Og de nye boligene vi bygger, som kan kjøpes av middelklassefamilier, er små leiligheter, akkurat som i England. https://www.finn.no/realestate/projectunit/ad.html?finnkode=340501230

Det er ikke veldig lenge siden. Idag er gjennomsnittelig kvadratmeterpris i Oslo på 94,000, noe som betyr at en villa på 150kvm vil koste 14 millioner kroner. Idag er median inntekt for par med barn på 1,465,000, og ifølge Nordea kan de kjøpe en bolig for 8 millioner kroner. I 2005 så var gjennomsnittelig kvadratmeterpris i Oslo på ca 28,000, noe som betyr at en villa på 150kvm vil koste 4.2 millioner kroner. Da var median inntekt for par med barn på 733 000, noe som betyr at de kan kjøpe bolig for 4 millioner kroner. Kilder: https://www.ssb.no/statbank/table/06944/ https://www.researchgate.net/figure/Figur-323-Gjennomsnittlig-kvadratmeterpris-pr-bolig-2004-2018-Kilde-Oslo-kommune_fig1_339001156 https://www.krogsveen.no/prisstatistikk/oslo-monthly

Før så kunne en middelklassefamilie kjøpe en villa i de største byene i Norge. Det kan de ikke lenger. Og da blir vi mer som England hvor man kan kjøpe en villa på landet, men i de større byene så må man bo et kott.

Dette er jeg enig i. Boliger i Norge er store sammenlignet med andre land og det er en av grunnene til at Norge er et av verdens rikeste land. Denne modellen er nå i fare, fordi boligprisene har økt kraftig. Nye boliger i Norge er ikke lenger villaer eller rekkehus, men kott som i Kina og England.

Ta en titt her. Det er 25 land som har høyere andel som eier sin egen bolig og 45 som har lavere. Norge er høyere enn gjennomsnittet, men det er ikke en sær-norsk greie å eie bolig. Og som jeg nevnt over, så har mange av landene under oss alternative måter å "eie" en bolig. Det kan derfor ikke sammenlignes med leiemarkedet i Norge. https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_home_ownership_rate

Å eie selv er ikke en norsk greie. Det er vanlig i mange land. Og i de landene hvor en høy andel leier, så er det fordi de har har alternative måter å "eie" en bolig som leiekontrol i Tyskland, andelsbolig i Danmark, sosiale boliger i Hong Kong og Jeonse i Sør Korea.

Dette problemet kunne bli løst på en annen måte enn å bygge flere offentlige skoler. Jeg bor i Danmark og her går 1 av 5 elever på privatskoler/friskoler hvor 75% av skolepengene er dekket av staten. Man skulle tro det fører til store forskjeller, men det har egentlig ikke skjedd. Skolepengene er lave og mange søker privatskole av helt andre grunner enn å få best mulig karakterer. Ja, det finnes elever som rømmer den offentlige skolen, men det er ikke så forskjellig fra Norge hvor man finner en bolig i et godt område for å få en bedre skolesone. Privatskoler er like forskjellige som foreldrene, noen fokuserer på faglighet, men andre fokuserer på mindre klasser, engelsk/tysk/fransk, religion eller alternative pedagogiske tilbud. Det er også en del privatskoler som erstatter offentlige skoler som har blitt stengt ned. Hadde man gjort det samme i Norge, så ville det vært mindre press på det offentlige systemet og det ville ikke vært nødvendig å bygge brakker.

Jeg lurer på hvem som finansierer hans hasjbruk. Er det skattebetalerene eller foreldrene? Mitt råd er å finne deg en bedre bolig. Ingen grunn til å kaste bort tid på et borettslag som stinker hasj, når det finnes mye bedre alternativer.

Hvis man kjøper en bolig i 1950, så er det ikke forventet at noen bygger en bolig foran 70 år senere. Her finner du på unnskyldninger. Og du får ikke plass til 100,000 innbyggere ved å bygge et par hundre meter. Hele Nordre Aker har en befolkning på 50,000 så hvis befolkningen skal øke til 150K eller engang 100K ved å bygge i nordmarka, så må du bygge rundt hele Songsvann og mot Maridalsvannet. Og sjekk Google Maps. Det tar 20 minutter fra Songsvann stasjon til sentrum, og de nye blokkene rundt Songsvann vil trenge 10 - 20 minutter å komme seg til Songsvann Stasjon. Det er like langt som fra Stovner til sentrum. Det er derfor stor sjanse for at planen fører til en ny drabantby med en del sosiale problemer.

Jeg støtter ikke NIMBY og synes ikke man skal fryse byen for å beskytte folks utsikt. Og når det ikke handler om villaer, så ser det ut som du har samme mening. Selv om jernbanen er i en dal, så er det også mange boliger i den dalen. Noen nye høye blokker vil definitivt blokkere utsikten fra en del leilighetsvinduer. Hvis du skal være konsekvent så bør du også være imot blokker over jernbanen. Jeg har et spørsmål. La oss si en tomt står tom, og naboen kan se over tomten ned til byen. Hvis man bygger en villa på tomten, så vil han miste utsikten sin. Mener du da det burde være ulovlig å bygge en villa på den tomten? Jeg spurte fordi jeg trodde du hadde noe mer enn bare Kringsjå. Så for å gi bolig til de neste 100,000 innbyggerne, så vil du ta et av de mest populære turområdene i Oslo og gjøre det om til leiligheter? Det blir populært. Det er også rimelig hyklersk av deg å være beskymret for villaeierens utsikt, men du bryr deg ikke om boligene som mister sin tilgang til natur og skolene og barnehagene som ikke lenger har natur i nærheten. Og området rundt Songsvann er ikke så nærme byen, så hvor flere leiligheter du plasserer der oppe, hvor mer vil området bli som andre drabantbyer i Oslo.

Det er ikke inkonsekvent, fordi solforhold og utsikt er noe som mangler eller er begrenset for de aller fleste boliger, mens lukt og støy er noe vi slår ned på overalt. Og hvis du bygger over jernbanen, noe du sa du støttet, så vil du også blokkere solforhold og utsikt for de som bor bak de nye bygningene. Bygge over jernbanen og flytte plassineffektive butikker gir ikke boliger for 100,000 nye innbyggere og det kan bare bli gjennomført 1 gang. Så din egentlige løsning å flytte markagrensen. Kan du fortelle oss hvor du ønsker å flytte markagrensen for å få plass for 100,000 nye innbyggere?

Det er fullt mulig å tillate boligblokker uten å tillate ting som støyer og lukter. Verden er ikke svart hvitt, det er mulig å regulere mindre og fortsatt ha reguleringer. Og det er ikke nødvendig å bygge ut kapasiteten til småveier. Mange veier i sentrum har samme kapisitet som småveiene i villaområdene. Det vil derimot bli nødvendig å bygge ut kapisiteten på hovedveiene hvis du plasserer masse leiligheter langt utenfor byen. Hvor vil du bygge boliger for de neste 100,000 innbyggerene i Oslo?