Gå til innhold

Tror ikke på gud, men håper det finnes et etterliv?


Anbefalte innlegg

Jeg tror helt og holdent ikke på gud, jesus, helvette og himmelen men har vel altid gått med et lite "håp" om at det er "noe" etter at man har tatt kvelden for godt, men går ikke så langt som å kalle det en tro.

 

Så er vel spørsmålet, tror/håper du at det finnes noe etter at du går bort?

Endret av HylendeUlf
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For meg så er dette spørsmålet egentlig to sider av samme sak.

 

For at det skal være noe etter døden, så må vi ha en udødelig sjel. Ingen sjel, intet etter livet.

 

Dersom vi har en sjel, så må det nødvendigvis være en guddomelig vilje som styrer det hele også?

 

Eg har sjølv opplevd ting som gjør at eg er helt sikker på at det er noe på den andre siden. Helt konkret så har eg opplevd å få beskjeder fra døde mennesker, om ting som ikkje hadde noen mulighet til å vite, men som senere har vist seg å stemme 100%.

 

Men, løgnene til kirka tror eg ikkje ett sekund på. Religionene er kun ett redskap for å kontrollere massene, det har ingenting med å frelse sjela di å gjøre. Det går fint ann å tro på noe uten at du lar en prest diktere kva du skal tro på og kordan du skal tro.

Lenke til kommentar

Jeg legger ikke så mye i hva som som kan være etter livet, men kunne tenkt meg at det var noe mere enn bare døden og ingenting, selv om "ingenting" funker greit det også, da man ikke hadde vært klar/bevisst over noe som helst, ergo slik som var før man ble født: Det totale ingenting.

 

Kanskje vi har en sjel, jeg vet ikke.

 

Hvorfor må det være noe gudommelig som har skapt det hele skulle det vise seg at vi har en sjel?

Lenke til kommentar

Eg har sjølv opplevd ting som gjør at eg er helt sikker på at det er noe på den andre siden. Helt konkret så har eg opplevd å få beskjeder fra døde mennesker, om ting som ikkje hadde noen mulighet til å vite, men som senere har vist seg å stemme 100%.

 

Interessant, kan du utdype? Hvordan, når, hvor og hva?

 

 

:)

Endret av 1Q84
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror helt og holdent ikke på gud, jesus, helvette og himmelen men har vel altid gått med et lite "håp" om at det er "noe" etter at man har tatt kvelden for godt, men går ikke så langt som å kalle det en tro.

 

Så er vel spørsmålet, tror/håper du at det finnes noe etter at du går bort?

Nei. Jeg håper ikke det skjer noe etterpå. Men jeg tror likevel på gjenfødsel. Og at alt i naturen er en runddans. :)
Lenke til kommentar

Interessant, kan du utdype? Hvordan, når, hvor og hva?

 

 

:)

 

For 11 år siden skulle eg på jobb å jobber overtid en Lørdag i April. Eg sykler til jobb, og kan sykle to veier, den ene litt lengre enn den andre. Men siden dette var en Lørdag og der ville være få folk på jobb tok eg den lengste veien, for der er det en bensinstasjon eg kunne kjøpe avis for å ha noe å lese.

 

Når eg hadde syklet noen minutter så "hørte" eg en stemme som sa at "Det ligger en død ung mann i sjøen i (stedsnavn)(eg vil ikkje poste noen opplysninger her som kan bidra til identifisering). Det er veldig vanskelig å forklare kordan det egentlig var, det var som om en tanke hadde dukket opp i hodet mitt som ikkje var min egen, om du skjønner. Det var en veldig sterk følelse og eg ble helt shaky, og måtte stoppe opp noen minutter for å rett og slett ta meg sammen før eg kunne sykle videre.

 

Når eg syklet videre og kom ned til sjøen så følte eg veldig sterkt ett nervær fra ett område i vannet. Men eg syklet videre, mens eg tenkte at jaja, no har det klikket aldeles for meg.

 

Eg kjøpte avisen min, og dro videre på jobb og ble opptatt med jobben så eg tenkte ikkje noe mere på det. Helt til eg hørte på nyhetene på radioen kl 14 at politiet her søkte etter en 20 år gammel mann som var savnet, sist sett onsdag kveld noen hundre meter fra der eg opplevde dette. Og når eg var på vei heim så så eg folk og politiet lete etter ham. Da var det rimelig spesielt.

 

Den savnede ble ikkje funnet før etter noen måneder, av to gutter som badet i sjøen der eg følte han var.

 

Så for meg er ikkje det noe eg tro på, det er noe eg har opplevd og veit. Eg har også opplevd mange andre ting etterpå, men heldigvis ikkje så sterke ting som dette.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Dragavon: siden ingen andre kan verifisere hva du føler blir det noe du tror på, om du er overbevist endrer ikke på at det er tro.

 

Det er mange ting man kan tro på uten å tro på noen gud, etterlivet er en av de, spøkelser er det mange som tror på, man kan tro på reinkarnasjon(av den mentale og/eller den fysiske selv). Ikke alt som er supernaturlig er gud eller avhengig av gud, og u kan tro på hva enn du vil(bare ikke prøv å push det på andre).

 

Når det kommer til etterlivet har vi også måter å se på det som ikke går til det supernaturlige, mange kan finne trøst i at de vil leve videre i minnene til alle de hadde kjære. Man kan også si at når man dør returnerer man til jorden og energien i din døde kropp driver en ny genrasjon med liv, alt fra planter og dyr til andre mennesker.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dragavon: siden ingen andre kan verifisere hva du føler blir det noe du tror på, om du er overbevist endrer ikke på at det er tro.

 

Det er mange ting man kan tro på uten å tro på noen gud, etterlivet er en av de, spøkelser er det mange som tror på, man kan tro på reinkarnasjon(av den mentale og/eller den fysiske selv). Ikke alt som er supernaturlig er gud eller avhengig av gud, og u kan tro på hva enn du vil(bare ikke prøv å push det på andre).

 

Når det kommer til etterlivet har vi også måter å se på det som ikke går til det supernaturlige, mange kan finne trøst i at de vil leve videre i minnene til alle de hadde kjære. Man kan også si at når man dør returnerer man til jorden og energien i din døde kropp driver en ny genrasjon med liv, alt fra planter og dyr til andre mennesker.

Jess. Du svarte i grunn nesten slik jeg ville gjort! :)

Jeg tror forøvrig på det siste. At det jeg består av en eller annen gang "taes opp på nytt" (etter min død) av de samme prossessene som førte til dette livet mitt, og gjenskaper meg. (Her er det ingen vits i å blande inn noen Gud, for jeg tror at dette er hvordan naturen fungerer/kan fungere) :)

Lenke til kommentar

Jeg tror på et liv før døden, og hverken tror eller håper det er noe etterpå. :)

Samme gjør jeg. Og jeg bryr meg egentlig ikke om det som kommer etterpå. Det får jeg ta når den tiden ev. kommer. =) Men om jeg vender tilbake til et liv her på jorda en eller annen gang i fremtiden, la oss si om 1000 år, eller noe sånt, så ville jo det vært å foretrekke da. Hadde vært kult å oppleve den moderne verdenen som eksisterer her da. (Om ikke menneskene har ødelagt jorda da :) )
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det finnes et etterliv, jeg håper det ikke finnes et etterliv.

 

Tenk for et helvette det må være å leve for alltid. Kan noen her fårestille seg å leve i 1 milliard år? 1 milliard er ingenting i forhold til 1 evighet.

 

Med mindre Gud, Allah og det flygende spaghettimonsteret har funnet opp en magisk pille som automatisk gjør oss lykkelige, tenk hvor miserable vi hadde blitt, det finnes ingenting som er intressant nok til å gjøre i en evighet.

 

 

Jeg ser heller ikke vitsen med å lage dødelige vesen så de kan leve i 80 år for så å leve i uendelighet i udødelighet, hvorfor ikke bare skape oss udødelig fra dag 1?

 

Det eneste svaret som noen gang kan være logisk og rett er at man lever, så dør man.

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det finnes et etterliv, jeg håper det ikke finnes et etterliv.

 

Tenk for et helvette det må være å leve for alltid. Kan noen her fårestille seg å leve i 1 milliard år? 1 milliard er ingenting i forhold til 1 evighet.

 

Med mindre Gud, Allah og det flygende spaghettimonsteret har funnet opp en magisk pille som automatisk gjør oss lykkelige, tenk hvor miserable vi hadde blitt, det finnes ingenting som er intressant nok til å gjøre i en evighet.

 

 

Jeg ser heller ikke vitsen med å lage dødelige vesen så de kan leve i 80 år for så å leve i uendelighet i udødelighet, hvorfor ikke bare skape oss udødelig fra dag 1?

 

Det eneste svaret som noen gang kan være logisk og rett er at man lever, så dør man.

 

La oss si at vi blir "gjenfødt" på ny etter at vi dør. Kanskje "sjelen" husker sitt forrige liv under spedbarns og baby alderen, men glemmer det når man blir eldre (la oss si rund 3-5 årsalderen). Sjelen/du (din bevissthet), kan da ikke direkte huske at man har levd et tidligere liv. Da blir på en måte hvert eneste "liv" et nytt ett.

 

Og leve et såkalt "evigvarende liv" ville nok ha vært et riktig kjedelig liv, for de fleste. Hadde vel vært lite grunn til å gjøre noe som helst da man bare levde videre uansett, i all evig tid.

 

Nå baserer jeg ikke dette på noe spesielt, verken en tro jeg har eller noen overbevisning om at det faktisk er slikt, men synes det å "filosofere" om "reinkarnasjon" er litt interessant.

Lenke til kommentar

Et lite problem med gjenfødelse:

 

For ca 90 000 år siden var antallet mennesker som levde nede i rundt 25 000. (noen mener mindre, mellom 2 til 20 000...). Hvis vi gjenfødes så vil de altså si at det var 9999975000 sjeler som ikke hadde noen "bolig" å være i det da på den tiden, (idag er vi 7 milliarder "sjeler"...). Hvor opphold de seg hen i de siste 90 000 årene? Hvor oppholder de sjelene som ikke har noen "bolig" å være seg i dag? Vi blir jo stadig flere... Flyter de bare rundt i stratosfæren et sted de da?

 

Eller mener dere som tror på gjenfødelse at det er et gitt nummer sjeler fordelt over alle dyr, planter og insekter som finnes på jorden? At foreksempel gress blir mindre gjenfødt etterhvert som vi mennesker blir flere... Eller noe i den duren?

 

Utviklingsmessig så er vi mennesker født for tidlig... Vi kunne fint ha vært inne i mors liv noen måneder til, (Elefantene har vel det dobbelte av vår svagerskaps tid hvis jeg ikke husker feil...?) men på grunn av utviklingen av vår enorme hjerne så har vi i evolusjonens løp måtte korte ned på den tiden damer går svangre for i det hele tatt å ha et håp om å få det store hodet ut av vaginaen... Det er jo derfor hodene til babyer ikke er vokst sammen, da delene av hodeskallen "foldes" over hverandre i det ungen glir ut av den trange åpningen (Jada, jeg har SETT det med egne øyne og syntes det var så bra at jeg hadde seks uker på med til å glemme det synet.....). Vi klarer jo som kjent ikke å holde nakken vår selv når vi fødes, den står i fare for å knekke av vekten av dette enorme hodet vi er født med, alt dette for nettopp å kompansere for våre enormt store hoder og hjerner og dere mener kanskje at denne størrelsen er fordi vi "husker" deler, eventuelt hele, vårt tidligere liv, det er grunnen til at vi har så store hjerner?

 

Så har du problemet med hvorfor? Hvorfor i all verden skal vi gjenfødes? Hva er vitsen? Så langt er det INGENTING som tyder på at vi har noen "master" sjel som styrer vår biologiske kropp mens den er i live for så å "hoppe" videre til neste kropp eller organisme, tvert i mot tyder ALT på at når den biologiske kroppen slutter å eksistere så gjør de elektriske og kjemiske signalene det samme og det vi kaller sjel, som er vår bevissthet, dør med den kroppen.

 

Så for meg fremstår gjenfødelse og troen på evig sjelelig liv som en ren ønske tenkning fra mennesker som ikke klarer å fatte at verden går videre uten dem... De kan ikke få seg til å tro at de ikke betyr så mye at de ikke fortjener et evig liv, dette er selvforherligelse av verste sort i mine øyne, rett og slett en ønske tenkning av stormannsgale mennesker som ikke skjønner, eller vil skjønne, at vi, i likhet med alt annet på denne planeten, egntlig ikke er annet enn gener som gjør hva de kan for å overleve og at vi, som egentlig ikke er annet enn atomer i samlet hastighet, ikke er mer verdt enn foreksempel et tree, en bille, en edderkopp eller en fisk... Ufattelig vanskelig å innse dette, jeg vet, men det er mulig. Og nei, det er ikke å nedgradere seg selv på noen måte da oppgraderingen som først ble foretatt der man satte seg i en høyere stilling og med en høyere verdi ikke var reel fra begynneslen av....

 

Vi er kun OPPLÆRT til å tro vi er mye mer verdt, at vi, som mennesker som er bevisst vår egen eksistens, har større verdi enn alt annet levende, men det er ikke riktig og det er KUN i våre hoder det er slik. Vi er mer avanserte ja, men består for det meste av akkurat det samme som alt annet levende på jorden, hverken mer eller mindre, noe som etter begrepene til gjenfødsles vil si at ALT levende må gjenfødes det da......?

 

 

En annen ting som har slått meg, litt på side linjen kanskje, men endog, er hvordan verden ville sett ut om alle faktisk var bevisst på at de kun har dette ene livet. For meg, som renspikket ateist, har livet en LANGT STØRRE verdi enn for foreksempel en kristen, som jo tror han er sikret evig liv og godt kan ødsle det livet vekk bare saken er "edel" nok, fordi jeg forholder meg til at jeg kun har dette ene livet. Og det livet er jeg ikke villig til å ødsle på stupide saker eller på stupide religiøse eller politiske ideologier, da livet for med er så og si hellig, noe som ALDRI kommer igjen om jeg mister det. Så hvor kjapp hadde JEG og andre ateiser vært til å stare kriger? Det skal faan meg mye til skal jeg si deg... Å ødsle bort liv for diverse stupide ideologier slik vi opp til våre dager har gjort vitner for meg om en fullstendig forakt for liv fra de som setter slikt i gang. Tenk hvor mye fredeligere verden hadde blitt om folk faktisk ble bevisste på at det er dette livet vi har og KUN det livet og ødsler vi det vekk for en eller annen dum påstand så får vi det ALDRI tilbake! Tipper det ville blitt langt flere som var i mot krig da ja.... Og til de som vil påstå at dette er en feig handling så sier jeg bare følgende: er det heltemodig å ødsle sitt liv til stupide saker vi kunne blitt enige om på annen måte?

 

Veien frem til en fredelig verden på de premissene er lang, jeg ser den, for enn så lenge er verden dessverre styrt av menn og kvinner som tror de får en eller annen form for belønning når de dør, og belønningen er gjerne større til flere de dreper eller til mer "heltemodig" grunnen er av en eller annen grunn!!! De tror dessverre at et etterliv venter dem og hadde det ikke vært for at dette er så alvorlig er det jo helt latterlig at folk kan tro på slikt, da det ikke er NOE som tilsier at det er slik! De fleste som dør gjør det over noen tynnslitte påstander.... Det være seg Abdullah selvmordbomber eller Bush sine soldater som trodde de skulle ut på korstog over løgner.... Vi har ikke filla av bevis for noe etterliv, allikevel står det stats ansatte himmel loser landet rundt, ja verden rundt, og lover mennesker slike belønninger over en lav sko, med all faanskap det har resultert i, da de samme himmel losene godt kan være de som finner på å sende folk ut i krig på nettopp de samme premissene!! Helt utrolig spør du meg at folk faktisk fester lit til sånt sludder når det ikke finnes en tøddel av bevis for noe av det.

 

Slik tro er i mine øyne MED på å øke grusomhetene i verden, da folk som forsto at de kun har dette ene livet og innser at når de er døde så er de døde og ikke tror de bare svever vekk for å begynne på nytt IKKE ville vært så raske med å starte kriger over håpløse, og ofte utdaterte påstander..... Ikke at ateister også har gjort mye rart, for all del, men de har åpenbart aldri tenkt tanken på at de ødsler bort liv over en lav sko heller...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det finnes et etterliv, jeg håper det ikke finnes et etterliv.

For meg er det ett fett... Det som skjer det skjer, og om det ikke skjer, så skjer det ikke. Så enkelt er det for meg. Og det som eventuelt skjer, det får jeg ta når den tiden kommer.

 

Tenk for et helvette det må være å leve for alltid. Kan noen her fårestille seg å leve i 1 milliard år? 1 milliard er ingenting i forhold til 1 evighet.

Tja. Det trenger jo ikke nødvendigvis være noe helvete i det hele tatt. Dette er jo svært subjektivt.

Hva om vi faktisk HAR levd i 1 milliard år? Ikke i et sammenhengende liv, men at vår bevissthet har dukket opp, om og om igjen oppgjennom hele historien... Sånn rent hypotetisk mener jeg. Har det vært et eneste helvete? Jeg vil tro det i så fall har vært både óg. At man har opplevd litt av hvert, både av "himmel" og "helvete"... Og at man kommer til å oppleve begge deler også i fremtiden.

 

Med mindre Gud, Allah og det flygende spaghettimonsteret har funnet opp en magisk pille som automatisk gjør oss lykkelige, tenk hvor miserable vi hadde blitt, det finnes ingenting som er intressant nok til å gjøre i en evighet.

Det er mennesker som har mulighet og evne til å lage lykkepiller og sånt, og som tilegner seg mer og mer kunskap om hjernen. Til slutt vil vi ha så mye kunskap at vi kan manipulere den, modifisere den, og få den akkurat slik vi ønsker at den skal være. Føle akkurat så mye lykke som vi ønsker, og så videre.

 

Stadig gjør vitenskapen nye fremskritt, og mennesket lever lengere og lengere. Den dagen man finner ut hva som gjør at vi eldes, og finner en "kur" mot det, så gjør vi det.

 

Jeg ser heller ikke vitsen med å lage dødelige vesen så de kan leve i 80 år for så å leve i uendelighet i udødelighet, hvorfor ikke bare skape oss udødelig fra dag 1?

 

Det eneste svaret som noen gang kan være logisk og rett er at man lever, så dør man.

Du har et godt poeng. =)

Det er urealistisk å forestille seg at vi er "skapt" av en allmektig Gud... Sett fra en annen side, så kan det jo være ganske fordel-aktig at vi stadig dør litt i mellomtiden. La oss nå si at døden ikke egentlig eksisterer, men at det er en overgang til et nytt liv; Da vil det ikke oppleves som et langtekkelig helvete , men det vil oppleves som om man lever kun et kort liv, hver eneste gang man lever. =) Og man får stadig en ny sjanse. Tidligere "synder" blir borte og dør med den gamle kroppen, og man gjenoppstår i en helt ny.. =P

Lenke til kommentar

Et lite problem med gjenfødelse:

 

For ca 90 000 år siden var antallet mennesker som levde nede i rundt 25 000. (noen mener mindre, mellom 2 til 20 000...). Hvis vi gjenfødes så vil de altså si at det var 9999975000 sjeler som ikke hadde noen "bolig" å være i det da på den tiden, (idag er vi 7 milliarder "sjeler"...). Hvor opphold de seg hen i de siste 90 000 årene? Hvor oppholder de sjelene som ikke har noen "bolig" å være seg i dag? Vi blir jo stadig flere... Flyter de bare rundt i stratosfæren et sted de da?

En person kan bli til flere personer. Det som skjer er at livet deler seg opp. Det som før var kun én, er blitt til to, og det som var to ble til fire, og så videre.

 

Eller mener dere som tror på gjenfødelse at det er et gitt nummer sjeler fordelt over alle dyr, planter og insekter som finnes på jorden? At foreksempel gress blir mindre gjenfødt etterhvert som vi mennesker blir flere... Eller noe i den duren?

Det finnes kun en bestemt mengde av alt. Det kan ikke produseres uendelig med mennesker. For det finnes ikke uendelig med materiale for å produsere mennesket. Det som eksisterer blir brukt om og om igjen.

Og selvsagt må man operere med mye større tids-skalaer enn hva du opererer med. Jeg tror ikke at den menneskeheten vi kjenner er den første menneskeheten som har eksistert i tid og rom. Jeg tror at denne livsformen alltid er mulig, og at den alltid vil kunne gjenta seg. Neste gang man blir født, så kan det like gjerne være på en ny jord og en ny himmel..

 

Utviklingsmessig så er vi mennesker født for tidlig... Vi kunne fint ha vært inne i mors liv noen måneder til, (Elefantene har vel det dobbelte av vår svagerskaps tid hvis jeg ikke husker feil...?) men på grunn av utviklingen av vår enorme hjerne så har vi i evolusjonens løp måtte korte ned på den tiden damer går svangre for i det hele tatt å ha et håp om å få det store hodet ut av vaginaen... Det er jo derfor hodene til babyer ikke er vokst sammen, da delene av hodeskallen "foldes" over hverandre i det ungen glir ut av den trange åpningen (Jada, jeg har SETT det med egne øyne og syntes det var så bra at jeg hadde seks uker på med til å glemme det synet.....). Vi klarer jo som kjent ikke å holde nakken vår selv når vi fødes, den står i fare for å knekke av vekten av dette enorme hodet vi er født med, alt dette for nettopp å kompansere for våre enormt store hoder og hjerner og dere mener kanskje at denne størrelsen er fordi vi "husker" deler, eventuelt hele, vårt tidligere liv, det er grunnen til at vi har så store hjerner?

Nei det er ikke grunnen. Bevissthet er noe som oppstår som lys i ei lampe. Når lampen er ferdig, og lyset blir skrudd på, så oppstår lyset. Lampen er her billedlig for hjernen og kroppen vår. Lyset er vår indre selvbevissthet (det mange velger å kalle "sjel"). Selvbevisstheten vår kan ikke sies å være fysisk, selv om den befinner seg i et fysisk "hylster". Jeg vet ikke helt hva den er, men jeg vet at den består av energi (...). Det jeg tror er at bevisstheten oppstår og går til grunne. Den oppstår når et nytt liv blir til i mors liv, og den går til grunne ved døden. Den tar ikke med seg noe informasjon, eller hukommelse fra tidligere liv. Derfor vil vi ikke vite noe om det som var tidligere, og vi vil også ha vanskeligheter ved å se det store bildet. Eller i det hele tatt tro på at vi har levd flere ganger.

 

 

Dette blir det samme som at (dersom det stemmer) menneskene før i tiden trodde at verden hadde en ende. Det man fant ut derimot er at den er rund, og at dersom man går lenge nok i en retning, så vil man komme tilbake hvor man først begynte å gå. Og sånn mener jeg det er med livet også. Alt er en sirkulær tilbakevendende prosess. Den som blir født er ikke hvem som helst. Den som blir født har alltid eksistert, men er blitt formet på nytt.

 

Så har du problemet med hvorfor? Hvorfor i all verden skal vi gjenfødes?

Fordi det er en naturlov. Det er sånn naturen fungerer. Det er hva jeg tror. Og det er hva de aller fleste andre som tror på dette tror. De fleste tror at man kan bryte ut av dette kretsløpet ved å oppnå nirvana etc. men det tror ikke jeg. De fleste religioner hvor gjenfødsel er sentralt, så omhandler egentlig alt å bryte ut av kretsløpet. De ønsker seg det ikke. De anser gjenfødelse som noe negativt... Samsara...

 

Det tror jeg absolutt ikke noe på. Dersom gjenfødelse er en naturlig årask og virkningskjede, så er det ingen ting vi kan gjøre med det. Vi kan ikke leve gode liv å bryte ut av det. Selvsagt ikke.

 

For meg så er det enten eller. Enten så blir vi gjenfødt, eller så, gjør vi det aldri i evighet. Og om vi blir det, så er det en av naturens egne mekanismer, som er uunngårlige og om ikke, så er det ikke det. Og vi kan heller ikke gjøre noe med det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Noen forbanna veldig gode inlegg, RWS og Turbonello. Jeg kunne så gjerne tenkt meg å leve utallige flere liv hadde det vært mulig, mest pga jeg har plages med diverse medfødte problemer i dette livet, så de å får prøve seg på "nytt", hadde vært ypperlig.

 

Det setter virkelig ting i perspektiv, det at man ikke blir gjenfødt, men faktisk KUN har dette livet å leve. Altså, det er ikke noe problem å dø, da døden vil være det totale intet, men man vil vel helst leve så lenge man kan når man med visshet vet at det ikke er noe på "den andre siden".

 

Vil gjerne høre flere vinkler ifra flere også, hva du/dere har sett for dere hva som evnt. kan finnes i "etterlivet". :)

Endret av HylendeUlf
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva er vitsen?

Det er ingen vits. Å tro på gjenfødsel er noe helt annet enn å tro på en himmel og et paradis etterpå.

Man tror, fordi man tror at det er slik det henger i hop. Ingen kan bevise det. Men for mange er dette veldig logisk. Før man klarte å bevise at jorda faktisk er rund, så måtte man tro det.

Hva er vitsen med at jorda er rund? Hva var vitsen med å tro at jorda er rund?

 

Så langt er det INGENTING som tyder på at vi har noen "master" sjel som styrer vår biologiske kropp mens den er i live for så å "hoppe" videre til neste kropp eller organisme, tvert i mot tyder ALT på at når den biologiske kroppen slutter å eksistere så gjør de elektriske og kjemiske signalene det samme og det vi kaller sjel, som er vår bevissthet, dør med den kroppen.

Det er ingen ting i den troen du kritiserer som påstår at man har en "master" sjel, som styrer vår biologiske kropp, men det er likevel noe intelligent og bevisst som styrer over den kroppen. Gjenfødsel snakker heller ikke i mot det at vi råtner opp og dør. Tvert i mot så er det en del av livssynet til en som tror på gjenfødsel.

Re(gjen)produksjon(skapelse).

 

Det er mye som tyder på at alt er en runddans i naturen. Snøen kommer tilbake hvert år. Det samme gresset som kommer hver somme, og så videre. Det er samme eksisterende som blir brukt om igjen og om igjen. Alt vann går i sirkulasjon, vil alltid komme tilbake til de samme elvene og så videre. Vi mennesker består hovedsakelig av vann. Og man kan se på livet som en flytende elv, som vi stadig vender tilbake til.

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det finnes et etterliv, jeg håper det ikke finnes et etterliv.

For meg er det ett fett... Det som skjer det skjer, og om det ikke skjer, så skjer det ikke. Så enkelt er det for meg. Og det som eventuelt skjer, det får jeg ta når den tiden kommer.

 

Tenk for et helvette det må være å leve for alltid. Kan noen her fårestille seg å leve i 1 milliard år? 1 milliard er ingenting i forhold til 1 evighet.

Tja. Det trenger jo ikke nødvendigvis være noe helvete i det hele tatt. Dette er jo svært subjektivt.

Hva om vi faktisk HAR levd i 1 milliard år? Ikke i et sammenhengende liv, men at vår bevissthet har dukket opp, om og om igjen oppgjennom hele historien... Sånn rent hypotetisk mener jeg. Har det vært et eneste helvete? Jeg vil tro det i så fall har vært både óg. At man har opplevd litt av hvert, både av "himmel" og "helvete"... Og at man kommer til å oppleve begge deler også i fremtiden.

 

Med mindre Gud, Allah og det flygende spaghettimonsteret har funnet opp en magisk pille som automatisk gjør oss lykkelige, tenk hvor miserable vi hadde blitt, det finnes ingenting som er intressant nok til å gjøre i en evighet.

Det er mennesker som har mulighet og evne til å lage lykkepiller og sånt, og som tilegner seg mer og mer kunskap om hjernen. Til slutt vil vi ha så mye kunskap at vi kan manipulere den, modifisere den, og få den akkurat slik vi ønsker at den skal være. Føle akkurat så mye lykke som vi ønsker, og så videre.

 

Stadig gjør vitenskapen nye fremskritt, og mennesket lever lengere og lengere. Den dagen man finner ut hva som gjør at vi eldes, og finner en "kur" mot det, så gjør vi det.

 

Jeg ser heller ikke vitsen med å lage dødelige vesen så de kan leve i 80 år for så å leve i uendelighet i udødelighet, hvorfor ikke bare skape oss udødelig fra dag 1?

 

Det eneste svaret som noen gang kan være logisk og rett er at man lever, så dør man.

Du har et godt poeng. =)

Det er urealistisk å forestille seg at vi er "skapt" av en allmektig Gud... Sett fra en annen side, så kan det jo være ganske fordel-aktig at vi stadig dør litt i mellomtiden. La oss nå si at døden ikke egentlig eksisterer, men at det er en overgang til et nytt liv; Da vil det ikke oppleves som et langtekkelig helvete , men det vil oppleves som om man lever kun et kort liv, hver eneste gang man lever. =) Og man får stadig en ny sjanse. Tidligere "synder" blir borte og dør med den gamle kroppen, og man gjenoppstår i en helt ny.. =P

 

Du missforsto ca 95% av hva jeg skrev.

 

Men det der med gjennfødsel uten overføring av hukommelse, som blir nevnt flere ganger i tråden, det er jo da ikke store forskjellen fra døden? Når jeg sier at et uendelig langt etterliv vil bli om til et helvette iløpet av kort tid så mener jeg ikke et etterliv der hukommelsen blir wipet hver 80ende år.

 

Om hukommelsen våres blir slettet er livet meningsløst. Om vi lever for alltid med hukommelse blir det et evig helvette fortløpende og evig. Det beste et menneske kan håpe for er at vi bare dør, og thats it.

 

Hva nå enn så måtte skje etter døden så står valget altså mellom meningløshet og evigvarende psykisk tortur, jeg ville valgt meningløshet.

Lenke til kommentar

Nei. Jeg missforstod ikke hva du sa. Jeg hadde bare invendinger til det du sa.

 

For DEG så blir det meningsløst, for MEG så blir det ikke det.

Meningen med livet, er å fylle livet med mening.... Og å se meningene i livet.

Om livet er evig eller ikke, forandrer ikke dette.

 

Det du sier er rent subjektivt. Det er hva jeg sier også. Men jeg påstår ikke at DET ER SLIK. Slik som du gjør. Det vil være begge deler, da vi er ulike mennesker og mener og opplever livet forskjellig.

 

 

Men du har rett i at alt egentlig er meningsløst i seg seg selv. Uansett hva sannheten er...

Endret av turbonello
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er mye som tyder på at alt er en runddans i naturen. Snøen kommer tilbake hvert år. Det samme gresset som kommer hver somme, og så videre. Det er samme eksisterende som blir brukt om igjen og om igjen. Alt vann går i sirkulasjon, vil alltid komme tilbake til de samme elvene og så videre. Vi mennesker består hovedsakelig av vann. Og man kan se på livet som en flytende elv, som vi stadig vender tilbake til.

At bestand delene vi består av resikuleres kan jeg være med på, det er jo til enhvert tid en gitt masse vi kan ta bestand delene fra, så det er ikke så rart. Men at vi skulle ha noen reproduksjon av JEG'et, altså ditt bevisste deg, i et "neste" liv har jeg overhodet ingen tro på... Det vannet du drikker i løpet av dagen har nesten garantert rent igjennom en dinosaur foreksempel... Det kan være, men at JEG'et ditt har vært en dinosaur engang er heller tvilsomt... Nettopp på grunn av evolusjon...

 

JEG'et ditt er det hjernen din som "produserer", ikke omvendt...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...