Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hovne føtter, lege kaller det bare eksem. Er det også noe annet?


Anbefalte innlegg

 

f24Nw7d.jpg3abyBuS.jpg7CBky4E.jpgYYUVlOW.jpghYGVKED.jpgCq8iJ6I.jpg

 

 

 

hYGVKED.jpg

 

 

Legen kalte det for et eksem, men jeg lurer på om det kan være noe mer som ligger bak. F.eks. medisin interaksjon eller bivirkninger?

 

Jeg er pårørende til denne pasient som er innlagt i psykiatrien. Pasient har til nå vært nødt å forholde seg svært rolig og passiv dessverre. Da turgåing er helt uaktuellt nå. Medisinliste ser slik ut, dersom noen har farmasøytiske kunnskaper, eller gode søkeegenskaper:

 

- metformin

- kaleorid

- somac

- levaxin

- sobril

- ciscordinol

- vallergan

- paracetamol

- triobe

- D-vitamin

- omega-3

 

Nåværende behandling er en krem med steroider. Legetilsyn på mandag for denne pasient. Både venstre og høyre fot er opphovnet, som vist på alle bilder lagt i spoiler



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For ordens skjyld - dette er et åpent diskusjonsforum, så det jeg kommer med er kun mine helt egne tanker omkring dette, og skal taes med mange klyper salt.

 

Dobbeltsidig hevelse i ben kan jo ha mange årsaker, men man snakker gjerne om veneinsufficiens eller nyreproblematikk. Hjertesvikt kan også manifestere seg som dette, men da skulle pasienten vært dårlig og tungpustet. Jeg synes det er rart at man får steroide-krem for å få bukt med dette, da ødemene ikke har noe med dermatitt (eksem) å gjøre (?).

 

Er det pitting-ødem? (når man tar en finger og trykker relativt hardt ned i huden, og når man fjerner fingeren etter 3-4 sekunder, skal det være et søkk der fingeren ble trykket inn).

Lenke til kommentar

Tusen takk for kjappt svar.

 

Jeg kan utdype at pasienten har nephrogenic diabetes insipidus. Som nok er grunnen til at det blir gitt vanndrivende medisin. Reseptorer i en eller annen ende, hjerne eller nyre (tror det er på nyresiden) har sluttet å respondere på signalstoffer som hjernen skiller ut. GFR er relativt normalt har jeg forstått, men det må vanndrivende til for å holde nyrene i normal funksjon, ellers så vil pasient tisse 8-9 liter i døgnet.

 

Metformin ble gitt på indikasjon PCOS, pga. gjetning basert på ekstra hårvekst i ansiktet.

 

Levaxin er kanskje relatert til regulering av skjoldbrusk pga. tidligere litiumbruk, som måtte stoppes pga. NDI (nyrer).

 

Somac ble gitt pga. veldig vondt i mage, og det hjalp. Det var vel det første symptomet som kom somatisk som jeg kommer på, mest sannsynlig som en følge av litiumforgiftningen for 2 år siden. Deretter kom det en heftig bronkitt, og så kom den endelige skaden på reseptorene som førte til en voldsom mengde urinering og tørst (for 2 år siden).

 

Det er mulig at Metformin og Somac kan seponeres for hva jeg vet. Vil nesten tro det. Levaxin er jeg usikker på, men siden litium ikke er i bruk så burde vel en blodprøve kunne svare på det.

 

Paracetamol kan sikkert unngås dersom pleierne er litt strengere og lar være å gi det på pasientens ønske. Men, jeg vet jo ikke hvor ubehagelig pasient har det. Jeg er også usikker på om pasient behøver samtlige B-vitaminer i fra Triobe. Kanskje det er tilstrekkelig med B12, og å spise mye dypgrønne grønnsaker for Folatets skyld. B6-dosen i Triobe er ganske heftig. Men Triobe er jo anbefalt av noen gitt som indikasjon på B12-mangel.

 

D-vitamin og Omega-3 burde vel tåles vil jeg tro? Men, det er en heftig cocktail med forskjellig, det er sikkert. Jeg har dessverre ikke vist at man kan trykke og se om det er et pitting-ødem slik du beskriver. Men, jeg vil jo tro at legene på Psyk. burde teste noe sånt. Men det er alltid fint å ha andres faglige meninger. Takk.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

Det er krevende å være pårørende, også kommer dette på toppen av alt det andre pasienten har vært igjennom. Søvnløshetsbehandlingen overskygger nok dette ødemet noe på prioriteringslisten til psykiatrisk. Men får håpe de finner svar fort. De bør kunne gi noen svar i dag håper jeg, etter at de har gjort legerunden sin.

 

Jeg går og føler på at hun behøver en eller annen endring på oppfølging. Seponering av et eller annet, utredning for om det er noe kroppslig galt. Håper de kan få tatt noe blodprøver av pasient. Lurer litt på om de medisinske påkjenningene har tømt kroppen for en eller annen ting som normalt skal være i blodet. F.eks. så vet jeg at det finnes en reseptfri medisin NAC som bygger opp gluthianone, slik at lever kan fungere som den skal. Er frustrerende å se at kroppen sliter på flere vis med søvnmangel, psykose, mani, ødem og det man evt. ikke ser med kun øyet.

 

Pasienten har gått 2 år uten jobb og uten et ordentlig aktivitetstilbud av noe slag (har hatt frivillig tilbud om å møte på mestringsenheten, og mange ganger ble det ikke benyttet seg av), og hatt selvmordstanker. Kommer så i eeendelig i aktivitet fra NAV (skikkelig jobbpraksis). Det virker som et lokk spretter av og frigjør manien med de egenskaper den gir. Et nytt språk ble planlagt å skulle læres. Jeg spurte om det ikke var litt drøyt å jobbe 4 dager i uken, men det ble avfeiet at skulle gjennomføres som en selvfølge av pasient. Det siste tegnet der bekymret meg en del. Men hva skal en gjøre når apparatet i ansvarsgruppen ikke kan se det fornuftige med å kjøre forsiktigere. Gjort er gjort. Og det er mulig at denne manien ville kommet siden om den ikke kom nå, for hva jeg vet.

 

Alt som skjer nå spiser meg for øyeblikket nesten helt opp. Jeg er veldig sliten og har vært nødt til å be lege om sykemelding når innleggelsen startet. Det har jeg ikke behøvd før, på tross av at jeg tidligere har opplevde ihvertfall 5 innleggelser, tror jeg det har blitt. Denne er en av de aller hardeste påkjenningene av disse 6 innleggelsene.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

Det her tror jeg er noe så enkelt (og vanskelig), som hypertrofi sekundært til soppinfeksjon, sekundært til mikrosprekker i huden, sekundært til hovne føtter, sekundært til oven beskrevet helsetilstand og medisiner.

Remedien er fotbad med temperert vann 9 mg/ml salt til den harde huden er myk. Når man siden tørker av føttene godt, vil den løse huden falle av, men ikke dra av hud som sitter fast. Smør siden med Canesten 1%. Gjør dette daglig. Det er viktig å bruke luftige sokker og luftige sko.

Så er det å behandle årsaken til, og hevelsene generelt. Det er et lengre lerret å bleke som vi må overlate til behandlende lege. Kanskje det er behov for kompresjonsstrømper bl.a. og/eller annen kompresjonsbehandling.

Lenke til kommentar

Du så opprørt jeg er inni meg nå.

 

Jeg ringte psykiatrisk for å bli oppdatert som de hadde lovet meg, også glatter de over saken med de såre og hovne føttene, for å unngå å snakke videre om det. Jeg har i løpet av 21 dager da pasient har vært innlagt på avdelingen, vært på besøk 3 ganger.

 

Da er det bare naturlig at man ringer litt av og til for å høre litt om utviklingen. Jeg har i snitt ringt dem mindre enn 1 gang til dagen, og har av og til klart å vente 2-3 dager mellom to samtaler. Og var på det tredje besøket sist i går. På fredag så fortalte legen at det var et eksem og at foten var hoven. Det har vært 2 pårørendesamtaler med behandler, som jo er fint.

 

Her har man en alvorlig syk person innlagt, også blir man behandlet slik.

 

I går opplevde jeg en gretten sykepleier på telefon etter at jeg hadde vært på besøk. Det er jo fint å følge litt med på om besøkene gjør noe positivt for pasient, eller om ting forverrer seg. Besøkene har jeg holdt til en 10 - 15 minutter, for ikke å overdrive. Jeg har aldri blitt bedt om å forlate skjerming, men har greid å se når det kanskje er nok for pasienten selv. Pleierne har generellt sett bare vært helt fantastiske for det meste, og ingenting å utsette på det. I dag snakket jeg med samme sykepleier over telefon igjen og samtalen var svært kortvarig. Vedkommende var vel egentlig ikke interessert i å snakke med meg, følte jeg med måten samtalen ble avsluttet på. Jeg ringte rett før kl 11, for jeg tenkte de da kanskje var ferdig med formiddagsrunden. Også ringte den overglatte sykepleieren meg tilbake som fikk meg så opprørt.

 

Jeg sa jeg ønsket at en lege pratet videre med meg og at samtalen med denne sykepleieren ikke gjorde meg noe godt, men da ble temaet bare skubbet vekk med at jeg hadde ringt alt for ofte, og at de hadde mye å gjøre på avdelingen. Skal jeg finne meg i det?

 

Begge parter har en dårlig dag, eller de driver med brannslukking og vil egentlig ikke gi fra seg for mye informasjon tenker jeg.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Jeg støtter veldig det Skandinav skriver. Alternativt kan man bytte ut Canesten med Lamisil.

 

Dette skal det uansett være enkelt å finne ut av om det er noe tak i legene/sykepleierne. Jeg vil anbefale Elocon krem ved eksemlignende utslett. Alternativt sjekkes for psoriasis.

 

For å behandle søvnløshet finnes Zopiclone som er et vidundermiddel for insomni, gis gjerne i tillegg til feks. Vival som gjør at man sover lenger. Vallergan og lav dose Sobril er ikke noe godt alternativ. Synes derfor heller ikke at søvnløsheten behandles særlig godt heller.

Listen over medikamenter inneholder lite for psykiske plager, og det er bra da disse har en egen evne til å gjøre at søvnen fungerer enda dårligere enn tidligere, men det finnes unntak. Søvn bør primært behandles med sovemedisin. Forøvrig tror jeg ikke medisinlisten gir grobunn for avbildet problem i seg selv, men det kan være en følge av feks. diabetesen.

 

Paracetamol er trolig bra for pasienten da den hindrer betennelsestilstander i kroppen, i tillegg til smertelindring. Metformin gir alvorlig magetrøbbel for enkelte og denne medisinen kan nok føre til vitaminmangel av mageplagene den gir.

 

Jeg ville uansett fått en annen lege til å kikke på bena og forandre medisinene i håp om å få bedre kontroll over relaterte plager på alle områder. Utvida undersøkelser mtp. ødem må til.

Lenke til kommentar

Zopiclone av merket immovane vet jeg at pasient har brukt før til hjemmemedisinering, og sannsynligvis ved enkelte av innleggelsene. Men, jeg har forsøkt å unngå å involvere meg i medisiner før. Jeg bare ba om hvilke medisiner pasient stod på akkurat nå, og det var dette jeg fikk oppgitt på strak arm. Det kan jo hende det er en mangel i listen for hva jeg vet.

 

Vil kommentere en annen ting, og det er at du bruker begrepet diabetes. Pasient har ikke diabetes mellitus, så vidt jeg vet til nå. Det er snakk om Nephrogenic Diabetes Insipidus, det er lett å misforstå akkurat det. Det kan jo godt hende at du mente NDI, men en kommentar på det behøves gjerne.

 

Metformin kunne kanskje med kanskje med fordel ha blitt seponert. Pasienten tar gjerne på seg inbilninger om lidelser som andre måtte ha. Både fra egen hukommelse og kanskje i fra hva som kommuniseres nå. Moren har sagt at hun har hypoglycemia, og dette har pasient i årevis tenkt at er treffende både i friske og syke perioder, på tross av at jeg ikke kjenner til at det har blitt testet. I så måte så kan vel metformin være passende (om jeg husker riktig). Sannsynligheten for at pasient ikke har hypoglycemia er derfor der. Sannsynligheten for å ha PCOS er også usikker, i og med det aldri har blitt utredet ordentlig. Den ene fordelen med evt. å holde grei kroppsvekt veier kanskje ikke like tungt som de evt. bivirkningene av metformin?

 

Det er mulig at jeg må gå på avdelingsbesøk i sammen med noen for å bli tatt på alvor nå. Jeg er usikker, og det beror nok noe på alt etter hvilken pleier som tilfeldigvis besvarer oss. Men, jeg tenker at ødemet blir neglisjert i litt for stor grad, selv om de vasker og smører det med steroidekrem. Dersom det er gode grunner for at det kan vente noen få dager da, så må man kanskje innfinne seg med det. Men det skal nå alltid være vaktleger tilgjengelige over påske der. Jeg synes ihvertfall at det er urovekkende når de nesten ikke er villige til å snakke særlig om det som et tema, annet enn at de mener det blir håndtert bra etter sykehuspersonalets egne meninger.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

Det virker nesten som om du legger deg litt for mye opp i behandlingen og prøver å fortelle helsepersonellet hvordan de skal gjøre jobben sin. Med mindre du selv er lege, tror jeg du bør være litt forsiktig med det - måten du beskriver å bli møtt på ser ut til å indikere at de har fått litt "nok".

 

Som pårørende bør du heller fokusere på å være der for pasienten på den måten man best kan som pårørende: som emosjonell støtte.

Lenke til kommentar

Jo litt enig og litt uenig i det. Jeg forsøker å undersøke om det er muligheter for en smidigere innleggelse neste gang det skulle skje, fordi denne innleggelsen førte ikke til skjerming før etter dagesvis. Pasient har historikk i å stige ekstremt fort når de første tegn kommer, og det var ingen unntak fra tidligere erfaringer med det denne gang.

 

Normalt så engasjerer ikke pårørende seg så dypt uten det måtte være noe veldig prekært galt et sted, men det er viktig for oss å få kommet til bunns i dette nå. Jeg gidder ikke å vente til etter at pasient er utskrevet, da dialogen med sykehus uansett da gjerne avsluttes. Jeg forventer rett og slett at de i sykehusbyråkratiet våkner opp.

 

For å komme til bunns i ting så må man gjerne gå opp stier som er litt gjengrodd etter at forrige pårørende og pasient har gått på den stien. Da er man litt fersking, og man har litt informasjon man ikke vet enda, før litt ut i prosessen. Denne gang så har jeg lært mer om hvor strengt tvangsbruk er regulert. Tar et eksempel på det.

 

Pasient spiser omtrent alt av piller som legene bestiller, spesiellt når det er en frisk periode. Pasient er normalt utrolig enkel å få til å samarbeide om medisiner. Men, så vil det ved den forvirringen som psykose gir, da oppstå en fase hvor pasient er så forvirret, engstelig med mere. Det er jo noen faser hvor pasienten har mistet bakkekontakt delvis, men er medgjørlig med medisinering. Pga. pasient stiger så hurtig, så er vinduet for når bakkekontakten mistes helt nært forestående. Pasienten vil da hver bidige gang nekte å ta medisinene, som hun egentlig ønsker hjelpen fra. Hadde en kunnet spør pasient før og etter innleggelse så ville det blitt gitt samtykke til tvangsmedisinering, det er jeg overhode ikke i tvil om. Men, så er regelverket så strengt som det også bør være, at det ikke tillater tvangsmedisinering før det eskalerer til et visst nivå først. Først da er legene i stand til å gripe inn med loven i hånd.

 

Da kommer det dessverre en forverringsperiode som burde være unødvendig all den tid pasienten kan redegjøre for seg når hun er frisk. Det må da vel være mulig å etablere et slags behandlingstestament, men det er vel også svært usikkert om er mulig?

 

Ideellt sett, noe som ikke er helt mulig å oppnå, men som man bør strebe etter på denne type medgjørlig pasient. Det er å tvangsinnlegge på skjerming umiddelbart. Og det går jo selvsagt ikke an å gjøre fordi det er så stor en inngripen sier lovene. Men, det er det som hadde vært fornuftig for pasientens helbredelsesprosesess. Tvangsmedisinering tenker jeg som pårørende at er litt godt at det er et strengt regelverk med. Men, med pasients testament, så burde det vel også loven kunne innrette seg da etter pasientens ønske?

 

En har da til nå hatt en Innleggelsesprosess, en Tvangsmedisinering og nå har det skremt litt med at ECT kan bli nødvendig. Den ligger også i Tvangsbehandlingsbåsen. Nå skal jeg ikke gå veldig dypt inn på diskusjonen medisiner vs. ECT. Jeg har forsøkt å lufte dette med ECT når det har vært en frisk periode en gang og ikke stresset det videre, men vi har vel kommet til at vi ikke er særlig kompetente til å vurdere det helt selv. Det er bivirkninger med nesten alt som nyttes i psykiatrien. ECT har noen bivirkninger som det er en nokså langvarig rekonvalesenstid for enkelte av dem ihvertfall. Jeg har til og med sett at folk hevder at enkelte får årelange bivirkninger som sitter i. F.eks. mhp. stedssans. Nå har jo ikke pasient den beste stedssans i fra før av da, så den er vanskelig å ettersjekke. ECT har blitt forsøkt en gang på grunn av insomnia ved en av de mange tidligere innleggelsene.

 

Og nå når man er inne på pårørendes nytte, stå-i-veien og rettigheter. Så skal visst de få enda bedre oppfølging og rettigheter mener jeg en sa til meg. Uten at jeg har kilden på det her og nå. For sykehuset blir det vel å få større budsjetter, ansette flere og at de må sulle med enda mer papirarbeid. Men det er det kanskje verdt. Motstykket med at en avleverer pasient og henter denne ut 6 mnd. senere som pårørende er ihvertfall et grotesk tankesprang. Dette er og forblir nok et vanskelig forbedringsarbeide for helsevesenet.

 

Jeg tenker at sykehuset må tåle ihvertfall en del i fra pårørende, og etterhvert så får de nok mindre og mindre valg på akkurat det. Som pårørende så har en rett til en del informasjon så lenge pasienten samtykker og stoler på din vurderingsevne. Denne informasjonen finnes det begrensede ressurser fra sykehusets side på å formidle og kunne besvare spørsmål for.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Jeg tenker at man absolutt bør blande seg inn i behandlingen. Legene kan tydeligvis ikke gjøre jobben sin. Disse føttene må behandles! Da tenker jeg umiddelbart på soppdrepende krem, men siden neglene også er infisert så må man spise tabletter over lang tid. Om disse tablettene er bra/dårlig i vedkommens tilfelle/sykdomsbilde vet jeg ikke.

 

Det kan være at dosene på metformin og annet er lave og derfor vil ha minimal betydning/bivirkninger.

 

Forøvrig er ødem i seg selv grunn til bekymring.

 

Forslag til hva man kan spør legen om: Er det tatt prøver av bena for avkrefte at dette er en soppinfeksjon, og vil da en steroidkrem virke hensiktsmessig? Siden neglene er infisert kan man da gå på Lamisil tabletter istedet for å bruke krem?

 

Dersom legen svarer at de ikke har tatt prøver så vet vi jo alle hva som må til....

 

Det finnes faktisk leger der ute som ikke ser på forskjell på hudlidelser, og det finnes leger som ikke klarer å måle blodtrykket korrekt. Det er med andre ord mange grunner til å stille spørsmål ved behandlinger rundt omkring.

Lenke til kommentar

Jeg tenker at man absolutt bør blande seg inn i behandlingen. Legene kan tydeligvis ikke gjøre jobben sin. 

 

Det vet ikke du noenting om. Ei heller jeg, eller noen andre som ikke har relevant utdannelse. Derfor skal de ikke blande seg for mye. Det var poenget mitt.

 

Mangt og meget kan sies om måten behandlingsapparat, pasient og pårørende kommuniserer seg i mellom, men fagvurderinger skal og må overlates til fagfolk.

Lenke til kommentar

Oppdatering. Pasienten har nå vært senge- og stolbunden såpass lenge at det er fare for at muscular athropy kan komme til å sette inn. Jeg har ikke greie på hvor hurtig slikt setter inn. Men pasient har vært rimelig urørlig og har vært nektet turer pga. sin psykiske tilstand. Mantraet er "ingen stimuli, ingen stimuli .." fra alt av personalet ved avdelingen.

 

Pasienten klarer ikke lengre å stå oppreist særlig lenge av gangen. Og etter å ha reist seg så setter gjerne pasienten seg ned igjen. Føttene er vel egentlig mer hovne enn før. Det ytre såret er helbredet vekk.

 

Pasienten er dessuten satt på en lekkasjebleie kan det se ut til. De har ikke forklart noen om årsaken til bleiebruk. Pasientens gikk uten sokker for to besøk siden, da foto ble tatt. Neste besøk, så gikk pasienten med noen sokker som strammet. Så de ble byttet ut av oss pårørende. Vi tror ikke sokkene har noe med hevelsene å gjøre, men det paret som var blitt brukt var ikke ideelle. Det er nok mye passivitet som bidrar til å øke hevelsene på føttene. Om det er andre underliggende årsaker til hevelsene er såvidt meg kjent ikke undersøkt noe videre enn den ene gangen jeg skrev om i tidligere innlegg om trombose.

 

Det er veldig vanskelig å sitte å se at helsevesenet ikke velger å gjøre noe mer i øyeblikket for at dette ikke skal forverre seg.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

Hva tror dere om muscle atrophy-utviklingen som pasient står overfor nå?

 

Hva tenker dere om preparater slik som HMB som kroppsbyggere spiser, vil det gjøre noe for å forhindre de degenerative prosessene, eller må det bevegelse av muskulatur til for at noe slikt kan bidra?

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Beta-Hydroxy_beta-methylbutyric_acid

 

Selvsagt så vil bevegelse av muskulatur være noe som må på agenda, før eller siden når legene gjør seg tilgjengelige igjen i eller over påske. Det heter i regelverket at dersom det er fattet et skjermingsvedtak så skal pasient ha tilgang til lufting minst 1 time pr. døgn.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

I ene innlegget klager du over hevelser i beina, og i det neste så forklarer du hvordan dere saboterte tiltaket mot hevelser i beina? Kompresjonsstrømper er helt vanlig for å motvirke ødem.

 

Du vil ikke få noe svar her inne, siden ingen her har kompetansen som kreves - og selv om de skulle ha det så kjenner de ikke til pasientens helhetsbilde så de vil uansett ikke kunne gi noe svar. De som kjenner pasientens helhetsbilde best er det behandlingsapparatet som har vedkommende nå, så de er rette stedet å henvende seg med spørsmål og bekymringer.

 

Du er nødt til å slutte med dette parallelle "behandlingsopplegget" du driver med nå - det gjør langt mer skade enn gavn, både for deg og for pasienten. Hvis du selv sliter med å takle og prosessere det som skjer med dette mennesket som du tydeligvis bryr deg om finnes det langt mer effektive mestringsstrategier enn å prøve å kapre behandlingen. Dette kan du få hjelp til, selv om jeg vet at hjelp til pårørende er noe man må jobbe for å få til - jeg har selv vært pårørende så jeg kan litt om akkurat det.

 

Og hvis du oppriktig mener at pasienten ikke får riktig behandling er Pasientklagenemnda rette kanalen å ta det i. Å gå i beina på de som til daglig prøver å gjøre jobben sin er aldri løsningen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fortell meg hva jeg har sabotert, vennligst. Jeg har ikke gitt pasient noe som helst medisiner. Og det er ingen som har gitt pasient kompressjonsstrømper. Kan man forvente litt mer av sykepleiere? Gjerne ikke i påsketider?

 

Det går jo kanskje an å tilkalle hjelp fra vakthavende lege da, dersom man som sykepleier skulle føle at det skorter litt på oppfølgingen. Jeg tenker som så at de tiltak som ble gjort før påsken startet var noe for strenge. Pasienten sies å ha gått bittelitt i korridoren i dag med pleier, men tarmfunksjonen var ikke i orden ved besøket vårt i dag. Men dette tiltaket kunne de sikkert ha startet mye tidligere med.

 

Det heter seg dessuten at pasient som skjermes skal ha adgang til minst 1 times utgang fra skjerming pr. døgn. Det kan vel være tider og stunder hvor pasient kan være til skade for seg selv, men å la en pasient gå dagesvis på skjerming uten noe lufting har gjort sitt til at beina er fulle av ødem og at tarmfunksjonen svikter.

 

Dette er rett og slett en inhuman behandling for pasienten.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

Unnskyld, men jeg ser nå hvor det kan misoppfattes i et tidligere innlegg.

 

Jeg skrev at det var noen sokker som strammet. Dette var slik jeg har forstått det pasientens egne gamle hullete sokker, og ikke noen kompressjonsstrømpe levert av sykehus. De var veldig lave vanlige sokker, og ikke slike kompressjonsstrømper man forbinder med flyturer som går opp til knærne. Sykehuset har ikke gitt pasient kompressjonsstrømper på egne vurderinger.



Anonymous poster hash: 18071...32b
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...