Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hun sier hun savner meg, og vil treffes. Men viser ingen indikasjon til det. Hun kontakter meg, men vil ikke holde kommunikasjon. Hva vil hu?


Anbefalte innlegg

Jeg (25) og hu (24) har drevet på med et casual forhold, i over et år nå. Hu har sagt at hu vil leve et egoistisk liv, uten obligasjoner til noen til hu var eldre. Og jeg er ikke ute etter noe fast forhold før jeg har nådd mine mål. Så dette passet oss utmerket.

Det ble satt noen regler indirekte, og det var null komplimentering av hverandres personlighet. Ikke noe snakk om "oss", hva vi var og eller ble til. Og null drama.

I over et år har hun vært veldig klar på at hu likte det sånn vi hadde det. Startet også med pillene, for meg noe som jeg aldri ba om. Jeg tok det som indikasjon på ekslusivitet, så jeg ga hu det samme tilbake. Så vi datet ingen andre, og knullet ikke rundt. Kjemien var der, masse sexual tension, vi klarte ikke holde fingrene fra hverandre og planla alltid for neste sammentreff. Vi traff hverandre en gang mellom 1-3 uke, aldri mer en en gang i uka.

Hu pleide å sende snaps hver dag, eller minst 4 ganger i uka. Og vi kunne flørte og prate hele dagen.

 

Under hele forholdet har jeg alltid vist interesse, men ikke vært klengete. Uten noe obligasjon til hu, gjorde det lett. Alltid vist og hatt sterk selvtillit. Men første gang viste litt svakhet, var for to mnd siden, ved å vise usikkerhet. En helg når hu var i hjemmebyen min, spurte jeg rundt om en gutte-venn av henne (tegn på frykt av konkurranse) noe som jeg ikke brydde om før. Dagen etter ringte jeg også hu flere ganger på rad i fylla. Etter over et år med teksting, flørting, sex, kosing etc. Så kom det litt følelser, yes jeg er menneske jeg og skal aldri nekte for sannhet. Jeg har selvrespekt, og aksepterer både mine styrker og mangler. Tross for å ha vist min usikkerhet, lå hun over hos meg hele helga. Og viste ingen tegn til interesse tap.

Uka etter en svak helg fra meg, møttes vi til tross for hendelsen. Vi hang sammen, hadde sex og så dro jeg hjem. Samme dagen hadde hu en jobb på en konsert, og når hun var ferdig der. Fikk jeg en "savner deg allerede"snap

 

Etter den snappen, ble det plutselig helt stille i en hel uke. Man skulle tro det var fordi hu kanskje hadde møtte noen på konserten. Men da hadde gitt lite mening å sende "savner deg" 

Helga kom, og jeg sendte noen snap. Fikk svar raskt som alltid, men noe var litt annerledes.

Så dro hu på ferie, fikk noen snap av hu, men langt færre enn før. Denne gangen, svarte hu vesentlig tregere. Jeg ville ikke dra noen konklusjoner, hu var jo tross alt på ferie. Men satte en knappenål på interesse tap. Med uten anelse for hvorfor.

Fra sist sammentreff fikk jeg vite at hun skulle rett til hjemmebyen min etter ferien. Når hu gjør det, så pleier hu å si ifra. Så vi kan planlegge å treffes.

Denne gangen, helt stille. Hørte om hu ville komme over, men fikk bare en unnskylding. Tok hintet, så jeg lot hu være. Etter to dager, så begynte hu å kontakte igjen. Pratet om at jeg burde glede meg til vi treffes igjen, siden hu hadde lært seg nye massasje teknikker under ferien. At hun vil ha en "sleep over" snart. Og så en beklagelse, for at hun ikke hadde planlagt så vi kunne treffes når hu var i nærheten. Svarte med at det ikke var noe å tenke over, eller beklage seg for. No big deal.

To dager senere, kontakter hu meg igjen. Vi prater hele dagen, og hele neste, og det er indikasjon på at det er fortsatt litt interesse. Men hun kutter alltid litt kortere og kaldere enn før.

Med så mye stillhet i mellom, og klar indikasjon på interesse tap. Besluttet jeg at jeg ville ha litt avstand fra hu. Fokusere litt på meg selv, så jeg ga litt blanke. Etter 4 dager stillhet, sendte hu snap. Jeg hadde det artig den dagen, så jeg lot være å se og å svare. 5 dagen fikk jeg en ny snap, med en "Jeg savner deg!" svarte med at jeg savnet hu også, og at vi burde treffes snart igjen. Hu svarte med enighet, så da svarte jeg med at hu bare skulle snappe. Om hu var ledig neste helg, så vi kunne treffes. Isteden for å svare med å gi en dato, og plass som hu pleier. Fikk jeg bare "Det skal jeg!" og så var vi tilbake på stillheten.

I går fikk jeg ny snap, med noe personlig og høy indikasjon på ønske om å snakke. Jeg svarer på den, men så kutter hu samtalen helt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor hu fortsatt kontakter meg. Men ikke vil holde en samtale. Hvorfor hu sier hu savner meg, men ikke vil treffes? Gir hvert fall lite mening å ønske "sleep over" men ikke planlegge det. Tease med ny lært teknikk, når det ikke er hint om at det i hele tatt kommer til å skje.

Dater hun andre? Faktisk greit for meg, så lenge jeg får vite så jeg ikke bare blir hengt i bånd. Trenger hun "space"? jeg syns jeg har gitt balansert mengde, men kan selvfølgelig kan gi mer... men hvorfor ta kontakt da?

Da jeg tok 4 dager avstand fra hu, fikk jeg virkelig reflektert over meg selv og hva jeg har oppnådd. Jeg har fått masse komplimenter på ting jeg aldri har fått før. Blitt mye bedre kjent med meg selv. Sex erfaringen skutt opp til været, og hu har kalt meg sex gud. Big deal for meg å høre, med at jeg har/hadde utrolig lite sex erfaring før jeg møtte hu! Det var bare selvtillit å hente fra dette forholdet. Treningen har gått super bra i det siste også, jeg oppnår resultater som aldri før! Ting går virkelig bra for meg om dagen! Men det er alltid rom for forbedring! Jeg vil bruke denne muligheten, til å virkelig utfordre meg selv. Å gniste interessen igjen hos ei som har mista interessen, har jeg aldri fått til. Det hadde vært prikken over i-en for denne oppgangen jeg har nå. Og om jeg ikke får det til, så har jeg fortsatt ingenting å tape.

Så ved å få innspill, tips og kritikk (alt mulig av feedback) fra utsiden. Kanskje få en forståelse av hvorfor hun gjør det hun gjør. Sammen med kritikk av hva jeg gjorde/gjør feil eller burde gjøre annerledes. Så har jeg sterk tro på at jeg vil bli en bedre person om situasjonen skulle løse seg eller ikke.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For min del bærer dette preg av alt for mye overtenking og forsøk på manipulering, sikkert fra begge hold.

 

Hvis du har følelser så gjør noe med det, mann. Ikke driv renkespill som en liten veik jente. Si tydelig fra hva du vil. Enten er hun med eller ikke. Du har jo tydelig følelser så valget ditt ser ut til å være om du vil stå opp for dine ønsker eller å kontinuerlig være en beiler.

 

Nå kommer det snart en kar som vil råde deg til å tenke med pikken og gå helt og holdent etter dine dyriske instinkter alene - og er det det du vil fortsette med så er det greit - men vil du oppnå noe mer så må du vise baller (metaforisk sett) og stille ultimatum og deretter bestemme deg for om du skal fortsette å beile inntil hun finner en ny pikk som fyller bedre eller om du skal gå videre og fokusere tiden på noen som også er ute etter en fremtid sammen med deg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hei! 

her kommer det en random fremmed og synser litt om kjærlighetslivet ditt, håper det går bra :) 

Dere er begge gamle nok til å kunne løse dette uten noe som helst form for drama. 

Hva invader zim skriver over kan like greit sies på en mer proaktiv og vennlig måte, men beskjeden er nok ca den samme.

Overtenking gjør alt komplisert, så det er fint å holde det til et minimum. :) 

Virker  som at dere begge er relativt kapable mennesker i fasen av livet man typisk både kan- og ofte gjør- feil valg, før man ramler innom de riktige.
det fins ingen riktige svar, og hvertfall ingen fasitsvar.

videre er hele situasjonen ekstra uoversiktelig siden vi ikke har hennes syn på saken. dette burde være førsteprio for deg å få input på. 

uansett hva hele internett har å si om saken, er det fortsatt henne du burde spørre klarest og tydeligst, oftest og legge mest vekt på svaret, siden det virker som at du har lyst til å ta forholdet litt videre- eller la være? 

kunne du tenkt deg å vise henne tråden?
kanskje du vil omskrive noen av antakelsene, men for det potensielle forholdets del, burde en nøye uttenkt tekst med deres felles utfordringer være en smal sak å overkomme.

hvis en såpass lavinnsats-diskusjon er nok til å knekke forholdet, var det nok ikke spesielt mye å satse på i utgangspunktet. no biggie. synd, men det er fisk nok i havet for dere begge. det var gøy så lenge det varte, ta det som det var. etc etc etc

tross alt, hvis du mener business med dama, burde dere klare å være okay med å snakke om de litt ukomfortable spørsmålene.
det er de situasjonene som gir et sterkt forhold eller tar knekken på et svakt. ikke ultimatum og strategier og fandens oldemor.

beklager at jeg ikke hadde noe enkelt svar. det er bare min erfaring fra en håndfull forhold. hun er garantert like forvirra som deg :) 

Lykke til

EDIT: skrivefeil og grammatikk og sånt..

Endret av Rocket
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For min del bærer dette preg av alt for mye overtenking og forsøk på manipulering, sikkert fra begge hold.

 

Hvis du har følelser så gjør noe med det, mann. Ikke driv renkespill som en liten veik jente. Si tydelig fra hva du vil. Enten er hun med eller ikke. Du har jo tydelig følelser så valget ditt ser ut til å være om du vil stå opp for dine ønsker eller å kontinuerlig være en beiler.

 

Nå kommer det snart en kar som vil råde deg til å tenke med pikken og gå helt og holdent etter dine dyriske instinkter alene - og er det det du vil fortsette med så er det greit - men vil du oppnå noe mer så må du vise baller (metaforisk sett) og stille ultimatum og deretter bestemme deg for om du skal fortsette å beile inntil hun finner en ny pikk som fyller bedre eller om du skal gå videre og fokusere tiden på noen som også er ute etter en fremtid sammen med deg.

 

Jeg har fått følelser, men de er helt klart ikke forelskelse. Jeg føler ikke heller at hun er viktig, eller at jeg må ha hu i livet. Grunnen til jeg poster dette, er jo finne ut av ting. Så jeg ikke forlater, uten å vite hva jeg gjorde feil. Bli en bedre mann, til slutt uansett om jeg sier ifra eller velger å bli "lekt" med. Men, mine tanker heller mot å konfrontere. Spørs bare når

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei! 

 

her kommer det en random fremmed og synser litt om kjærlighetslivet ditt, håper det går bra :) 

 

Dere er begge gamle nok til å kunne løse dette uten noe som helst form for drama. 

 

Hva invader zim skriver over kan like greit sies på en mer proaktiv og vennlig måte, men beskjeden er nok ca den samme.

 

Overtenking gjør alt komplisert, så det er fint å holde det til et minimum. :) 

 

Virker jo som at dere begge er relativt kapable mennesker i fasen av livet man typisk både kan og ofte gjør feil valg, før man ramler innom de riktige. det fins ingen riktige svar, og hvertfall ingen fasitsvar.

 

videre er hele situasjonen ekstra uoversiktelig siden vi ikke har hennes syn på saken. dette burde være førsteprio for deg å få input på.

 

uansett hva hele internett har å si om saken, er det fortsatt henne du burde spørre klarest og tydeligst, oftest og legge mest vekt på svaret.

 

kunne du tenkt deg å vise henne tråden? kanskje du vil omskrive noen av antakelsene, men hvis jenta er så bra som du beskriver, burde en nøye uttenkt tekst med deres felles utfordringer være en smal sak å overkomme.

 

hvis ikke er det kanskje meningen at det er dere. 

 

tross alt, hvis du mener business med dama, burde du da klare å være komfortabel med å nevne de litt ukomfortable spørsmålene til henne.

 

det er de situasjonene som gir et sterkt forhold eller tar knekken på et svakt. ikke ultimatum og strategier og fandens oldemor.

 

beklager at jeg ikke hadde noe enkelt svar. det er bare min erfaring fra en håndfull forhold. hun er garantert like forvirra som deg :) 

 

Lykke til

 

 

Jeg tar imot alle svar og feedback! Jeg har ikke tenkt over disse synspunktene du nevner, så klikket litt opp for meg at jeg må reflektere mer. Spørre hun direkte er noe jeg skal gjøre, men mest lyst til å gjøre det når jeg har kommet meg i et balansert sinn. Bedre, om jeg har rettet feilene mine før og. Så når jeg spør hu, og jeg får spørsmål om hva jeg tenker over mine eventuelle handlinger. Så får hun ikke bare  "nei jeg aner ikke" Da blir det som å prate med samme fyren som dret seg ut, samme fyren hu mista interessen for. Føler ikke jeg har gitt forvirrende signaler. Jeg svarer, og gir uttrykk for interesse og ønske om sammentreff. Med et face to face møte, blir det lettere og mer ærlig også å snakke om eventuelt hva som skjedde.

Lenke til kommentar

Virker som dere begge går ut ifra mentalen Han\hun tar nok kontakt og skriver når\hvor dere skal treffes.
Har du lyst på henne og lyst på noe mer en bare casual hookups til tider og utider så si at du kunne godt tenke deg å prøve å se om dere 2 fungerte.. 

Om begge 2 ignorerer hverandre så skjer ingenting..kanskje hun også tenker det samme som du?

Lenke til kommentar

Virker som dere begge går ut ifra mentalen Han\hun tar nok kontakt og skriver når\hvor dere skal treffes.

Har du lyst på henne og lyst på noe mer en bare casual hookups til tider og utider så si at du kunne godt tenke deg å prøve å se om dere 2 fungerte.. 

 

Om begge 2 ignorerer hverandre så skjer ingenting..kanskje hun også tenker det samme som du?

 

 

Jeg har alltid tilbydd sammentreff, men aldri på en pressende måte. Det har alltid vært, hvis hun tid og er tilgjengelig. Så får hu sette dato og plass. Lyst på hu ja, men helt ærlig trenger ikke. Jeg liker det som det er, for da kan jeg fokusere på nå mine mål. Kunne jeg tenke meg å prøve å date ordentlig, ja. Jeg er åpen for å prøve å se hva som funker ja. Jeg ignorer aldri, men jeg svarer ikke på ting jeg ikke kan svare på. Eller føler jeg ikke må. Jeg kommer aldri til å mase på hu, mast på damer før. Attraksjonen blir borte med en gang, og de stempler deg som klengete. Hvis jeg tar initiativ på kommunikasjon, så prater jeg til hu viser tegn til uinteressert til å prate videre. Gjør hu det, så presser jeg ikke videre. Men jeg er enig at det ikke skjer noe, om begge ignorer hverandre. Jeg skulle gjerne ha spurt litt, men da blir jeg sett på som klengete.

Lenke til kommentar

Med all mulig respekt... kan det være at du er litt redd for å miste henne ved å oppføre deg som deg selv? 

vet du at hun har mista interessen? over de siste 4mnd har hun tatt kontakt flere ganger enn du har? 

bor dere langt unna hverandre? å begynne et forhold med avstandsforhold er ganske enkelt vanskelighetsgrad brutal+, spesielt om det er en av deres første "ordentlige" forhold.

det ligger jo litt i ordene "å være ilag" at man helst foretrekker å være sammen med mennesket...fysisk. i samme rom. så ofte som mulig og så nært som mulig.
 

om dere bor nært nok til at dere kan treffes hver dag men ikke gjør det, er det en indikator på ett eller annet, men det trenger ikke være dårlig.
jeg og kjæresten treffes nesten utelukkende i helgene, men hvis en mulighet til å treffes bare noen timer sniker seg inn, så er vi begge villige til å kjøre både langt og lenge for å få noen minutter sammen.

in the end koker det ned til hvor mye man er villig til å gjøre for å få være sammen, som viser hvor sterkt utgangspunktet kanskje er? 

Til slutt: det handler alltid om kommunikasjon. om det er noe i et forhold som er usagt, så kommer det til å vokse seg stort nok til å bite en i ræva før eller siden. dette er ikke en trussel, det er et forvarsel om hva størstedelen av arbeidet i nærmest hvilket som helst forhold består av.

happy wife, happy life ;) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Med all mulig respekt... kan det være at du er litt redd for å miste henne ved å oppføre deg som deg selv? 

 

vet du at hun har mista interessen? over de siste 4mnd har hun tatt kontakt flere ganger enn du har? 

 

bor dere langt unna hverandre? å begynne et forhold med avstandsforhold er ganske enkelt vanskelighetsgrad brutal+, spesielt om det er en av deres første "ordentlige" forhold.

 

det ligger jo litt i ordene "å være ilag" at man helst foretrekker å være sammen med mennesket...fysisk. i samme rom. så ofte som mulig og så nært som mulig.

 

om dere bor nært nok til at dere kan treffes hver dag men ikke gjør det, er det en indikator på ett eller annet, men det trenger ikke være dårlig.

jeg og kjæresten treffes nesten utelukkende i helgene, men hvis en mulighet til å treffes bare noen timer sniker seg inn, så er vi begge villige til å kjøre både langt og lenge for å få noen minutter sammen.

 

in the end koker det ned til hvor mye man er villig til å gjøre for å få være sammen, som viser hvor sterkt utgangspunktet kanskje er? 

 

Til slutt: det handler alltid om kommunikasjon. om det er noe i et forhold som er usagt, så kommer det til å vokse seg stort nok til å bite en i ræva før eller siden. dette er ikke en trussel, det er et forvarsel om hva størstedelen av arbeidet i nærmest hvilket som helst forhold består av.

 

happy wife, happy life ;)

 

 

 

Nei, når du sier det på den måten. Så har jeg heller innsett hvor livredd jeg er at jeg har mista meg sjøl. At jeg har driften for mye i forholdet og glemt litt mine egne verdier og hvem jeg var. Så kan nesten si jeg har selv-respekt, men mista noe av den. Og hu mista interessen kanskje fordi jeg har forandra meg der, og ikke får den samme fyren hu fikk som da hu starta å få interesse for og likte.

Vet ikke 100% om hu har mista interessen, siden jeg ikke har spurt hu direkte. Men jeg vet med sikkert. At når man er interessert i noen, så setter man dem høyt prioritert! Jeg og hu planla alltid sammentreff, og om det ikke funka den helga. Så var vi, rask på å gi hverandre nye dato eller dager. Begge jobbet hardt for treffes. Er ikke noe mer verdifullt man kan gi enn hverandres tid til hverandre, og når hun takker nei til det. Så må jeg ikke være for naiv og bare tro at det er fordi hun er "opptatt" Så jeg kan 99% si hun har mista noe interesse! Om ikke hu virkelig kjører next lvl mind game! Vi bor 1,5 t fra hverandre, og jeg disponerer bil. Så avstand var aldri et problem.

Enig at kommunikasjon er "key", men litt vanskelig når en part vil og annen ikke. Jeg skal helt klart prøve å bytte på måten jeg kommuniserer på.

Lenke til kommentar

Pust rolig.

Hun driver helt 100% sikkert ikke med mind games. dog, dette du driver med her, ser også veldig ut som mind games, så hvorfor differensiere mellom det som er noe, og det som ser ut som det samme? :) 

leste førsteposten en gang til og klarer ikke helt å overse den defensive tonen hele innlegget har.. så frustrasjonen kommer veldig, VELDIG godt frem både i hva du skriver og hvordan du skriver det.

føler virkelig med deg, men det kommer litt frem at du er fortsatt usikker, og om "avtalen deres" var basert på at dere aldri skulle forandre dere, eller at verden aldri skulle endres, var det bare en skikkelig ræva avtale i utgangspunktet, sorry to say.
jenter og gutter kommer nok aldri til å snakke samme språk, spesielt ikke hvis man føler seg presset.

hvis hun føler seg trygg i situasjonen, er det sjans for at du får noe direkte fra henne, men ikke hold pusten mens du venter. kvinner i norge er på ingen måte helt likestilt med menn når det kommer til hvilke emner det er greit å snakke høyt og tydelig om. men igjen, hvis hun føler seg utrygg er det bare å ta det som en mann, back off og prøv å gjør livet hennes komfortabelt før du presser videre med kleine emner. 


Hva tror du hadde vært den optimale situasjonen da? at dere fortsatte dagens opplegg, bare med litt mer åpenhet angående at dere kan ligge med hvem dere vil, bare dere bruker hodet og beskyttelse? 
Dette er jo prinsipielt ganske likt sånn som dere har det nå, uten kjærlighets-komponenten. 

Hva vil du egentlig med dere to? hva hadde vært både i pose og sekk?  har du noen gang vurdert at målet om å få re-sparked gnisten hos noen som helt sikkert har mista interessen,- kanskje hverken er verdt det, eller spesielt høflig? hva om dere får gnisten igjen, hun vil gifte seg og få to unger siden du plutselig ble så ustoppelig attraktiv? 
 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Pust rolig.

 

Hun driver helt 100% sikkert ikke med mind games. dog, dette du driver med her, ser også veldig ut som mind games, så hvorfor differensiere mellom det som er noe, og det som ser ut som det samme? :) 

 

leste førsteposten en gang til og klarer ikke helt å overse den defensive tonen hele innlegget har.. så frustrasjonen kommer veldig, VELDIG godt frem både i hva du skriver og hvordan du skriver det.

 

føler virkelig med deg, men det kommer litt frem at du er fortsatt usikker, og om "avtalen deres" var basert på at dere aldri skulle forandre dere, eller at verden aldri skulle endres, var det bare en skikkelig ræva avtale i utgangspunktet, sorry to say.

jenter og gutter kommer nok aldri til å snakke samme språk, spesielt ikke hvis man føler seg presset.

 

hvis hun føler seg trygg i situasjonen, er det sjans for at du får noe direkte fra henne, men ikke hold pusten mens du venter. kvinner i norge er på ingen måte helt likestilt med menn når det kommer til hvilke emner det er greit å snakke høyt og tydelig om. men igjen, hvis hun føler seg utrygg er det bare å ta det som en mann, back off og prøv å gjør livet hennes komfortabelt før du presser videre med kleine emner. 

 

 

Hva tror du hadde vært den optimale situasjonen da? at dere fortsatte dagens opplegg, bare med litt mer åpenhet angående at dere kan ligge med hvem dere vil, bare dere bruker hodet og beskyttelse? 

Dette er jo prinsipielt ganske likt sånn som dere har det nå, uten kjærlighets-komponenten. 

 

Hva vil du egentlig med dere to? hva hadde vært både i pose og sekk?  har du noen gang vurdert at målet om å få re-sparked gnisten hos noen som helt sikkert har mista interessen,- kanskje hverken er verdt det, eller spesielt høflig? hva om dere får gnisten igjen, hun vil gifte seg og få to unger siden du plutselig ble så ustoppelig attraktiv? 

 

 

 

Ja jeg er frustrert, ovenfor situasjonen. Tror de fleste ville vært frustrert, også! Nei, jeg håpet aldri eller forventet null forandring. Jeg er åpen for å prøve, og jeg gikk inn i forholdet med mentaliteten. "casual, lev livet, ha det artig sammen, men ikke fornekt følelser om det kommer. Og om det kommer, så kan det forandre på ting. Vær åpen for alt, og må det avsluttes så gjør det på en voksent måte" Og jeg har sagt det til hu før, at hvis det var noe. Så var det bare å si ifra.

 

Jeg vil se for meg hu er utrygg med situasjonen, med at det har kommet forandringer i forholdet og distansert seg litt.

Jeg tror optimal situasjon hadde vært å vite fra hu, hva hun vil. Så kan jeg backe off, eller prøve date ordentlig. Jeg hadde aldri noe i mot om hun lå med andre, så lenge enten de brukte beskyttelse. Eller at  det var meg, for å minske sjansen for smitte.

Det jeg virkelig vil er å fortsette som før, men om jeg ikke kan få det. Så blir jeg glad og, om jeg i det minste får avsluttet det på en voksen og drama fritt måte, så begge beholder ære og vennskap. 

Jeg har ikke tenkt så mye på at det kanskje kan være uhøflig å prøve å få tilbake gnisten. Men det er jo nettopp derfor jeg poster dette, for å få flere synsvinkler. Så jeg handler så rett som mulig, og blir en "bedre mann" med uansett utfall :D

Om det skulle gå så langt, at hu fant meg så uimotståelig og ønsket gifte mål. Så hadde jeg sagt, kanskje....men da date ordentlig først. Unger ønsker hu ikke, hu tar graviditetstest hver 3 mnd. Og er veldig tydelig på abort øyeblikkelig, om hu skulle være "uheldig". Med ønske om å leve uforpliktet og obligasjons fritt liv. Så er å få unger det siste hu vil ha. For nå i alle fall :p

Endret av RunningRiver
Lenke til kommentar

with great power comes great responsibility. 

bare fordi man får draget, betyr ikke det at man må bruke det hele tiden og på alle bare fordi det føles godt å få bekreftelse. ;) 

 

 

Er gutt ja, og jeg er absolutt enig! Jeg har ingen intensjon om å bli bedre, for å bare utnytte andre. Mer at jeg vil bli bedre, så jeg er klar for det seriøse. Jeg føler hvis jeg ikke ønsker å bli bedre, eller bare gir opp dette. Altså bare forlate og gå fra det, isteden for å konfrontere/fikse det. Som hadde vært det enkleste, så hadde jeg bare vært han umodne tenåringen som ikke prøvde en gang. Bare feiga ut.

Lenke til kommentar

Så forfriskende å snakke med en ung mann som faktisk prøver å være et bra menneske, uten lovnader om en klar og tydelig belønning. 

jeg ønsker for deg at du klarer å se på deres situasjon uten frustrasjon og antakelser, slik du kunne se flere sider av forholdet klart nok til at du kunne beskrive det så utdypende. 
frustrasjon er veldig hemmende. man bruker mye mer tid på å formulere problemer enn løsninger når man jobber ut ifra frustrasjon. det man gjør mye, blir man flink til. 
 

Det du beskrev i OP, at du ville bruke denne muligheten til å virkelig utfordre deg selv til å klare å gjenopplive gnisten, kan det være en beskrivelse på at du ønsker å ta tak i forholdets svakheter og styrke de, eller riste hardt i forholdet for å se om det faller fra hverandre eller er sterkt nok til å holde? 

om jeg skal driste meg ut på et alternativ som antakeligvis holder deg igjen, må det bli fra en annen post:

 

 

 

Jeg tror optimal situasjon hadde vært å vite fra hu, hva hun vil. Så kan jeg backe off, eller prøve date ordentlig.

hadde ikke livet vært behagelig hvis det var så lett at man fikk de riktige spørsmålene til riktig tid, så man får gjort riktige avgjørelser rett før de trengs? :) 

beklager min lille frekkhet, men du skjønner vel at optimal situasjon er noe urealistisk å håpe og vente på, og hvis noe skal bli gjort,- må man gjøre det selv.


hva vil du gjette på at skjer dersom du tar en kjip samtale og det blir helt slutt mellom dere? sånn, dere forblir på hils men ikke mer hanky-panky. 

(har prøvd dette et par ganger, funket igrunn helt fint for meg...de damene er idag noen av mine suverent beste venner og deres "nye" kjærester er kule og barna kjempesøte.) 

det er noe rart med første gangen man innser at alle mennesker passer ikke like godt sammen, og det er ikke engang noens feil... det er enkelt og greit bare en situasjon der man kan fortsette uten noen større bakdeler, eller avslutte uten noen større bakdeler...eller fordeler. livet er hva man gjør det til.
 

for min egen del var det en skikkelig læreopplevelse å kjenne på kroppen hvor attraktiv man er når man er i forhold, og hvor annerledes det er å være nysingel og stappa med selvsikkerhet. 

for å være helt ærlig, kan jeg ikke tenke meg å være i et eksklusivt 1+1 forhold igjen, men dette er offtopic.

 

Lenke til kommentar

Rocket@ jeg er veldig takknemlig for alle dine svar! Har fått veldig mye å tenke på, og føler meg allerede bedre!

Du virker veldig intellektuell, reflekterende, og har god visdom!

 

Jeg lurer på, hva ville du ha gjort. Om du var i min situasjon? :)

haha takk så mye. så bra å høre at du har fått noe annet å tenke på enn hva du overtenkte før ;) 

 

er helt umulig å si hva jeg ville gjort i din situasjon, da jeg bare har fått en superoverfladisk beskrivelse av ene siden av et forhold som har pågått i over et år.

 

hvis jeg skal prøve, vil jeg prøve å beskrive hva jeg tenker om situasjonen, kanskje det kan bidra til å gjøre bildet klarere.

 

Dere liker å ha sex sammen. det er en bra ting å kjenne noen man kan sende en tekstmelding med et spørsmålstegn og begge er helt inneforstått med hva det betyr. 

 

dere trenger ikke å være kjærester for at dette skal funke som pokker, men hvis en av dere har eller får mer lyst på å være kjæreste enn den andre, er dette en sikker oppskrift på mange kjipe samtaler som perler på en snor.

 

jeg hadde antakeligvis vært så kald at jeg hadde kontaktet henne når det føltes riktig, og hvis hun svarer uinteressant så slutter jeg bare å svare når jeg ikke gidder holde samtalen igang mer. det er en leveregel jeg har som gjelder absolutt alle. hvis man ikke har noe interessant å si, er det som regel bedre å være stille.

Det kan kanskje være litt anti-klimatisk å si dette, men reglene var greie i utgangspunktet de. hun ville ikke deale med andres følelser, hun ville bare ha sex. respekt trenger ikke være å gjøre det riktige. av og til handler det om å ikke gjøre det gale, og jobben er å akseptere at situasjonen er det den er. ikke bedre eller verre. du får i allefall god sex utav det? 

 

jeg synes også det er provoserende når folk initierer samtaler, så etter to setninger begynner de med enstavelsesord og virker helt uinteressert. det er alltid verre å holde en samtale igang med noen som ikke prøver, enn noen som gjør hele jobben for en. 

 

jeg har et par venninner som er i den kategorien, men jeg kjenner de godt nok til å vite at det er ikke fordi de er uinteresserte eller dumme ellerno.. de er rett og slett best å prate face to face, evt kropp mot kropp når det er aktuelt. heck, kjente ei jente som ikke engang likte personligheten min spesielt godt, så hun ville helst ikke prate så mye når vi traff hverandre... var kos det, hun er fortsatt en av mine bekjente selv om det er mange år siden vi lå sammen sist, hvis vi møtes på gata kan det godt hende at vi tar en kaffekopp og flirer av "gamle dager" 

 

kanskje du har en ordentlig keeper, in the sense at dere ikke trenger keeping eller to be kept? :)

Endret av Rocket
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...