Når min datter ikke er min datter.

[NikkaYoichi]

Hvorfor lete etter obskure forklaringer når den enkleste er den beste, Nikka? Gjelder ikke Occam's Razor i dette tilfellet?

 

Geir

 

Den enkle forklaringen er jo at man bør ta en DNA-test, hvis man ser grunn til å ikke stole på at barnet er sitt. Da en slik situasjon vil si ekstremt mye om partnerens moral, holdninger og respekten for TS - hvis det skulle vise seg at TS har rett i sin mistanke.

[tom waits for alice]

Det er ikke en forklaring, Nikka, det er en løsning man selvsagt kan ty til dersom man har bestemt seg for å forkaste Occam av moralske årsaker.

 

Geir

[NikkaYoichi]

Det er ikke en forklaring, Nikka, det er en løsning man selvsagt kan ty til dersom man har bestemt seg for å forkaste Occam av moralske årsaker.

 

Geir

 

Jeg er nå ikke så sikker på at Occam's razor er anvendbar for å si noe om farskapet til barnet. Det er nok ikke slik at den enkleste forklaringen er at han er barnets far. Jeg antar her selvsagt at vedkommende har grunn til å tro at barnet ikke er hans. Om vedkommende ikke hadde hatt noen grunn til å tro at barnet ikke er hans, så hadde vel vedkommende neppe postet her for å få råd.

[tom waits for alice]

Sant nok, men tenk litt på implikasjonen av det du sier: At dersom folk mener de har grunn for å tro noe så kan de ignorere Occam...

 

Geir

[NikkaYoichi]

Sant nok, men tenk litt på implikasjonen av det du sier: At dersom folk mener de har grunn for å tro noe så kan de ignorere Occam...

 

Geir

Nei, det betyr ikke at de kan ignorere Occam, men Occam er ikke anvendbar når man kan bevise noe. Så frem til en DNA-test er foretatt, så er det riktig som du sier at etter Occam så er det naturlig å anta at TS er far til barnet.

[Tå.]

Kjenner en som var i samme situasjon. Han tok testen og fikk bekreftet at barnet ikke var hans. Da var det slutt på det forholdet. Om dette er det rette for trådstarter kan han kun svare på selv.

 

Slike mistanker kommer ikke av seg selv, og uten å vite flere detaljer om hva som er årsaken til mistanken så vil ikke generelle svar bidra noe særlig i forhold til å komme fram til "riktig" løsning.

 

Jeg ser et forhold med tillitsproblem. Uavhengig av hvor glad du er i nevnte barn så betyr ikke det at forhold kommer til å vare. Kjekt å få slengt i trynet at man ikke er faren når forholdet tar slutt. Hva gjør du da?

 

Og hva skjer om det kommer flere barn. Kanskje samme mistanke dukker opp igjen.

 

Grunnlaget for å gjøre gode avgjørelser, ligger i å ha nok informasjon. Ihvertfall i de fleste tilfeller.

 

Selv hadde jeg aldri klart å gått rundt med denne type usikkerhet. Det ville alltid ligget og gnaget i bakgrunnen.

[tom waits for alice]

Jeg ser et forhold med tillitsproblem. Uavhengig av hvor glad du er i nevnte barn så betyr ikke det at forhold kommer til å vare. Kjekt å få slengt i trynet at man ikke er faren når forholdet tar slutt. Hva gjør du da?

Da tar forholdet til moren slutt. Hvis det har noen hast, så er antagelig ikke forholdet så mye å spare på i noe fall.

 

Men forholdet til datteren er en annen sak.

 

Grunnlaget for å gjøre gode avgjørelser, ligger i å ha nok informasjon. Ihvertfall i de fleste tilfeller.

Tja, si det. Vi som er glad i vår Ibsen har vel noen innvendinger mot akkurat det.

 

Geir

[Gjest medlem-1432]

Dere virker veldig ivrige på at sannheten ikke skal fram. Om jenta har en annen biologisk far mener jeg at hun har en rett til og vite det, samme med faren. Det virker ganske egoistisk og hindre jenta og far og ha kontakt, kun pga av sine egne følelser.

Endret 12. mai 2011 av medlem-1432

[Tå.]

Da tar forholdet til moren slutt. Hvis det har noen hast, så er antagelig ikke forholdet så mye å spare på i noe fall.

 

Men forholdet til datteren er en annen sak.

 

Så du tror det er en selvfølge at han vil ha mulighet til å ha kontakt med et barn som ikke er hans, når forholdet til moren tar slutt?

 

Naiv holdning!

 

Og er Ibsen berømt for sitt bidrag innen beslutningsteori? Var jeg ikke klar over.

[tom waits for alice]

Dere virker veldig ivrige på at sannheten ikke skal fram. Om jenta har en annen biologisk far mener jeg at hun har en rett til og vite det, samme med faren. Det virker ganske egoistisk og hindre jenta og far og ha kontakt, kun pga av sine egne følelser.

Det er en annen problemstilling. Det er trådstarters dillemma vi diskuterer her, hvor det ikke er noen av oss som vet noe om sannsynligheten for at det er en annen far. Kanskje er det bare sjalusi som spiller ham et puss. Tenk hvordan moren i så fall reagerer når hun blir beskyldt for utroskap. Da blir spørsmålet hva godt det gjør jenta at foreldrene blir uvenner over en beskyldning som savnet grunnlag.

 

Så du tror det er en selvfølge at han vil ha mulighet til å ha kontakt med et barn som ikke er hans, når forholdet til moren tar slutt?

Naiv holdning!

Nei, desverre er det ikke slik. Det som derimot er ganske sikkert at dersom han hiver moren og datteren ut fordi han mistenker utroskap, så vil han ikke få muligheten.

 

Og er Ibsen berømt for sitt bidrag innen beslutningsteori? Var jeg ikke klar over.

Dette har ikke noe med beslutningsteori å gjøre. Kjærlighet og forhold er ikke vitenskap. Ibsens bidrag til saken er hans betraktninger om den idelle fordring.

 

Geir

[Tå.]

Og det er ikke ganske sikkert at forholdet vil ta slutt før eller senere siden han i dag går rundt og mistenker utroskap?

 

TS må vel passe seg slik at han ikke ender opp som kvinnene i Ibsens skuespill.

[tom waits for alice]

Og det er ikke ganske sikkert at forholdet vil ta slutt før eller senere siden han i dag går rundt og mistenker utroskap?

Desverre så er det nok slik, ja. Det er det lite vi kan gjøre med. Men når han spør, så kan vi (de av oss mener det) gi uttrykk for at det å leve med det ikke nødvendigvis er det verste av to onder.

 

TS må vel passe seg slik at han ikke ender opp som kvinnene i Ibsens skuespill.

Kommer an på hvilken kvinne det. Gina (som i dette tlfellet), Nora eller Hedda? Gina mister datteren når "sannheten" kommer for dagen...

 

Geir

[iChristian]

Juridisk far? Sosial far? Biologisk far? Hvilke rettigheter har du, og hvilke rettigheter har barnet ditt - om du ikke ønsker å være far?

http://podkast.nrk.no/fil/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/nrk_ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2011-0512-1239_6344080094.mp3

[NikkaYoichi]

Dere virker veldig ivrige på at sannheten ikke skal fram. Om jenta har en annen biologisk far mener jeg at hun har en rett til og vite det, samme med faren. Det virker ganske egoistisk og hindre jenta og far og ha kontakt, kun pga av sine egne følelser.

Dette er kanskje det viktigste poenget av alle! Litt overraskende at det ikke har kommet frem allerede.

[Kristine Ask]

Endel Occams Razor diskusjon her. Jeg vil prøve meg med hva som virker som den enkleste løsningen i mitt hode:

 

Spør moren

 

Når det er tydelig at TS er veldig glad i barnet (og ser ut til å være kin på barnet uansett DNA), skulle det vel ikke være et problem.

 

Å ta en DNA test bak noens rygg må vel være en siste utvei, dersom moren slår seg fullstendig vrang.

 

Jeg ser heller for meg scenarioet: TS tar en DNA test i hemmelighet. Moren finner det ut. Moren ser på dette som et fullstendig tillitsbrudd. Forholdet går i dass.