Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Noen som har hatt kroniske, diffuse symptomer og utmattelse og funnet ut av det eller blitt frisk?


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Hei!

 

Lang historie kort har jeg fra mange år tilbake hatt problemer relatert til utmattelse. Typisk lite energi, stort søvnbehov (og gjerne ikke uthvilt uansett), kvalme, følelse av lett influensa, konsentrasjonsproblemer, redusert sexlyst, osv. I en periode prøvde jeg hardt å bli frisk og var på utallige konsultasjoner både her og der, leste meg opp om alt mulig rart, testet testosteron på resept, osv. 

 

Hadde noen unormale prøvesvar, men ingenting som sa at noe var direkte galt. Til slutt gav jeg blaffen, kuttet ut kaffe, all lesing om symptomer og bestemte meg for å gjøre det beste ut av det. Dette gjorde at jeg ble mye bedre. Søvn og reduksjon av stress var viktig.

 

Men, jeg er fortsatt ikke frisk og er nå inne i en ny dårlig periode. Var nylig hos bedriftslege og hun sa at prøveverdiene jeg tok der var sjeldent gode. Hun ville til og med vite hva hemmeligheten min var. Fortalte at jeg er opptatt av å spise sunt og trene. Noe som stemmer. 

 

Og dette har vært et typisk svar fra fastlegen min også: "Prøvene ser bra ut og du ser jo helt fin ut...?" 

 

Jeg søker ikke å få noen diagnose eller hjelp her, men hadde vært morsomt å høre om noen har vært i en lignende situasjon og faktisk funnet ut av det. Eller kanskje du også bare har slått deg til ro med at sånn er det? :)

 

Hilsen mann i tidlig 30 årene.



Anonymous poster hash: 61c4f...287
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Stress? Depresjon?

 

Jeg er periodevis stresset hvis stress betyr at man jobber mye, men jeg er generelt ikke en stresset person. 

 

Ikke spesielt deprimert, men jeg har vurdert om det kan være en psykisk komponent. Topplokket er helt fint med tanke på tankesett og den biten. Jeg ser lyst på livet og er løsningsorientert. Men det skjer vel at depresjon skyldes faktiske kjemiske ubalanser i hjernen og ikke nødvendigvis av kognitive årsaker.

 

Jeg har vurdert om det kan være en form for lett mani ettersom symptomene mine har en syklisk natur. Men litt skeptisk til det også. 

 

Jeg tviler egentlig på at jeg får noen diagnose i eller ved hjelp av denne tråden. Mest nysgjerrig på om noen har vært i samme situasjon (har lest mange slike tråder) og faktisk funnet ut av det til slutt og fått en diagnose. Og kanskje til og med blitt frisk. :) 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

Det er sikkert også mange som ville tenkt at om jeg kan trene som jeg gjør, så kan jeg umulig ha problemer. Og at en sliten person aldri ville orket det jeg gjør. Men jeg kjører på med viljestyrke. Og det er slett ikke alltid at jeg er opplagt til trening. Noen ganger kan jeg føle meg litt småsyk i forkant også. Som for eksempel i dag. Følte det nesten som om jeg egentlig ikke burde trent.

 

Men når jeg kommer i gang med treningsøkten og underveis, så føles det veldig bra. Og etterpå føler jeg meg som regel alltid mye bedre enn før treningsøkten. Så, trening er essensielt for min del. :) 



Anonymous poster hash: 61c4f...287
Lenke til kommentar

Tror det kan være lurt å lytte til kroppens signaler, er du trøtt og sliten, bør du hvile mer. Ikke trene. Men kanskje gå turer om du orker det. Ta D vitamin og omega 3 kan være lurt nå. hvis du føler deg syk bør du iallefall ta det med ro.

 

Jeg var en som IKKE lyttet til kroppens signaler, og ble veldig syk av det.

Endret av Galaxyx32
Lenke til kommentar

Tror det kan være lurt å lytte til kroppens signaler, er du trøtt og sliten, bør du hvile mer. Ikke trene. Men kanskje gå turer om du orker det. Ta D vitamin og omega 3 kan være lurt nå. hvis du føler deg syk bør du iallefall ta det med ro.

 

Jeg var en som IKKE lyttet til kroppens signaler, og ble veldig syk av det.

 

Kan du utdype litt på det siste der? :)

 

Jeg trener ikke om jeg er direkte syk. For min del føler jeg alltid at jeg har bra utbytte av treningen. Tror kanskje jeg hadde vært verre uten? Trener ikke mer enn rundt 3 ganger per uke og det føler jeg er nødvendig i en stillesittende hverdag...

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

 

Kan du utdype litt på det siste der? :)

 

Jeg trener ikke om jeg er direkte syk. For min del føler jeg alltid at jeg har bra utbytte av treningen. Tror kanskje jeg hadde vært verre uten? Trener ikke mer enn rundt 3 ganger per uke og det føler jeg er nødvendig i en stillesittende hverdag...

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

 

 

Jeg hadde lungebetennelse og gikk og hanglet i lang tid, skjønte ikke at jeg var syk for legen mente jeg var frisk når prøvene var ok. Så jeg prøvde leve normalt med jobb, trening og fest. Etterhvert ble jeg så dårlig at jeg omtrent bare lå i senga, fikk antibiotika og masse annet som ikke hjalp. Er enda syk ca 6 år etter dette, men er blitt bedre heldigvis. Så LYTT Til kroppen din! Selvom prøvene virker OK så betyr ikke det at du er frisk!

 

Anonymous poster hash: 9b19f...283

Lenke til kommentar

Du blir nok ikke fornøyd med mitt svar, men for meg høres det ikke ut som du er syk.

 

Problemet høres mer ut som at du har serier med tilsynelatende plausible symptomer, dvs. at pasienten har en oppriktig opplevelse av å ha konkrete symptomer og plager, men uten at disse symptomene og plagene faktisk er reelle og tilstedeværende. Dette kan i noen tilfeller skyldes stress eller depresjon, som kan gi forbigående plager eller ubehag.

 

Men det kan også skyldes en placeboeffekt, ved at man tenker eller gjør seg syk, ved å overanalyserer alt man føler eller kjenner. Dette er i samme gate som hypokondri, eller i mer sjeldne tilfeller det man kaller mûnchausens syndrom. 

 

Jeg tror ikke det for noen mennesker er sunt å konstant "lete" etter sykdom eller sykdomstegn. Det er lett å få tilgang til informasjon på nett, og da er ikke veien kort før man klarer å overbevise seg selv om at man har eller opplever flere av de symptomene man leser om på nett. Da kan man gå over i selvdiagnostisering, eller helseangst hvor man kan begynne å frykte sykdom eller at noe er galt fordi man opplever plager i dagliglivet som er ubehagelige, men helt ufarlige.

 

Grunnen til at jeg legger deg i denne båsen her ts er fordi du sier du har vært til flere utredelser uten å finne noe unormalt. I tillegg til at du har svært generelle symptomer som du selv definerer som diffuse. Har man en sykdom er som regel sykdomsbildet mye mer avgrenset, og man har ofte noen mer fremtredende symptomer.

Endret av Emile the rat
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnen til at jeg legger deg i denne båsen her ts er fordi du sier du har vært til flere utredelser uten å finne noe unormalt. I tillegg til at du har svært generelle symptomer som du selv definerer som diffuse. Har man en sykdom er som regel sykdomsbildet mye mer avgrenset, og man har ofte noen mer fremtredende symptomer.

 

Hvor mange historier finnes det ikke om pasienter som har vært utredet og friskmeldt, men som senere har blitt påvist å være syke? Ikke alt dukker opp på vanlige blodprøver heller. Forøvrig har jeg hatt flere unormale prøvesvar, men fastlege og spesialister har valgt å si at det sannsynligvis ikke er noe å bry seg om.

 

Diffuse var kanskje feil valg av ord. Det jeg mente er at det er symptomer som kan relateres til en hel rekke tilstander og derfor gjør det vanskelig å stille en spesifikk diagnose.

 

Men jeg er enig i at jeg trolig ikke har en sykdom. Det er kanskje mer relatert til stress. Har også lurt på om det kan være en form for lett mani ettersom symptomene mine er veldig sykliske (og uten noen forklaring).

 

Er ellers lenge siden jeg googlet noe som helst eller var til lege for mine problemer. Lever et helt normalt liv og jobber 100-150 %, men føler ikke at ting er helt som det skal. Og det har jeg slått meg til ro med :)

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

Hvor mange historier finnes det ikke om pasienter som har vært utredet og friskmeldt, men som senere har blitt påvist å være syke? Ikke alt dukker opp på vanlige blodprøver heller. Forøvrig har jeg hatt flere unormale prøvesvar, men fastlege og spesialister har valgt å si at det sannsynligvis ikke er noe å bry seg om.

 

Diffuse var kanskje feil valg av ord. Det jeg mente er at det er symptomer som kan relateres til en hel rekke tilstander og derfor gjør det vanskelig å stille en spesifikk diagnose.

 

Men jeg er enig i at jeg trolig ikke har en sykdom. Det er kanskje mer relatert til stress. Har også lurt på om det kan være en form for lett mani ettersom symptomene mine er veldig sykliske (og uten noen forklaring).

 

Er ellers lenge siden jeg googlet noe som helst eller var til lege for mine problemer. Lever et helt normalt liv og jobber 100-150 %, men føler ikke at ting er helt som det skal. Og det har jeg slått meg til ro med :)

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Min mening er at for gjennomsnittet og folk flest er man frisk inntil det motsatte er bevist :)

 

Vel, symptomene dine høres ikke ut som mani. Når man har hypomani eller er manisk så har man en rekke andre symptomer (i tillegg til mangle på søvn), slik som; Man tenker ukritisk, tar store sjanser, kan bruke mye penger, stor evne til å overvurdere seg selv, og mest fremtredende at man har mye mer energi enn man vanligvis har til tross for mangel på søvn.

 

Symptomer som lite eller redusrr energi, behov for søvn, eller redusert sexlyst er totalt fraværende når man har mani. Siden du lister opp disse symptomene tror jeg ikke du kan ha noe form for mani.

 

Men selvsagt, jeg vet mange blir feilmeldt som frisk, så ikke meningen å promotere at man ikke skal ta helseplager på alvor. For uansett om det skyldes udiagnotisert sykdom eller ikke, så har jeg stor forståelse for at plagene er reelle :)

 

Poenget mitt var mer at det vanligvis er mindre sannsynlig at det ligger en diagnose bak når symptombildet er spredt, vagt eller diffust. Man har som regel et sett med symptomer som er ekstra fremtredende og som kan vise et klart mønster når det ligger sykdom bak, var mer det jeg mente.

 

Uansett, så håper jeg du finner ut av det, og en løsning så du kan få en bedre hverdag :) Masse lykke til :)

Endret av Emile the rat
Lenke til kommentar

Min mening er at for gjennomsnittet og folk flest er man frisk inntil det motsatte er bevist :)

 

Vel, symptomene dine høres ikke ut som mani. Når man har hypomani eller er manisk så har man en rekke andre symptomer (i tillegg til mangle på søvn), slik som; Man tenker ukritisk, tar store sjanser, kan bruke mye penger, stor evne til å overvurdere seg selv, og mest fremtredende at man har mye mer energi enn man vanligvis har til tross for mangel på søvn.

 

Symptomer som lite eller redusrr energi, behov for søvn, eller redusert sexlyst er totalt fraværende når man har mani. Siden du lister opp disse symptomene tror jeg ikke du kan ha noe form for mani.

 

 

Du vet vel at manisk depressive svinger mellom to ytterpunkter? Perioder med høy energi blir alltid etterfulgt av perioder hvor man går i kjelleren. 

 

Jeg vet at jeg ikke er manisk depressiv, men jeg har lurt på om det kunne være en mild form for mani nettopp fordi symptomene mine er sykliske. Det hadde også kunne forklare hvorfor de fleste prøver ser fine ut.

 

Men jeg bruker ikke noe tid på å diagnostisere dette selv. Jeg har ikke engang googlet det.

 

Men selvsagt, jeg vet mange blir feilmeldt som frisk, så ikke meningen å promotere at man ikke skal ta helseplager på alvor. For uansett om det skyldes udiagnotisert sykdom eller ikke, så har jeg stor forståelse for at plagene er reelle  :)

 

Poenget mitt var mer at det vanligvis er mindre sannsynlig at det ligger en diagnose bak når symptombildet er spredt, vagt eller diffust. Man har som regel et sett med symptomer som er ekstra fremtredende og som kan vise et klart mønster når det ligger sykdom bak, var mer det jeg mente.

 

Uansett, så håper jeg du finner ut av det, og en løsning så du kan få en bedre hverdag  :) Masse lykke til  :)

 
 
Men la oss si at mine plager er innbilte. Eller at jeg tenker meg syk som du sier. Hvordan blir jeg frisk?
 
Jeg er helt enig i at det er lett å Google ting og kjenne på all verdens symptomer, men det er år og dag siden jeg gjorde dette. Jeg hadde en slik periode når jeg selv forsøkte å finne ut av ting i mangel av hjelp hos leger. Symptomene mine stemte forøvrig med lav testosteron (noe jeg også hadde på prøver), så dette var noe jeg testet en års periode uten særlig effekt. 
 
Etter en to-årsperiode (hvor jeg før dette aldri hadde vært hos lege) hvor jeg forsøkte å finne ut av ting gav jeg til slutt totalt blaffen og bestemte meg for å akseptere min tilstand og gjøre best mulig ut av min situasjon. Kuttet ut kaffe for en periode, fokuserte på å sove mest/best mulig og redusere stress mest mulig. Jeg tror kanskje testosteronterapien hadde en form for helbredende effekt fordi jeg var faktisk bedre i etterkant og hadde høyere prøver senere.
 
Men, mange år senere kjenner meg fortsatt ikke helt frisk og har fortsatt tunge perioder. Jeg tror ikke jeg kommer til å finne noen svar i denne tråden og kanskje heller aldri. Spørsmålet mitt var egentlig om noen i samme situasjon hadde funnet ut av ting eller om vi med slike plager bare må akseptere at slik er livet. :)
 
 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

For å finne ut om det er psykologisk, kan det være lurt å prøve å avdekke hva dine store motivasjoner i livet er, hva som trigger deg. Ville tanken om å vinne en stor pengesum endret noe? Føler du da at du ville fått muligheter til å gjøre mye du har lyst til, og glemme disse problemene? Er problemet manglende penger, noe i livsstilen din?

 

Hva om du hadde hatt mennesker rundt deg, som kun var superentusiastiske, ble med deg på alt du ville, var støttende og forståelsesfulle hele tiden? Ville du følt deg mer livskraftig da?

 

Jeg liker ikke å ta det opp, men hva med sexliv? Er det noe som påvirker hele tilværelsen?

 

Det er ofte disse tingene som kan føre til en reduksjon eller økning i "totaltilstanden". De aller fleste jeg spør svarer at de har mange ting de gjerne ville gjort på lista om de vant en stor pengesum. Jeg tror det kun er én person av flere hundre jeg har spurt, som har svart at ho ikke ville hatt pengene, for ho har det bra som det er. Men jeg tror likevel, at hvis ho faktisk vant dem, så ville ho følt en viss glede eller godhet i å gi pengene til en humanitær organisasjon eller noe sånt. Så i samfunnet vi lever i, så har penger i hvert fall nesten alltid en rolle å si psykologisk.

 

Til sist kan jeg jo spørre om rusbruk, alkohol? Har du brukt noe av dette i livet, og på hvilken måte endrer du deg når du bruker eller drikker? Hva "søker" du i det? Frihet fra vanskelige tanker, større sosialt liv (fjerne sosiale terskler), store følelsesutbrudd?

 

Prøver bare å åpne opp for å finne ut hvor skoen trykker.

Lenke til kommentar

Kjenner meg igjen i beskrivelsen din!

 

Har jobb, trener mye og alt der. Men føler ofte mangel på

overskudd/energi til hverdagen, trening er det som får meg til å gå gjennom det. Samme beskrivelse som du skrev. Jeg er også tidlig i 30 og har hatt den følelsen siden jeg var 20år etter jeg ble ferdig med kyssesyken. Etter det hadde jeg aldri den gode følelsen jeg hadde før jeg fikk kyssesyken og har slått meg til ro med det.

 

Det blir interessant å følge med her

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å finne ut om det er psykologisk, kan det være lurt å prøve å avdekke hva dine store motivasjoner i livet er, hva som trigger deg. Ville tanken om å vinne en stor pengesum endret noe? Føler du da at du ville fått muligheter til å gjøre mye du har lyst til, og glemme disse problemene? Er problemet manglende penger, noe i livsstilen din?

 

Jeg har ikke dårlig økonomi og har det rimelig fritt økonomisk, men det er klart at livsstilen min er ikke optimal nå. Samtidig har jeg hatt det slik ganske lenge gjennom mange ulike perioder av livet mitt hvor ting ellers har vært veldig bra.

 

Hva om du hadde hatt mennesker rundt deg, som kun var superentusiastiske, ble med deg på alt du ville, var støttende og forståelsesfulle hele tiden? Ville du følt deg mer livskraftig da?

 

 

Det hjelper så klart på! Men tror ikke det hjelper på mine fysiske symptomer, dessverre.

 

Jeg liker ikke å ta det opp, men hva med sexliv? Er det noe som påvirker hele tilværelsen?

 

 

 

Midt på treet :)

Til sist kan jeg jo spørre om rusbruk, alkohol? Har du brukt noe av dette i livet, og på hvilken måte endrer du deg når du bruker eller drikker? Hva "søker" du i det? Frihet fra vanskelige tanker, større sosialt liv (fjerne sosiale terskler), store følelsesutbrudd?

 

Prøver bare å åpne opp for å finne ut hvor skoen trykker.

 

 

Kun alkohol. Gikk veldig mye ut før og pussig nok kunne jeg ofte føle meg bedre dagen derpå. Per dags dato drikker jeg sjeldent og som regel mer for nytelse (vinkveld med venner og lignende). Jeg er ganske "fri" når det gjelder sosiale situasjoner og ellers. Høy selvtillit og trenger ikke alkohol for å være meg selv eller glemme vonde tanker. :) 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

Kjenner meg igjen i beskrivelsen din!

 

Har jobb, trener mye og alt der. Men føler ofte mangel på

overskudd/energi til hverdagen, trening er det som får meg til å gå gjennom det. Samme beskrivelse som du skrev. Jeg er også tidlig i 30 og har hatt den følelsen siden jeg var 20år etter jeg ble ferdig med kyssesyken. Etter det hadde jeg aldri den gode følelsen jeg hadde før jeg fikk kyssesyken og har slått meg til ro med det.

 

Det blir interessant å følge med her

Men for din del kom det helt klart etter kyssesyken? 

 

For min del hadde jeg vel egentlig plagene før kyssesyken også.

 

Har du fått noen utredning med lege?

 

Jeg har hørt om andre som aldri helt kom seg etter kyssesyken eller i hvert fall brukte lang, lang tid på å bli frisk.

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

Vurderer om det er på tide med en ny sjekk hos lege nå med fullt blodprøvepanel og så videre. Er noen år siden sist nå.

 

De siste ukene har vært de verste på lenge. Nå sov jeg 9 timer natt til lørdag og 11 timer natt til i dag. Om jeg bare var sliten, så skulle jeg vel være uthvilt nå? 

 

Men jeg føler meg merkelig uggen. Kvalm. Litt redusert syn på en måte. En slags prikkende følelse i kroppen lik den man har når man er syk. Litt varm. Skal på kino med kjæresten min i kveld. Normalt noe som burde være lystbetont, men merker at det er noe jeg må ta meg sammen for å gjøre på en måte. Forrige søndag "avlyste" jeg kino eller snakket det bort rett og slett fordi jeg ikke følte meg opplagt til det. 

 

Men jeg greier fint å gå på jobb i morgen og gjøre det jeg skal. Er bare ofte slik at med en gang jeg har fri og det er helg, så klapper jeg helt sammen... :( 



Anonymous poster hash: 61c4f...287
Lenke til kommentar

Jeg kjenner meg igjen i dette. 

 

Har hatt flere diffuse plager over mange år som har i større eller mindre grad redusert livskvaliteten. Har gått til legen for dem - i desperasjonens stund - og alt ser fint ut. 

 

Selv er jeg i en periode hvor jeg kjenner meg utslitt. Det er ingenting som tilsier jeg skulle være det. Sover lett 8-10 timer i hverdagen (ved mulighet hadde jeg sovet mer), og kan fort sove 12-16 timer i helgene. Konstant trøtt! Konstant sliten! Lite livslyst! Vil ikke være med på aktiviteter! Lite sexlyst! 

 

Og sånn rusler dagene. Det er virkelig en trasig sirkel. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ville gått mindre til legen. Hva er du på leting etter? Hvis de hadde funnet en diagnose, hadde du følt deg bedre eller verre da? Jeg føler at hvis man får en diagnose så blir man satt i en bås som man ikke kommer ut av og som kanskje begrenser deg.

 

Har selv hatt problemer og ble bedre da jeg gikk mindre til leger o.l og heller var litt åpen med familie og nære venner om hvordan jeg hadde det. Snakke om normale ting i hverdagen i stedet for å surre seg ned i sykdom og depresjon.

 

Du kan også prøve å finne hobbyer som krever lite energi en periode, slik som tegning / maling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ville gått mindre til legen. Hva er du på leting etter? Hvis de hadde funnet en diagnose, hadde du følt deg bedre eller verre da? Jeg føler at hvis man får en diagnose så blir man satt i en bås som man ikke kommer ut av og som kanskje begrenser deg.

 

Mindre? 

 

Jeg har ikke vært til legen for disse symptomene på tre år nå. 

 

Hva hvis jeg faktisk skulle ha en diagnose som kan behandles? 

 

Synes du stiller litt merkelige spørsmål.

 

Har selv hatt problemer og ble bedre da jeg gikk mindre til leger o.l og heller var litt åpen med familie og nære venner om hvordan jeg hadde det. Snakke om normale ting i hverdagen i stedet for å surre seg ned i sykdom og depresjon.

 

Du kan også prøve å finne hobbyer som krever lite energi en periode, slik som tegning / maling.

 

 

Jeg ble også bedre når jeg for 3 år siden bestemte meg for å slutte å finne ut av det og bare akseptere at slik er livet for meg. Men jeg får fortsatt dårlige perioder hvor jeg føler meg regelrett syk og jeg synes det hadde vært veldig greit om jeg fant ut av hva det var!

 

Forøvrig har jeg følt meg veldig bra de siste dagene. 

 

Ingen ytre endringer. 

 

Livet er akkurat som før.

 

Og det er det store mysteriet her. 

 

Jeg har ingen psykiske plager som jeg vet om. Ingen bekymringer. 

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

Lenke til kommentar

Men jeg greier fint å gå på jobb i morgen og gjøre det jeg skal. Er bare ofte slik at med en gang jeg har fri og det er helg, så klapper jeg helt sammen... :(

 

Anonymous poster hash: 61c4f...287

For meg høres det ut som du pusher deg litt for hardt. Min mor var veldig overbelastet og hun klagde ofte på det samme, hun klarte seg i ukedagene men når hun først fikk helg/ferie sa hun det var akkurat som om kroppen bare kollapset. Hun slet mye med smerter i kroppen ol. Nå har hun tatt seg sykemelding og går til psykomotorisk blant annet, og det går mye bedre med nå.

 

Som han over der sier så vil jeg anbefale deg å lytte til kroppen. Mange er dessverre så vante med å ignorere kroppens signaler at ideen om å lytte til kroppen høres helt fremmed ut for dem.

Endret av Relio
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...