Eivind Helle

Det er viktig å ikke overdramatisere her. Selv om man fakturerer en halv måned på forskudd, er ikke betalingsfristen før den 16. i hver måned. Altså betaler man ikke forskudd for strømmen. Med den tidligere ordningen betalte du som kunde for strømmen lenge etter at du hadde brukt den. Nå blir tidspunktet flyttet to uker. Det vil si at du betaler strømmen du brukte dagen før forfall dagen etter, mens strømmen du brukte ved forrige forfallsdato blir betalt 30 dager etter. Du får altså i snitt kreditt på 15 dager, mens du tidligere fikk to uker ekstra. Som kunde taper du i praksis omtrent ingenting på dette, men du må selvsagt ha penger nok på konto til å dekke kostnaden for en halv måned ekstra strømforbruk i oktober.

Tror vi skal ta estimert pris med en god klype salt når to leverandører av samme produkt estimerer priser som spriker nesten en faktor to. Hvis tallene som ble presentert var reelle ville Rolls Royce være utkonkurrert allerede før de har bygget en eneste reaktor. Hvorfor kjøpe en reaktor løsning som produserer kraft til 50 øre/kWh når du i stedet kan kjøpe en til 30 øre/kWh.

Det er visse ting man ikke kan overlate til private aktører. For eksempel deponering av kjernefysisk avfall. Når tidshorisonten er på tusenvis av år kan man ikke overlate ansvaret til et privat firma.

Hvis man skal utnytte egenskapene til en SMR reaktor, bør den settes opp nær en stor by. Ikke i Øygarden eller Nordhordland. Oslo er et godt alternativ. Grenlandsområdet eller området rundt Sarpsborg/Fredrikstad er andre alternativer. Altså områder der det i dag må importeres mye strøm og det er industri og tett bebyggelse. Men Hesthammer mener altså at i områder som er skrint befolket og det er gode vindresurser, skal vi altså begynne å bygge kjernekraft. Man tenker seg at dette skal bli lønnsomt. Men man skal også ta med kostnaden med å rydde opp etterpå og prosessere radioaktivt avfall underveis. Det tar gjerne 20 år å stenge ned og sanere en atomreaktor. Den regningen kommer først om 60-70 år fra nå om en lykkes med å starte opp om 10 år. Og da er verken Trond Mohn eller Hesthammer her for å ta regningen. For øvrig er kapasitetsfaktoren for kjernekraft rundt 92%, så 300MW vil i så fall kunne produsere 2.4TWh med strøm og ikke 2.6TWh slik det blir påstått i artikkelen.

Tillater meg å være skeptisk til dette prosjektet. Vi har pr. i dag ikke klart å få til forsvarlig lagring av det kjernefysiske avfallet fra de 4 forsknings reaktorene som nå er lagt ned. Kostnader for opprydding og lagring er estimert til over 20 milliarder. Og hvor mye nyvinning snakker vi om her. Det er i praksis en videreføring av teknologi som har vært brukt i 50 år og som skal være klar om 10-15 år og ha en levetid på 50-60 år. Hvis man er optimistisk i forhold til teknologiutvikling er det godt mulig at man vil finne en løsning for å produsere energi ved fusjon i løpet av de neste 15-20 år. I så fall vil ordinær kjernekraft være fullstendig ut datert og man sitter bare igjen med et avfallsproblem det vil ta tusenvis av år å bli kvitt.

Problemstillingen er at utgangspunktet for regnestykket er feil. Det er ikke sånn at et vindkraftverk enten produserer maks effekt eller ingenting. I perioder hvor det blåser lite vil det fortsatt produseres strøm. Derfor vil man ikke trenge i nærheten så mye kapasitet på et pumpekraftverk for å utjevne variasjonen. Når det er sagt finnes det nok andre batteriteknologier som er mer egnet enn "Tesla batterier" som alternativ til pumpe kraft. Jern Luft batterier (fra Form energy) eller liquid metal battery (Ambri) er laget for lagring av store mengder strøm til lav kWh kost.

Helt enig. I tillegg til ENØK må det også være lønnsomt å bygge ut mer kraft. For eksempel solcelleanlegg for de som har et tak som er godt egnet til dette. Og vi må også tillate mer bygging av vindkraft på land. Og her kan man i større grad fokusere på å bygge i områder der det allerede er gjort naturinngrep og ikke bare bygge anlegg i de områdene som har mest vind. Velger man steder hvor det er mindre konfliktfylt å bygge vil man kunne bygge ut mer energi raskere.

Vil minne om at det er krig i europa og at den krevere menneskeliv hver dag. Tilgangen på energi er en viktig faktor i denne krigen, så i dette tilfellet er det absolutt på sin plass å bruke tvungen lønnsnemnd. Når det er sagt synes jeg det er utrolig dårlig dømmekraft at man går til streik gitt situasjonen man er i. Det burde være åpenbart at regjeringen ville gripe inn.

Vi har mulighet til å kontrollere produksjon av olje og gass. Vi har ikke mulighet til å styre hvor mye det regner. Men det vil uansett være slik at jo mer gass Europa har tilgjengelig før vinteren, jo mindre press blir det på andre energikilder.

I snitt eksporterer vi mye mer til Tyskland enn vi importerer, så derfor er vi ikke avhengig av import fra Tyskland. Men det er naturlig at vi importerer kraft derfra når det blåser mye og de har kraftoverskudd. Har for øvrig ikke noe tro på at Tyskland ikke vil selge oss strøm til vinteren. De har mer nytte av oss enn det vi har av dem. Og har man først utveksling av strøm må den gå begge veier. Vi pleier for øvrig å starte året med over 50% fylling i magasinene, så problemet pleier ikke å være at man ikke har vann til å produsere strøm av om vinteren. Utfordringen er å få vannet til å holde frem til sommeren, når snøsmeltingen starter i høyfjellet.

Ellers interessant å se på avviket i NO2 området, fra uke 25 til uke 38 i 2021. I uke 25 lå fyllingsgraden nøyaktig på median nivå, mens det i uke 38 lå 30% under median. Det tilsvarer 10 TWh. Ingen av de foregående 10 årene har vist noe lignende. Så om det denne sommeren blir litt mer normalt vær i Agder og Rogaland, burde man ha bedre utgangspunkt før vinteren enn det som var tilfelle i fjor. Så det er på ingen måte sikkert at det blir krise til vinteren. Det vil i stor grad avhenge av været de kommende 4 månedene.

Det "bunnløse hullet" har en kapasitet på 1400MW. Det vil si at man maks kan transportere 1TWh med strøm å løpet av en måned, eller 12TWh i løpet av et år.

Ja. Værforholdene har mye å si. Derfor kommer man som regel langt bedre ut i januar og februar, sammenlignet med november og desember, selv om lysforholdene er ganske like. Mars og April er som regel veldig bra på grunn av kombinasjonen av kaldt vær og mye sol.

Vestfold . November ca. 15kWh på en grei dag. Desember 10 kWh, januar 20 kWh, Februar 35 kWh, Mars 50 kWh, April 65 kWh, Mai 70 kWh. Solenergi er ikke en erstatning for vannkraft, men det utfyller på en god måte fordi man har god produksjon den delen av året når kraftmagasinene er på den laveste.

I januar vil man ha nok vann i magasinene til å produsere den strømmen som er nødvendig. Det er på slutten av våren at magasinene er på det laveste. Jeg har hatt solceller i litt over 3 år nå og har god produksjon i av strøm fra midten av februar. De dårligste månedene er November- Januar. Så solceller gir godt utbytte i den perioden vi har minst vann i magasinene. Den 30.januar i år produserte solcellene mine 21 kWh mellom 09:00 og 16:00. Det dekket omtrent 1/3 del av forbruket mitt den dagen.