Har jo selv fått se og føle på hvor feilslått politikken rundt matjord kan slå ut. Jeg har kjempet med nebb og klør i ett halvt år nå for å få lov å bygge hus på 1,5 dekar jord som er regulert som innmarksbeite. Har fått avslag med statsforvalter, fylkeskommune, landbrukskontoret og kommunedirektør basert på jordloven. Jorda jeg ønsker å bygge på har hatt X antall statlige inngrep over tidens rom, det har blitt bygd innfartsvei rett over jorda som medførte riving av hovedhuset på gården, kommuneveier er bygd rett over tomta, private veier tilknytt kommunevei er bygget over "matjorda" og høyspent traseer er bygd rett over tomta. Alt dette tvunget gjennom av statlige instanser hvor mine foreldre og besteforeldre prøvde så godt de kunne å få de til å finne andre løsninger, men tvunget gjennom ble det. Dette resulterte i at gården ikke lenger var drivverdig og all gårdsdrift ble lagt dødt da eiendommen ble oppdelt i så mange teiger at det ikke lenger lot seg gjøre å drive på noen effektiv måte. Når jeg nå i voksen alder ønsker å bygge hus på litt av denne jorda (et hjørne av eiendomen) så setter alle seg på bakbeina å siterer ett skriv fra Geir Pollestad om at en ikke skal bygge ned matjord fordi vi skal være selvforsynte og ingen instanser gidder å prøve å sette seg inn i enkeltsaker og faktisk puste litt med magen å prøve å se på ting med litt fornuft da de har fått beskjed om at det ikke skal bygges ned mer enn 100 dekar matjord per år i hele fylket.
Så da må jo Senterpartiet se litt på seg selv og vurdere om dette er riktig strategi å gå for fremover, da de gjerne på innpust og utpust snakker om at vi må forhindre fraflytting fra distriktene samtidig som de fører en politikk som gjør det nært umulig for folk å etablere seg i sine hjemkommuner da en uproporsjonal andel av jorda i distriktene er regulert som LNF areal. Om alt skal ofres for å ikke bygge ned brakk landbruk så kommer det ikke til å bo noen igjen i distriktene.