Rawls

Bare et generelt tips. Det er helt greit å bruke videoer som kilder eller for å gi mer informasjon på temaet, men det er en dårlig ide å forvente at andre skal se gjennom og ta hensyn til disse videoene, spesielt når man ikke tar seg tiden til å skrive egne argumenter. Dette kan fort skape en dårlig opplevelse for de som ønsker å debattere med deg. Hvis du ønsker at folk skal gi sitt inntrykk av disse videoene så er det helt åpenbart at de bør se videoene, men da bør dette komme veldig tydelig frem i innlegget og du bør i tillegg gi mye mer informasjon om videoene. Da bør man først gi et inntrykk av at man er veldig åpen for alle slags meninger. Så er det en del ting man kan si om videoene, for eksempel hvorfor den er interessant å se, en oppsummering av videoene, hva som er bra og hva som er dårlig/hva du er usikker på.

Politikere kan alltid bli mye verre og kan alltid bli bedre. Hvis man ønsker seg bedre politikere så må man straffe politikere som ikke oppfører seg ordentlig og heller stemme på poliitkere som ikke har så mange skandaler. Det betyr ikke at man er fullstendig naiv på de politikerne som ikke har noen skandaler, men at man stoler på at de verste poliitikerne havner i flere skandaler enn gode politikere.

Jeg ville nok først startet med å lese begge stillingsannonsene nøye og se om det er forskjell på dem. Hvis det er forskjell på dem og du tenker å sende samme tekst på begge så ville jeg spurt meg selv om du faktisk svarer på det de etterspør i stillingsannonsen. Jeg vil tro at det er en fordel at det er forskjell på søknadene du sender inn. Hvis stillingsannonsene er helt like så tenker jeg det er greit å sende inn samme søknadstekst, men du kan også gjøre som Hr Kotelett foreslår å ringe og spørre hva de foretrekker.

Du må nok sende ny søknad. Så lenge faktum X er gjeldende på vedtakstidspunktet så er vedtaket riktig og da blir det feil å omgjøre vedtaket. Når saken er såpass gammel så må man nok uansett vurdere alle vilkår på nytt. De blir ikke erstatningsansvarlig basert på at faktum x er forandret, men kan bli det hvis de har gjort et eller annet alvorlig feil som har ført til at saken din ikke har blir vurdert på nytt og som har ført til at du har tapt penger. Slik jeg har forstått det så skal det mye til for at de blir erstatningsansvarlig.

Inntekten beregnes enten siste 12 måneder eller siste 36 måneder og det er vanlig at man ikke får med seg siste lønning. Så det vil avhenge av hva slags inntekt man har hatt tidligere. Det tar ca en måneden for NAV å behandle dagpengesøknader hvis saken er klar når den blir plukket opp og man ikke trenger noe dokumentasjon.

Det er vanskelig å justere kurs hvis man ikke har noe klar visjon for hva NAV skal gjøre og hvordan man skal veie opp fordelene mot ulempene. Hvis man undersøke alle rimelige forslag så vil man sannsynligvis ikke ha tid nok/plass nok til å vurdere alle forslagene godt nok. Hvis du skulle laget en masteroppgave i Statsvitenskap om dette temaet så tenker jeg det ville vært en bedre problemstilling å undersøke hvordan forslaget du kommer på med om endring av skattesystemet vil påvirke bemanningen og så får man heller utvide eller begrense oppgaven hvis den blir for liten eller for stor. Da har du en konkret problemstilling som er mulig å undersøke.

Mitt poeng er at hvis man setter et useriøst mål så vil det ikke bli tatt seriøst. Så hvis man setter et mål om 50%, men man har ingen god forklaring på hvorfor man ikke tok 30% eller 70% så bør tenke over hvorfor man setter et slikt mål. Hvis man prøver å utrede en plan om å redusere ansatte med 50% og dette er for mye så riskerer man at gode forslag til effektivisering ikke kommer med i utredningen fordi det vil være for små til å være verdt å vurdere. Man bør finne ut hva er man er interessert i å lære mer om og undersøke det ved å lage konkrete problemstillinger som det er mulig å undersøke. Kanskje man vil finne ut av konsekvensen av å innføre borgerlønn eller konsekvensen av å sette færre krav til ytelsesmottakere. Kanskje man vil finne ut av konsekvensen av regelverks forenklinger. Hvis man ikke har en spesifikk ide som man kan undersøke så kan man vurdere å starte med å få en oversikt over hva de ansatte jobber med (hvor mange som jobber saksbehandlere, veiledere som arbeider med å følge opp arbeidssøkere, veiledere som arbeider med å følge opp syke personer, i kontaktsenteret, administrasjonsarbeid, ect) og da prøve å finne ut hva er det de største gruppene arbeider med.

NAV kjøper jobbsøkerkurs av private bedrifter og slik jeg har forstått det så driver ikke NAV med noe jobbsøkerkurs selv. Det veilederen gjør er å prate med personen, finne ut av hva NAV kan hjelpe personen med og evaluere eventuelt tiltak dersom det ikke ser ut til å hjelpe. De aller fleste tror jeg har ikke særlig kontakt med veilederen med mindre de ønsker det selv. Jeg tror ikke NAV ringer rundt til arbeidsledige om ledige jobber. I så fall gjøres det i liten grad.

Hva slags veiledningsoppgaver er det du tenker skal bli outsourced til andre?

Ja, men en bedrift må tilpasse utgiftene sine etter inntektene og de må gjøre kutt hvis de ikke klarer å få inntektene til å bli høyere enn utgiftene. En bedrift har også forhåpentligvis en god ide om hva de ansatte jobber med og hva konsekvensene vil være hvis man kutter i bemanningen. Å bare lage et konkret mål basert på noe man bare ser for seg stemmer uten å vite hva de ansatte jobber med eller hva konsekvensene er å kutte de arbeidsplassene blir useriøst. Da blir målet enten noe ingen tar seriøst og bare overser eller så ender man opp med kutte i stillinger man ikke bør kutte i. Det kan godt hende at det å kutte 30% av de ansatte i NAV er en kjempegod ide, mens det er en katastrofe å kutte 40% av de ansatte. Som sagt så er det en bedre ide å starte med å finne ut av hva slags oppgaver man ønsker at NAV skal gjøre og sette bemanningen deretter, enn å sette et vilkårlig mål.

Hvis man er en veileder av arbeidssøker så er målet å hjelpe personen til å få seg jobb. Noen trenger hjelp til jobbsøknader og jobbintervju og havner blir satt på tiltak til det. Noen trenger arbeidserfaring og havner på tiltak med arbeidstrening eller så kan NAV hjelpe dem med å få arbeidstrening hos en bedrift og andre ganger så kan man få lønnstilskudd. Noen ønsker å bli grundere og kan få kurs for det og noen får hjelp hvis de ønsker å ta utdanning. Veiledere hjelper også til en viss grad folk med hva slags ytelser de kan søke på, da de har en grunnlegende oversikt over mange ytelser (istedenfor en god forståelse for en enkelt ytelse, som de fleste saksbehandlere har). De passer også på at ytelsemottakere gjør det som kreves av dem, for eksempel, passer på at dagpengemottakere er aktive jobbsøkere og bistår dem hvis de trenger hjelp med det. Veiledere har litt samme funksjon som en fastlege og er en som utreder behov og finner ut av hvordan man best mulig kan hjelpe den personen. Det kan hende at de gjør mer enn det jeg beskriver her. Har aldri jobbet som veileder så kjenner ikke til detaljene i hvordan de arbeider.

Å sette et vilkårlig mål om å halvere antall ansatte hørtes ut som en dårlig ide. Jeg tenker det er en bedre ide å finne ut av hva slags oppgaver er det som NAV ansatte gjør, hva slags oppgaver er det man vil at de skal gjøre og så tilpasse bemanningen utfra det. I NAV så er jeg ganske sikker på at det er ansatt flere veiledere enn det er ansatt saksbehandlere og hvis man skal gjøre store kutt i bemanningen så kan man starte med å se på hva slags oppgaver veiledere gjør per dags dato og hva slags oppgaver man ønsker at de skal gjøre. Merk at det er mange veiledere som føler seg overarbeidet, så det er ikke sikkert at man bør redusere bemanning selv om man skulle kutte ned på noen oppgaver.

La oss si man skulle utredet dette, så ville jeg tenkt man kunne gjort noe som dette (fagområder i parantes): - Starte med å utrede forskjellige modeller og hvordan de påvirker økonomien som helhet (samfunnsøkonomi). - Utrede forenklinger i regelverket (juss) - Utrede hvordan man kan effektivisere datasystemet (IT) - Utrede konskekvensen av en slike endringer har for de som bruker NAV sine tjenester (sosiologi, sosialt arbeid, psykologi) - Kanskje til og med ta en etisk vurdering av hvordan man veier opp ulike hensyn (filosofi). Dette ser ut som en altfor stor oppgave og at man da bør heller fokusere på å forske på en av tingene i mye mer dybde. Hvis TS skulle skrive en masteroppgave om dette så ville jeg tenkt at det er best at han fokuserte på borgerlønn (som han er interessert i) og prøve å forske på det som er hull i litteraturen. Kanskje hensikten med oppgaven hans er å finne ut av om borgerlønn er samfunnsøkonomisk realistisk eller kanskje hensikten er å endre hele systemet med trygdeytelser. Så er det kanskje noen som ønsker å forske på hvordan man kan automatisere systemet slik at det går raskere og er færre saksbehandlere, uten å gjøre store endringer i regelverket. Da må man veie opp mellom besparelser i automatiseringen og feil som systemet kommer til å gjøre. Andre vil kanskje ha mye større regelverksendringer som har mye større betydning for samfunnet og da må man kanskje velge hva man skal forske på. Kanskje noen vil forske på hva man sparer på slike store endringer og kanskje andre vil forske på konsekvensene av slike endringer.

Det er nok fullt mulig å lage en oppgave innenfor temaet, men spørsmålet blir hva er det innenfor temaet som er mulig å skrive om og hva slags type oppgave det blir. En del spørsmål man kan stille her er: - Hva er hensikten med oppgaven? Hva er det man spesifikt ønsker å vite noe om? - Hvilken fagretning er det man ser for seg forsker på dette? - Hva slags oppgavetype er dette (semesteroppgave, masteroppgave, doktorgradsavhandling)? - Hva slags metode skal man bruke? - Hva er det som allerede er forsket på i faglitteraturen og hva er det som bør forskes mer på?

Dette hørtes ut som en alltid for bred oppgave (med kanskje unntak hvis hensikten er å utrede for en krigsøkonomi eller lignende). Det mest naturlige er å finne et forslag man er interessert i, lese seg opp på temaet og finne ut av hva som bør forskes videre på.