Likte godt PoE 1, men det stoppa heilt opp for meg òg eit stykke inn i spelet. Mørke og dystre fantasy settingar kan vera eit bra utgangspunkt, men når det innebærer at ein kun bruker grått og brunt i frå fargepaletten vert det berre kjedeleg. Eg gløymer aldri det enorme sanseintrykket ein fekk i BG2, når ein endeleg kom ut frå den dystre fangekjellaren og kom ut i ein fargerik og "lydrik" Athkatla. NPC-ane fenga meg aldri heller.
Når eg endeleg hadde lyst til å ta opp igjen eit godt RPG, var langt betre Pathfinder: Kingmaker komt. Lista meg RPG-er eg har lyst å spela er lang (trenger tid), men PoE kjem langt ned på den lista, sjølv om det var mykje bra der.