Gå til innhold

Hvordan kan en avis være politisk rettet?


Anbefalte innlegg

Av og til hører jeg folk si at f.eks. Dagbladet eller VG er politisk rettet hit eller dit. Jeg forstår bare ikke hvordan det egentlig kan foregå i praksis. Store aviser har jo et stort antall journalister som helt sikkert spenner over hele det politiske spekteret. Og jeg klarer jo ikke se for meg at hver minste lille sak som skrives skal kvalitetssikres for å sjekke sakens politiske retning før de går i trykken heller? Én ting er aviser som Klassekampen etc. som nærmest er nisjeaviser, men de "vanlige" avisene - hvordan kan det foregå?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

De fleste store aviser er nokså nøytrale.

 

Anklager om politisk vridning kommer hovedsaklig fra de som er langt ute på høyresiden (de som (later som om de) mener resett og lignende er objektive) og som ikke skjønner at de selv er så vridde at objektiv og nøytral dekning virker venstrevridd for dem.

  • Liker 8
Lenke til kommentar

De fleste store aviser er nokså nøytrale.

 

Anklager om politisk vridning kommer hovedsaklig fra de som er langt ute på høyresiden (de som (later som om de) mener resett og lignende er objektive) og som ikke skjønner at de selv er så vridde at objektiv og nøytral dekning virker venstrevridd for dem.

 

Tja, mange aviser unngår til dømes å kritisera kjenslege ting som innvandring, så ein skal ikkje vera skråsikker på at ei avis ikkje kan vera vridd den eine eller andre vegen. Det er vel heller meir formålsretta å sjå etter generelle tendensar (små tekn her og der).

 

Bergens Tidende og Aftenposten er dog ganske tydeleg prega høgreaviser. VG blir vel meir venstre att. Det er slikt noko ein får på kjensla etter å ha lest ein del på sidane deira.

Lenke til kommentar

For noen år siden var det vel en tanke om at Dagbladet var mer venstreorientert samt VG var mer høyreorienter.. Nå derimot virker det ikke så enkelt.. :)

Avisene publiserte artikler oftere som hadde tilhørighet og en vriding som satte den ene eller andre fløyen i enten dårlig eller godt lys...

Endret av Krozmar
Lenke til kommentar

Tja, mange aviser unngår til dømes å kritisera kjenslege ting som innvandring, så ein skal ikkje vera skråsikker på at ei avis ikkje kan vera vridd den eine eller andre vegen. Det er vel heller meir formålsretta å sjå etter generelle tendensar (små tekn her og der).

 

Bergens Tidende og Aftenposten er dog ganske tydeleg prega høgreaviser. VG blir vel meir venstre att. Det er slikt noko ein får på kjensla etter å ha lest ein del på sidane deira.

 

Om man må se etter små tegn og tolke dem i den retning en ønsker så er vel det i seg selv et nokså åpenbart bevis på at avisen ikke er partisk? 

 

En partisk avis vil vel vise seg såpass tydelig at man slipper å hevde at det er godt skjulte tegn som må tolkes før man "skjønner hva de betyr"? 

 

Som mange konspirasjonsteorier viser så kan man tolke det meste den veien man ønsker. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Om man må se etter små tegn og tolke dem i den retning en ønsker så er vel det i seg selv et nokså åpenbart bevis på at avisen ikke er partisk? 

 

En partisk avis vil vel vise seg såpass tydelig at man slipper å hevde at det er godt skjulte tegn som må tolkes før man "skjønner hva de betyr"? 

 

Som mange konspirasjonsteorier viser så kan man tolke det meste den veien man ønsker. 

Dette er ein stad for drøfting. Eg klarar ikkje heilt å sjå kva "konspirasjonsteoriar" har med saka å gjera eller korleis slikt tøv skal bera frukter for vidare meiningsutveksling.

 

Ein kan vera uenig med nokon utan å koma med skuldingar det ikkje finnast grunnlag for.

Endret av Vannlinjen
Lenke til kommentar

Dette er ein stad for drøfting. Eg klarar ikkje heilt å sjå kva "konspirasonsteoriar" har med saka å gjera eller korleis slikt tøv skal bera frukter for vidare meiningsutveksling.

 

Ein kan vera uenig med nokon utan å koma med skuldingar.

 

Jeg klarer ikke helt å se hvordan mitt innlegg er en beskyldning og ikke en drøfting?

 

Du sier man skal tolke "små tegn" fra avisen for å finne ut hva de egentlig mener. Jeg mener at det er mer rasjonelt å se hva de faktisk skriver.

 

Min referanse til konspirasjonsteorier var kun for å påpeke at om man tolker noe basert på hva man ønsker å finne så finner man som regel det. Om en må "tolke små tegn" fra en riksavis for å finne "bevis" på det man hevder, så er det vel et rimelig greit tegn på at man ser det man vil se, og ikke nødvendigvis det som faktisk er?

Lenke til kommentar

Om man må se etter små tegn og tolke dem i den retning en ønsker så er vel det i seg selv et nokså åpenbart bevis på at avisen ikke er partisk? 

 

En partisk avis vil vel vise seg såpass tydelig at man slipper å hevde at det er godt skjulte tegn som må tolkes før man "skjønner hva de betyr"? 

 

Om man ser etter små tegn og tolker dem i en retning, sier det bare noe om at man selv er partisk og leter etter bekreftelse på en skjult agenda. Det er dessverre for mange som ikke innser dette, for alle mener selv de kan forholde seg objektive når alle ser verden gjennom et behov for bekreftelse av eget synspunkt.

 

Avisene flagger sitt politiske standpunkt gjennom lederartikler signert redaktør eller avisen selv. De har journalister som representerer motstridende politiske standpunkt og aviser som Dagbladet vil noen ganger presentere to artikler der en annen journalist eller redaktør/leder argumenterer mot den første, men det er åpenbart, transparent og saklig. Norske aviser har journalister der integritet er relativt viktig og de er ikke i stand til å holde noen skjult agenda om de så prøvde. Dette er ikke et land der man sier opp eller skyter journalister som ikke følger partiboka.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Store aviser har jo et stort antall journalister som helt sikkert spenner over hele det politiske spekteret.

 

 

Journalisme er yrke som trekker folk fra venstresiden mye mer enn fra høyresiden. Én av tre journalister ville stemt SV eller Rødt hvis det var stortingsvalg i morgen, mens 2,8 prosent ville gitt sin stemme til Frp.

 

https://www.nrk.no/kultur/hver-tredje-journalist-ville-stemt-sv-eller-rodt-1.14036709

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Av og til hører jeg folk si at f.eks. Dagbladet eller VG er politisk rettet hit eller dit. Jeg forstår bare ikke hvordan det egentlig kan foregå i praksis. Store aviser har jo et stort antall journalister som helt sikkert spenner over hele det politiske spekteret. Og jeg klarer jo ikke se for meg at hver minste lille sak som skrives skal kvalitetssikres for å sjekke sakens politiske retning før de går i trykken heller? Én ting er aviser som Klassekampen etc. som nærmest er nisjeaviser, men de "vanlige" avisene - hvordan kan det foregå?

Som andre er inne på handler det nok om at journalistene generelt er veldig venstrevridde, og at dekningen blir deretter. Når en tilstrekkelig stor del av redaksjonen har meninger som går i en retning blir det også vanskeligere å fange opp motforestillinger og skape en mer balansert dekning. 

 

Så har man også aviser som er mer tydelige på hvor ubalanserte de er, godt eksemplifisert ved Dagbladet, og i særdeleshet Marie Simonsen.

https://www.dagbladet.no/nyheter/her-er-dagbladet-lederen-siv-mener-odela-for-frp/63491677

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Høyrepopulistenes beskrivelse av "MSM" som et rent verktøy for elitene, topp-styrt med en forent agenda, er helt åpenbart feil. Det finnes nok likevel enkelte systematiske forhold som kan føre til ensidig dekning eller skjev fremstilling, selv om dette ofte ikke tilsiktet. 

 

Et eksempel er kildetilfang. Ta for eksempel pressedekningen i forkant av bombingen av Libya. Norsk presse hadde nok ingen uavhengige kilder på bakken i Libya eller i det Libyske regimet. Dekningen må derfor ta utgangspunkt i FN- og natokilder og norske politikere, hvilket naturligvis ikke gir et helhetlig bilde. Et annet eksempel er dekningen av krigsområder. Med et meget hederlig unntak av Anders Sømme Hammer, har ingen norske journalister bodd eller oppholdt seg i Afghanistan over tid. Dette er ikke unaturlig med tanke på risiko og pressens økonomiske vilkår, med fører fort til at det blir mye såkalt  "embedded journalism" - med invasjonen av Irak som skrekk-eksempel. 

 

Videre er selvfølgelig ingen journalist eller skribent løsrevet fra sitt eget politiske syn eller tidens tenkemåter, hvilket er uunngåelig og ikke nødvendigvis et problem så lenge rapporteringen er etterrettelig. Jeg tror egentlig betydningen av journalistenes politiske syn er overdrevent, og at ensidig dekning ofte skyldes andre problemer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den finnes kun én yrkesgruppe i Norge som er mere venstrevridd enn journalister og det er redaktører. Dette er antagelig noe som kom av at på 70- og begynnelsen av 80-tallet så kommanderte AKP-ML sine medlemmer til å få strategisk viktige jobber i samfunnet og presse og media var høyt prioritert. Jeg kjenner selv til en som ble beordret til å søke en jobb et bestemt sted som var langt under det han hadde utdanning til, men AKP-LM mente det var et strategisk viktig sted å ha plassert folk.

 

Idag er det fortsatt mange med viktige posisjoner i media som har fortid i venstreekstreme organisasjoner. Kringkastingssjefen har fortid fra Sosialistisk Ungdom. Og selv Aftenposten som tidligere var regnet som et organ fra Høyre fikk en sjefsredaktør med fortid fra AKP-ML.

 

Media følger ikke strengt partiprogrammene til partiene på venstresiden, men det er flere temaer som er ømtålelige. Skriver en journalist noe negativt om Islam, innvandring eller noe positivt om for eksempel Sylvi Listhaug så må journalister regne med sterke reaksjoner fra sine egne. De blir veldig fort stemplet som høyreekstreme, frosset ut og får regelrett yrkesforbud. Så selv om det er noen journalister med sympatier mot den politiske høyresiden så er det mange temaer de rett og slett ikke tør skrive noe om.

 

Noen forsøkte et eksperiment på NRK hvor det å "like" en post av Kjetil Rollnes på Facebook var nok til at de fleste frøs ham ut. Hvordan tror folk det er mulig å få åpen og uavhengig rapportering fra slike miljøer?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Av og til hører jeg folk si at f.eks. Dagbladet eller VG er politisk rettet hit eller dit. Jeg forstår bare ikke hvordan det egentlig kan foregå i praksis. Store aviser har jo et stort antall journalister som helt sikkert spenner over hele det politiske spekteret. Og jeg klarer jo ikke se for meg at hver minste lille sak som skrives skal kvalitetssikres for å sjekke sakens politiske retning før de går i trykken heller? Én ting er aviser som Klassekampen etc. som nærmest er nisjeaviser, men de "vanlige" avisene - hvordan kan det foregå?

Det at media er venstrevridd, har nok sammenheng med at de får subsidier og skattefritak. Når de angriper Trump eller Carl I. Hagen, beskytter de sitt eget matfat, for høyre-politikere kan tenkes å fjerne slike støtteordninger. Det er nok også slik at det er sammenheng mellom personlighet/preferanse og yrke.

Alle bedrifter har en type organisasjonskultur. Ledere rekrutterer gjerne personer de tror kan passe inn. Senere foregår det en sosialiseringsprosess.

Det er ikke uvanlig at ulike sektorer har politiske preferanser. Akademia i Norge står f. eks. på venstresiden. Bank og finans står på høyresiden.

Det er nok ikke så enkelt at hver journalist kan skrive som de vil. Ansvarlige redaktører må forholde seg til eiere og ledelse.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Av og til hører jeg folk si at f.eks. Dagbladet eller VG er politisk rettet hit eller dit. Jeg forstår bare ikke hvordan det egentlig kan foregå i praksis. Store aviser har jo et stort antall journalister som helt sikkert spenner over hele det politiske spekteret. Og jeg klarer jo ikke se for meg at hver minste lille sak som skrives skal kvalitetssikres for å sjekke sakens politiske retning før de går i trykken heller? Én ting er aviser som Klassekampen etc. som nærmest er nisjeaviser, men de "vanlige" avisene - hvordan kan det foregå?

 

Det er bare å se på NRK så har du svaret ditt.

Lenke til kommentar

Ryktet om journalister og redaktørers venstrevriddhet ser, som alle andre rykter, ut til å være overdrevet og tolket i politisk bias. Som resten av befolkningen er de delt på midten mellom høyre- og venstresiden. 

 

Her er et utdrag fra en artikkel fra 2015 i Kampanje som jeg husker på hver gang noen forsøker å framstille det som journalister er ute etter dem: 

 

 

Men stemmer anklagene med virkeligheten? Ikke helt. For ser vi på hva journalister oppga i året det sist var stortingsvalg, i 2013, viser tallene fra Respons at «kun» 45 % av journalistene (s. 15) stemte på de tre venstresidepartiene Ap, SV og Rødt. Selv hvis man inkluderer Senterpartiet, som tradisjonelt regnes som et sentrumsparti, fikk ikke disse fire partiene mer enn 48 % av journaliststemmene vinteren 2013 (feilmarginen oppgis til +/- 2,5-4 prosent). Flertallet av norske journalister ville altså ved sist valg stemme ikke-sosialistisk. Og kun 44 % støttet da regjeringspartiene Ap-SV-Sp - en god indikator på det regjeringsskiftet som skulle komme noen måneder senere. Heller ikke norske redaktører var etter åtte år med Stoltenberg-regjeringen spesielt lystne på å støtte den ved valg: 47 % av redaktørene ville i 2013 stemme på Ap, SV og Sp, én prosent mer hvis Rødt inkluderes. Et flertall av både journalister og redaktører var foran siste stortingsvalg altså ikke-sosialistiske – der et flertall stemte på borgerlige partier eller partier som ikke tilhører venstresiden.

 

 

Enda mer interessant blir det hvis man ser på hva de ulike «typene» av journalister stemmer. Det viser seg nemlig at blant journalister som jobber med politikk og økonomi, så opplyste i fjor 5 prosent av dem at de stemmer Frp (s. 77). Mens ingen (0 prosent) av de 59 deltagende politiske/økonomiske journalistene vil stemme Senterpartiet. Blant de som faktisk jobber med politikk/økonomi er det 49 % som stemmer på Ap, SV, Rødt og Sp. Slikt bør vise en påfallende balansert stemmegivning i forhold til de skiftende meningsmålingene her til lands.

 

Dersom påstanden om at det er flere fra venstresiden som ønsker å bli journalister stemmer, er det altså likevel slik at halvparten av de som ønsker å skrive om politikk og økonomi er rekruttert fra ikke-sosialistisk side. Kulturjournalister stemmer ikke FrP - men det er vel ganske selvforklarende, er det ikke? 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Media begår karakterdrap på alle politikere som ikke er sosialdemokrater eller sosialister. Trump, Berlusconi, Sarkozy, Orban og Hagen. Ved nærmere ettersyn, viser det seg ofte at kritikken er ganske så falsk og ondskapsfull. F. eks. ble det slått stort opp i media at kvinner anklaget Trump for seksuell trakassering, men da det senere viste seg at disse kvinnene hadde fått betalt av bakmenn for å sverte Trump, sa media ingenting, selv om de visste at dette var tilfelle. Det er bra at media mister makt. Mennesker blir korrumpert av makt. Det gjelder også en del av journalistene.

Det er særlig i utenrikspolitikk vi ser hvor venstrevridd norsk media er. De er mer balanserte på innenrikspolitikk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er særlig i utenrikspolitikk vi ser hvor venstrevridd norsk media er. De er mer balanserte på innenrikspolitikk.

Balanse om innenrikspolitikk gjelder ikke temaer som Islam, innvandring og politikere på høyresiden som "skal taes". Om de skriver noe om dette som avviker fra venstresidens holdninger så kan det få store konsekvenser for journalistens videre karriere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Media begår karakterdrap på alle politikere som ikke er sosialdemokrater eller sosialister. Trump, Berlusconi, Sarkozy, Orban og Hagen. Ved nærmere ettersyn, viser det seg ofte at kritikken er ganske så falsk og ondskapsfull. F. eks. ble det slått stort opp i media at kvinner anklaget Trump for seksuell trakassering, men da det senere viste seg at disse kvinnene hadde fått betalt av bakmenn for å sverte Trump, sa media ingenting, selv om de visste at dette var tilfelle. Det er bra at media mister makt. Mennesker blir korrumpert av makt. Det gjelder også en del av journalistene.

Det er særlig i utenrikspolitikk vi ser hvor venstrevridd norsk media er. De er mer balanserte på innenrikspolitikk.

Kilder på påstandene dine?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Balanse om innenrikspolitikk gjelder ikke temaer som Islam, innvandring og politikere på høyresiden som "skal taes". Om de skriver noe om dette som avviker fra venstresidens holdninger så kan det få store konsekvenser for journalistens videre karriere.

Det vet jeg. Synes likevel media i Norge er noe mer balansert på innenrikspolitikk enn på utenrikspolitikk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...