Jeg står i en svært alvorlig situasjon etter å ha blitt feilaktig beskyldt for fusk ved et norsk universitet tidligere i vinter. Saken varte i flere måneder og fikk store konsekvenser for både helse og studieprogresjon. Den er nå formelt henlagt etter at jeg ved en feil fikk tilsendt et internt dokument som avslørte at det var gjort alvorlige saksbehandlingsfeil, blant annet:

• bruk av et system uten hjemmel (som skolen ikke har lov bruke)
   

• endringer i rapportgrunnlaget

• manglende forsvarlig saksbehandling

• manglende rettssikkerhet i prosessen

Dette dokumentet var i praksis det som felte saken og førte til at den ble henlagt.

I perioden før dette ble jeg likevel bedt om å “forberede meg på utestengelse”, noe som gjorde at jeg ikke turte å melde meg opp i fag verken ved dette universitetet eller andre institusjoner. Jeg mistet dermed hele vårsemesteret, og står nå i fare for å miste et helt studieår — uten at jeg har gjort noe galt.

Konsekvensene for meg har vært betydelige:

• jeg fikk ikke tatt fag jeg trengte dette semesteret

• jeg fikk ikke meldt meg opp i enkeltemner ved andre skoler

• jeg har tapt et helt semester, og står i fare for å tape et helt år

• jeg har hatt betydelig psykisk belastning gjennom hele prosessen

Jeg vurderer nå hvilke erstatningskrav som er realistiske. Etter min vurdering — og basert på konsekvensene — mener jeg det er grunnlag for å kreve:

• økonomisk tap tilsvarende et helt års forsinkelse i arbeidslivet

• kompensasjon for tapt studieprogresjon

• oppreisning for psykisk belastning

• erstatning for personvernbrudd og feilbehandling av personopplysninger

Jeg har både advokat og studentombud involvert, men ønsker i tillegg innspill fra andre som har erfaring med lignende saker, spesielt når det gjelder:

• hvilke erstatningsposter som normalt er aktuelle i slike saker

• hva som er realistisk å kreve når feilene er så alvorlige

• hvordan man best dokumenterer konsekvensene

• erfaringer fra andre som har stått i tilsvarende situasjoner

Jeg deler ikke sensitive detaljer offentlig, men kan utdype i privat melding ved behov.

Alle råd, erfaringer eller tips tas imot med stor takk.

Anonymous poster hash: 90236...5b8

Jeg har lyst til å sjekke pris på å få glasset inn den store, åpne enden samt motsatt kortende slik at regn, snø og pollen kan holdes ute og utesesongen kan forlenges og vi kan la puter og slikt ligge ute.

Kjapp KI-skisse for å illustrere hva jeg ser for meg:

(Bytte ut dagens tverrligger/avstiver med limtredragere i samme høyde som dragerne i endene, sette inn faste felter i trianglene øverst, sette inn tre-delte skyvefelter på hver side av midtstolpen fra rekkverket og opp til drageren, tette rekkverk ved å slå på utenpåliggende bord slik det er gjort på kortenden bak sofaen. Skyvedører ut mot baksiden av hus, der det første bildet er tatt fra.)

Jeg forsøker å lese meg til om dette er søknadspliktig, og synes ikke det står noe entydig om dette noe sted.
Må jeg ta meg meg dette til rådhuset og spørre i skranken?

I min kommune er det for tiden 12 ukers behandlingstid på byggesøknader, og dette kommer vel fort på 10-20 tusen bare i søknad ...
Dessuten står det at det kun kan søkes digitalt, og at åpningstider på kundemottak er 4 dager i uken mellom kl.  12 og 15.

Før jeg begir meg ut på dette forsøker jeg å sondere litt.

 

Fra lovdata:

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Fjerde del: Byggesaksdel
Kapittel 20. Søknadsplikt
§ 20-1.Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene1
Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:

a.    oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg
b.    vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a
c.    fasadeendring

Dette er jo en fasadeendring, men det står videre at:

§ 20-2.Søknadsplikt
Tiltak som nevnt i § 20-1, kan ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har gitt tillatelse, med mindre unntak følger av §§ 20-5, 20-6, 20-7 eller 20-8. Der det kreves dispensasjon, kan ikke tiltaket utføres før dette er søkt om og gitt.

...

§ 20-5.Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt
For følgende tiltak som nevnt i § 20-1, er søknad og tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan:

a.    mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse
b.    frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller
c.    mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder
d.    mindre tiltak i eksisterende byggverk
e.    mindre tiltak utendørs
f.    fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse
g.    andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten

Jeg mener jo selv at bygningsen karakter ikke endres nevneverdig, da jeg kommer til å fortsette i samme byggestil, samme farger og uten å legge til nye vegger i dette prosjektet mitt. Men det er kanskje en objektiv vurdering som en i kommunens plan- og bygg må gi aksept til?

Noen som jobber med dette, har erfaring som håndtverker eller har innspill ellers?

kan de som bor på eiendommen da for eksempel skyte ned droner, eller ødelegge den på en eller annen måte - uten å bli saksøkt av den som holder på med dronen? 

Anonymous poster hash: 361d5...923

https://stoe.no/

https://www.proff.no/selskap/stø-as-tidl.-bankid-bankaxept-as/oslo/dataprogramvare-og-utvikling/IFC9XY1009O

Noen av brukerne av BankID er kanskje noe betenkt over de sikkerhetmessige problemstillingene rundt det å laste opp et kopi av pass eller nasjonal ID til BankID.

1. Kan Stø AS kreve at brukerne laster opp en kopi av pass eller nasjonal ID uten at dette har hjemmel i forkrift eller lov? Finnes det noen lov eller forskrift som inneholder et slikt krav?

2. Krever en beslutning ot brukerne skal måtte laste opp en kopia av pass eller nasjonal ID en saklig begrunnelse?

3. Kan de brukerne som det gjelder eventuelt kreve å få oversendt en kopi av den risikovurderingen som er gjort rundt opplasting av kopi av pass eller nasjonalt ID?

Jeg gjorde dette, men et par av kvitteringene jeg leverte inn var av typen som sa hvor jeg kjøpte fra, hva jeg betalte og dato, men ikke spesifiserte hva jeg kjøpte. Disse blir avvist med begrunnelse (på engelsk, selv om det er et norsk firma): "This is because it's taxable by law if not correct documentation is provided."

Stemmer dette? Regningene jeg leverte inn var langt under statens satser for landet (ex: Statens satser for lunsj i London er 27 pund, jeg leverte kvittering på handel i food truck til 9.50 pund), og så vidt jeg kan se er dekning av mine diettutgifter skattefrie så sant de ikke er godt over statens satser.

Er det noen som kan hjelpe meg her?

I forskriften om menerstatning ved pasientskade står det i en paragraf at tidsbegrenset menerstatning unntaksvis kan gis for skade som varer kortere enn 10 år.

Jeg forstår det som at man ved f.eks. 15% medisinsk invaliditet tidsbegrenset til 8 år får utbetalt menerstatning for 8 år.

En annen paragraf sier at det ved skade som anses å vare minst ti år skal utbetales livsvarig menerstatning. Så f.eks. 15% i minst 10 år gir full utbetaling.

Er den øvre grensen på tidsbegrenset menerstatning da 9 år eller kan man f.eks. likevel gi tidsbegrenset for 10 år eller 12 år?

Jeg tror tidsbegrenset til 10 år betyr full utbetaling, men ikke 100% sikker. 

Anonymous poster hash: b292c...f2f

Har man en juridisk problemstilling som ikke passer til å poste som en egen tråd, er skranken det riktige stedet å poste. For de mer erfarne som ønsker en litt mer seriøs og utfordrende diskusjon, så anbefales Jus-tråden på høyt nivå.

Med andre ord er dette en tråd der man kan poste uavhengig av sin juridiske kompetanse, men for å holde diskusjonen på et nogenlunde akseptabelt nivå gjelder likevel noen retningslinjer for bruk, og disse er:

* Vi forholder oss til retningslinjene for forumet.

* Selv om det ikke stilles så strenge krav til posting av kilder og rettsregler, så burde man ikke poste hva man tror gjelder. Det er allikevel anbefalt å henvise til de gjeldende rettsregler som man bruker og eventuelle andre rettskilder man benytter seg av. Offentlig kjent informasjon behøves ikke å dokumenteres med kilder.

* Er man usikker på en rettsregel eller hva som faktisk er gjeldende rett, gi uttrykk for dette slik at dine meddebattanter er klar over det.

Gode tråder det er lurt å kikke på:

En oversikt over sentral informasjon på det juridiske området.

Oversikt over gjeldende lovverk i forbrukerretten.

Da er det bare å ønske dere alle en god debatt.

MVH

KVTL

Siktete i saken er en andrepart 

vedr sak: personen ble oppsøkt av politi og ble opplyst om mistanke om oppbevaring, produksjon og deling av overgrepsmateriale 

siktede ble direkte fraktet i arrest i samme stund som da siktede sin bopel ble gjennomgått for funn av siktede sinn anklagelse vedr. overgrepsmateriale 

siktede var i arrest i 27 timer i påvente av å bli avhørt av en politi jurist. 
møte ble avlagt med siktedes tildelte advokat 

etter avhør ble siktede satt i arrest igjen for deretter å bli fraktet til Bergen fengsel for varetektsfengsling 

siktede satt i varetekt i 4 uker og slapp deretter ut

siktede har tilstått alle tiltaler mot hen, siktede har lagt alle kort på bordet og prøvd å si i utvidet avhør hva omfang besittelsen var på. 
siktede sa det var trolig hundre bilder og 30 videoer 

 granskning gjennom alle siktede sine media apparater og online lagring viste til 136 bilder og 27 videoer som tydelig viser grovt overgrep mot barn og mindreårige 

det er nå ca 11 måneder siden siktede ble arrestert 

spørsmålet mitt til noen av erfaring og kan slike saker blir da:  

er sakens tid før retsdom formildende etter ca 1 år ligge tid ? Eller skal ligge tid i saken være lengre før evnt noe formildende begrep kan brukes 

Siktede er også veldig undrende om omfang av besittelsen har en stor eller liten betydning i.h.t den eventuelle strammedomen (fengsel tid) 

som nevnt har siktede uforbeholden tilståelse fra første stund av 

overgrepsmateriale er ekstremt straffbart og har blitt betydelig strengere straffer gjennom årene. Det er umoralskt og mange lidende offere i dette miljøet, ikke minst at det ofte kan være en avhengighets sykdom 

Jeg har ingen juss erfaring 

Jeg er bare en bilmekaniker med lese og skrivevanskelig🤠 så beklager på forhånd om det er par hundre skriveleifer her

Det er litt vanskelig å tolke om dette er lovlig etter borettslagsloven:

Quote

Lov om burettslag (burettslagslova) III Forvaltning av midlar

§ 8-13.Forvaltning av midlar

(1) Midlar som tilhøyrer laget, skal forvaltast forsvarleg og haldast skilde frå midlar som tilhøyrer andre.

(2) Pengar skal plasserast som innskott i norsk bank eller i annan finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Midlane kan lånast ut eller forvaltast på anna vis enn her nemnt, dersom dei blir sikra med garanti frå bank eller annan finansinstitusjon som nemnd i førre punktum. Avtale om slikt utlån eller slik forvaltning kan seiast opp av laget med seks månaders varsel om ikkje kortare varsel er avtala.

(3) Kongen kan gi nærare forskrifter om forvaltninga av midlane.

Jeg skjønner at man ikke skal "gamble" med felleskapets midler, men det e relativt trygt å plassere pengene i et godt diversifisert indeksfond med middels risiko eller et rentefond, som f.eks. er globalt, i Norden eller kun Norge. Kommunene gjør jo også dette via f.eks en fondsforvalter med tillit som KLP, evt. begrenset til kun Norge og mest rentefond.
Mao. dette er ikke crazy finansprodukter og Terra(Eika)skandalen.

Problemet er jo selvfølgelig at hvis det skulle resultere i tap av penger ved at investeringen går i minus etter 10-15 år selv med lav risiko og en norsk forvalter med høy tillit, så åpner det jo for å stille styret ansvarlig for dette siden de "gamblet" med fellesskapets midler og det resulterte i tap?

I tillegg så ser det ut som loven effektivt setter en stopper for dette siden ingen kan gi en slik sikringsgaranti ved investering i fond? Selv om det ikke har vært prøvd i en domstol?

Det føles bare urettferdig at kommuner kan gjør det, men ikke sameier/borettslag som dømmes til å kun sitte på en sparekonto med lav rente. Investoren i meg føler at dette er en tapt relativt trygg mulighet for +30-200% meravkastning for felleskapet, men jeg forstår samtidig at det kan føre til et problem om det skulle resultere i et tap.

Anonymous poster hash: 32529...217

Ei som står i testamentet skal av "Boet" ha xxx antall kroner.

Eiendommen skal selges og "nettoverdien" av eiendommen skal fordeles utover halvsøken.

Øvrigformue fordeles etter arvelovens ordinære regler om slektsarv etter at evt. gjeld er
dekket.

Eg kommer under slektsarv.   

Hvem skal betale for salg av eiendommen her? Er det formuen i boet ?

Og den "xxx" summen til ho som står i testamentet .   Skal den deles på av dei som arver netto verdien eiendommen ,og dei som står som slektsarv i øvrig formue i boet?

Eller blir det til att ho blir betalt ut av formue i boet ,slik att det blir mindre å arve for dei som har krav på øvrig formue i boet (slektsarv).

Håper noen kan hjelpe med dette

Anonymous poster hash: 5d0b2...d32

Personlig har jeg hatt problemer med å få tak i de, de svarer ikke på spørsmål i mail og man får automatiske responser.
Har fått vite at flere i bygget her har opplevd samme, og de selskapene har igjen fått høre det samme av andre selskaper andre steder også.

Slik Mediavest AS drifter av det jeg har erfart og hørt :
1. De sender deg en faktura for "media rådgivning" . Der stopper det.
2. De ringer, prøver å selge inn rådgivning innen google adwords. ( helt legitimt og vanlig variant)
3. De ringer, later som om du er eksisterende kunde og spør om du vil ha en "bedre" avtale enn du allerede har. Sier du nei takk sender de en faktura for medie rådgivning "nivå 1". Sier du ja, så selger de deg tjenesten de ellers leverer.

Når det kommer til selve tjenesten de leverer.. Så er dette for de av oss som har jobbet med google adwords tidligere noe du gjør 1 gang og lar det kjøre. Det er absolutt ingen årlig / mndlig / ukentlig oppfølgning som de så fint sier de gjør. 

Jeg så på nabo bedriften sin profil senest i går. Det er ikke endret noe der på 4 år, og de har betalt Mediavest en relativt uskyldig sum for dette i samme periode. 

Det er derfor de slipper unna også.
Vi vet at flere av våre kunder har blitt utsatt av det samme.

vi har rapportert dette selskapet til Google selv, men regner med at de gir blanke F da MediaVest er jo en tilbyder og sørger for inntekt til Google uten at google har noe som helst ansvar for hva Mediavest gjør.

Men er det noen her som vet om det rent juridisk er lov å holde på sånn de gjør?  Hvis man fikk tatt opp samtaler osv hvor det helt klart er en selger som prøver å lure til seg kunder på en uetisk måte.

Skal sies at står man i mot de, så gir de seg med en gang. Når vi fikk tilsendt en faktura, hvorav jeg ringte og spurte hva dette gjaldt, og de sier den samme regla og jeg svarer at jeg aldri har hatt noe med "dere" å gjøre, ei heller har dere levert en tjeneste her så nei vi skal ikke betale noe. Så har de ikke sagt annet enn " Det går helt fint, da krediterer vi dette, ha en fin dag videre" 
Dette har skjedd vårt selskap 3 ganger tidligere fra lignende selskap. Alle opererer likt.

Syntes selv det grenser til svindel, men hadde vært fint å høre fra en jurist på dette.
 

Anonymous poster hash: de07c...697

Min eks fikk beskjed fra advokat at det var greit for hen å levere nøklene tilbake etter at alt med leiligheten var ferdig. Hen svarte at de ville overlevere nøklene ila dagen eller morgendagen.

Jeg ba de da om å sende nøklene med posten slik at jeg ikke måtte risikere å løpe inn i de. Dette var for to uker siden.

Jeg tenkte da at min eks hadde sendt nøklene med posten, da jeg ikke fikk nøklene innen de to dagene hen sa de skulle levere de. Men nøklene dukket aldri opp.

Jeg sendte derfor en oppfølgingsmail hvor jeg spør etter nøklene. Hen svarer da at jeg skal sjekke postkassen min. Jeg hadde jo selvsagt sjekket postkassen, jeg har gjort dette hver dag, selv i helger og dager posten ikke leverer.

Jeg sjekket uansett på nytt, men ingen nøkler lå i postkassen. Jeg informerte hen om dette og fikk tilbake i svar at de hadde lagt de i postkassen min søndags kveld.

Nøklene har da enten blitt stjålet, noe som hadde vært rart da dette er postkasser hvor man behøver nøkkel for å få tilgang, og det var ingen tegn på at noen hadde brutt seg inn i de. Så kan da postbudet ha tatt nøklene?

Dette er en ekstremt ubehagelig situasjon, å vite at noen sitter med nøklene mine. Enten er det min eks eller noen andre.

På nøkkelknippet har man tilgang til ytterdøra i oppgangen, kjelleren som gir tilgang til alle bodene i alle oppgangene, min leilighet samt mer.

Min eks fraskriver seg alt ansvar. Jeg ba de sende nøkkelen med post, dette ble ikke gjort. Hen leverte de heller ikke innen tidspunktet de selv oppga, slik at jeg kunne sikre at jeg hentet nøklene med en gang.

Har jeg noe rettslig å gå på her?

Jeg må jo nå betale for nye låser. Jeg vil jo ikke at noen skal ha tilgang til leiligheten. Jeg må også kontakte sameiet, og her blir det vel også noen kostnader for å skifte tilgang til brikker eller nøkler til kjelleren osv.

Ved en vanlig overtakelse hadde jo dette aldri gått. Jeg tror min eks tenker at siden jeg har kjøpt hen ut, så er ikke dette en vanlig overtakelse og de har da ikke noe ansvar.

Jeg har ikke lyst til å lage kvalme for ingen grunn, men dette har vært en dyr prosess, og jeg ønsker ikke å bruke mer penger på dette. Samtidig må jeg jo nå gjøre det når noen kan ha tilgang til både min leilighet og sameiet.

Jeg synes det er ubehagelig å tenke på at en eller annen har nøklene mine og kan komme seg inn i leiligheten min.

Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor et postbud skulle ha stjålet nøklene, eller hvis min eks har klart å miste de, kan de ikke bare heller være ærlige om det.

Jeg mistenker ikke at de ønsker å beholde nøklene, fordi det gir ingen mening for meg. Jeg tror ikke de har noen dårlige intensjoner.

De må enten ha blitt mistet eller stjålet slik jeg ser det. Kanskje de har valgt å beholde de, men jeg kan ikke forstå hvorfor.

Poenget mitt er: Jeg må bytte låser, og sameiet må nok også gjøre noe. Dette vil medføre kostnader jeg ikke ønsker å betale for, da jeg ba hen sende de med posten (noe de ikke gjorde), og de overleverte heller ikke innen avtalt tid.

Det er de som har forårsaket denne situasjonen, men de fraskriver seg alt ansvar og sier de er ferdig med dette.

Har jeg noe rettslig å gå på her?

Anonymous poster hash: f572f...a56

Jeg satser på å få undertegnet fremtidsfullmakten av to vitner i morgen. Egentlig hadde jeg sett for meg den skulle lastes opp i Helsenorge sin løsning, men etter å ha lest meg mer opp på det så er det Statsforvalteren som skal vurdere gyldigheten av fremtidsfullmakten hvis jeg blir ute av stand til å ta avgjørelser på egne vegne? Og da skal informasjon fra lege legges ved fremtidsfullmakten? Hvis jeg skulle bli like dårlig igjen er jeg tilbøyelig til å tro samme person som var kontaktperson kommer til å lage en del støy, og jeg vil ta brodden av det før det eventuelt starter.  

Statens sivilrettsforvaltning har skrevet dette om fremtidsfullmakt.

Onkelen min er død, faren min var halvbroren hannes på far siden (Faren min er også død)

Onkelen min har i tilegg 2 halvbrødre og ei halvsøster på mor siden (Disse lever enda)

Han hadde ingen unger selv

Det eg lurer på er om eg stiller på lik linje med dei gjenlevende halvbrødrene/halvsøstrene når det gjelder arv? 

Eller kommer eg lengre bak i køen siden faren min er død (Halvbroren til onkelen min på far siden)

Testamente er ikke skrevet.

Håper noen kan hjelpe med dette

Anonymous poster hash: 9b033...6ce

En eiendom ble gjort til i sin helhet er utlagt til friområde i samsvar med kommuneplanens arealedel som ble vedtatt 21.02.2008.

Har man krav på noe erstatning når det gjelder dette ?  evt er det noe foreldelse frist på å kreve erstatning av kommunen når det gjelder att eiendommen ble omgjort til friområde?

Anonymous poster hash: 641b9...900

Jeg har fått en pasientskade i form av en 8 år forsinket diagnostisering av ADHD, men erstatningen ble begrenset fordi Pasientskadenemnda mente jeg var "preget av andre psykiske lidelser og hadde problemer med å fullføre både utdanning og arbeid i lang tid før forsinkelsen".

Jeg ble behandlet for en annen diagnose fra 2011 til 2018, men da jeg omsider ble diagnostisert med ADHD i 2022 ble den andre diagnosen fjernet. Pasientskadenemda har vedtatt at jeg skulle blitt diagnostisert med ADHD i 2014, og det følger at andre diagnosen sannsynligvisville også ville blitt fjernet. 

I klagen til nemda ble det anført at jeg aldri har hatt den andre diagnosen i det hele tatt og at jeg ble urettmessig behandlet fra 2011 til 2018. Dette er egentlig et selvstendig erstatningsgrunnlag på lik linje med forsinket diagnostisering, men det ble ikke vurdert fordi nemda mener det ikke var holdepunkter for ADHD før 2014, og at det derfor ikke er noen grunn til å gå inn på vurderingene av den andre diagnosen. 

Det var etter å ha lest dette jeg innså hva nemda mener med "preget av andre psykiske lidelser", og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Nemda har tatt utgangspunkt i at diagnostisering og behandling av den andre diagnosen var uavhengig av den forsinkede diagnostiseringen av ADHD i 2014. De har til og med vist til utdaterte NAV-vurderinger fra 2018 som ikke reflekterer den forsinkede diagnostiseringen av ADHD.

Den sakkyndige vurderingen av saken var ganske tydelig på at den andre diagnosen var feil og at forsinkelsen er årsaken til at jeg ikke klarte å følge opp studier og jobb osv, men hva betyr det når nemda bare kan ignorere det?

Er det virkelig ingen krav til hvilke beviser som skal vektlegges eller begrensninger for forvaltningens skjønnsutdøvelse?

Hvis de ikke forstår en sakkyndig vurdering, burde de vel forholde seg strengt til det den sakkyndige sier?

Vedtaket sier mer eller minder at jeg ikke har rett til erstatning for forsinket ADHD-diagnose, fordi jeg forut for forsinkelsen hadde problemer som skyldes forsinket ADHD-diagnose. Det blir jo liksom en blandig av aksept og fornektelese av legevitenskapen alt etter som det passer seg.

Jeg har bedt om en forklaring, men hvis jeg skriver noe som i det hele tatt høres ut som en klage får jeg beskjed om å ta ut søksmål. Hjelp.

Anonymous poster hash: 7f5ff...7f0

Hva verre er, er at det har vært en tilsvarende vond lukt ute på balkongen siden juni 2022. I likhet med lukta i stua, varierer den i intensitet; noen ganger regelrett stinker det til det punktet at jeg må snu i døra, mens andre ganger kjenner man en eim av en sur og sjenerende lukt. Igjen, dette er heller ikke en lukt som har gått bort ved utlufting eller rengjøring. Forsøk på å lufte ut leiligheten på dagtid har også hatt den bieffekt at det bestandig kom masse fluer inn i leiligheten. Jeg vet at det ikke er uvanlig med fluer om sommeren, men her snakket vi fort 10-12 fluer som kom inn innenfor et kort tidsrom på 15-30 min. Så dermed unngikk jeg å lufte ut på dagtid. 

Jeg holder det rent og ryddig hjemme hos meg; søppel blir bært ut hver 3. dag eller tidligere ved behov. Jeg sørger ellers for å ha det rent og pent hjemme hos meg, fordi det er slik jeg foretrekker å ha det hjemme hos meg. Jeg finner dermed ingen annen logisk forklaring, annet enn lukten har en ekstern kilde. Jeg bor ikke i nærheten av noen restaurant/gatekjøkken, ei er det noen søppeldunker i nærheten. Utenfor blokka på min side er det  kun gressplen, trær og et nabohus som ligger drøyt 30 meter unna. Derfor antar jeg at kilden til lukta er nabo under. 

Jeg har selvsagt forsøkt å snakke med nabo under. Alle forsøk på fysisk kontakt ved å ringe på døra hans, har vært forgjeves. Ingen åpner døra, selv etter gjentatte forsøk over flere mnd. Hvorvidt det skyldes at nabo ikke er hjemme, eller nekter å åpne, er ikke godt å si. Etter mye om og men, ringte jeg han på telefon. Jeg presenterte meg og forklarte min problemstilling og lurte på hvorvidt han hadde merket noe lukt i sin bolig. Men ikke som han hadde merket, svarte han. Når han spurte hva slags lukt det var, så svarte jeg at det var litt vanskelig å beskrive, men kan minne om gammel frityrolje. Nei, han lager ikke noe med frityr, så det kunne ikke være han. Jeg stusset litt over svaret hans og måten han svarte på, men takket for svarene hans og lot det bli med det. Jeg har jo ingen konkrete bevis på at han er kilden til lukta, men han er den eneste jeg deler stue og balkong med, ettersom hans stue og balkong er rett under min leilighet. Jeg bor i en hjørneleilighet, så deler ikke balkong med noen til høyre for meg. Balkongen til venstre er adskilt med en stor betongvegg, mens det er små glipper mellom etasjeskiller på balkong, ergo er det mulighet for at lukt lett kan sive mellom etasjer der. 

Jeg har også vært i kontakt med styret. Det er nemlig her ting begynner å bli trøblete. Styreleder, som jeg hovedsakelig har vært i kontakt med i denne saken, er veldig likegyldig og tar ikke saken min på alvor. Snarere opplever jeg at han trenerer saken og utviser liten vilje til å understreke nærmere. Tiltak styret har gjort, har hovedsakelig gått ut på å sende ut skriv til tilstøtende leiligheter med forespørsel om de har merket noe til en plagsom lukt, men de har ikke fått noen klager inn.

De har i tillegg oppsøkt min leilighet ved to anledninger, men merket ikke noe til lukta første gangen. Dette var i september ifjor. I desember ringte jeg styreleder og spurte om han kunne komme ned i leiligheten, da det luktet særdeles ille. Da hadde jeg også besøk av en fra kommunen, for å ha et vitne. Denne personen er en som har vært innom mange ganger i hele høst, og som har bemerket denne lukta. Han vet også hvordan situasjonen var før juli 2024, og vet at jeg er en person som holder det rent og ryddig. Uansett, styreleder kommer inn og konstaterer at det lukter, både i stue og balkong. Han legger merke til at jeg har lufteluke åpen; det er en ventilasjonsluke mellom stue og balkong som jeg alltid har åpen. Han ba meg lukke den. Da svarer jeg at dette har du bedt meg gjøre tidligere uten effekt, og jeg kunne ikke helt se hvordan dette løser problemet iom at det ikke skal lukte råtten løk ute på balkongen i desember. Da ble han sur og beskyldte meg for ikke være samarbeidsvillig, før han stormet ut av leiligheten, uten at jeg fikk sagt noe videre. Igjen sto både meg og denne kontaktperson fra kommunen igjen lettere paff. 

Ellers foruten jevnlig kontakt med styreleder og vaktmester pr telefon, har jeg også sendt inn skriftlig klage til styret. Dette ble gjort i september 2024, men fikk først svar i slutten av januar 2025. Der fraskrev de seg ansvar, og forsvarte seg med at de hadde vært behjelpelige med å finne kilden til lukta, både ved å oppsøke meg i min leilighet og komme med forslag til hvordan jeg kan finne årsaken til problemet. I samråd med boligbyggelaget, hadde de kommer frem til at det var ikke noe mer de kunne gjøre, og utredning er noe jeg må stå for og ta regningen for selv. 

Dette anser jeg som dypt urimelig. Jeg har vasket ned hele stua; gulv, vegger, tak, skuffet, skap og hyller. Etter to dager kom lukta tilbake igjen. Jeg har ikke noe tegn til muggsopp/råte i min leilighet, ei heller noe fuktskader av noe slag. Ergo er jeg rimelig sikker på at lukta har en ekstern kilde. Og jeg føler styret har gjort sitt absolutte minimum ved å foreta undersøkelse, og lemper i stedet alt ansvaret over på meg. 

Kan styret holde på slik? Slik det er nå, orker jeg jo ikke å oppholde meg i stua, og har dermed bodd de siste 8 mnd på soverommet. Jeg er også bekymret for at lukta vil forringe verdien på boligen. 

Jeg har forsøkt gjentatte ganger med diplomatisk tilnærming overfor styret, men de overkjører meg stadig på det jeg opplever som en særs nedlatende, useriøs og passiv-aggressiv måte. Jeg føler styret egentlig vil gjøre absolutte minimum, og heller vil flagge meg som en urimelig og vanskelig nabo, snarere enn å for eksempel foreta en sjekk med forholdene hos nabo under. Det er uansett ikke tilfredsstillende at de avgjør saken som avsluttet, all den tid den vonde lukta henger igjen. 

Videre har jeg snakket med advokat, som mener jeg har en god sak. Men jeg er litt usikker på å gå videre med saken, ettersom det økonomiske aspektet med advokat er en utfordring, da jeg har en noe trang økonomi, spesielt i disse tider. Det samme gjelder det å hyre inn Mycoteam for å foreta analyser i min leilighet. Dette er ting som fort koster mange tusen kroner. 

Jeg føler meg veldig fastlåst og disse bekymringene tar fra meg nattesøvnen. Dermed lurer jeg litt på veien videre, og hva mine rettigheter er, samt hvordan få styret til å ta saken på alvor. Det er en generalforsamling/årsmøte førstkommende mandag. Jeg vurderer å ta saken min opp der, fordi jeg er fryktelig lei av å bli så simpelt behandlet av styret. Føler jeg famler litt i blinde, da alle forsøk på dialog med styret, primært styreleder, har vært ganske dødfødt. 

Har jeg en god sak? Kan styret fraskrive seg ansvaret her? Kan styret foreta en inspeksjon av forholdene hos nabo under (virker som om styret motsetter seg dette; de mener de ikke kan gjøre det)? Kan styret nekte å dekke kostnadene for å hyre inn Mycoteam? Og hva gjør jeg om lukta har satt seg i min leilighet nå, kan jeg kreve at styret dekker kostnadene ved å få sanert leilighet?

Vet det ble et noe langt og rotete innlegg, samt mange spørsmål. Men håper noen her som kan litt juss, kan komme med noen fornuftige innspill og råd. Jeg takker så masse på forhånd! 

Da fikk jeg til svar:

"Fristen for å anke er som hovedregel én måned, med mindre annet er bestemt i lov, ifølge tvisteloven § 29-5 (1). Dette er også en vanlig ankefrist i andre lover, som for eksempel i jordskiftesaker, ifølge jordskiftelova § 8-3, og i konkursloven § 153. Ankefristen er også én måned for avgjørelser etter rettshjelploven § 27 og tinglysingsloven § 10.

De tilgjengelige søkeresultatene gir imidlertid ikke en presis definisjon av om en ankefrist på én måned betyr nøyaktig fire uker (28 dager). Trygderettsloven § 10 (3) viser til domstolloven §§ 148 og 149 for beregning av ankefristen, men innholdet i disse paragrafene er ikke inkludert i søkeresultatene. Uten tilgang til disse spesifikke bestemmelsene kan jeg ikke bekrefte om en måned defineres som presist 28 dager i juridisk kontekst.2"

Litt mangelfult? "Fristkalkulator" (https://frister.vangsnes.org/) sier det enkelt (men fraskriver seg ansvar) og Lovdata kunne være i stand til å referere til noe skikkelig eller gjøre beregninger selv? Ja jeg kan leser Domstolloven §§ 148 og 149, men dette kunne Lovdata Pro 2 hjelpe med å lese for oss dumme amatører?

Lovdata vil  sikkert ha glede av brukserfaringer til amatører som meg. Kanskje flere har slike erfaringer?

(Generelt har jeg hatt mye glede av Lovdata Pro 2 - det har hjulpet meg i studier av lovverket)