Kjøttbransjen har allerede varslet en økning på så mye som 20% i løpet av året

https://www.vg.no/nyheter/i/JQlAL8/kjoettbransjen-spaar-kraftig-oekning-i-kjoettprisene

Dette kommer i tillegg til kjedenes egne økning av priser, prisveksten har ikke vært høyere siden 1980 tallet.

Nå var vi så "heldige" at styringsrenten ikke ble satt opp i dag, men de hever mest sannsynlig renten i mars igjen. Per dags dato ligger styringsrenten på 2,75%

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/gELmEq/norges-bank-holder-styringsrenten-uendret-paa-275-prosent?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row49_pos1&referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no&utm_medium=dre-63c9074936963ba0d0e2bd4d

Så hvor vil dette føre hen? Finnes det noen god løsning på problemet eller må vi bare innrette oss med økte priser i årene framover?

Merker det selv på lommeboka for tiden, må være meget nøye med hva jeg handler, planlegge middager å innkjøp for en hel uke i slengen. Men det er jo alltid noe som ikke kan velges bort, eller alternative varer.

I denne tråden er det også lov å klage på prisøkning på varer, kom gjerne med eksempler.

Edit: Som trådstarter er jeg flau over å i det hele tatt vurdert å melde meg inn. Hadde ingen anelse om hva pyramidespill og MLM var for et par år siden, og da en bekjent spurte meg om jeg ville være med på en Lyoness-konferanse, tenkte jeg "tja, hvorfor ikke?". Foredragsholderen var god til å snakke for seg (ihvertfall virket det sånn for alle de uvitende tenåringene i salen, inkludert meg selv), og jeg tror mange som var der gikk rett i fella.

Men, tenker du kanskje, dét er jo bare en uoppnåelig drøm? Les følgende, før du hoderystende klikker deg ut av tråden og starter planlegginga av neste dag i rotteracet:

NEI!!

Det er realistisk, også for den jevne mann eller dame i gata, å arbeide seg til en posisjon der man aldri trenger å jobbe igjen/har friheten til å jobbe lite, når du vil, og med hva du vil. For resten av livet. Å aldri trenge å jobbe igjen, er selvfølgelig mer krevende å nå, enn et radikalt kutt i stillingsprosent. Men å jobbe for eksempel 40% er ikke så ille, det heller. Se for deg følgende: fem dager fri hver uke. Resten av livet.

La meg, nå som jeg forhåpentligvis har vekka interessen din, utdype:

Logikken er enkel, og lik den Oljefondet er basert på. Sop sammen en større formue, og hent ut avkastninga denne gir resten av livet. Ved å kutte utgifter, kan alle vanlige lønnsmottakere spare alt fra en anseelig sum til et stort beløp hver måned. Over tid, får du, ved hjelp av avkastning og avkastning på avkastning, såpass drahjelp at "den store formuen" går fra å være en fjern drøm, til å bli et realistisk mål.

Hvor stor formue trenger jeg?

Svaret på dette spørsmålet, avhenger hovedsakelig av hvor mye du vil ha å leve for i framtida, og om du planlegger å slutte å jobbe helt, eller om du nøyer deg med å jobbe mindre. Klarer du å opparbeide deg en formue på 5 000 000, vil det ifølge all forskning, teori og staistikk, være nok til å hente ut 10 000 netto per måned resten av livet. 10 000 i måneden er nesten nok til å finansiere et kutt i stillingsprosent fra 100 til 60, uten å redusere levestandarden. Hvis du er villig til å redusere levestandarden, kan du også snuse på både 40%, 20% og 0%, avhengig av hvor spartansk du vil leve, og om du har noen å dele boutgifter med. Husk at 10 000/mnd er mer enn studiestøtta - en sum som helvis finansierer livsoppholdet for en god porsjon studenter.

En formue på 7 000 000, vil netto generere cirka 13 000 i måneden. Her er du enda nærmere et radikalt kutt i stillingsprosent, eller aldri trenge å jobbe igjen.

5 000 000, 7 000 000 - dette er jo helt umulig?

Som nevnt ovenfor: NEI. Hvis du er villig til å leve billig, kan du fint spare 20 000 i måneden på en vanlig lønn. Har du en godt betalt jobb, eller tar deg en deltidsjobb, er det ikke urealistisk å spare opp mot 30 000 i måneden. I løpet av 10 år, vil månedlige investeringer på 30 000 i akjsefond vokse til 5 000 000. Hvis du etter disse ti årene med hardt arbeid slutter å spare, men venter fem år til med å ta ut penger, vil beløpet ha vokst til 7 000 000.

Hvordan inni helvete skal jeg klare å spare 20-30 000 i måneden?

Svaret på dette spørsmålet, er enkelt. Kutt utgifter. Boutgifter, og forbruksutgifter. Det renner antakjeligvis store, STORE summer ut av lommene dine hver måned. Kutt ut kiosk-/cafekaffe, on the go-mat som pølser, baguetter og burgere, og ørten kartonger med vin i uka. Handle mat på kilopris og i større kvanta. Hvis du ikke må ha bil, dropper du den. Også videre. Du trenger langt mindre for å ha et lykkeligere liv enn du antakeligvis tror. Å smøre matpakke, ha med kaffe på termos og kjøre tog/buss, er lavterkseltiltak som ikke robber deg for lykke, og som sparer deg for store summer hver måned.

Konkret, hva skal jeg gjøre med pengene jeg sparer?

I utgangspunktet, er svaret på dette spørsmålet enkelt. Putt dem i et globalt indeksfond. For eksempel DnB Global Indeks. Alle som ber deg investere i andre fond, ber du ryke og reise. Enten så har de ikke peiling, eller så har de egeninteresser i saken (for eksempel en finansrådgiver). Du kan også vurdere å putte pengene i eiendom, men dette medfører større risiko og mer plunder. Som sosialist (hvem hadde trodd?), sover jeg også langt bedre om jeg gjør noe samfunnsnyttig med investeringene mine (aksjefond), istedenfor noe usosialt og samfunnsmessig destruktivt (investere i eiendom).

"Hacks":

- Avkastning og avkastning på avkastning er fantastiske greier. I gjennomsnitt, bør man kunne regne med 7% årlig avkastning fra ovenfornevnte fond. Har du en million, vil du med andre ord få 70 000 i avkastning på et år. Neste år, får du avkastning på 1 070 000. Også videre. Dette betyr to ting: jo tidligere du sparer penger, jo mer blir de verdt i framtida. Selv om du ikke klarer å spare 30 000 i måneden i dag, vil du også ha vanvittig mye igjen for å spare 5000, 10 000 eller 15 000.

Mye av trikset, handler om å få snøballen til å rulle. Opparbeider du deg en million, vil årlig avkastning sørge for at du sparer 70 000 på et år - og det uten at du har satt inn en enste jævla krone. Neste år, grunnet avkastning på avkastning, vil du ha spart 74 900. Også videre.

- Hvis du har mulighet: skaff deg en bolig med utleiedel. Du kan enten leie ut et rom i leieligheten du har, eller kjøpe et hus med utleiedel. Disse inntektene er skattefrie, og dekker store deler av boutgiftene dine. Da kan du spare langt mer. Gjennom hele studietida, delte jeg leiligheten min med en kompis (han leide et rom, og hadde tilgang til hele leiligheten - et minikollektiv) for 5000 skattefrie kroner per måned. I dag bor jeg i en leilighet i et horisontaldelt hus som har en tilknytta loftsleilighet. Leia fra denne dekker rentene på lånet mitt, og +/- 60% av avdragene.

Meg, og min plan (som tråden opprinnelig handla om:

Tilleggsopplysning: finansiell uavhengighet, refereres ofte til som "FIRE" (Financial Independence, Retire Early).

Nyttige lenker:

Spakekalkulator der du kan leke deg med hvor fort og hvor mye investeringene dine vokser i verdi.

Lesestoff om finansiell uavhenighet:

https://www.aftenposten.no/norge/i/3j49Q0/Rebecca-og-Magnus-pensjonerte-seg-som-33-aringer

https://www.dn.no/magasinet/okonomi/sparing/personlig-okonomi/pensjon/lise-31-sparer-20000-kroner-i-maneden-skal-pensjonere-seg-som-40-aring/2-1-457494

https://www.mrmoneymustache.com/

Hva er et fond?

http://no.wikipedia.org/wiki/Fond

I denne sammenhengen er de som får utbytte de samme som har satt inn penger på fondet, minus en andel til forvalterene.

Nyttige lenker:

http://www.morningstar.no - mye informasjon om alle tilgjengelige fond + nyheter og artikler relatert til fond.

Morningstar.coms artikkelarkiv - Artiklene til den amerikanske utgaven av Morningstar. Det meste er om amerikanske fond, men det finnes også noen veldig gode generelle artikler om hva man bør ta hensyn til.

Hvilke typer fond finnes?

Aksjefond investerer bare i aksjer. De har vanligvis kjerneområder de satser på, f.eks. en bransje, et geografisk område, bare små eller bare store selskaper, bare vekstselskaper, eller en kombinasjon av disse.

Rentefond har bare pengene i obligasjoner og vanlige bankinnskudd. Noen investerer pengene bare i Norge, mens andre kan investere dem i hele verden. De vil da gjerne forsøke å finne land der valutaen er stabil eller vil bli mer verd i forhold til den norske, og/eller der renten er ekstra høy samtidig som valutarisikoen er lav.

Kombinasjonsfond

En kombinasjon av aksjefond og rentefond. De har vanligvis regler for hvor stor andel av pengene de skal bruke på hver type.

I tillegg finnes hedgefond. Det er en type fond som gjør alle slags finansielle krumspring for å forsøke å få en stigning uansett om markedet går opp eller ned (hedge betyr sikre). De er bare tilgjengelige for folk med mye penger, siden de i virkeligheten kan ta ekstremt mye risiko.

Hvor risikabelt er det?

Det avhenger av hvordan du sparer og hvor du putter pengene. Aksjefond er generelt langt mer risikabelt enn rentefond, som bare er litt mer risikabelt enn å ha pengene i banken. Generelt fører høyere risiko i snitt til høyere avkastning, og omvendt. En potensiell fordel med å ha pengene i banken fremfor rentefond er at pengene er forsikret når de står på en norsk bankkonto.

En måte å prøve å begrense risikoen ved plutselige korreksjoner på er å ikke sette inn alle pengene på en gang. Da vil du ikke få med deg en evt. oppgang i mellomtiden, men på den andre siden vil du tape mindre om markedet plutselig går ned 20% dagen etter at du satte inn pengene.

Hvilket fond bør jeg kjøpe?

Jeg har ikke lyst til å forsøke å anbefale enkeltfond, men generelt vil de som klarer å slå indeksen de sammenlikner seg over tid uten å tar mer risiko være gode valg. Ta også hensyn til hvor mye du må betale i gebyr. Spesielt kjøps/salgsgebyret er relevant. Forvaltningsgebyret har ikke fullt så mye å si, siden det er bakt inn i avkastningen som oppgis. Du tar derfor indirekte hensyn til det når du sammenlikner fond.

Når bør jeg kjøpe?

Det er umulig å si. I teorien er det mest lønnsomme å kjøpe nå, siden markedet på sikt går oppover. Det kommer imidlertid større og mindre korreksjoner fra fra tid til annen. Se "Hvor risikabelt er det" for måter å redusere denne risikoen på.

Rentefond har vanligvis mest for seg når vanlig bankrente er lav.

Hvordan kjøper jeg?

Du kan enten kjøpe direkte fra fondsforvalteren, eller gjennom noen som videreformidler fond, f.eks. aksjemeglere eller banker. Det siste er ofte både enklest og billigst. Personlig bruker jeg Skandiabanken, siden de har et nokså godt utvalg av gode fond, og ofte lavere gebyrer enn hvis man kjøper rett fra forvalteren. I tillegg har de en sammenlikningsfunksjon for fondene sine som er bedre enn den som finnes på morningstar.no. Vil man kjøpe gjennom nettbank er det vanligvis bare å bestille en fondskonto, finne fondet man vil ha, si hvor mye man vil kjøpe for, og trykke ok, så ordner banken resten. Å selge er like lett. Det tar imidlertid vanligvis noen dager før alt er gjennomført.

Skatt

På aksjefond og kombinasjonsfond regnes formuen for tiden som 85% av den oppgitte verdien. På overskudd/underskudd regnes det 28%. Hvis du tjener penger må du betale 28%, og hvis du taper kan du trekke av 28% av tapet på skatten. Dette gjøres når du løser inn andelene. I tillegg er det noe som kalles skjermingsfradrag, som gjør at du kan legge til en viss prosentandel til inngangsverdien på fondet pr år du har hatt det. Se magicgunnars forklaring.

For rentefond er skatten som på vanlig bankinnskudd. 100% formueskatt av verdien, 28% skatt hvert år og ikke skjermingsfradrag.

Verken inntekt/tap på aksjefond eller rentefond påvirker om du får toppskatt.

Man lever jo i et rått kapitalistisk samfunn - så da er det jo bare å glemme sosialdemokratiske verdier 🙂

Da vi bor litt øde til, vil han måtte ta fri en hel dag fra jobb for å gjøre dette. Tenkte derfor jeg skulle høre her om noen kjenner til en bank som holder åpent på en lørdag, så kan vi heller dra på overnattingstur en eller annen vei i det langstrakte land.

Har nettopp registrert meg hos Nordnet, og spyttet inn ca 1/3 av sparepengene mine. Jeg har ingen efaring fra aksjer eller lignende, det nærmeste må være poker.

Uansett, ved hjelp av en bekjent og min egen stahet, har jeg gjort disse kjøpene idag:

NORD - 1000stk - 9,50

GGS - 2000stk - 3,70

Jeg har ikke peiling, så derfor denne tråd der jeg håper folk kan komme med innspill og gjerne fortelle om deres kjøp og salg.

Om noen skulle føle for litt kritikk, skylder jeg på den lille gambleren i meg; jeg har trukket et lodd, så får vi se.

Rune

Jeg har alltid tenkt at dette blir å telle som et «kontantuttak», det vil si: renter påløper fra første dag. 

Men er det slik at Vipps på en eller annen måte er unntatt dette? At å vippse privatpersoner teller som et «kjøp»?
«Vippsingen» er definert i kategorien [Financial Institutions – Merchandise].

Bank Norwegian, som jeg har, skryter av at du kan/bør legge til kredittkortet i Vipps. Men dette beskriver bare kjøp og handel. 

Først la meg starte med å forklare kort hva Bitcoin er: 

Bitcoin er en desentralisert peer-to-peer valuta (P2P) som ønsker å ta makten fra bankene å gi den til folket. ( brukerene av bitcoin )

Det er ingen som styrer Bitcoin direkte, Bitcoins skrives ikke ut som dollar eller euro - de produseres av mennesker, og i stadig større grad bedrifter.  

Hva det vil si er at datamaskiner over hele verden jobber døgnet rundt med hjelp av programmer for å løse matematiske problemer og de blir belønnet med Bitcoins. ( dette kalles mining og jeg kommer tilbake til dette i en annen tråd )

Her er noen få punkter som gjør Bitcoin så populært som det er idag:

1. Det er desentralisert

Bitcoin-nettverket er ikke kontrollert av en sentral myndighet. Hver maskin som miner Bitcoin og behandler transaksjoner, utgjør en del av nettverket, og maskinene samarbeider. Det betyr at i teorien kan en sentral myndighet ikke kan med pengepolitikken forårsake en nedsmelting - eller bare bestemme seg for å ta folks Bitcoins bort fra dem.

2. Det er enkelt å sette opp ( dette er hva vi skal komme tilbake litt senere )

3. Det er anonymt

Brukere kan holde flere bitcoin-adresser, og de er ikke knyttet til navn, adresser eller annen personlig identifiserende informasjon. 

4. Det er helt gjennomsiktig

5. Transaksjonsgebyrer er lave

6. Bitcoin er rask

Du kan sende penger hvor som helst, og det kommer til å komme noen minutter senere, så snart bitcoin-nettverket behandler betalingen.

7. Kan ikke kopieres

Når dine Bitcoins er sendt, er det ingen å få dem tilbake, med mindre mottakeren returnerer dem til deg. De er borte for alltid.

La oss gå tilbake til hvordan du kan starte med Bitcoin

1. Det første du må gjøre er å åpne en Bitcoin Wallet.

Her er 3 Bitcoin wallets som jeg anbefaler

- Bitcoin Wallet - Blockchain - Blockchain.info

Dette er for dem som ønsker å oppbevare sine Bitcoins online.

- Exodus Wallet

Dette er for dem som ønsker å oppbevare sine Bitcoins litt mer sikkert med en desktop wallet offline.

- Ledger Wallet - Ledger Nano S - Cryptocurrency hardware wallet

Dette er for dem som ønsker max sikkerhet.

2. Det neste du må gjøre er å kjøpe Bitcoin

Dette kan du gjøre gjennom ulike plattformer, over tiden har det vært litt vanskelig å skaffe seg Bitcoin for Norske personer når det gjelder større summer men det har utviklet seg overtid å nå kan du få tak i Bitcoin langt enklere.

COINBASE

Her kan du enkelt registrere deg å både bruke kort og bank transaksjon for å anskaffe Bitcoin.

Jeg anbefaler å benytte bank transaksjon ettersom limiten er større samt har mindre kostnader.

Limit på kort økes over tid , dette gjør de pga sikkerhet.

COINSBANK

Dette er en av mine favoritter når det kommer til å kjøpe større summer av Bitcoin, verifiseringen tar litt lengre tid men når du er verifisert har du unlimited limit på kjøp av Bitcoin gjennom bank transaksjon.

KRAKEN

Kraken var en av de første plattformene jeg brukte for å kjøpe Bitcoin, litt mer avansert å bruke men du får gode priser og når man lærer plattformen har du det meste tilgjengelig.

LOCALBITCOINS

Litt shabby side, men sturle kan brukes her uten bekymring ( bank transaksjon ) 

Det finnes også andre plattformer som vi kan bruke, men de ovenfor er de enkleste. 
Jeg anbefaler bank transaksjon ettersom det er den mest lønnsomme måten å anskaffe Bitcoin.

3. Nå når du har kjøpt Bitcoin bør du overføre dem til Bitcoin Walleten din

Plattformene som du ser ovenfor er kun exchanges third party så jeg anbefaler å flytte Bitcoins rett etter kjøp til din private wallet så du får full kontroll over dem. Mer om dette kommer jeg tilbake med senere under denne tråden.

Håper dette kan hjelpe deg med å starte med Bitcoin, har du spørsmål bruk tråden og jeg vil prøve å svare dem så godt jeg kan.

Finnes det noen gode alternativer? Jeg har kjøpt KLP-fond gjennom KLP i 7 år, og kjenner ikke til så mange andre alternativer. Har innestående 2,5 millioner i ASK + IPS, og lurer på om det er en del styr med overgang.

Dersom en kjører rundt om i landet så kan det samle seg opp en "haug" med parkerings-krav fra ukjente firmaer - og noen av dem er svindel. Dette rotet fører ofte til at regninger som for eksempel kommer i posten, ikke blir registrert og så kan dette fort ende opp med former for kostbar tvangs-innkreving/inkasso for små beløp.  Et parkeringsgebyr på under 100 kroner kan lett ende opp som krav rundet 3000 kroner! Og blir det flere slike krav så blir det fort penger av det🙂   Det hører med at firmaer gjerne skifter navn for å maksimere forvirringen.

Irriterende at rike tjener på slikt rot!

Derfor lurer jeg på om det finnes måter å sikre seg mot et slikt uføre?

(Viss nokon skulle lure på kvifor eg brukar eit produkt som vart teke ut av drift i 2017 så er det rett og slett av di eg ikkje har funne noko anna produkt som dekkjer alle mine ynskje i høve til både privatøkonomi og enkeltmannsføretak, samt at eg ikkje vil ha desse skyløysingane som "alle" synest å skulle prakke på ein i dag.)

Det eg lurar på er fylgjande: I kontoplanen kan ein setje konti som aktive eller inaktive. Når dei er inaktive så forsvinn dei som forventa frå kontoplanen. Det eg ikkje heilt skjønar er kvifor inaktive konti ikkje forsvinn frå nedtrekksmenyane under bilagsføring? For min del er dette noko av det største poenget, då eg har ein god del inaktive konti som eg ikkje ynskjer å bla gjennom kvar gong eg skal føre eit bilag.

Så vonar eg det er nokon fleire her som er like gamle/sta som meg og kan hjelpe meg med dette. 

Men vi har jo også en leilighet som vi må selge.

Hva hadde du gjort? Solgt leiligheten før du la inn bud på huset? Eller lagt inn bud og kontaktet megler for å legge ut leiligheten til salgs etterpå?

OSEBX er nå 1656, S&P 500 er 6605, BTC 109400 usd, gull 3749 usd.

Er eneste mulighet da å unngå børsnotering slik at en ikke får skattemessig synliggjort verdiene/"formuen"?

Sitter å ser litt på kommunale avgifter i forbindelse med budsjett/regnskap i borettslag. Syns vi betaler mye fordelt per rekkehus. Veien vi tilhører er privat også. Vi står for brøyting/gatelys selv.

Når jeg ser på hus på finn varierer de kommunale prisene på husene veldig. Selv har noen hus billigere avgifter enn rekkehuset vårt har i borettslaget som ligger ved kommunale veier. Hvorfor er det så store forskjell på kommunale avgifter mellom hus i samme kommune? Er det pga tomtestørrelse?

Jeg kjøper en Tesla med 0 % rente i 3 år. Planen er å innfri lånet når perioden er over, og derfor ønsker jeg å få best mulig avkastning på egenkapitalen jeg sitter igjen med etter salget av bilen jeg har i dag (ca. 365 000 kr).

Jeg ønsker råd om hvordan disse pengene kan forvaltes på en trygg måte, med lavest mulig risiko for tap – men samtidig med mulighet for grei avkastning. Jeg er ikke interessert i enkeltaksjer. Det må være profesjonelle som forvalter pengene, f.eks. via fond eller gode sparekontoer.

Har dere konkrete tips til aktuelle fond, kombinasjonsfond, rentefond eller sparekontoer som passer for en tidshorisont på rundt 3 år?

Takk på forhånd😊

Anta at  jeg tar et konsulent-oppdrag som inkluderer reising og overnatting på hotell og oppdragsviver trekker skatt på oppdraget men tar ikke hensyn til at det meste av inntekten fra dem går til mine utgifter ifm oppdraget. Vil disse utgiftene regnes inn i "minimum-fradraget" i skatte-rapporten?

Tall-eksempel: oppdragsgiver betaler kr 100.000 og trekker ca kr 50.000 i skatt/MVA. Jeg får altså kr 50.000 men kr 40.000 går til reising. Vet dog ikke om disse tallene er så veldig realistiske - men de burde illustrere spørsmålet mitt 🙂

Vi betaler i dag 3500kr til global connect for en 1000/1000 linje hver mnd.
Det er den billigste avtalen vi kan få sier de som innebærer support ( noe vi "må" ha etter bransjekrav) 

Har ringt til telenor tidligere, de sier de ikke kan levere fiber til oss.

Global connect sier de er eneste som kan levere til oss.

Jeg trodde fiberlinjene skulle åpnes for alle aktører?
Blir jo et fryktelig monopol de kan holde på med virker det som.  Prisen vår har gått fra 1450kr mnd til 3500 på under 3 år.

Utleier (Thon ) sier at de ikke gjør videre utbedringer for byggene vi leier i, men vedkommende jeg kommer i kontakt med virker noe usikker på hva dette er også..så jeg er noe usikker hva som er rett.
Første svaret hans var i denne saken : Jeg tror ikke vi har fiber i disse byggene. 
 

På Skatteetaten står det:           På siste lønnsslipp:

Inntekt 651 715                           Regulativlønn 590 624

Trekkpliktig 625 064                 Skattetrekkgrunnlag 538 620

Fastlønn 599 341                       Bruttolønn 623 478

Forskuddstrekk 146 785            Forskuddstrekk 146 785

Har ikke hatt noen annen inntekt utenom lønnen fra jobb i år. Kjøre- og kostgodtgjørelser skal også være regnet inn i totalen i hos både Skatteetaten og på lønnslipp. Muligens dumme spørsmål, men ser skattetrekket er likt, men trekkprosenten høyere hvis man tar utgangspunkt i inntekten som står på lønnslipp, eller? Hvorfor vises det ikke flere like tall? Hvilken skal jeg bruke i utregningen av skatten? Hvordan ligger jeg an med skattebetaling for i år?